Bonjour, Bruxelles!

Postet den 20. september 2014 av Synne Cinnamon

Hipp hurra, jeg reiser til Brussel i dag!

Kofferten er klar, og det er jeg også.

Klar for oppdagelsesferder i en helt ny by, og for klosterøl, brosteinsgater, belgisk sjokolade, tegneseriefigurer, bakervarer og kjæresterier. Dette blir fire fine dager, det er jeg helt sikker på, og jeg gleder meg sånn!

Kos dere i mellomtida, så snakkes vi igjen i midten av uka som kommer!

– – – – –
In other words: Yay, I’m off to Brussels today! My suitcase is ready, and so am I. Ready for exploring a new city, and for abbey beers, Belgian chocolate, cartoon characters, cobbled streets, baked goods and boyfriend time. These four days are going to be great! Have fun in the meantime, we’ll talk again when I return!

A Sunday at sea

Postet den 8. september 2014 av Synne Cinnamon

En søndag i august fikk jeg tilbud om å bli med ut på sjøen for å drikke riesling og spise krabbe. Jeg lot meg ikke be to ganger.

Arrangementet «Crab a Riesling» ble arrangert for andre år på rad, og det var Tysk vininformasjon som inviterte til seilas.

Det var ingen hvilken som helst båt som skulle frakte oss, men en flott, gammel treskute. Hun het Johanna.

Ombord var det godt med plass til de vinglade!

Vi var over hundre stykker som ble med på tokt, og alle fikk utdelt hvert sitt glass fra Riedel.

Så var det bare å si «ja, takk» hver gang noen kom og tilbød seg å fylle det opp!

Ti vinimportører var representert, og alle ville at vi skulle smake på nettopp deres viner. En klassisk luksussituasjon.

Noen av de utsendte hadde passende tatoveringer…

…og noen hadde fin stil med sløyfe og bart…

…og noen hadde magnumflasker. Her behøvde ingen å legge bånd på seg.

Mannskapet kastet loss, og vi seilte ut i Oslofjorden. Forbi Sjømannsskolen, som alltid tar seg ut oppe i åsen.

Skuta var full av fine detaljer, og etterhvert slo skylaget sprekker, så vi fikk blå himmel og sol. En bonus!

Jeg ble invitert med av moren min, som er sommelier, sammen med to andre glade jenter. Her ser vi mor Ingvild og Martelene…

…og her har vi Synne og Taran, også kjent som Søstrene Suse!

Vi var et veldig fornøyd firkløver som var ute på eventyr. Vi skålte for livet og det gode i glasset.

Etterhvert var det tid for å spise litt! En anerkjent kokk hadde tilberedt store mengder taskekrabbe.

Det ble disket opp med krabbe-buffet!

Drikke til maten, ja? Det skulle vise seg at Riesling passer aldeles utmerket til krabbe. Her var det smil og flasker i fleng.

Jeg er egentlig ingen stor tilhenger av skalldyr, men bedre krabbe har jeg aldri smakt, faktisk.

Vi spiste og drakk i timevis. På en nydelig skute, i godt selskap og sensommersol. For en måte å bruke søndagen på!

Etterhvert dukket det opp faretruende mørke skyer, men da hadde vi allerede satt kursen mot kaia igjen, etter en hel dag på vannet.

Vi rakk akkurat i land før det begynte å regne, og lyset over Oslofjorden var ganske magisk!

Vi var alle ekstra blide og en tanke påseilet (pun intended) etter denne utflukten. Jeg er så glad for at jeg fikk være med.

Tusen takk for turen!

– – – – –
In other words: When I was invited to spend a Sunday at sea, tasting Riesling aboard a beautiful old sailing ship, I didn’t have to think twice. The event «Crab a Riesling» was held in Oslo this August. More than a hundred happy sailors participated, and everyone was given a riedel glass when they arrived. Our little group of four included my mother, who is a sommelier, my sister Taran, her friend Martelene and myself. We were all thrilled to be part of the adventure. Ten wine distributors were present (some of which had fun tattoos or great style or magnum bottles), and they all wanted us to taste their wine – we just had to say «yes, please» when they toured the deck to fill our glasses. Quite a snug situation! After a while the clouds parted to reveal the blue sky, and a warming sun was a delightful bonus. Then it was time for dinner, and a renowned chef had prepared lots of fresh crab, which of course was perfect with the Riesling. We ate and drank for hours, and when dark clouds gathered, we were already headed back to land after a whole day on the water. The rain started just a while after we had left the boat, and the sky looked quite magical. I had a marvellous time!

The marvellous museum

Postet den 4. september 2014 av Synne Cinnamon

Jeg har alltid likt å gå på museum. Jeg synes det er fint å rusle rundt og se på interessante ting i eget tempo og egne tanker. Jeg har besøkt ganske mange muséer i mitt liv, men det fineste hittil fant jeg i Edinburgh i sommer.

National Museum of Scotland ligger sentralt i hovedstaden, og jeg hadde fått flere oppfordringer om å gå dit (blant annet mente Maren at jeg måtte ta turen), og det angret jeg ikke på at jeg gjorde! Dette er det viktorianske Grand Gallery. Her kunne jeg bodd.

Et stort, lyst, luftig galleri med trapper og takvinduer og pillarer. Med utsmykninger overalt. Fine gelendre…

…fine buer…

…og til og med fine varmeovner!

Selve samlingene er også fulle av spennende og flotte ting. Muséet er digert, med flere fløyer og mange etasjer, og temaene spenner vidt. Fra astronomi og vitenskap via industriell utvikling og gamle sivilisasjoner til kunst- og kulturgjenstander, bare for å nevne noe.

Jonasflotte og jeg brukte flere timer på å utforske alskens kriker og kroker og temautstillinger. Personlig er jeg litt ekstra svak for (sjørøver)skuter, maritime antikviteter og vitenskapelige instrumenter. Jeg elsker slike greier, selv sånt jeg ikke aner hva er, hoho!

I dyregalleriet gikk jeg for øvrig litt i spinn. Det var fullt av store og små skapninger, både i utstoppet utgave og som skjeletter. En salig blanding av landdyr, vanndyr og utdødde dyr fylte hele salen, fra gulv til tak!

Overdimensjonerte småkryp på utstilling er alltid litt ekkelt, synes jeg, men edderkopper er intenst fascinerende!

Gamle, merkelige masker er faktisk langt eklere, spør du meg. Denne fyren ser ikke god ut.

I andre områder kunne man la seg forundre av eldgammelt håndverk fra fjerne land…

…og fra vårt eget! Disse sjakkbrikkene er fra 1100-tallet og ble laget i Trondheim, og regnes for å være virkelige kulturskatter. De er skåret ut av hvalrosstenner og utrolig forseggjorte og uttrykksfulle. (Han glane-gubben til venstre her får meg til å le!)

Selvfølgelig fant jeg kjolene, forresten. De var nydelige.

Dessuten forelsket jeg meg i en skrivemaskin, slik jeg har for vane.

Akkurat denne skrivemaskinen hang på veggen i det som kanskje må være verdens vakreste museum.

Besøker du Edinburgh, så besøk nasjonalmuséet.

– – – – –
In other words: I’ve always liked museums. I love walking around looking at fascinating things in my own pace and my own thoughts. I’ve been to quite a few museums, but in Edinburgh I visited the prettiest yet. The National Museum of Scotland has a Victorian Grand Gallery which I simply wanted to move into! It’s big and bright, and there are are stairs and windows and pillars and arches, and everything is beautifully ornate. Even the radiators are decorated! The collections were really interesting, too, and the place was enormous, so they covered nearly everything! Some of my favorite subjects are maritime antiques (arrr!) and scientific equipment – I don’t even know what half of the instruments do, but they’re so cool! I also loved the animal gallery, which was was filled with creatures living and extinct, living on land and in the sea, some taxidermied and some in skeletal form, all the way up to the ceiling. The huge spiders give me the chills, although they’re immensely fascinating – but if you ask me, that nasty mask is a lot more creepy. I admired ancient handiwork from faraway lands, and from my own. Those chess pieces are made in Trondheim, here in Norway, in the 12th century. They were carved from walrus teeth (!) and have amazingly detailed outfits and expressions. (The staring fellow makes me giggle!) After a while I located the dresses, of course. They were gorgeous. Besides I fell in love with a typewriter, like I often do. This particular one was hanging on the wall in what might be the prettiest museum on the planet. Go there if you can.

The Witchery

Postet den 22. august 2014 av Synne Cinnamon

I gamlebyen i Edinburgh, helt oppe ved slottet, ligger det en berømt restaurant. Før sommerens reise fikk jeg den anbefalt fra flere hold, og da Jonasflotte og jeg ville spise en finere middag på en fredagskveld, var valget enkelt.

Vi bestilte bord på The Witchery. Bare navnet, dere! Middag hos heksene? Ja, takk. De holder til i en litt bortgjemt og overgrodd bakgård.

Inne i lokalet var det varmt og koselig, og historien sitter i veggene. Bygningen er gammel, fra første halvdel av 1600-tallet!

Det var høyt under taket, som var halvt i tre og halvt i glass, med planter og lykter og gamle, solblekede tepper her og der.

På bordene sto rosa roser og blå tistler. Tistelen er jo et symbol på Skottland, og her er de opptatt av å holde landets tradisjoner i hevd.

Vi fikk sitte ved vinduet og kunne kikke ut på en liten balkong. Det begynte – ikke overraskende – å regne på et tidspunkt, men da er det jo ekstra fint å være innendørs og ha det fint!

Over oss hadde vi et buet vindu som lyste opp den håndmalte dekoren i taket.

Vi bestilte mat og vin. Jeg begynte med suppe, og Jonasflotte valgte en forrett som ble servert med appelsinbåter og rødbetsorbet.

Jeg tok meg tid til å beundre lokalet mellom rettene. Tungt treverk og sarte blomster. Dette er nok den største buketten liljer jeg har sett.

Jeg hadde rød kjole og røde lepper og var veldig glad for å være på tur med favorittfyren min.

Så kom hovedrettene seilende! Min besto av ørret med risotto og fenikkelpuré, og den var nydelig.

Er det bare jeg som synes at maten smaker ekstra godt i spesielle omgivelser? Forgylte våpenskjold setter en spiss på hva som helst.

Etterhvert var det tid for dessert! Jonas valgte seg is med jordbær og var svært fornøyd.

Jeg valgte ost og kjeks. Litt ulikt meg å la søtsakene være, men jeg følte for noe friskt, og disse lokalproduserte ostene var knallgode!

Her spurte vi pent om kelneren kunne forevige oss.

En minneverdig kveld og et stemningsfullt spisested som trygt kan anbefales! Dette var ikke den billigste middagen vi spiste på turen – tvert imot var det den dyreste, men det var verdt pengene. Svært god mat og vin, servert med smil og service, i et ganske magisk lokale!

– – – – –
In other words: In the Old Town of Edinburgh, right by the Castle, there is a famous restaurant. Several people recommended it to me before our trip this summer, and when my boyfriend and I wanted to have a fine meal on a Friday night, we did not hesitate. We booked a table at The Witchery, and we were not sorry. They served delicious food and wine, and the atmosphere was quite magical. You enter the restaurant from an overgrown little close, and the building is from the early 1600s. I loved the dark wood, the delicate lilies, the old tapestries, the ancient crests and the handpainted ceiling, and we were sat a a table by the window, overlooking a little balcony. I wore a red dress and red lipstick and was very happy to be travelling with my favourite fellow! My boyfriend and I enjoyed every part of our meal, and although it wasn’t cheap, it was definitely worth every penny. Recommended!

The summer house

Postet den 18. august 2014 av Synne Cinnamon

Vi har ei hytte. Et sommerhus. Et lite, rødmalt hus med flott utsikt til Mjøsa.

Jonasflotte og jeg lånte en bil og tilbragte noen dager på hytta denne sommeren. Det tar tre timer å kjøre fra Oslo til Nes, og vi hadde boller og god musikk i bilen, som seg hør og bør.

Inne er det innredet med mange farger og mye humor. Koselig!

På kjøkkenet er det åpne skap med fine, gamle bokser i.

I stua finnes bokhyller fulle av barndomsklassikere og gode minner.

Enkelte ekstra gamle blader har ekstra mye sjarm.

Den store bilderørs-TV’en har antenne som må stilles inn riktig. Nostalgi!

Vi valgte oss noen julidager og fikk strålende sommervær! Vi kom opp om ettermiddagen, og etter at vi hadde spist middag – og nesten svidd fisken, fordi vi ble så oppslukt av å lese gamle innlegg i hytteboka – kom skumringen sigende med kjøligere luft og fine pastellfarger.

Da det mørknet litt ute, tente vi opp i den kitschy juksepeisen.

Om kvelden kan man bla i fotoalbum og se hvor mye huset har forandret seg siden foreldrene mine kjøpte det og pusset det opp i 1998. Bare trepeisen står igjen, hihi!

På soverommet bor en gammel og ustø globus med sterke farger. Verdens fineste nattlampe.

Hytta har ikke innlagt vann, så man må gå bort til skuret for å bruke utedoen, men da kan man beundre stjernene over mønet og værhanen.

Om morgenen spiste vi klassisk hyttefrokost! Polarbrød, speilegg og god juce – og krydder som har stått i skapet siden 2006.

Samt kruttsterk pulverkaffe i søte kopper.

Med sommeren utenfor vinduet.

Ut i sola! I hagen finnes epler, kirsebær, rips og bringebær. Samt gule marihøner, skulle det vise seg.

Alt man trenger er solbriller og jordbær og to solstoler på en gressplen.

Jeg tok med meg disse to fra bokhylla. Min barndoms superserier, Hardy og Fem!

Uteaktiviteter hører også med! Badminton og hagegolf.

Man vil jo helst være utendørs når man har utsikt som denne.

Sommerkos! Det er så fint med slike små utflukter!

– – – – –
In other words: We have a summer house. It is a quaint little place with overlooking Norway’s largest lake, three hours from Oslo. The interior is colourful and fun with kitschy elements. This summer my boyfriend and I borrowed a car and drove up there to spend a few days in the sun, reading childhood classics and eating berries in the garden, and enjoying outdoor activities as well as the beautiful view.

Around Edinburgh, part two

Postet den 10. august 2014 av Synne Cinnamon

Vi tar en ny rusletur i Edinburgh, dere! (Her er første del!)

Her finnes pub etter pub med fine blomster og andre sjarmerende detaljer.

Klassisk fish&chips smaker best i autentiske pub-omgivelser! Jeg pleier alltid å spise denne spesialiteten på De britiske øyer.

Dette stedet er visst oppkalt etter en heroisk hund som bodde i området. Vi kjente ikke historien, men fasaden er fin uansett!

Andre dyr: En pen pus i et vindu…

…en drage ved inngangen til en bakgård…

…og ei ku på et hjørne. Hoho!

Rett utenfor sentrum ligger Arthur’s Seat, en flott og forblåst høyde med mange mystiske fortellinger knyttet til seg.

På snakk om mystiske fortellinger: Edinburgh har massevis av dem! De er gjerne knyttet til the closes, smugene som sniker seg gjennom byen på kryss og tvers, for de er gamle og dype. (Jonasflotte måtte slite for å se himmelen i bunnen av en bratt blindvei.)

Noen slike closes befinner seg i dag under bakkeplan, fordi de ble bygget over sent på 1800-tallet eller tidlig på 1900-tallet. Det sies at mye ulovlig og uforklarlig hendte i disse områdene før de ble avstengt, for her levde folk i nød i århundrer. For eksempel sies det at ei lita jente går igjen etter å ha blitt forlatt av foreldrene sine, og den dag i dag tar folk med seg leker og kosedyr til henne. Videre skal visstnok noen deler av de labyrintiske gatene ha blitt stengt allerede på 1640-tallet, da pesten brøt ut blant de fattige, og ofrene ble murt inne for å dø. Herlighet, for noen historier! Jonasflotte og jeg er begge glade i sånt som er mørkt og morbid, så en av kveldene i Edinburgh ble vi med på en underjordisk omvisning i et berømt og beryktet område som ble avstengt for lenge siden: The Real Mary King’s Close. Det var dessverre ikke lov til å ta bilder under omvisningen, men det var så interessant og stemningsfullt (les: skummelt)! Anbefales!

Da vi var ferdige under bakken, var sola i ferd med å gå ned over byen. Jeg var skjelven og glad for å se himmelen igjen, hoho.

Dagen etter var vi på museum, og dit skal dere få bli med etterhvert!

Jeg får aldri nok av slike smale gater med brostein og blomster.

Som tidligere postbud er jeg dessuten litt svak for gamle postkasser…

…og for øvrig skulle jeg gjerne sett flere ur og klokketårn rundt omkring i Oslo!

En morsom tilfeldighet: Vi hørte rykter om at selveste Dronning Elizabeth var på besøk i byen da vi var der. Folk snakket om det på butikken og ved bardisken. På et tidspunkt samlet det seg en stor folkemengde langs veien, og flere svarte motorsykler og biler ledet an, og plutselig kom det kongelige overhodet kjørende forbi i egen person. Skulle du ha sett!

Folk ropte og klappet og vinket, og flere syntes helt tydelig at det var en stor opplevelse. Vi var glade på deres vegne. En festlig bonus!

Jeg håper vi sees igjen, Edinburgh!

– – – – –
In other words: Let’s go for another stroll in Edinburgh! (Here’s the first part!) I love how this city is bursting with pubs, and they are decorated with flowers and other nice details. I always take the opportunity to eat classic fish&chips when I’m on the British Isles! It tastes even better in proper pub surroundings, I think. One place, Greyfriar’s Bobby, was named after a local, legendary dog. We did not know the story, but the facade was lovely all the same! Other animal sightings: A cute cat in a window, a dragon by the entrance to a court and a cow on a corner! Right outside the city centre is a hill called Arthur’s Seat, which is mentioned in many mystical stories. Oh, and on the subject of mystical stories, Edinburgh is brimming with them! Many are connected to the closes, the little passages sneaking across the town, which are old and full of history. Some are now underground, because they were covered and built over in the 1800s and 1900s. In those closed-off, dark areas lots of illegal and unexplainable things are said to have happened over the centuries. For example a little girl was supposedly left behind my her parents, and people still bring toys and dolls to her lingering ghost. What’s more, when the plague hit in the poor population in the 1640s, some parts of the labyrinthine streets are said to have been barricaded, so that the victims were locked in and left there to die. Such chilling stories! My boyfriend and I like dark and morbid stuff, so we took an underground tour of one of the most famous areas, The Real Mary King’s Close. Recommended! Sadly, photographs weren’t allowed, but the tour was so interesting and atmospheric (read: scary)! When we came back up to ground level, the sun was setting, and I was shivering and happy to see the sky again, haha! The day after we visited a museum, which we’ll get back to, and we walked more to take it all in. I just can’t get enough of narrow, cobbled streets, and as a former postal worker I like old post boxes, and I wouldn’t mind seeing more clocks around. One interesting coincidence: We heard rumours that Queen Elizabeth was in town when we were there. People talked about it in pubs and shops, and suddenly there was a lot of commotion on the street, and several black cars slid by, and finally her Majesty drove past. The crowd clapped and waved and cheered, and for some people this was clearly a great experience, so we tried to share their enthusiasm. A fun bonus! I hope to see you again, Edinburgh!

Island excursions

Postet den 8. august 2014 av Synne Cinnamon

Denne sommeren er blant de varmeste jeg kan huske, og det er helt nødvendig å bade med jevne mellomrom. Jeg er så glad for å ha Oslo-øyene innen rekkevidde! De ligger som strøssel i fjorden rett utenfor sentrum, og ferjene går en gang i timen, og alt man trenger er en vanlig kollektivbillett til tredve kroner. Jonasflotte og jeg prøver å være flinke til å benytte oss av dette herlige tilbudet, og vi har vært ute på ekskursjon flere ganger så langt.

Når man legger fra kai med sola i øynene og salt sjøluft i nesa, føles det omtrent som å være på ferie på Sørlandet. Åh, idyllen her ute i Oslofjorden! Bare himmel, hav, holmer, brygger og båter så langt øyet kan se.

Jeg liker å være på vannet! Alskens instrumenter fascinerer meg. Denne greia så maritim og tøff ut.

Sjøgrønt hav! Blir aldri lei av å stå ved rekka og se ned.

Er så svak for små tårn og sånt, jeg. Dette er kanskje det søteste mini-fyret jeg har sett.

Etter omtrent et kvarter går man i land på Langøyene! (Det pleide å være to øyer, derav navnet, men i dag har de blitt til én!)

Digre fugler ønsker en gjerne velkommen inne ved bryggekanten. Gjess?

På Langøyene er det lurt å styre unna den største stranda med flest barn og mest bråk. Vi finner oss ofte et fint sted med utsikt over vika.

Eplebåter og blåbær er fin solsnacks.

Det er kjekt å være tidlig ute, slik at det ikke er så folksomt. Forrige gang så vi en vennegjeng komme inn i kajak! Kult!

Strålende sol og glassklart vann. Tid for bading.

Jeg liker å bade fra brygge eller svaberg, for da slipper man sand overalt!

Man slipper ikke unna på føttene, da. En grei pris å betale for å kunne plaske rundt og fjase.

Forresten har jeg håndkle med prøvebildefarger på! Herlig nostalgisk. Fikk det av ei venninne til bursdagen min!

Jeg synes det er fryktelig kjedelig å sole meg, så mellom badene går jeg små turer for å utforske området litt. Fine hus og blomster!

Dessuten har jeg alltid med meg musikk, kryssord og lektyre – i dette tilfellet en gammel barndomsfavoritt, hihi!

Man trenger ikke fly til sørligere breddegrader om sommeren når man har Oslo-øyene utenfor døra. Heldiggriser.

– – – – –
In other words: This summer is really hot and sunny, and I love going swimming in warm weather and clear water. Oslo has the beautiful benefit of many little islands scattered in the sea right outside the city centre. You can take a ferry, which is connected to the transport system, so you just buy a regular bus or tube ticket and off your are! My boyfriend and I make sure to do this regularly during the summer. When you leave the dock with the sun in your eyes and the smell of salt in your nose, you get the feeling you’re on vacation on vacation! The surroundings are so idyllic. I really like being on boats and looking at the strange instruments and staring into the sea-green water. I also fell in love with the cute mini-lighthouse above. When we get to out island of choice, we are often greeted by some big birds (geese?) and then we walk to the far side, where there are fewer people and less noise. Apples and blueberries are great for snacking in the sun. After a little while in the sun it’s time to take a bath, and I prefer rocks or floating docks to beaches, because I’m no fan of getting sand everywhere. There’s no escaping sandy feet, though! It’s a small price to pay for fun in the water. By the way my towel has the colours of the old television test pictures, I love the nostalgia! My friend gave it to me for my birthday. Between baths I like to walk around and look at houses and flowers, as I find tanning awfully boring, and I always bring music, crosswords and something to read. (In this case it was an old favourite from my childhood, The Sword in the Stone! So cute!) I love little excursions like this. No need to fly south in the summer when you’ve got the Oslo islands on your doorstep. We’re very lucky!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Travels and adventures