My December

Postet den 1. desember 2014 av Synne Cinnamon

Endelig er den her! Denne måneden ser jeg frem til å blant annet…

– Høre på det som jeg i all beskjedenhet mener er verdens beste julespilleliste. Den er ni timer lang og veldig variert, så man kan høre på den i hele desember! Her finner dere den!

– Tenne lys i alle kriker og kroker.

– Putte en kanelstang i kaffekoppen. Det er min julekaffevariant hvert år!

– Se den siste Hobbiten-filmen på kino.

– Brenne kongerøkelse. Det lukter allerede jul i leiligheten!

– Rusle rundt på julemarkeder og trekke til meg julestemningen.

– Spise stoore mengder klementiner, nøtter, sjokolade og marsipan.

– Gå på julebord med fine, glade, feststemte folk. Jeg må bare finne ut hvilken kjole jeg skal bruke, hoho!

– Se klassiske julefilmer og stemningsfulle juleepisoder av gode serier, som Gilmore Girls, The O.C. og Sopranos.

– Spille gamle dataspill, lese julehefter og gjøre andre ting som får nostalgien til å blomstre. Nå er det høysesong!

– Skrive seksti julekort og smile ved tanken på at mottakerne blir glade.

– Avlegge frisøren en visitt. Å, så godt det skal bli!

– Lage gløgg fra bunnen av og bake julete godsaker.

– Pynte opp med snøkrystaller, skjeggete nisser, julestjerner og svibler.

– Treffe gode, gamle venner igjen og klemme dem lenge.

– Se Frozen, spise julesnop og drikke varm sjokolade hos en god venn.

– Glede meg over gavene jeg har funnet til mine kjære. Slike julehemmeligheter er noe av det fineste som finnes!

– Krysse fingre og tær og håpe inderlig på snø.

– Lyse opp mørke morgener med hyggelige kaffeavtaler. Det hjelper å komme seg opp og ut!

– Besøke Krakow! Moren min, søsteren min og jeg tar en firedagers førjulstur for å senke skuldrene og nyte hverandres selskap. (Om noen av dere sitter med tips til hva man bør se og gjøre i Krakow, må dere gjerne dele dem!) Gleder meg sånn!

Det er så hyggelig at adventstida er i gang, og jeg skal kose meg sånn i tida fremover!

Hva er dine planer for desember?

– – – – –
In other words: It’s finally here! These are some of the things I look forward to in December: – Listening to what I think is the best Christmas playlist in the world, which I happen to have made myself! It is nine hours long and so varied that everyone finds something they like, and so you can listen to it all month without getting tired of it! Find it here! – Lighting candles in every corner and cranny. – Drinking my coffee with a cinnamon stick in it. It’s my Christmas variation every year! – Visiting local Christmas fairs bursting with holiday spirit. – Going the the cinema to watch the last part of the Hobbit trilogy. – Eating loads of clementines, nuts, chocolate and marzipan. – Attending a Christmas party with great colleagues. I just need to decide which dress to wear! – Watching classic Christmas films and fun holiday episodes of good shows, like Gilmore Girls, The O.C. and Sopranos. – Playing old computer games, reading old cartoons and doing other nostalgic things. ‘Tis the season! – Writing sixty Christmas cards and smiling at the thought of people reading them. Going to the hair dresser’s. It’s been too long! – Making gløgg, a local version of mulled wine, from scratch. – Decorating with snow chrystals, bearded Father Christmases and fragrant hyacinths. – Meeting good, old friends again and giving the big hugs. – Watching Frozen, eating Christmas sweets and drinking hot chocolate at a friend’s place. – Keeping Christmas secrets. I love the feeling of having presents hidden from the receivers, and being certain that they will like them! – Crossing fingres and toes and wishing for snow. – Brightening up dark morning with coffee dates. Getting up and getting out really helps. – Visiting Krakow! My mother, my sister and I are going on a four day getaway to just relax and enjoy each other’s company. (If you have any travel tips for Krakow, please share! I’m really looking forward to exploring a new city.) – I’m so happy advent is upon us! What are your plans for December?

Ten questions, ten answers and four random photos

Postet den 27. november 2014 av Synne Cinnamon

Det går litt opp og ned og rundt omkring i hodet mitt for tida, men da er det fint å ha konkrete ting å forholde seg til! For eksempel ei liste med ti spørsmål som fine Vicky utfordret meg til å svare på. Jeg er i utgangspunktet ikke så flink til å følge opp slike hyggelige oppfordringer fra andre bloggere, men akkurat i dag er det godt å kunne fokusere på noe annet enn mitt eget ustyrlige tanketog.

Her kommer ti svenske spørsmål og ti norske svar!

1. Vem skulle du vilja bli inlåst med i ett rum i en vecka?
Det måtte blitt kjæresten min. Jeg går merkelig nok aldri lei av selskapet hans, hihi. Vi kunne gjort det til en liten ferie, med mange ulike aktiviteter og masse god proviant!

2. Vilken var den senaste filmen du såg?
For tre dager siden så jeg Indie Game: The Movie, en dokumentar om uavhengige spillutviklere. Den var vellaget og skikkelig engasjerende, og det var sterke saker – jeg gråt en hel del!

3. Har du några syskon?
Jeg har to stykker, en storebror og ei lillesøster! De besøker meg når jeg bor utenlands og kommer til byen for å bli med på fest, og vi sender hverandre fjasete meldinger og snakker lenge sammen på telefonen om alt som faller oss inn. Vi har alltid hatt gode forhold til hverandre, og jeg er så glad i dem.

4. Vilket är ditt absoluta drömresemål?
Det endrer seg hele tida, og noen ganger lengter jeg voldsomt tilbake til steder jeg allerede har besøkt, men jeg blir nok nødt til å trekke frem Tokyo. Det virker på meg som en helt spesiell by, og jeg har utrolig lyst til å reise dit om våren. Da kan jeg spise sushi på en benk under blomstrende kirsebærtrær, og rusle rundt blant arkadespill og roboter i Akihabara, og så kjøpe med meg masse god te og en kawaii-kjole hjem. For en drøm!

5. Vad anser vara din största framgång hittills i livet?
Vanskelig spørsmål! Hva har jeg oppnådd, egentlig? Noen ganger føler jeg meg faktisk ganske mislykket, ettersom mange rundt meg har faste jobber og høye lønninger og egne hus og slikt på min alder, men det er tross alt ikke sånt jeg synes er viktig. Jeg er fornøyd med utenlandsoppholdene mine, for det er ikke alle som kan flytte langt vekk helt alene og stable en hverdag på beina fra bunnen. Jeg er fornøyd med bachelorgraden min. Jeg er fornøyd med å ha intervjuet John Cleese på telefonen (!) og med å få ord og bilder på trykk rundt omkring. Sist, men ikke minst er jeg fornøyd med å ha fått og beholdt så mange gode venner gjennom livet, og med å ha hatt det supert sammen med Jonasflotte i over fem år. Det er faktisk også en prestasjon, synes jeg.

6. Är du allergisk mot något?
Jeg reagerer på nikkel i billige smykker, og jeg synes ull klør noe infernalsk, men ellers kan jeg spise, ha på meg og gjøre hva jeg vil. Heldiggrisen!

7. Vad ska du göra i jul?
Jeg skal hjem og feire sammen med familien min, i den hvite villaen jeg har vokst opp i. Faktisk blir dette den siste jula i barndomshjemmet mitt, for foreldrene mine har kjøpt seg leilighet og planlegger flytting til våren. Det blir vemodig, men først og fremst blir det vidunderlig. Som jeg elsker jula, og som jeg gleder meg!

8. Ångrar du något?
Nei, ikke egentlig. Jeg står for den jeg er og det jeg gjør i de aller, aller fleste situasjoner. Om jeg er misfornøyd med et eller annet, eller usikker på om jeg bør gjøre noe eller la være, tenker jeg ofte: «Hvis jeg ikke gjør noe, vil jeg angre?». Moren min pleier å si at det er bedre å angre på det man har gjort enn på det man ikke har gjort, og det er jeg veldig enig i, men jeg angrer sjelden på noe som helst. Det er jo forsåvidt unødvendig å bruke energi på sånt man ikke får gjort noe med – har man gått på en smell, får man bare gå videre!

9. Har du några guilty pleasures?
Så klart! Jeg er egentlig ingen reality-TV-titter, men jeg liker Say Yes to the Dress. Hallo, det er jo kjoleporno! Jeg synes den amerikanske bryllupskulturen er fryktelig overfladisk, og jeg kommer aldri til å stå hvit brud, men jeg kan ikke motstå utvalget av fortryllende kjoler!

10. Hur ser en perfekt dag ut om du fick bestämma?
Det er en fredag, og den utspiller seg i London, min definitive favorittby (ikke si det til pariserne, høhø). Den innebærer kosefrokost med kokte egg og ferskt brød fra bakeren på hjørnet, en grønn vintagekjole med perfekt volum i skjørtet, rebusløp og skattejakt og overraskelser om formiddagen, lunsj med venner og piknikkurv i parken, etterfulgt av aking og snøballkrig (ja, årstidene og terrenget endrer seg litt etterhvert, greit?), og så en uovertruffen middag på det bortgjemte indiske stedet i Soho, og så en skikkelig fest med masse sprudlevin til kvelds. For eksempel. Hadde ikke vært meg imot.

Nå er høsten snart over, for desember ligger på lur og alle bladene er snart borte, og jeg håper alle får en fin avslutning på måneden!

– – – – –
In other words: I was challenged by Vicky to answer these ten questions. Normally I’m not very good at following up things like these, but today my mind is racing, and I can’t keep up with my own train of thoughts, so it’s nice to have something specific to focus on. Here we go! If you had to spend a week locked up in a room with someone, who would it be? I would have to say my boyfriend. I never seem to tire of his company, and we could make it into a little vacation with lots of different activities and lots of yummy treats! What was the last film you watched? Three days ago I watched Indie Game: The Movie, a documentary about indie video game developers. It was really good and really engaging – I cried lots. Do you have any siblings? Yes, I do – an older brother and a younger sister. We are very close. What is the travel destination of your dreams: It changes all the time, but I think I will have to say Tokyo. I long to walk around under blooming cherry trees and among the robots and arcade machines of Akihabara, and I want to buy tea and a kawaii dress to take home! What do you consider your greatest success so far in life? Tough question! I sometimes feel like a failure, as many people my age have grown-up, full-time jobs and high salaries and their own houses by now, but I don’t really care about those things. I’m proud of the times I’ve lived abroad, because not everyone can move far away all alone and build a life for themselves from scratch. I’m happy about my bachelor’s degree. I’m proud of having interviewed John Cleese over the phone (!) and having seen my words and photos published here and there. I’m also very content with the many friends I’ve made and kept over the years, and last but not least, with more than five happy years with my boyfriend – that’s an achievement too, the way I see it! Are you allergic to anything? I don’t wear wool or cheap nickel jewellery, because they make me itch, but otherwise I can wear and eat and do whatever I want. Spoiled brat. What are you doing for Christmas? I’m going home to be with my whole family in the white villa where I grew up. This is actually going to be out last Christmas in my childhood home, as my parents are planning to move to an apartment next summer. It will be slightly sad but mostly wonderful. Do you have any regrets? Not really, no. I usually stand for who I am and what I do at all times, and although I generally would rather regret something I did that something I didn’t do, I can’t really think of any big regrets. I try not to fret over things that can’t be changed. Do you have any guilty pleasures? Indeed I do: Say yes to the dress! We’re talking dress porn, you know. I don’t usually like reality TV, and I think the American wedding culture is rather superficial, and I’m never going to be a bride in white – and yet I can’t resist all the beautiful gowns! What does your perfect day look like? It is a Friday and takes place in London, my absolute favourite city, and it includes a breakfast with hard boiled eggs and fresh break from the baker’s, a green vintage dress with perfect skirt volume, a treasure hunts with lots of puzzles and surprises in the forenoon, a picnic lunch with friends in a pretty park, going sledding and having a snowball fight (yes, the seasons and the terrain change, okay?), followed by a delicious dinner at that hidden little Indian place in Soho, and then a party with lots of bubbly when the evening comes. For example. I definitely wouldn’t mind.

Advent calendar ideas

Postet den 25. november 2014 av Synne Cinnamon

Under en måned igjen til jul, og under en uke til desember er her!
Nå kan man forberede årets alternative adventskalender. Det er så mange fine måter å telle ned på!

I fjor skrev jeg litt om mitt forhold til adventskalenderen, og jeg delte «oppskrift» på noen varianter som Jonasflotte og jeg har laget til hverandre. Dessuten inkluderte jeg fire ekstra idéer. Nå tenkte jeg det var greit å minne om det, i tilfelle noen er ute etter inspirasjon.

Innlegget finner du her!

Dette er altså kartongkalenderen jeg laget til ham for noen år siden. Det tok litt tid, men det var definitivt verdt det!

Her er to andre gode, enkle idéer som jeg snublet over forleden:

Å finne et muffinbrett med 24 former, legge en oppmerksomhet i hvert rom og så dekke dem til med lokk av papir. Fra BHG.

Å putte 24 pyntekuler på et glass, finne frem nål og tråd og gradvis lage en girlander man kan henge opp på julaften. Fra Poppytalk.

Andre muligheter, enten for en selv eller for noen man vil glede:

– Å lakke neglene i en ny stil hver dag. (Det finnes jo så mange nyanser, for ikke å snakke om mønstre og motiver man kan leke seg med!)

– Å prøve én ny drinkoppskrift hver kveld. (Man kan gi bort en flaske godt brennevin på 1. desember og legge ved et oppskriftshefte!)

– Å finne et litt komplisert lego-sett og dele opp klossene i 24 andeler, slik at man kan bygge gjennom hele desember.

– Å lære seg et nytt ord hver dag. På engelsk, fransk eller et annet andrespråk – eller på norsk! Vi har mange flotte ord som dessverre ikke brukes så mye lenger, og som dermed kan være interessante, nye bekjentskaper. (Hva betyr for eksempel armod, erholde, kveik, nenne og beleven?)

Jeg gleder meg sånn til jeg kan gå inn i julemodusen for fullt, og til nedtellingen begynner for alvor.

La oss gjøre desembermåneden magisk!

– – – – –
In other words: To think that December is less than a week away! It’s time to start thinking about alternative advent calendars, wohoo! I presented four DIY calendars last year, all of which my boyfriend and I have made for eachother, so they’re not too complicated! There are four extra ideas as well, and I just wanted to give you guys a little reminder, in case someone needs inspiration: Here is the post! You can see the green carton calendar above – it took me a while, but it was so worth it!
I also stumled upon these two projects, the muffin tray from BHG and the garland in a jar from Poppytalk. Clever and cute!
Four extra advent calendar ideas: – Wearing different colours of nail varnish every day. – Trying a new drink recipe every evening. – Finding a slightly complex Lego set and dividing up the bricks, so you can build a little each day. – Learning a new word every day. In French or another second language – or in your own mother tongue! There are always old, seldom used words to explore!
I love finding fun ways to celebrate advent, for myself or for my loved ones. The possibilities are plentiful! Let’s enjoy this year’s countdown!

On tears

Postet den 10. november 2014 av Synne Cinnamon

source

Dette innlegget er jeg litt nervøs for å legge ut, hihi. Heldigvis får jeg inntrykk av at jeg ikke er alene om dette, så vi lar det stå til!

Jeg er en emosjonell person. Jeg er stort sett alltid blid, og jeg gleder meg over små og store ting hele tida, men jeg gråter lett. (Litt som Lena Dunham eller Kirsten Bell!) Slik har det vært så lenge jeg kan huske. Jeg har et tidlig minne fra et opphold hos mormor og morfar, da jeg mistet en melketann som femåring eller noe sånt. Jeg lå lenge på senga og gråt, enda det ikke gjorde vondt i det hele tatt – jeg syntes bare det var vemodig og rart, og jeg reagerte med tårer.

Jeg gråter når jeg er lei meg. Det er ganske utbredt, selvfølgelig, men det skal ikke mye til før jeg feller triste tårer. Foruten sørgelige hendelser som tap av kjente og kjære, sykdom, avskjeder og andre lignende situasjoner, triller tårene ved vemodige vendinger i filmer, bøker, dataspill og serier, eller kanskje bare hvis jeg hører svært melankolsk musikk… Jeg lever meg veldig – VELDIG – inn i alt!
Jeg gråter når jeg blir glad eller rørt, og det er også ganske vanlig. I likhet med de triste tårene har gledestårene mange utspring. Omtenksomme gaver, en god latter, hyggelige gjensyn, bevegende bilder, flash mobs (!), historier med lykkelig slutt… Lettrørt burde vært mellomnavnet mitt.
Jeg har dessuten lett for å felle noen tårer når jeg blir veldig sint eller veldig sliten. Det er ikke noen praktisk reaksjon, så det kan være litt frustrerende, men heldigvis blir jeg sjelden så opprørt eller utslitt.

Det rareste er kanskje at jeg noen ganger gråter på andres vegne. Jeg vil så gjerne at alle skal ha det bra, og når jeg vet at folk har det vondt, smitter det liksom over på meg. Det gjelder både folk jeg er glad i, som når venner går gjennom vanskelige brudd, og mennesker jeg ikke kjenner. For eksempel hørte jeg på nyhetene for en stund siden at et helt brudefølge var blitt tatt av en flodbølge i Pakistan. Brudgommen var blant de omkomne. Han døde fra sin elskede på bryllupsdagen deres, og det er så tragisk at det nesten ikke er til å fatte. Sånne ting treffer meg som et slag i magen. Det er hjerteskjærende. Jeg vet at det ikke hjelper noen, men i slike tilfeller gråter jeg litt. For dem som har det vondt, og for dem som ikke lenger føler noe som helst.

Heldigvis er det slik at selv om følelsene tar overhånd iblant, kommer fornuften på banen igjen ganske fort. Jeg tørker tårene og får tankene over på noe annet, og det er ikke så dramatisk som det kanskje høres ut. Det er ikke som om jeg pleier å sette meg ned på gata og begynne å hulke. Det er ikke slik at jeg går rundt som en tikkende tåre-bombe. Hvis jeg merker at noe bygger seg opp når jeg er ute, kan jeg stort sett vente til jeg kommer hjem, og så gråte litt i enerom. Man kan for øvrig felle noen tårer i offentligheten uten å tiltrekke seg oppmerksomhet. Bak solbriller, i et hjørne, vendt vekk… Det går så fint, så.

Jeg har grått jevnlig hele livet. Jeg synes ikke det er pinlig eller ubehagelig – for meg er det tross alt helt naturlig! Jeg har grått på flyplasser i inn- og utland, jeg har grått på alle kinoer i hele Oslo, jeg har grått på kaféer og muséer og bibliotek og benker verden rundt. Alle vennene mine har sett meg gråte, gjerne mange ganger. Jonasflotte vet at hvis jeg sitter i sofaen med tårevåte kinn når han kommer hjem om kvelden, har jeg lest, sett eller hørt noe trist, og det hjelper med en klem. Når jeg blir kjent med nye folk, finner de fort ut at de må regne med noen tårer i mitt selskap. Jeg forsikrer dem om at det går helt greit, jeg har det bra, jeg er bare slik.

Det kan være litt slitsomt å ha hyperaktive tårekanaler, men det er så mange grunner til at jeg gråter, og stort sett tror jeg det er sunt. Egentlig er jeg glad for å ha evnen til å leve meg inn i ting, for det gjør livet mitt rikere. Empati er dessuten en viktig egenskap, mener jeg, særlig med tanke på vårt stadig mer blaserte mediebilde. Når man har vanskelig for å distansere seg fra andres følelser, blir man godt kjent med sine egne. I det minste er jeg flink til å verdsette små gleder og til å være takknemlig for at jeg har det så bra. Jeg gråter langt mer for andre enn for meg selv, og det gjør meg tross alt ekstremt privilegert.

– – – – –
In other words: I’m feeling nervous about publishing this post, but I think I’m not alone in this, so here we go! I’m an emotional person. I’m almost always happy, and little things make me smile all the time, but I cry easily. (Kind of like Lena Dunham or Kirsten Bell, hehe.) It has been this way for as long as I can remember. I have an early memory from a stay with my grandparents, when I was maybe five years old. I lost one of my milk teeth, and I lay on the bed and cried for a long time. Not because it hurt – it did not hurt at all – but because I found it strange, and I reacted with tears.

I cry when I’m sad. This is quite normal, of course, but it doesn’t take much to make me start. Apart from unhappy occasions like the loss of a loved one, serious illness, goodbyes and other situations like those, I cry when sad things happen in books, films, TV series and computer games, or sometimes even just listening to melancholy music… It’s like I go all in every time. I just invest a whole lot of emotion in whatever I’m doing.
I cry when I’m moved or happy. This is also fairly normal, and like with sad tears, happy tears can be caused by many different things. A good laugh, thoughtful presents, loving reunions, beautiful art, flash mobs (!), stories with happy endings… Happy tears could be my middle name.
I also tend to tear up when I’m extremely tired or extremely angry. This is not a practical reaction, and it can be quite frustrating, but luckily I am very rarely furious or exhausted to this extent.

The strange thing is that I sometimes cry for others, on their behalf. I just want everyone to be happy, and when I know that people are hurting, it’s like their pain rubs off on me. It happens when my friends are going through something, like bad breakups, or when I’m faced with the misery of complete strangers. For instance, a while back I heard about an entire bridal party which was hit by a flood in Pakistan. The groom lost his life. He died and left his wife on their wedding day, and that is tragic to such an extent that I almost can’t deal. Stories like that hit me like a fist in the stomach. It’s heartbreaking. I know it doesn’t help anybody, but in those situations I shed some tears. For those in pain and for those who are gone.

Luckily, although my emotions get the best of me now and then, my rationality comes back into play fairly quickly. I dab at my cheeks and think about something else, and it’s not as dramatic as it might sound. It’s not like I just sit down in the middle of the street and start bawling uncontrollably. It’s not like I’m a ticking tear bomb. If I sense that something’s brewing in me when I’m out and about, I can usually just wait until I get home and then weep a little in private. Then again, shedding a few tears in public is no problem for me. Behind sunglasses, in a corner, facing away… It’s fine.

I have cried regularly my whole life. I don’t think it’s embarrassing or uncomfortable – after all it’s only natural, especially for me! I have cried at airports around the world, I have cried in every single cinema venue I’ve been to, I’ve cried at cafés and museums and libraries at on park benches absolutely everywhere. All my friends have seen me cry, and my boyfriend knows that if I’m sobbing in the sofa when he comes home from work, then I’ve seen, heard or read something upsetting, and it helps to give me a hug. When I get to know new people, they soon realise that with my company comes a few tears. I assure them that it’s okay, I’m all right, it’s just the way things are.

Having hyper active tear ducts can be strenuous, but I cry for so many different reasons, and for the most part I believe it’s healthy. I’m actually glad that I am emotionally invested in things, because it enriches my life. What’s more, empathy is an important ability, especially with our increasingly extreme media coverage. If you can’t quite distance yourself from other people’s emotions, you become closely acquainted with your own. At least I’m good at appreciating little joys and being thankful for my happy life. I cry far more for others than I cry for myself, and that makes me extremely privileged.

The Scottish Highlands

Postet den 6. november 2014 av Synne Cinnamon

La oss dra på tur!

Bortenfor de grå steinhusene i den skotske hovedstaden ligger den grønne landsbygda og glimrer.

Jonasflotte og jeg var jo i Skottland i sommer, og etter fire dager i Edinburgh satte vi oss på en buss. Vi reiste nordover, mot høylandet og den sagnomsuste innsjøen Loch Ness! For to glade geeks er ingen Skottland-tur komplett uten en slik utflukt!

Vi så landskapet endre seg utenfor vinduet. Veien slynget seg gjennom frodige daler og over karrige berg.

Dessuten kjørte vi forbi flere koselige landsbyer, staselige gods og whisky-brennerier!

Etter rundt fem timers ferd var vi fremme i den lille landsbyen Drumnadrochit, hvor vi skulle tilbringe en natt.
Foruten verdens koseligste og skotskeste navn, hadde stedet mye sjarm! Små tun og steinhus og blomster!

Her kunne man dessuten bli med på det lokale dragkamp-laget. Stort mer jovialt blir det ikke, hoho.

Etter å ha funnet pensjonatet vi skulle bo på og satt fra oss bagasjen, gikk vi for å utforske området.

Landsbygda viste seg fra sin beste side. Vi fikk sol!

Det var så frodig og fint der oppe. Så utrolig stille og fredelig. Vi trakk pusten dypt og kjente skuldrene senke seg.

Det var nesten ikke en lyd å høre. Jonasflotte og jeg holdt hender og gikk langs smale landeveier på måfå. Forbi små klynger av hus, bølgende enger, gamle steingjerder, små bekker, overgrodde stier og tett kratt. Lukta av nyslått høy og solvarme markblomster lå som et teppe over hele området. Sommeridyllen omsluttet alt.

Vi ruslet rundt og så oss om, og ble enige om at vi trivdes svært godt på den skotske landsbygda. Så gikk vi inn til sentrum igjen!

Vi spiste middag på en kjent pub, Fiddler’s, som ønsket oss velkommen med bugnende blomsterkasser og kveldssol.

Jonas spiste ørret fra innsjøen, og jeg slo til med en vegetarburger. Begge deler var ordentlig gode, og selvfølgelig drakk vi lokalt øl til.

Etter maten tok vi en dram. De hadde lokalprodusert spesialwhisky på menyen, som vi naturligvis ville smake på.

Jeg tok en monsterdram! Den smakte kraftig av torv, slik jeg helst vi at den skal gjøre. Nam.

(Jeg synes det er så kult at skottene bruker det samme ordet som oss, hihi!)

Etter middag gikk vi tilbake til pensjonatet. Om natten sov vi som to steiner, etter reising, nye inntrykk og masse frisk luft.

Dagen etter hadde vi store planer! Vi tok beina fatt igjen og fulgte ei elv gjennom åkre og skogholt…

…og så åpenbarte innsjøen seg! Selveste Loch Ness, og en slottsruin i tillegg!

Vi hadde nemlig bestemt oss for å besøke Urquhart Castle, som ligger nydelig til ved vannet.

Her brukte vi mange timer på å se oss om, for slottet er fullt av historie som går tusen år tilbake – og av kriker og kroker man kan utforske.

Vi gikk de bratte, svingete trappene opp i det høyeste tårnet. Derfra så vi rett ned i vannet, for slottet ligger helt ved kanten.

Der oppe fikk vi dessuten en nydelig utsikt over ruinen og innsjøen!

Etter en stund med vekslende vær og mye solskinn, ble det plutselig vått og grått. Vi tok en kaffe og kjøpte rutete paraplyer i museumsbutikken, så det gjorde ingenting. Vi begynte å rusle tilbake mot sentrum, for vi skulle busse videre til en annen del av landet.

Det var da hun dukket opp. Vi skimtet henne såvidt i gråværet. Nessie, selveste sjøormen i Loch Ness!
Her er det obligatoriske bildebeviset.

Vi skulle hilse, hoho!

Så forlot vi Drumnadrochit og dro til Glasgow, men det er en annen historie.

Vårt opphold i det skotske høylandet inneholdt alt jeg hadde ønsket meg, og jeg håper å kunne reise tilbake en dag.

– – – – –
In other words: An excursion! When my boyfriend and I spent ten days in Scotland this summer, we stayed one night in the Scottish Highlands. We took the bus from Edinburgh, through green valleys and over windy hills, past villages and castles and distilleries, towards the North and the famous Loch Ness. Two happy geeks like us couldn’t visit Scotland without seeing it! We were going to spend one night in the little village of Drumnadrochit. The place was beautiful and had cute cottages, lots of flowers and a tug o’ war team – delightfully rural! We found our bed and breakfast and then spent our first evening exploring and enjoying our scenic surroundings – the sun was out, and the smell of freshly cut grass and summer flowers was absolutely everywhere. Such a blissful calm and country charm! We had dinner at a renowned pub called Fiddler’s, and we had some local beer and whisky to go with the really good food. After dinner we went back to the b’n’b and slept like two rocks, after a day on the road and in a new place. The next day we had great plans! We set out walking along a river, through fields and woods, and then we saw the legendary lake. Loch Ness! With a side of ruins! We had decided to visit Urquhart Castle, an amazing site with a history that goes a thousand years back, and with lots of nooks and crannies that we spent hours exploring. From the top of the highest tower we got a splendid view of the ruins and the lake. Then the weather turned grey and wet, so we had some coffee and bought tartan umbrellas in the gift shop. No problem. We started walking back to town, and that’s when Nessie appeared! We could just make her out in the pouring rain. She said to say hello! Later that evening we took another bus and went to Glasgow, but that’s a different story. We had such a wonderful time in the Scottish Highlands, and I really want to go back some day.

Patchwork: October

Postet den 2. november 2014 av Synne Cinnamon

Vi vinker farvel til oktober, og dermed er det tid for et nytt lappeteppe av Instagram-minner!

Måneden er som kjent rosa, og jeg hadde jakkenål og refleks og rosa lommespeil for anledningen. En torsdagskveld lagde jeg smuldrepai med eple og blåbær, og en fredag var jeg på bursdagsfest med masse godt på bordet og i glasset.

Jeg promenerte i Botanisk hage og gledet meg over høstfargene, og jeg viste frem en fin vaffelbil i forbindelse med dette innlegget fra Brussel. Høstfargene gjorde seg gjeldende på kjøkkenbenken også.

Jonasflotte og jeg så Boyhood på Cinemateket og syntes den var intenst bra. Jeg spiste iskrem med lakrissaus og strøssel en kveld jeg var alene hjemme, og en torsdag tilbragte vi i det digre ølteltet utenfor DNS – huhei, Oktoberfest!

Jeg tok dere med på skogstur, ruslet i regnværet med de rutete støvlene mine og markerte Suit Up Day.

Det gule løvet tok seg veldig godt ut mot den knallblå himmelen, og jeg fulgte opp fargegleden med en ny leppestift – Ruby Woo fra Mac. Endelig! Den fikk være med da jeg iførte meg finstasen og gikk på galla!

Jeg spiste god, belgisk sjokolade, spilte Prince of Persia og gikk små turer i det høstkledde nabolaget.

Jeg lot meg begeistre av cherrytomater, traff fine frøkner på #instamøte og viste frem en ny vintage-venn. Hurra for nye (gamle) kjolefavoritter!

En lørdagskveld var jeg på bursdagsfest og ble servert punsj med skogsbær (nam!), og en søndagskveld lagde Jonasflotte og jeg Sopranos-middag (nam igjen!), og en mandag utforsket jeg fargerike bakgårder.

De tre siste bildene har naturlig nok Halloween-tema. Jeg lagde pynt og delte fremgangsmåten her! Jonas og jeg drakk vin og lagde gresskarlykt kvelden før kvelden, og på selveste allehelgensaften var Jack og jeg veldig klare for feiring.

Oktober ble like fin som jeg hadde håpet, og nå krysser jeg fingrene for en super november!

Jeg heter forresten Synnebollen på Instagram. Vi sees der!

– – – – –
In other words: This what October looked like through my trust Samsung! I like these patchworks of memories. All my original captions are in English. I’m Synnebollen on Instagram, see you there!

«This is Halloween!»

Postet den 31. oktober 2014 av Synne Cinnamon

Hurra, allehelgensaften er her!

Jeg har gledet meg og forberedt meg med koseskumle filmer hele måneden, som A Fantastic Fear of Everything, Paranorman, Clue og The Addams Family. Dessuten hører jeg mye på Halloween-spillelista mi for tida, så klart! Den er variert og passende og full av fjas!

Jeg har pyntet med girlander, laget gresskarlykt og bakt sjokoladekake.
På kommoden i gangen står en bolle med godteri som de kostymekledde barna skal få når de ringer på.
Det er venner på vei, og det er avkappede fingertupper på stuebordet.
Alt er klart, med andre ord.

Happy Halloween, alle sammen!

– – – – –
In other words: It’s here! I have been decorating and baking and making a lantern and buying candy for the little uns, and now I’m oh, so ready. There are friends on the way and dismembered fingers on the table. All set! Happy Halloween to everyone!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Geeky