Kjæresten min og jeg er ute på tur for å feire fem år sammen. Det ble ikke den eneste markeringen, men det visste ikke han!
Noen ganger prøver jeg å forklare Jonasflotte hvor glad jeg er i ham. Jeg får jeg det ikke til. Ofte ender jeg opp med å forsøke å vise ham det i stedet. Gjerne gjennom overraskelser! I denne sammenhengen bestemte jeg meg for å arrangere en liten skattejakt, eller et slags rebusløp, når han ikke forventet det. På datoen vi møttes, en drøy måned før selve kjærestedatoen.
Jeg begynte dagen før, med å lage lapper med svidde kanter. Jeg følte meg som en smugrøyker der jeg sto under vifta på kjøkkenet, med alle vinduer åpne, for at han ikke skulle merke lukta! Det var verdt bryet, for det ser jo ganske stilig og sjørøversk ut.
Så skrev jeg beskjeder på rim på hver av lappene. Det var gåter som fortalte ham hva som var neste stopp. Jeg planla en rute han måtte følge med fem poster, og han måtte altså tyde sporene for å finne ut hvor han skulle videre.
Den første lappen la jeg på kommoden i gangen, slik at den ville være det første han så når han kom hjem fra jobb.
De øvrige lappene ble lagt i gråpapirskonvolutter med navnet hans på, og så tok jeg dem med til ulike steder rundt i byen.
Blant annet måtte han innom minigolfbanen og Grünerløkka brygghus!
Jeg hadde snakket med de ansatte på disse stedene i forkant, så klart. Jeg hadde tross alt planlagt den lille skattejakten i ukevis! De som var på jobb denne dagen, syntes det var morsomt og hyggelig å kunne bidra!
På hvert sted fikk eventyreren først følgende beskjed. Det er sikkert noen som tar spillreferansen, hihi.
Tanken var altså at han skulle finne meg til slutt, at jeg skulle vente på et hemmelig sted. Jeg valgte Botanisk hage, for da jeg noen uker tidligere spurte ham – tilsynelatende helt tilfeldig, hoho! – om hvilken park i Oslo han liker best, svarte han den.
Jeg dro altså til Tøyen! Hele parken sto full flor i det herlige sommerværet.
Det nydelige lysthuset i sansehagen skulle være vårt slott for dagen.
Stort sett er denne lille paviljongen låst, men jeg hadde snakket med en av de ansatte i forkant og fått tillatelse til å låne huset. Jeg ringte nummeret jeg hadde fått, og vakten kom og låste opp for meg, og så satte jeg meg og ventet.
Det var morsomt å tenke på at Jonasflotte suste rundt på sykkel fra sted til sted i byen, ledet av kryptiske ord på svidde lapper.
Etter halvannen time på tokt dukket han opp! Jeg tok imot ham med en kurv jordbær, for det er sommerfavoritten hans.
Dessuten sto jeg klar med et stort smil, så klart, i det lille låneslottet.
Jonasflotte hadde blitt overrasket, for han ante ingenting på forhånd, og han hadde moret seg stort på runden sin. Det var hyggelig å høre! Vi spiste jordbær og snakket om hvor fint vi har det sammen og hvor glade vi er for at vi møttes for fem år siden. Sånne ting.
Etterpå dro ut og spiste middag på Kasbah, og så tok vi en diiiiger softis i kveldssola på Aleksander Kiellands plass.
Det ble en nydelig dag full av kjæresterier!
Nå har vi altså reist til Skottland for å feire våre fem år. Denne gangen visste Jonasflotte hvor turen gikk.
– – – – –
In other words: My boyfriend and I are in Scotland to celebrate our five years together, but that was not the only kind of celebration I had planned. He didn’t know that I was organising a little treasure hunt for him! You see, sometimes I try to tell him how much I love him, but it’s very difficult to put into words, so I like showing it instead by surprising him now and then. In this case I had prepared notes with burned edges (I felt like a sneaky smoker when I made them below the kitchen fan, so he wouldn’t smell it!) and written clues on them. He had to solve rhyming riddles in order to find out where he was going. I put the notes in envelopes with his name on them and left them at different locations around the city, like the mini golf course and a great bar. I had spoken to the staff in advance – I had planned this for weeks, you see! They thought it was fun to contribute! First he’d get the message above, which some might recognise as a video game reference, and they he’d get the next clue. I had a lot of fun working out his route! I waited for him at the Botanical Garden. I had asked him a while before what his favourite park in Oslo was – apparently quite casually, haha! – and that was his answer. So I went there, to a little folly which is normally closed, but I had talked to the manager and was allowed to borrow it for the occasion. It was our castle for the day! I waited for him and imagined him on his bike going from place to place and solving puzzles. After about an hour and a half he arrived at the folly, and I greeted him with fresh strawberries – his preferred summer snack – and a huge grin. He explained that he had had lots of fun on his quest, and I was happy to hear it! We ate and laughed and talked about how lucky it was that we met. Then we went out for dinner, and later we had huge ice creams in the setting sun. It was such a lovely day! Now we are in Scotland. This time he knew where he was going.
