Une petite pause

Nå er det ingen tvil om at hverdagen er tilbake for fullt! Jeg merker at jeg begynner å komme inn i nye arbeidsrutiner, og det føles bra å få struktur i dagliglivet. (Når man har én frilansjobb og ett tilkallingsvikariat er det egentlig ikke så mye struktur det er snakk om, for jobbmengden er alltid uforutsigbar, men jeg trives ganske godt med det!) Jeg leverer forresten en tekst til Oh Chérie hver annen uke, så jeg har nok av frister og idéer å holde styr på. Gøy og hektisk på samme tid!

For meg er det privilegium å kunne være kreativ, og jeg synes det er godt å være i aktivitet og kjenne at man bidrar. Det er også kjekt å holde bloggen ved like etter beste evne, selv om tida er knappere enn vanlig, og det er så hyggelig at dere er tilbake i kommentarfeltet etter sommerferien! (Jeg blir glad hver gang dere legger igjen noen ord, det vil jeg at dere skal vite.) Jeg merker riktignok at jeg har mindre tid å avse, og prøver å være mest mulig sosial når timeplanen tillater det. Det er et luksusproblem å holde på med så mange spennende og morsomme ting at man nesten ikke har anledning til å ta pauser og tenke litt på seg selv!

Det er likevel veldig viktig innimellom, synes jeg. Særlig nå som høsten kommer og tempoet er doblet siden ferien. Et lite avbrekk, en stille stund, gjerne i sensommersola, gjerne på en benk med en bok. Gjerne i Botanisk hage, gjerne i selskap med han jeg liker aller best.

Disse bildene er fra forrige uke, da vi begge hadde mulighet til å sette av noen timer til å slappe av og spankulere litt blant trær og vann og vekster. Hverdagsluksus!

CIMG9618

(Jeg har forresten nylig lest ut boka på bildet, The Curious Incident of the Dog in the Night-Time. Den er jo ikke akkurat ny, men endelig fikk jeg somlet meg til å låne den på biblioteket. Jeg angrer ikke – den er både søt, trist, frustrerende og morsom på én gang. Ikke minst er den annerledes og interessant. Anbefales!)

CIMG9614

CIMG9619

Fortsatt god helg, alle sammen! Håper dere finner tid til noen små pauser!

– – – – –

In other words: No rest for the wicked! I’m working two part-time jobs and writing for an online magazine, as well as blogging and trying to maintain a social life. It’s all a lot of fun, but I don’t have much time to spare! When I do, however, I love finding a quite bench in the Botanical Garden, just sitting there, reading and enjoying the late summer sun. Preferably next to my boyfriend, if he also has a moment. These photos are from a green break last week.

Good news and new glasses

Jeg kommer fra en skikkelig radiofamilie. Radioen står alltid på i bakgrunnen i det store, hvite huset hvor jeg vokste opp. Noen ganger har vi sittet sammen på lørdag formiddag for å lytte til radioteater, og vi har gjettet på destinasjoner i Påskelabyrinten i bilen på vei til fjellet, og det blir ikke jul før foreldrene mine har hørt «Lille Jensen». Selv husker jeg perioden da vennene mine og jeg oppdaget P3, og ringte inn til Albin for å ønske oss låter!

Jeg hører på radio i dette øyeblikk – RFI Monde, en fransk favorittkanal, på en nydelig DAB-radio jeg har fått i gave av Jonasflotte. Da jeg begynte på Journalisthøgskolen i 2007, trodde jeg nok at det var nettopp radio jeg helst ville jobbe med. Ett semester med en tung opptaker og et knotete redigeringsprogram bekreftet mistanken, og jeg begynte å bidra i Radio Nova ved siden av studiene, og i løpet av mine fem år der ble jeg stadig mer sikker. Helt, helt sikker. Jeg hadde praksis og sommerjobb i NRK Østafjells i 2008 og 2009, og jeg kjøpte min egen opptaker (en slik en som både Radio Nova og NRK bruker) i 2009.

Jeg har alltid visst at jeg ville bli journalist, og aller helst vil jeg altså være radiojournalist. Jeg er glad i å skrive, så klart, og jeg synes TV’en og nettavisa gir oss utrolige muligheter, men radioen er noe helt spesielt. Radio er øyeblikkelig og personlig, og lydbølgene forsvinner ut i intet. Radio skaper mentale bilder på en utrolig fascinerende og fengslende måte. Radio er magisk.

Gleden var derfor stor da jeg fikk en ny deltidsjobb for noen uker siden. Jeg har vært litt usikker på hvordan høsten skulle bli etter at jeg flyttet hjem fra Paris, men nå vet jeg i hvert fall én ting: Jeg skal få lage mer radio for NRK! Jeg har fått et tilkallingsvikariat i Kulturnytt på P2, og skal bidra som best jeg kan det neste halvåret. Hipp hurra!

Jeg feiret de gode nyhetene ved å unne meg noe jeg har ønsket meg lenge: Et par solbriller med Cat Eye-fasong. En perfekt belønning: For det første er jeg helt fortapt uten solbriller (skarpt lys får meg til å nyse!), og for det andre synes jeg at estetikken fra femti- og sekstitallet er så herlig. Jeg valgte et ganske nøytralt par i første omgang, og så får vi se om jeg finner meg noe dristigere etterhvert! Brillene kommer fra Cheap Monday, og her poserer de på et teppe i parken.

CIMG9249

Her sitter de på nesetippen min, og her var jeg ferdig med min første arbeidsdag. Jobbantrekk!

CIMG9259

Jeg holdt på å forgå av nervøsitet, men jeg tror det gikk bra. Det er så stort på Marienlyst, og det er så mange nye mennesker, så jeg får bare ta den tiden jeg trenger på å bli kjent i korridorene og huske hva alle heter. Det er i alle fall gøy å ha NRK-bånd rundt halsen igjen!

Jeg er forberedt på helgejobbing, korte varsler, sene kvelder og tidlige morgener. Det gjør ingenting! Jeg hadde min første morgevakt forleden, og den begynner allerede klokka seks, så jeg måtte stå opp klokka fem. De eneste jeg så på vei til jobb var folk på vei hjem fra fest og folk med trillekofferter som skulle til Gardermoen for å rekke flyet sitt. Likevel gikk det overraskende greit å stå opp midt på natta, for motivasjon er viktig. Det hjalp selvfølgelig at den norske sommeren sørget for dette lyset da jeg gikk hjemmefra halv seks den morgenen. Åååh, norsk sommer!

CIMG9357

Jeg har hatt en del innføringsvakter de siste ukene, og i kommende uke begynner det for fullt: jeg skal jobbe hver dag. Det kommer til å bli intest og kjempespennende! Jeg føler meg veldig heldig, og er skikkelig klar for en høst i radioens tegn. Det er et av mine yndligstegn, tross alt.

Såh, jeg ville bare dele gleden med dere. Fortsatt god helg, alle sammen!

– – – – –

In other words: My family are radio people. The radio has always been on in the background in the big, white wooden house I grew up in. Sometimes we’ve listened to radio dramas together on Saturday afternoons, and we’ve guessed the destinations in quiz shows on long road trips, and my parents always listen to a certain little piece each Christmas. I remember discovering the youth channels with my friends when I was in my teens, and phoning to wish for songs. I’m listening to radio this instant – RFI Monde, a French favourite, on a beautiful DAB radio my boyfriend gave me. Radio has always been part of my life, and when I stared studying journalism in 2007, I had a hunch it was radio I wanted to work with one day. It only took one semester with a huge, heavy recorder to confirm. I started contributing to the student radio on the side, and I’ve spent five fabulous years there. I worked as an intern and then had a summer job at the NRK (the Norwegian equivalent to the BBC) in 2008 and 2009, and I loved it. I later bought my own recorder of he same kind that the NRK uses, because I was absolutely sure. I have known since I was a child that I wanted to be a journalist, and more specifically I wish to work as a radio journalist. I love writing, of course, and television and the internet give us amazing possibilities, but there is something about the personal images that radio produces… Radio is magic, in my opinion. Imagine my joy when I recently got a new part-time job for the NRK! I wasn’t quite sure what I would do this fall after moving home from Paris, but now I know that I the next six months I am going to work with cultural news. Hooray! To celebrate the good news I treated myself to a pair of new sun glasses that I have been admiring for a long time – they’re Cat Eye shaped. I love the aesthetics of the fifties and sixties (and besides I’m totally lost without sunglasses, as bright light makes me sneeze). I wore them to my first day at work, and you can see my outfit above. Working girl! I was so nervous I thought I was going to cease to exist, but luckily I didn’t. Now, this job is quite unpredictable – I must expect a lot of short notices, late nights and early mornings, but I don’t care. I’m very happy to get to contribute. I had my first early shift the other day, and I had to get up at five o’clock in the morning. The only people I saw on my way to work were drunk people returning home from parties and people with suitcases going to the airport to catch an early flight. Luckily, the Norwegian summer ensured a bright start of the day – the photo above was taken at five thirty. That light certainly makes it easier to get up in the middle of the night! This coming week I’m working every day. It’s going to be intense, and I’m very excited, for the next week and for the next six months. I love the fact that radio is going to be a big part of my life again!

Hip to be square

Jeg elsker ruter. Kanskje kjærligheten blomstret for fullt etter det året jeg bodde i Irland? Jeg måtte bruke skoleuniform, men i stedet for å hate den og besudle den mest mulig, slik de krampaktig kule jentene gjorde, ble jeg etterhvert ordentlig glad i den. Jeg har skjørtet fortsatt, og bruker det jevnlig, og det er rutete. Jeg har flere andre ruteskjørt i ulike stoff og lengder, og jeg har også flere rutete kjoler. Den siste ble kjøpt på en liten bruktbutikk i Paris for ti euro. Jeg vet ikke hvor gammel den er, men for meg er den ganske ny, og jeg tar den med ut på eventyr i sommervarmen.

Den har friske farger, splitt på begge sider og fin lengde til rett over kneet.

CIMG8578

Den har små og søte lilla knapper både foran og på skuldrene.

CIMG8603
CIMG8593

…og den har strikk i livet som skaper fasong.

CIMG8605

Den er fin å posere på balkongen i når det er overskyet, haha (men så viser motlyset seg å være vanskelig likevel, og det er vel kanskje bare passende om sommeren).

CIMG8577-2

Hurra for fine, enkle og behagelige bomullskjoler, perfekte til parkliv og iskaffe og utflukter!

– – – –

In other words: I love check patterns. Maybe my fascination began when I spent a year in Ireland? I had to wear a school uniform, but instead of hating it and manipulating it like the desperately cool girls did, I embraced it and becam very fond of it. I still have the skirt, and I wear it regularly, and it’s tartan. I have several other skirts with different kinds of square patterns, and several dresses as well, the newest of which I brought home from Paris. I bought it for ten euros at a second hand shop, and I don’t know how old it is, but for me the novelty hasn’t worn off! I take it out in the summer heat. It has bold colours, a nice length, a split on each side of the skirt, cute buttons in the front and on the shoulders, and an elastic band in the waist which creates a nice shape. Here we are together, slightly overexposed on the balcony… I love this kind of simple, pretty, comfortable cotton dress – it’s perfect for a day in the park!

The Pondarosa dress

Husker dere Bonanza? Som liten tilbragte jeg mang en rolig lørdagsformiddag foran TV’en sammen med den barske familien Cartwright. De bor på farmen Pondarosa, og jeg tror at om jeg hadde vokst opp der, ville klesskapet mitt vært fullt av lange, landlige kjoler.

Jeg endte altså opp med en likevel, som ble med meg hjem til Oslo! Den har både ruter, blomster, blonder og belte, og den er vintage, og jeg betalte fem euro (!) for den på et rufsete friperie i Paris.

CIMG8236
CIMG8239

Disse bildene er tatt i Paris, noen dager før jeg flyttet, og dagen før jeg var hos frisøren. Med andre ord er både omgivelsene og håret litt annerledes nå, men jeg ville vise frem kjolen likevel!

Er den ikke morsom?

– – – – –

In other words: Who remembers Bonanza? The Cartwright family had all sorts of challenges knocking on their door at the farm Pondarosa. If I had grown up there, I would have had this dress in my closet. Now I do, even if I didn’t. It’s vintage, but it only cost me five euros at a thrift shop in Paris. I’m going to miss the friperies! These photos were taken a few days before I moved back to Oslo (I took the dress with me of course), and the day before I went to the hairdresser’s. My surroundings and my ‘do are a little different now, but I still wanted to share this dress with ye! Isn’t it fun?

A dino and a dress

Ny uke, ny måned. Tenk at vi skriver juni!

Nå har jeg hatt to besøk på rappen, så tida har flydd, og sommeren er kommet for alvor. Denne uka er det spådd opptil 27 grader her i Paris, og jeg skal kose meg som best jeg kan.

To ting jeg gleder meg over i dette øyeblikk:

– Jeg har fått sommerferie.

– Jeg har bursdag på onsdag.

To ting jeg viste frem på Skype forleden:

– En dinosaur som bodde på hånda mi en stund, og som var søt og sulten.

Picture2013424194058

– Den dypblå vintagekjolen med striper og stort svisjeskjørt.

Picture2013424194555

Håper alle får en fin start på uka!

– – – – –

In other words: Wow, June is here! I have had two visitors in a row this last week, and time flies when you’re in good company… Now summer’s here for real: This week is supposed to be really warm and sunny here in Paris, and I’m going to make the most of it. Two things I’m happy about at the moment: 1) I have no more lectures at my French university, so my summer holidays have officially begun. 2) Wednesday is my birthday. Two things I shared on Skype the other day: 1) A dinosaur which lived on my hand for a while, making it cute and hungry. 2) My royal blue vintage dress with stripes and a big, swishy skirt. I wish everyone a good start to the week!

The Light

Iblant vil man bare fange lyset, i og over denne nydelige byen.

CIMG6565

CIMG5863

CIMG1032

CIMG4579

CIMG0753

CIMG5086

CIMG4857

Lys er ganske magisk, selv med et lite kompaktkamera, uten redigering – kanskje desto mer, faktisk!

Denne lørdagen var jeg forresten på rusletur med Peter, og jeg tenkte å ta dere med på promenaden etterhvert. Han hjalp meg med å dokumentere at jeg visste hvor håndkleet mitt var, for det er en svært viktig ting å vite på 25. mai hvert år. Da hedrer man forfatteren Douglas Adams ved å feire Towel Day!

CIMG7200

Gratulerer på etterskudd til alle med-haikere, hoho.

Håper alle får en lysende start på uka!

– – – –

In other words: Sometimes all you want to do is capture the light in this beautiful city. I don’t have an expensive camera, and I don’t edit my photos – but I think that just makes the light all the more magical, as what you see is what you get! By the way I went for a walk this Saturday with the great Peter, and I’ll take you on the promenade soon. He helped me document that I knew where my towel was, which is very important on the 25th of May each year. That’s when avid readers honour the late Douglas Adams by celebrating Towel Day!

HURRA! from Paris

Så var den store dagen her! Å feire 17. mai i utlandet er alltid en spesiell følelse. Jeg har spist frokost med importert brunost, og jeg har hørt på NRK sin «gratulerer med dagen»-sending, og jeg har mottatt koselige meldinger fra kjente og kjære. Nasjonaldag er nasjonaldag, samme hvor man er!

Man tar hva man har, som ballonger og servietter og papirbokstaver, for å skape riktig stemning.

CIMG7003

For noen dager siden fikk jeg sløyfe og sjokolade i posten fra verdens flotteste kjæreste.

CIMG6959

I går skaffet jeg noen knuslete bjørkekvister (bjørk vokser ikke vilt her, så jeg måtte finne en park, og det krevdes to metro-bytter for å komme seg dit, og det regnet, og det var en del folk, og de så rart på meg da jeg begynte å «låne» fra trærne, men hva gjør man vel ikke for fedrelandet?)…

CIMG6999

…og i dag er jeg rød, hvit og blå i vintagekjole og arveperler.

CIMG6995

I dag skal jeg spise is og svinse og skåle og synge og savne. Hele dagen er satt av til feiring, som seg hør og bør. Det er rart å være langt unna Norge på en dag som denne, men det gjør det enda hyggeligere å treffe andre nordmenn og å markere anledningen skikkelig, og jeg håper alle koser seg.

Gratulerer med dagen, alle sammen!

– – – – –

In other words: Today is Norway’s Constitutition Day! It’s a really big deal, quite possibly the very best day of the year, and I’ve made some preparations. Now I’m ready for a day-long, far-away, teary-eyed celebration. Hurra!