Some of my favourite podcasts

Postet den 11. mai 2016 av Synne Cinnamon

Pause i solveggen, kanskje? Med en kopp i hånda og noe gøy på øret? Låter fortreffelig, synes jeg.

Her kommer noen av mine favoritter på podcast-fronten!

WTF
Marc Maron er en av mine helter. Han tok tak i sin egen tilværelse som avdanket, middelaldrende komiker med komplekser og katter, og begynte å intervjue andre komikere i garasjen sin. Nå har podcasten hans vokst seg stor, og han alskens spennende personligheter tar turen – i fjor kom Barack Obama på besøk i garasjen! Jeg vil dessuten trekke fram den doble episoden hvor han snakker med Louis C.K., en annen dyktig komiker. De to er gamle venner og har mye å snakke om, og denne spesifikke podcasten er blitt kåret til verdens beste. Jeg lo og gråt om hverandre!

99% Invisible
Roman Mars snakker om sånt man ser i det daglige, men ikke tenker over. Arkitektur og utforming omgir oss til enhver tid, og det ligger ofte interessante utfordringer og gode historier bak alt.

Vinmonopolets podcast
Her er det mye å lære! Interessante temaer innen øl, vin og andre edle dråper omtales på en lettforståelig måte.

Thimbleweed Park
Dette er skikkelig snevert, hoho. Fyrene bak det folkefinansierte eventyrspillet Thimbleweed Park, som jeg har støttet og gleder meg til å spille, snakker om utviklingen fra uke til uke. Lyden er dårlig (de bruker Skype), og det er vanligvis uakseptabelt for meg, men her gjør jeg et unntak. Disse karene er så søte, og det er fascinerende å høre om alle de små og store tingene som må gjøres når man lager et spill.
(Her vil jeg gjerne nevne en norsk spillutviklingspod i samme slengen, som dessverre ikke er aktiv mer, men som har et spennende arkiv: Spillmakerne!)

This American Life og Radiolab
Disse kommer man ikke utenom; dette er liksom de to store. Uten sammenligning for øvrig, altså, men de er bare så godt laget, og nesten uansett hva de tar for seg, blir det interessant. Historieformidling på toppnivå som gir en mye å tenke på.

Homefries med Joy the Baker
Denne podcasten produseres ikke lenger, dessverre, men arkivet er fullt av gode greier! Joy the Baker virker som verdens beste person, sånn omtrent.

Krisemøte
Kristoffer og Kyrre snakker om å være i førtiåra. Om midtlivskrisen og hvordan de forholder seg til den. Det er i hvert fall utgangspunktet, men de ender opp med å si og gjøre så mangt! De to første episodene er litt for preget av publikumsfrieri og underbuksehumor, synes jeg, men så stabiliserer det seg og blir superbra. Denne podcasten er ærlig, overraskende og veldig morsom.

Til slutt vil jeg nevne at Radio Nova, min evige kjærlighet, har veldig mange gode og festlige ting å by på.

Ikke glem at jeg pusler med min egen podcast, da! Kanskje det er noe du ikke har hørt? Alle episodene ligger her!

Del gjerne deres egne podcast-yndlinger i kommentarfeltet!

– – – – –
In other words: These are some of my favourite podcasts! Most of them are in English. What do you like to listen to?

Fall favourites on TV

Postet den 27. oktober 2014 av Synne Cinnamon

Seks serietips til stadig mørkere kvelder!

Om høsten liker jeg å plukke frem gamle favoritter. Noen har jeg nevnt for dere før, noen er morsomme og lette og varme, andre føles tyngre og kjøligere, men alle gir mye tilbake til seeren. Gode serier er en fryd, og nå går vi inn i høysesongen for hjemmekos!

Her kommer seks serier som jeg anbefaler, gjerne i kombinasjon med myk sofa, varme pledd, rykende tekopp og tente telys.

Misfits
Denne serien snublet jeg over i jobbsammenheng. Jeg tekster TV som frilanser, og for noen år siden fikk jeg et par Misfits-episoder som skulle tekstes. Jeg ble umiddelbart nysgjerrig, og etter kort tid hadde jeg sett alt. Dette er en original og intens spenningsserie med uovertruffen casting.

LOST
Alle har hørt om denne serien, men få har sett hele. Det har jeg, og jeg vil oppfordre alle til å gi den en ny sjanse! Jeg er glad i gjennomtenkte ting. Jeg liker følelsen av å være i gode hender, og jeg elsker brikker som faller på plass. LOST gir seeren alt dette og mer til – hvis man gir seg hen. Hvis man ikke er avhengig av stadige eksplosjoner for ikke å miste interessen. Dette er en kompleks produksjon som krever mye av seeren. Den er innovativ, ambisiøs og full av detaljer og referanser. Serien føles som et intellektuelt overskuddsprosjekt fra begynnelse til slutt, og jeg satt som klistret til skjermen hele veien.

Monarch of the Glen
Dette er høstens hyggeligste gjensyn for min del! Jeg husker at denne serien gikk på NRK, med tittelen Kar for sin kilt, tidlig på totusentallet. Jeg er ganske svak for alt som kommer fra De britiske øyer, og denne serien utspiller seg på et gods i det skotske høylandet. Den er full av festlige figurer, rare tradisjoner, edle dråper og flott natur. En dramaserie med masse humor og et veldig stort hjerte.

Twin Peaks
Hallo, liksom. Dette er en av fjernsynshistoriens mest kjente produksjoner, og nå er det jo klart at det kommer mer i 2016! Denne serien er helt unik og helt grusom. Jeg halvveis lider meg gjennom hver episode, men det er verdt det. Noe så forstyrrende og forvirrende og stemningsfullt! Denne må du se, om så bare for å skjønne hva alle andre har snakket om i 25 år.

The O.C.
Når regnet pisker og vinden uler og temperaturen synker, er det fint å kunne ta en svipptur til California. Dette er en sånn serie som, når man først har sett den ferdig, man kan finne frem igjen og igjen. Bare se en episode nå og da, og kjenne varmen. Her finnes et herlig humoristisk og troverdig persongalleri, med solfylte omgivelser og massevis av intriger. Dette er nemlig en dramaserie, opprinnelig laget for tenåringer, fra mannen som senere skulle lage Gossip Girl. (Ikke la det hindre deg! Jeg er nemlig ikke spesielt glad i sistnevnte, fordi jeg synes den føles altfor blasert og overdreven. Slik er heldigvis ikke forgjengeren.) Selv nå som jeg er ti år eldre enn målgruppa – denne serien gjør meg glad. Den har en nerve som hindrer den i å bli overfladisk. Dessuten har den Seth Cohen, min evige drømmegutt.

Spaced
Enkelte ting liker jeg så godt at jeg nesten vil ha dem for meg selv. Slik er det med Spaced. Denne skrudde serien er faktisk min absolutte favoritt. Jeg vil se på den til jeg dør. Den er så fjasete og uforutsigbar, så rufsete og ekte, så mystisk og merkelig. I tillegg er den intenst morsom, og den er stappet full av honnører til popkulturelle fenomener. (Her startet dessuten radarparet Pegg og Frost!) Jeg likte denne serien fra første øyeblikk, men Jonasflotte trengte noen episoder på å bli vant til den. Dette er nemlig en eksperimentell og overraskende komedie, full av uvanlige virkemidler. Man må bare se den og gjøre seg opp sin egen mening!

Alle bilder er lånt og linket til kilden / All photos are borrowed and linked to their sources

Til slutt vil jeg anmode alle om å se serier på lovlig vis. Disse flinke folka fortjener betaling for jobben de gjør.

La oss håpe på en høst med mange gode serieopplevelser!

Hva er dine fjernsynsfavoritter for tida?

– – – – –
In other words: Six television series I recommend this fall. Old favourites of mine! Misfits (a very original and exciting production with almost unbelievable casting), Monarch of the Glen (a super charming tale with lovable characters which takes place in the Scottish Higlands), LOST (possibly the most ambitious TV production ever, which everybody knows, but few have actually followed all the way – but if you do, it is intensely rewarding). The OC (a series for teens which is a lot less superficial than the rest, which has a warmt and a nerve and lots of humour, not to mention Seth Cohen, my quirky crush), Twin Peaks (I mean, come on – there is a reason why this intense and disturbing series is such a classic, and now there is more on the way, so it’s time to get on the train!) and Spaced (possibly my absolute favourite TV series, which I love so much that I almost want to keep it to myself, and I’m going to watch it regularly throughout my entire life. It’s so unpredictable and twisted and fun, and stuffed with homages to pop cultural phenomena, and although it’s not for everyone, everyone should watch it to make up their own mind about it). I would also like to remind everyone that the people in and behind good TV deserves respect and wages – watch your programmes legally, please!

The Witchery

Postet den 22. august 2014 av Synne Cinnamon

I gamlebyen i Edinburgh, helt oppe ved slottet, ligger det en berømt restaurant. Før sommerens reise fikk jeg den anbefalt fra flere hold, og da Jonasflotte og jeg ville spise en finere middag på en fredagskveld, var valget enkelt.

Vi bestilte bord på The Witchery. Bare navnet, dere! Middag hos heksene? Ja, takk. De holder til i en litt bortgjemt og overgrodd bakgård.

Inne i lokalet var det varmt og koselig, og historien sitter i veggene. Bygningen er gammel, fra første halvdel av 1600-tallet!

Det var høyt under taket, som var halvt i tre og halvt i glass, med planter og lykter og gamle, solblekede tepper her og der.

På bordene sto rosa roser og blå tistler. Tistelen er jo et symbol på Skottland, og her er de opptatt av å holde landets tradisjoner i hevd.

Vi fikk sitte ved vinduet og kunne kikke ut på en liten balkong. Det begynte – ikke overraskende – å regne på et tidspunkt, men da er det jo ekstra fint å være innendørs og ha det fint!

Over oss hadde vi et buet vindu som lyste opp den håndmalte dekoren i taket.

Vi bestilte mat og vin. Jeg begynte med suppe, og Jonasflotte valgte en forrett som ble servert med appelsinbåter og rødbetsorbet.

Jeg tok meg tid til å beundre lokalet mellom rettene. Tungt treverk og sarte blomster. Dette er nok den største buketten liljer jeg har sett.

Jeg hadde rød kjole og røde lepper og var veldig glad for å være på tur med favorittfyren min.

Så kom hovedrettene seilende! Min besto av ørret med risotto og fenikkelpuré, og den var nydelig.

Er det bare jeg som synes at maten smaker ekstra godt i spesielle omgivelser? Forgylte våpenskjold setter en spiss på hva som helst.

Etterhvert var det tid for dessert! Jonas valgte seg is med jordbær og var svært fornøyd.

Jeg valgte ost og kjeks. Litt ulikt meg å la søtsakene være, men jeg følte for noe friskt, og disse lokalproduserte ostene var knallgode!

Her spurte vi pent om kelneren kunne forevige oss.

En minneverdig kveld og et stemningsfullt spisested som trygt kan anbefales! Dette var ikke den billigste middagen vi spiste på turen – tvert imot var det den dyreste, men det var verdt pengene. Svært god mat og vin, servert med smil og service, i et ganske magisk lokale!

– – – – –
In other words: In the Old Town of Edinburgh, right by the Castle, there is a famous restaurant. Several people recommended it to me before our trip this summer, and when my boyfriend and I wanted to have a fine meal on a Friday night, we did not hesitate. We booked a table at The Witchery, and we were not sorry. They served delicious food and wine, and the atmosphere was quite magical. You enter the restaurant from an overgrown little close, and the building is from the early 1600s. I loved the dark wood, the delicate lilies, the old tapestries, the ancient crests and the handpainted ceiling, and we were sat a a table by the window, overlooking a little balcony. I wore a red dress and red lipstick and was very happy to be travelling with my favourite fellow! My boyfriend and I enjoyed every part of our meal, and although it wasn’t cheap, it was definitely worth every penny. Recommended!