New shades for sunny days

I forrige uke, rett før finæret kom, kunne jeg hente mine nye solbriller med styrke!

Cat eye sunglasses / etdrysskanel.comEr de ikke stilige? Jeg er glad i cat eye-fasongen, det vet dere jo, og det sa jeg til hun bak disken på Specsavers etter å ha sett gjennom utvalget i butikken. Hadde de flere modeller, montro? Jeg var iført vintage-kjole og rød leppestift, og etter et raskt blikk på meg utbrøt hun at hun hadde de perfekte solbrillene på lageret.

Noen minutter senere kom hun tilbake med disse, og forklarte at det var det eneste paret de hadde, men at de aldri var blitt solgt, og at de derfor hadde havnet på bakrommet – med andre ord hadde de bare ligget og ventet på meg! Jeg tok dem på og kunne ikke annet enn si meg enig.

Cat eye sunglasses / etdrysskanel.com

De er akkurat slik jeg ville ha dem. Store, men ikke for store. Retro, men tidløse. Morsomme, men fine. Synes jeg, da – og hva andre måtte synes, det blåser jeg jo i. Specsavers-dama var i hvert fall ikke i tvil, hun mente vi var perfekte for hverandre, og hun var minst like oppspilt som meg! En veldig hyggelig handleopplevelse.

Som nevnt tidligere er jeg ganske lyssensitiv. Skarpt lys får meg til å nyse, og tårene renner når jeg går uten solbriller på finværsdager. Jeg vet at noen bare trenger solbriller om sommeren, men for meg er de en nødvendighet hele året. (Noen ganger må jeg ha bruke det innendørs også, for eksempel hos tannlegen, haha!) Nå har jeg altså nye allierte hjelper meg med å takle lyset.

Den store bonusen er jo at jeg faktisk ser klart med dem også. Etter ei uke var de tilpasset synet mitt og klare til henting. Nå kan jeg gjenkjenne folk på avstand, kjøre bil og telle vinduer i kontorbygg også på solskinnsdager, i stedet for å gå rundt og myse og nyse. Herlighet, solbriller med styrke er jo helt genialt.

Jeg går våren og sommeren i møte med katteøyne og et stort smil!

– – – – –
In other words: My new prescription sunglasses! I’m so happy I found them! I went to Specsavers, and when they didn’t have any fun models on display in the shop, I asked the woman behind the counter if she had any more cat eyes. She looked at me in my vintage dress and my red lipstick, and said she had just the pair in the back! She returned with these and said it was the only pair they had, but that they’d never sold, and that’s why they had ended up in the back room – in other words they had been sitting there waiting for me! She was really excited, as was I when I tried them on. They are exactly what I wanted. Big, but not too big. Retro, but timeless. Fun, but stylish. At least I think so, and that’s really all that matters. The major bonus is that they actually help me see – I’m ready for spring and summer with great vision and a big smile!

Good news and new glasses

Jeg kommer fra en skikkelig radiofamilie. Radioen står alltid på i bakgrunnen i det store, hvite huset hvor jeg vokste opp. Noen ganger har vi sittet sammen på lørdag formiddag for å lytte til radioteater, og vi har gjettet på destinasjoner i Påskelabyrinten i bilen på vei til fjellet, og det blir ikke jul før foreldrene mine har hørt «Lille Jensen». Selv husker jeg perioden da vennene mine og jeg oppdaget P3, og ringte inn til Albin for å ønske oss låter!

Jeg hører på radio i dette øyeblikk – RFI Monde, en fransk favorittkanal, på en nydelig DAB-radio jeg har fått i gave av Jonasflotte. Da jeg begynte på Journalisthøgskolen i 2007, trodde jeg nok at det var nettopp radio jeg helst ville jobbe med. Ett semester med en tung opptaker og et knotete redigeringsprogram bekreftet mistanken, og jeg begynte å bidra i Radio Nova ved siden av studiene, og i løpet av mine fem år der ble jeg stadig mer sikker. Helt, helt sikker. Jeg hadde praksis og sommerjobb i NRK Østafjells i 2008 og 2009, og jeg kjøpte min egen opptaker (en slik en som både Radio Nova og NRK bruker) i 2009.

Jeg har alltid visst at jeg ville bli journalist, og aller helst vil jeg altså være radiojournalist. Jeg er glad i å skrive, så klart, og jeg synes TV’en og nettavisa gir oss utrolige muligheter, men radioen er noe helt spesielt. Radio er øyeblikkelig og personlig, og lydbølgene forsvinner ut i intet. Radio skaper mentale bilder på en utrolig fascinerende og fengslende måte. Radio er magisk.

Gleden var derfor stor da jeg fikk en ny deltidsjobb for noen uker siden. Jeg har vært litt usikker på hvordan høsten skulle bli etter at jeg flyttet hjem fra Paris, men nå vet jeg i hvert fall én ting: Jeg skal få lage mer radio for NRK! Jeg har fått et tilkallingsvikariat i Kulturnytt på P2, og skal bidra som best jeg kan det neste halvåret. Hipp hurra!

Jeg feiret de gode nyhetene ved å unne meg noe jeg har ønsket meg lenge: Et par solbriller med Cat Eye-fasong. En perfekt belønning: For det første er jeg helt fortapt uten solbriller (skarpt lys får meg til å nyse!), og for det andre synes jeg at estetikken fra femti- og sekstitallet er så herlig. Jeg valgte et ganske nøytralt par i første omgang, og så får vi se om jeg finner meg noe dristigere etterhvert! Brillene kommer fra Cheap Monday, og her poserer de på et teppe i parken.

CIMG9249

Her sitter de på nesetippen min, og her var jeg ferdig med min første arbeidsdag. Jobbantrekk!

CIMG9259

Jeg holdt på å forgå av nervøsitet, men jeg tror det gikk bra. Det er så stort på Marienlyst, og det er så mange nye mennesker, så jeg får bare ta den tiden jeg trenger på å bli kjent i korridorene og huske hva alle heter. Det er i alle fall gøy å ha NRK-bånd rundt halsen igjen!

Jeg er forberedt på helgejobbing, korte varsler, sene kvelder og tidlige morgener. Det gjør ingenting! Jeg hadde min første morgevakt forleden, og den begynner allerede klokka seks, så jeg måtte stå opp klokka fem. De eneste jeg så på vei til jobb var folk på vei hjem fra fest og folk med trillekofferter som skulle til Gardermoen for å rekke flyet sitt. Likevel gikk det overraskende greit å stå opp midt på natta, for motivasjon er viktig. Det hjalp selvfølgelig at den norske sommeren sørget for dette lyset da jeg gikk hjemmefra halv seks den morgenen. Åååh, norsk sommer!

CIMG9357

Jeg har hatt en del innføringsvakter de siste ukene, og i kommende uke begynner det for fullt: jeg skal jobbe hver dag. Det kommer til å bli intest og kjempespennende! Jeg føler meg veldig heldig, og er skikkelig klar for en høst i radioens tegn. Det er et av mine yndligstegn, tross alt.

Såh, jeg ville bare dele gleden med dere. Fortsatt god helg, alle sammen!

– – – – –

In other words: My family are radio people. The radio has always been on in the background in the big, white wooden house I grew up in. Sometimes we’ve listened to radio dramas together on Saturday afternoons, and we’ve guessed the destinations in quiz shows on long road trips, and my parents always listen to a certain little piece each Christmas. I remember discovering the youth channels with my friends when I was in my teens, and phoning to wish for songs. I’m listening to radio this instant – RFI Monde, a French favourite, on a beautiful DAB radio my boyfriend gave me. Radio has always been part of my life, and when I stared studying journalism in 2007, I had a hunch it was radio I wanted to work with one day. It only took one semester with a huge, heavy recorder to confirm. I started contributing to the student radio on the side, and I’ve spent five fabulous years there. I worked as an intern and then had a summer job at the NRK (the Norwegian equivalent to the BBC) in 2008 and 2009, and I loved it. I later bought my own recorder of he same kind that the NRK uses, because I was absolutely sure. I have known since I was a child that I wanted to be a journalist, and more specifically I wish to work as a radio journalist. I love writing, of course, and television and the internet give us amazing possibilities, but there is something about the personal images that radio produces… Radio is magic, in my opinion. Imagine my joy when I recently got a new part-time job for the NRK! I wasn’t quite sure what I would do this fall after moving home from Paris, but now I know that I the next six months I am going to work with cultural news. Hooray! To celebrate the good news I treated myself to a pair of new sun glasses that I have been admiring for a long time – they’re Cat Eye shaped. I love the aesthetics of the fifties and sixties (and besides I’m totally lost without sunglasses, as bright light makes me sneeze). I wore them to my first day at work, and you can see my outfit above. Working girl! I was so nervous I thought I was going to cease to exist, but luckily I didn’t. Now, this job is quite unpredictable – I must expect a lot of short notices, late nights and early mornings, but I don’t care. I’m very happy to get to contribute. I had my first early shift the other day, and I had to get up at five o’clock in the morning. The only people I saw on my way to work were drunk people returning home from parties and people with suitcases going to the airport to catch an early flight. Luckily, the Norwegian summer ensured a bright start of the day – the photo above was taken at five thirty. That light certainly makes it easier to get up in the middle of the night! This coming week I’m working every day. It’s going to be intense, and I’m very excited, for the next week and for the next six months. I love the fact that radio is going to be a big part of my life again!