The Glasgow gardens

Postet den 27. juli 2015 av Synne Cinnamon

Jeg er så glad i grønne lunger. Parker og hageanlegg står ofte på ønskelista når jeg er ute på reise. Jeg synes det er så godt med pustepauser på byferie, og så fint å tenke på at slike steder er laget for å gjøre folk glade!

Enkelte steder utmerker seg, og jeg forelsker meg umiddelbart. Slik var det da jeg besøkte Glasgow Botanic Gardens.

Jonasflotte og jeg hadde flaks med været da vi besøkte Glasgow i fjor sommer; vi kunne vandre rundt blant grønne plener og bungnende bed i sol. Så herlig! Jeg gledet meg riktignok aller mest til å besøke drivhusene. Her finnes flere forskjellige drivhus, og det mest kjente er et enestående anlegg.

Det viktorianske veksthuset kalles Kibble Palace, fordi arkitekten het Kibble, og sto ferdig i 1873. Det består av flere fløyer, og alle har organiske former og fin utsmykning, og de er minst like fine i dag!

Da vi åpnet de tunge, knirkende dørene ble vi møtt av varm, fuktig luft, og det var som å tre inn i en egen verden. De runde, lyse rommene åpenbarte seg foran oss og oppfordret oss til å gå på oppdagelsesferd blant blomster og blader. Grønne vekster strakte seg mot sola og slynget seg opp langs vegger og pilarer. Her og der var det skulpturer og springvann, og det var benker man kunne slå seg ned på hvis man ble sliten i føttene eller overveldet av alt det fine, og overalt var det store og små og sjeldne og velduftende og fargerike og festlige planter.

Vi tok oss god tid, og pekte og leste på skiltene, og pustet inn lufta og luktene. Jeg var iført en stripete vintagekjole og et stort smil.

De viktorianske drivhusene var aldeles magiske!

Etterpå ruslet vi rundt i resten av parken, for den var full av frodige stier man kunne følge, og spennende kriker og kroker man kunne utforske, og av planter og trær og annet fint å se på. Akkurat slik bør en botanisk hage være, synes jeg, og grønne omgivelser gjør meg så glad.

Åh, for et fabelaktig sted. Jeg vil tilbake!

– – – – –
In other words: The Glasgow Botanic Gardens are beautiful, and the Victorian greenhouses are a wonder.

Parc des Buttes-Chaumont

Postet den 26. mai 2014 av Synne Cinnamon

Min fine Paris-venninne Ida er i ferd med å flytte tilbake til Norge. Jeg gleder meg til å tilbringe tid med henne her i Oslo, samtidig som jeg vet hvor vemodig det er å ta farvel med Paris. Nå er det snart et år siden jeg flyttet hjem derfra, og Ida og jeg tok avskjed ved å spise lunsj i en park to dager før jeg dro.

Jeg har allerede vist dere flere fine parker i Paris (som denne grønne godbiten), men nå tenkte jeg at vi skulle bli med Ida opp i åsen.

Parc des Buttes-Chaumont ligger nordøst i byen og er mest kjent for denne flotte høyden med paviljong på.

Parken er stor og variert, så man kan bruke mye tid på å se seg om.

Blant annet kan man lure på hvor de tilfeldige trappene leder, eller man kan følge skiltingen til dukketeateret.

Dessuten ligger det et vannspeil i midten, med grønt vann og steinkanter som fuglene liker å promenere på.

Legg merke til grotten i bakgrunnen! Den måtte vi inn i, så klart!

Jeg elsker slike mørke, mystiske steder jeg kan utforske.

Jeg er også ganske begeistret for digre trær som bukter seg langs vannet.

For ikke å snakke om hengebruer! Parken har liksom flere nivåer, og på det øverste nivået kan man gå over til høyden.

Vi tok turen opp til toppen, slik seg hør og bør når man er her. Der står den pene paviljongen.

Her oppe får man riktig fin utsikt over parken og byen rundt.

Jeg synes det er så hyggelig med slike lysthus, for de har liksom ingen annen funksjon enn å se fine ut og gjøre folk glade!

Slik er det med ballonger også. Jeg ble veldig fornøyd da vi gikk ned igjen og det plutselig hang ballonger i et tre, hoho.

Vi slo oss ned på plenen (her er det altså lov til å gå på gresset, og det er ingen selvfølge i parisiske parker!). Jeg hadde sommertær.

Vi hadde kjøpt med oss lunsj i form av couscoussalat, smoothie, sjokoladekjeks og rosévin. Nam!

Vinen het Art de Vivre, som betyr «kunsten å leve». Den behersker vi, vil jeg si.

Som jeg savner Paris når jeg ser på disse bildene! Parc des Buttes-Chaumont kan trygt anbefales.

Velkommen hjem, Ida!

– – – – –
In other words: My friend from Paris, Ida, is moving home to Norway. I know how it feels to say goodbye to that city! It has been almost a year since my own move from Paris to Oslo, and these photos are from my last lunch with Ida, in Parc des Buttes-Chaumont. It is a big, varied park in the North-East of Paris, which is most famous for the hill with the pretty pavilion on it. It also has green water, a puppet show and dark, mysterious grottos! I love exploring those. There are bridges leading up to the to of the hill, where you can enjoy the view over the park and the city – which we did, of course. I’m very fond of follies like this one – they’re made for the sole purpose of looking nice and making people happy! The same thing is true for balloons, and I was happy to find some balloons in a tree when we clombed back down. Then we had our lunch on the grass (you’re allowed to step and sit on it in this park, and you can’t take that for granted in Paris!). I had summery toes, and our little bottle of rosé was called Art de Vivre, meaning the art of living. An art that the two of us master, if you ask me. How I miss Paris when looking at these photos! I really recommend this park. Welcome home, Ida!

Spring deluxe: The opera and the park

Postet den 30. april 2014 av Synne Cinnamon

For et vær vi plutselig fikk! Når himmelen over bakgården er så blå og klar som dette, er det bare å komme seg ut.

I forrige uke tok Jonasflotte og jeg en tur til Bjørvika, for vi hadde ikke vært der siden i fjor sommer.

Vi satte oss ved vannkanten nedenfor Operaen og tittet på rosa bygg og grønnhodede ender.

Vi hadde kjøpt med oss iskrem! Jah!

Jeg var svært fornøydmed forholdene, og jeg hadde runde retrobriller og rød prikkekjole.

På dette tidspunktet hadde ikke de sommerlignende temperaturene slått til ennå, så jeg måtte fortsatt ha strømper, men likevel var det varmt nok til at man kunne ta av seg jakka. Det var helt nydelig å kjenne vinden mot huden igjen!

Vi gikk opp på taket, som seg hør og bør, for å beundre skuet utover Oslofjorden.

Etterpå gikk vi videre langs vannet…

…for å drikke iskaffe hos Evita på Sørenga.

Vi satt på brygga og snakket om små og store planer. Hvor går turen neste gang, for eksempel?

Oslo begynner forresten å se riktig stilig ut fra sjøsiden!

Etter noen timer ved vannet var det tid for å stikke hjem og spise middag. Etterpå måtte vi ut igjen, for vi ville ikke at dagen skulle ta slutt!

Vi forlenget den ved å finne oss en utservering hvor trikkene rumlet forbi og sola skinte på oss mellom helt nyutsprungne blader.

Rosévin, takk. Med dyprosa farge og gjenspeilinger i.

Den perfekte avslutningen på den første skikkelig varme og solfylte vårdagen!

Finværet fortsatte utover uka. Neste ettermiddag skulle vi treffe noen venner i toppen av St. Hanshaugen.

Der oppe pleier det å være flott utsikt og veldig avslappet stemning, og denne kvelden var ikke noe unntak.

Vi satt på pledd og drakk pils i kveldssola.

Jeg smugtittet på kjæresten min i motlyset. Det er lov.

Slik satt vi til sola gikk ned over byen.

Så gikk noen videre ut på bar, men vi ruslet hjem, forbi skumringshus med fine spir.

Flere nydelige dager fulgte, med sommervarme og massevis av blomster, men det kommer vi tilbake til!

– – – – –

In other words: Suddenly spring felt like summer! Last week the sky was almost impossibly blue, so my boyfriend and I took the opportunity to visit the opera. Just the outside – this architectural gem lets you walk around on the roof, and it is such a lovely experience in sunny weather. We ate ice cream by the sea, and I was wearing round retro glasses and a red polka dot dress. It wasn’t warm enough yet to leave the tights at home, but it was such a treat just to feel the wind against one’s bare arms! We went to the top of the building to enjoy the view, and then we walked on along the water to have ice coffee on a pier. We talked about all kinds of plans, until it was time to head home and have dinner, and afterwards we went back out to prolong the sunny day. We found a nice sidewalk café, and I had a glass of rosé which was a pretty deep colour. Such a lovely end to the first really warm day of spring! The day after was just as nice, so in the afternoon we went to a park on top of a hill to meet up with some friends. I love the view and the laid-back atmosphere up there. We sat on blankets and drank beer as the evening sun slowly sank behind the hills, and then we walked home in the dusk among elegant houses. More summery spring days ensued, with sunshine and flowers, but we’ll come back to them!