Seks saker jeg har kjøpt i det siste

Hvorfor kjøpe nytt når man kan kjøpe brukt? Jeg er ikke akkurat noen storforbruker uansett, hoho, men her kommer noen ting jeg nylig har anskaffet!

Second hand / etdrysskanel.com

Denne klassiske, grønne genseren, som jeg fant på Tise og gikk til Torshov for å hente. Den er tykk og varm og myk (100 % bomull, det beste jeg vet!) og var nesten ubrukt. Kjempekvalitet fra Ralph Lauren til en god pris – denne håper jeg å kunne bruke i maaaaange år. Jeg måtte strekke ermene ti centimeter, slik jeg må med alt, og så satt den som et skudd!

Second hand / etdrysskanel.com

Dette kubbspillet, som jeg gleder meg til å bruke i parken etterhvert! Vi har hatt kubb tidligere, men vi ga det bort i forbindelse med flytting. Nå var det på tide å skaffe et nytt – eller et brukt, da. Når de uansett skal kastes rundt og skitnes til, er det jo ingen grunn til å kjøpe splitter nye kubber. Jeg fant settet på Finn, hentet det på Majorstua etter jobb og betalte en hundrelapp. (Forresten så prøvde jeg å lage kubb i sløyden på skolen en gang, men det ble for mye jobb, og det prosjektet fullførte jeg aldri. Heldigvis hører sånt til sjeldenhetene for min del.)

Dette superfine settet med kopp, skål og asjett, som jeg husker fra min egen barndom, til min niese Fiona på treårsdagen hennes i mars. (Vi kunne ikke være til stede i bursdagen, men vi kunne se henne pakke opp gjennom skjermen!) Kardemomme by-motivene er så fine, og sangene derfra fenger fortsatt, og Figgjo-porselen holder tilsynelatende i evigheter… Selgeren av settet hadde selv brukt det da hun var barn, og det er jo hyggelig i seg selv. (Jeg har lånt bildet fra Finn-annonsen, forresten.) Det var pent brukt og veldig lite slitt, og Jonasflotte syklet til Trosterud for å hente det, og vi betalte under halvparten av hva det koster nytt i butikken.

Jeg tror forresten at vi har til gode å gi Fiona noe nytt i det hele tatt. I fjor fikk hun en trehjulssykkel av oss, og den var også kjøpt på Finn, og det samme var julegaven hennes. Unger vokser jo så fort, så de rekker ikke nødvendigvis å slite ut tingene sine, og når noe er blitt for smått, kan neste barn få glede av det.

Second hand / etdrysskanel.com
Denne boksen med hele Harry Potter-serien på engelsk. Jeg har alle bøkene på norsk fra før, for jeg leste den norske oversettelsen først. Jeg har lest orginalene også, men jeg har lånt dem på biblioteket, så jeg har aldri hatt dem i hylla hos meg selv. Nå var det på tide å gjøre noe med det! Til Synne, fra Synne, fordi du holdt ut til påske.

Second hand / etdrysskanel.com
Det er skikkelig fine, fargerike utgaver, med gull og pregning! (*stryke fingerspissene over*) Boksen med bøkene var bare såvidt åpnet, kun den ene boka var lest, og resten hadde plasten på fortsatt. Jeg fant den på Finn og fikk den sendt fra Stavanger med HeltHjem, og betalte under halvparten av ny pris.

(Man kan forresten tenke sitt om J.K.Rowlings utttalelser de siste årene, men i slike tilfeller må man skille verk og person, mener jeg. Disse bøkene er så bra, og jeg har et nært og nostalgisk forhold til dem. Jeg kommer til å fortsette å lese dem om igjen med ujevne mellomrom, og jeg er glad for endelig å ha dem i bokhylla på originalspråket.)

Second hand / etdrysskanel.com

En ny stol til hjemmekontoret! Dette var en felles investering. Den forrige kontorstolen vår var en enkel sak som hadde fulgt Jonasflotte siden tenårene, og som faktisk var blitt 20 år gammel. Den var ikke ødelagt, den fungerte helt fint, men den var slitt og lite ergonomisk. (Jeg kjente at jeg begynte å få vondt i korsryggen etter lange økter med tekstejobb.) Vi la den ut på Finn, i kategorien «gratis mot henting», for det er jo den beste måten å bli kvitt brukbare greier på. Vi fikk seks henvendelser i løpet av en halvtime, og den ble plukket opp dagen etter. Jeg liker å tro at en fattig student i nærheten fikk seg noe bedre enn en klappstol å sitte på, hoho. One man’s trash is another man’s treasure, som det heter… Uansett, den nye stolen er en HÅG H05 5600 med nakkestøtte og svingbare armlener og alskens tilpasningsmuligheter og jegvetikkehva. Norsk design, et beist av en stol, og noe heeelt annet å sitte i! (Den er faktisk tilpasset folk som er over 1.80, og det er jo en klubb jeg tilhører.) Vi fant stolen på Finn, for der er det mange bedrifter som selger pent brukte kontormøbler, og vår ser helt ny ut. Vi hentet den i Kvadraturen og betalte en brøkdel av den opprinnelige prisen. Et skikkelig kupp, og en stor oppgradering for korsryggen min!

Second hand / etdrysskanel.com

Denne vintagekjolen, kjøpt i nettbutikken til Fretex, som kom flyvende rett hjem i postkassa. Et stykke smårutete sommerglede, i lett bomull og god kvalitet, med lommer! Denne ser jeg fram til å svinse rundt i og aldri gidde å stryke.

Genseren og kjolen erstatter forresten en annen genser og en annen kjole i garderoben min, som er blitt litt for store – og som jeg nå legger ut på Tise, slik at de kan komme noen andre til gode. The cirle of life, hoho!

Jeg er veldig fornøyd med alle innkjøpene, fornøyd med funnene, fornøyd med at ingen av disse tingene er nye, selv om de er nye for meg og oss. Det gir meg en helt egen glede å kjøpe brukt. Det handler ikke om pris, det handler om den gode følelsen av å ikke bidra til større etterspørsel og mer produksjon, ikke ta del i konsumfesten og overforbruket, ikke støtte kapitalismen. Det er store ord, haha, men jeg vil være en del av løsningen, ikke en del av problemet. Alt som skal til, er å sjekke om man finner det brukt først. Sjansen er stor. Det kan ta litt lenger tid, det kan kreve litt mer innsats, men ikke nødvendigvis, og jeg synes uansett at det er så verdt det. Alt vi ønsker oss og trenger, i den grad vi trenger noe som helst, finnes allerede i omløp. Gode priser er en fin bonus – jeg ville fortsatt valgt en brukt gjenstand foran en ny om prisen var omtrent den samme. Jeg har nådd et punkt hvor klær og ting blir mindre fristende om de er nye, rett og slett! Det høres rart ut, men det er sant. Nå er det flere år siden sist jeg kjøpte noe helt nytt (med unntak av undertøy og sånt, da). Det er en skikkelig fin følelse, og jeg håper og tror at bruktkjøp bare vil bli enda vanligere og enda enklere med tida. Gjenbruk, bærekraft og delingskultur er på vei opp over hele landet. Selvfølgelig har vi ekstra god tilgang på ting her i hovedstaden, men takket være nettbaserte tjenester og lure løsninger er geografi ikke lenger noen hindring – jeg har altså nylig kjøpt en tung boks med bøker og fått den fraktet fra Stavanger, og noe sånt føltes usannsynlig inntil for kort tid siden. Mulighetene er helt enorme, og de blir bare større og større… Det hele gjør meg glad!

Ha ei fin uke, dere!

– – – – –
In other words: Six things I’ve bought lately, and none of them are new. Please use the translation widget for an English version!

My April

April / etdrysskanel.com
Yellow / etdrysskanel.com
April / etdrysskanel.com

Hei, der! Vi har kjøpt oss hest! Jeg har begynt på klovneskole! Vi flytter til Timbuktu! Jeg er gravid!
Er det noe mer jeg bør slenge med, sånn for at samtlige skal skjønne at alt dette er bare tull? Aprilsnarr har aldri helt vært min greie, haha. Poenget er i hvert fall at april er i gang! Fy søren, tenk at vi kom oss gjennom denne vinteren, og klarte å holde ut fram til påske. Det var ikke lett, men det gikk. Jeg har min første feriedag i dag – endelig! – og er ved godt mot, tross alt. Jeg har nettopp tilbragt fire timer ute i sola, på årets første sykketur og årets første stolpejakt, og nå er jeg varm i kinnene og mør i kroppen. Godfølelse!

April blir en annerledes måned for andre år på rad, men jeg skal gjøre den så fin som mulig! Blant annet har jeg planer om å…

– Ha ferie for alle penga de neste fem dagene. Spille brettspill og kort, lese i sola, spise og drikke godt, se gamle filmer, lete etter påskeegg – og kaaanskje treffe deler av familien mot slutten av ferien, dersom det er forsvarlig. Vi overholder alle regler og råd, så klart.

– Pusse støvlettene og sette dem vekk. Nå er det småsko som gjelder! Foreløpig er det litt for kaldt til at jeg kan pakke ned vinterkåpa, men det er nok ikke lenge igjen! Den første dagen med vårjakke, det er en stor glede hvert år!

– Løse resten av kryssordet i Morgenbladet, som heldigvis ikke er så monstrøst vanskelig som det var i fjor.

– Være permittert igjen. Inntil videre er det snakk om halve måneden, og så får vi se. Det er kjipt å være tilbake i denne situasjonen, det er kjedelig å ikke kunne gå på jobb og demotiverende å søke om dagpenger på nytt, men denne gangen fikk jeg i hvert fall noen ukers forvarsel, så jeg har rukket å forberede meg litt. Jeg skal tekste mest mulig, og så skal jeg lese masse om te. Jeg har én «pensumbok» som jeg snart er ferdig med, og så har jeg en til liggende klar. Jeg har fortsatt mye å lære! Spennende! For øvrig får jeg en pause fra å bruke munnbind i fem til åtte timer i strekk, og det blir huden min glad for. Aldri så galt at det ikke er godt for noe?

– Markere St. George’s Day (Englands uoffisielle nasjonaldag, den 23. april) med vimpler og importøl, og ganske sikkert en digital skål med vennegjengen vår der.

– Levere mobilen min til reparasjon, ettersom den stadig bare «dør». Batteriet har begynt å bule – alltid et godt tegn, hahahuff.

– Lese ferdig The Sun Also Rises av Hemingway, som jeg holder på med nå. Slike reiseskildringer er perfekt lektyre når man ikke kan dra noe sted!

– Glede meg over hver snøklokke, krokus og hestehov som dukker opp i veikanten.

– Ha siste oppfølgningstime etter koniseringen i fjor. Jeg krysser fingrene for at alt ser bra ut.

– Nyyyyte lyyyyset. Tenk at dagen bare blir lengre i nesten tre måneder til? Noe så herlig!

– Spise årets første pinneis. Omnomnom.

– Tenke litt på bryllupet til høsten, nå som vaksineringsplanen er blitt forskjøvet. Kan det gjennomføres? I hvor stor grad? Er det flere gjester som trolig må utelukkes? Kommer vi til å kunne sende ut invitasjoner i det hele tatt, eller blir det en ren nettbasert løsning, slik at vi enklere kan oppdatere folk underveis? Vi får se.

– Kjøpe franske godsaker hos Mendels når de åpner utsalg på Bislett! Stas at det faktisk dukker opp noen nye steder, midt oppi alt sammen.

– Drikke kveldskaffen på balkongen. Nå runder sola hjørnet klokka seks, så vi får solnedgangen der ute.

– Glede meg til blomstrende trær, varm vind i håret og alt det andre fine som ligger foran oss, og krysse fingrene for at vi kan omgås venner igjen om ikke så altfor lenge.

En god blanding av positive og mindre positive ting, det får gå. Jeg er uansett fornøyd med å ha nådd fram til påskeferien, og jeg skal kose meg som best jeg kan. Det håper jeg at dere også gjør, forholdene tatt i betraktning!
Fortsatt god påske, mine venner!

– – – – –
In other words: These are my plans for the month of April! Please use the translation widget for an English version. Happy Easter!

Dekdektiven

Var vi flere som sa «dekdektiv» i stedet for «detektiv» som små?
Kanskje var det bare meg, men om noen skulle trenge en, så har vi en i nærområdet her!

Dekdektiv / etdrysskanel.comBle SÅ GLAD av dette skiltet da vi var ute på rusletur forleden. Søteste jeg har sett på lenge!

Fint med en påminnelse om at fantasien fremdeles lever, blant alle skjermer og apper som har kommet til siden jeg selv var barn… Godt å vite at unger fortsatt holder på med sånt, liksom.

Bare si ifra om du har et mysterium som må løses, så kan jeg videreformidle det. Gustav tar saken, det er jeg sikker på.

Ville bare dele, hoho!

– – – – –
In other words: A kid in our neighbourhood has a detective bureau sign outside his house! «Open every day, ring the doorbell if something happens.» It’s SO CUTE!

One year after

Så var det gått et år. Det er nesten ikke til å tro, og jeg skal være ærlig. De siste ukene har vært ekstra tunge. Kanskje fordi underbevisstheten vet nettopp det, at vi nå har mistet et helt år som vi aldri får igjen. Kanskje fordi vi er inne i enda en unntakstilstand med ekstra strenge restriksjoner, som nettopp ble forlenget. Kanskje fordi jeg rett før den nye nedstengningen faktisk valgte å forlate en situasjon der jeg følte at smittevernet ikke var godt nok ivaretatt, og det viste seg i etterkant at en person til stede var bekreftet smittet. Kanskje fordi en hurtigtest var nødvendig før jeg kunne gå på jobb igjen etter å ha fått den beskjeden, slik at jeg i forrige uke måtte ut med tusen kroner for å få en pinne dyttet opp i hjernen, haha. (Testen var heldigvis negativ, men det var en påkjenning likevel.) Kanskje fordi dette vanligvis ville vært en herlig tid på året med mye sosialisering, om vi hadde fått omgås i det hele tatt. Kanskje fordi det nå er mer enn fire måneder siden skjenkestoppen ble innført igjen, og mange serveringssteder ikke har hatt åpent siden da, og dette ikke lenger bare er en krise for bransjen, men en katastofe. Kanskje fordi jeg begynner å bli sår bak ørene av å bruke munnbind på jobb i mange timer i strekk flere ganger i uka. Kanskje fordi vi egentlig skulle feiret bursdagen til min lille niese på søndag – hun fylte tre år, og resten av familien kunne være sammen-på-avstand, mens vi satt her hjemme og vinket gjennom skjermen. Kanskje fordi jeg kjenner folk som har stått uten jobb i tolv måneder. Kanskje bare fordi absolutt alt er så krevende i hverdagen, og fordi det har vart så lenge, slik at det begynner å gå utover hud og hår og marg og bein og tålmodighet og tiltakslyst og det hele. Jeg kjenner at det knaker i sammenføyningene. Hvor mange ganger har jeg tenkt «dette var det siste vi trengte» i senere tid? Veldig mange.

Jeg kommer ikke til å skrive noen stor oppsummering av pandemi-året. Jeg oppsummerte første del av unntakstilstanden her, og det første halvåret her, og hele 2020 her. De som har lest disse innleggene, og som er innom bloggen jevnlig, vet omtrent hvordan året har forløpt. Jeg vil ikke gjenta meg selv for mye. Dessuten har jeg rett og slett ikke lyst. Jeg er så sliten og lei, jeg er trøtt og trist hele tida. Jeg vil ikke bruke timevis på tilbakeblikk, jeg har nok med nuet. Overskudd er noe man hadde i gamledager.

For øyeblikket, ett år etter den første pressekonferansen, er situasjonen i Oslo verre enn noen gang. Høyere smittetall, strammere restriksjoner og mer oppgitthet enn noensinne. Vi har levd med tiltak hele året, og med lockdown i over et halvt år totalt, nå senest i mer enn fire måneder i strekk. Hver gang vi tror det ikke kan bli strengere, blir det nettopp det. Akkurat nå føles det aller mest frustrerende at vi ikke kan gjøre annet enn å holde ut. Hadde dette vært en jobb, ville jeg sagt opp. Hadde dette vært en fritidsaktivitet, ville jeg holdt opp. Hadde dette vært et forhold, ville jeg slått opp. Jeg har det ikke bra, ville jeg sagt. Dette går ikke lenger. Jeg vil ikke mer. Problemet er at den muligheten ikke finnes. Vi har ikke noe valg, vi må holde ut. For hverandre, for dem som trenger oss. Vi står sammen, men vi står liksom ikke like stødig som før, vi begynner å vakle. Jeg vet at det blir bedre etterhvert, jeg vet at vi er på vei i riktig retning, men det føles ikke slik, det tar aldri slutt. Jeg har stunder der jeg nesten mister håpet av syne, og jeg kjenner at det kommer til å ta lang tid å hente seg inn igjen.

I løpet av de siste 365 dagene har jeg klemt tre personer som ikke er min samboer eller min aller nærmeste familie (når det har vært forsvarlig). Det var sånne spontane klemmer, det bare skjedde, fordi gjensynsgleden var så stor. Jeg vet akkurat hvem, hvor og når. Tre klemmer på et år. Når dette er over, skal jeg teppebombe omgangskretsen min med fysisk kontakt.

Joda, jeg vet selvfølgelig at jeg er skikkelig heldig, tross alt. Det er vi alle, som bor i et land med så mye plass, penger og tillit, når uhellet først er ute. Det kunne vært så mye verre, og mange land og byer og mennesker er langt hardere rammet, men pandemien påvirker faktisk alle aspekter ved tilværelsen her også. Hver bidige dag. Livet har stått på vent siden denne datoen i fjor, og det er lov å kjenne på en viss sorg.

Nå er det heller ikke bare meg selv jeg tenker på, selvfølgelig. Dette handler ikke bare om at det er demotiverende i lengden å ha så begrenset frihet, eller at det er kjedelig å måtte sitte hjemme hele tida, haha – det handler om alle som strever med å betale regningene sine, alle som er blitt permittert eller oppsagt, alle som er ensomme, alle barer og restauranter og hoteller og kulturinstitusjoner og fritidstilbud og kaféer og butikker som ikke får holde åpent, der noen skulle vært og hygget seg og holdt økonomien i gang, og andre skulle vært på jobb. Alt har stoppet opp.

Det er ordentlig nedslående å gå rundt i Oslo for tida. Tigerstaden er en spøkelsesby, med øde gater, strenge skilt, gitter, gråpapir og tomme lokaler overalt. Hvert eneste sted som forsvinner, representerer tapt inntekt og en drøm i knas. Det står folk bak, folk som sliter. Vi sliter alle sammen. Om man ikke selv bor i Oslo sentrum og har gjort det hele veien, tror jeg kanskje ikke det er så lett å forestille seg hvordan hverdagen her er, men det er greit, for jeg unner heller ingen andre å ha det slik. Jeg er glad for at jeg bor her, også nå, men iblant tviler jeg nesten på om byen og innbyggerne kommer til å klare å reise seg igjen, sånn på ordentlig. Det vil ta flere år, tror jeg.

For noen dager siden (før vi fikk mer snø) tok jeg en runde med kameraet. Her kommer en liten stemningsrapport. Slik ser det ut, og slik føles det, i hovedstaden vår akkurat nå.

Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after
Oslo, one year after

Disse bildene er tatt i et begrenset område i løpet av en liten times rusletur, men sånn er det nå overalt og hele tida. Selv ikke sola gjør saken bedre. Byen blør. Det gjør vondt.

Jeg pleier vanligvis å fokusere på det positive, og etter at jeg hadde brukt kameraet aktivt for å dokumentere disse kjipe tingene en stund, sa det faktisk stopp av seg selv. Jeg ble kvalm og skjelven og ustø. Det er for mange tomme lokaler, for mange triste skjebner, for mye å ta inn. Jeg måtte stoppe opp og puste litt for å riste det av meg. Jeg måtte stikke innom et bakeri og gjøre et bildesøk på «cute kittens«. Jeg måtte gi Jonasflotte en ekstra stor klem da jeg kom hjem, og sette meg i sofaen med tekopp og kake. Sånt hjelper alltid, heldigvis.

Ja, for det er jo fortsatt de små tingene som lyser opp i mørket. Hverdagsgledene, hjemmehyggen og påfunnene. Vi gleder oss over stadig lysere morgener og kvelder, vi går turer og spiller kort, vi bruker de digitale mulighetene vi har, vi lager god mat og drikker importøl, vi pynter oss hver eneste lørdagskveld. Nå i helga hadde jeg bedt om fri fra jobb fordi jeg hadde planer, men de ble selvfølgelig utsatt da den nye nedstengningen kom, så nå tar vi et opphold på hotell i stedet. Vi er dødsslitne, vi fortjener et avbrekk. En ørliten staycation oppi det hele. En stor andel av Oslos hoteller er stengt, men vi fant et som er åpent og som ser veldig hyggelig ut. Selv om vi fortsatt ikke kan gå ut og gjøre noe som helst, selv om det egentlig bare er snakk om å bytte ut ett oppholdsrom med et annet, gleder jeg meg til å slafe på hotellrommet og til å skåle i champagne i kveld. Ja, det er faktisk det eneste rette på en slik miserabel merkedag. Det er vel Winston Churchill som er opphavet til følgende sitat: «I could not live without champagne. In victory I deserve it. In defeat I need it.» Dette har jeg hatt som livsfilosofi i årevis allerede, hoho. Denne årsdagen føles definitivt som et nederlag, men vi fortsetter å holde motet oppe og hodet hevet – og vi hever glassene i tillegg. Vi gjør det beste ut av denne krevende og sørgelige situasjonen, fremdeles, for det er det eneste vi kan gjøre. Våren og vaksinene kommer nok til slutt. Dessuten er det faktisk fredag. Skål.

– – – – –
In other words: Today it has been a whole year since the very first restictions hit us here, and that fact – and the state Oslo is in right now – is so depressing. Please use the translation widget for an English version.

My March

March / etdrysskanel.com
March, Et dryss kanel
March / etdrysskanel.com
March / etdrysskanel.com

Velkommen, mars! Du kommer alltid brått på etter en kort februarmåned. Nå går det offisielt mot vår, og det er godt, for det går også mot en ny total nedstengning av Oslo, allerede fra i morgen, og det er tungt. De neste to ukene blir hovedstaden en spøkelsesby igjen, og vi får ikke omgås i det hele tatt, og dette hadde alle håpet å unngå. Heldigvis blir det lysere for hver dag som går, sola står opp mens vi spiser frokost, og fuglene sitter i hekken og synger når jeg går til jobb. (Ja, jeg slipper å bli permittert på nytt, ettersom tebutikken regnes som en spesialforretning for mat og drikke, og derfor får holde åpent. Flaks!) Det finnes tross alt mye å glede seg over, og nå som de mange minusgradene er blitt til noen plussgrader, er det enklere å oppholde seg utendørs. Jeg ser fram til lange rusleturer, kaffe på termos i solveggen og kanskje synet av noen modige krokuser mot slutten av måneden? Vi skal gjøre det beste ut av mars også!

Blant annet har jeg planer om å…

– Rydde unna de varmeste ytterklærne og de tyngste vinterskoene, men ikke bære dem ned i boden riktig ennå, for sjansen er stor for tilbakeslag.

– Fortsette å gjøre litt ekstra ut av måltidene i helgene, og fortsette å finne fem finklærne på lørdagskvelder, for å bryte opp den monotone tilværelsen.

– Delta på en digital vinsmaking i regi av vinkelnerforeningen. Spennende!

– Bestille mat fra spisesteder som nok en gang er nødt til å stenge dørene for gjester, samt bruke små, lokale aktørers nettbutikker for å støtte dem.

– Starte på et nytt puslespill med altfor mange brikker.

– Feire digitalt når min lille niese fyller tre år om ei uke. Egentlig hadde vi håpet å kunne treffe familien og merkere bursdagen sammen med dem, men det går ikke nå, så vi får smile og vinke og gratulere gjennom skjermen.

– Pusse vinduene, nå som lyset gjør det sååå tydelig at det er på tide igjen.

– Markere Pi Day (14. mars) ved å lage pai!

– Jobbe på Palais des Thés i Bogstadveien fra klokka tre og utover på dager med følgende nummer: 4, 6, 10, 11, 18, 19, 25, 27, 29 og 30. Om noen trenger litt god te til hjemmekontoret, er det fritt fram!

– Slokke lyset og delta i Earth Hour mellom 20.30 og 21.30 lørdag den 27. mars. Håper det blir ekstra stor oppslutning i år!

– Utforske den nye Star-katalogen på Disney+, som ble tilgjengelig for ei uke siden. Der ligger mye gammelt og morsomt! Lurer på hvordan det ville være å se Desperate Housewives igjen, for eksempel, mer enn femten år etter at den første sesongen tok oss med storm?

– Feire St. Patrick’s Day hjemme, i år som i fjor, ved å ikle meg grønne klær og drikke mørkt øl.

– Lage spennende oppskriftsmat med ekstra gode ingredienser. Det har åpnet en ny matbutikk med stor ferskvareavdeling i nabolaget, hurra!

– Ringe venner når jeg får lyst til å snakke litt, og ta en skål gjennom mobilen eller datamaskinen i ny og ne. Det er viktig, så man ikke glemmer at omverdenen og andre folk fortsatt finnes. (Jeg krysser fingrene for at det går seg til mot påske, slik at vi kanskje kan være sammen-på-avstand med venner og familie igjen da.)

– Spise vafler på vaffeldagen, den 25. mars.

– Vende ansiktet mot vårsola når jeg er ute i godvær, og nyte overskuddet som vanligvis følger med.

– Oppsummere svarene på leserundersøkelsen! Om noen ikke har svart ennå, men har lyst til det, så er det ikke for sent!

– Klemme på Jonasflotte når jeg føler for det, og spise sjokolade når jeg føler for det. Noe annet ville jo bare være dumt.

Dette blir nok bra, tross alt! Har dere noen fine planer for mars?

– – – – –
In other words: My plans for the month of March! Please use the translation widget for an English version!

A little mid-week list

Onsdag! Midtuke! Lille lørdag, om man vil?

Jeg setter sammen ei liste med spørsmål fra diverse andre blogger, mens jeg venter på at en viss flott fyr skal komme hjem fra jobb.

Siste kjøp:
400 gram comté-ost. Omnomnom.

Dagens antrekk:
Jeg har hatt tidligvakt i tebutikken i dag, så jeg hadde praktiske jobbklær og forkle på meg inntil nylig. Nå består antrekket av et svart, kort foldeskjørt jeg har hatt siden jeg var 15, en blå genser jeg kjøpte brukt for et par år siden og strømpebukser med blå harlekinruter. (Det heter det, sant?)

For tida leser jeg:
Denne, en novellesamling fra 1951. Ray Bradbury er som kjent helt rå! Jeg ler og gråter om hverandre.

For tida hører jeg på:
-Det nye albumet til Death by Unga Bunga, som kom i forrige uke. Det låter sånn som en fredagskveld føles!
-Det nye Foo Fighters-albumet, som nå er et par uker gammelt. Bedre enn de to forrige, men ikke like bra som Wasting Light eller de gode, gamle greiene.
-Tom Waits. Blir aldri ferdig med å utforske og kose meg med den varierte diskografien hans – har har tross alt gitt ut 17 album!

Best denne uka:
Jeg har faktisk flere fine planer for de kommende dagene, så her er det flere muligheter. I kveld skal vi spise pizza på Peloton, for de har åpnet igjen, og de har lettøl på tapp! Etter mer enn tre måneder med skjenkestopp er det en stor glede å kunne ta en (lett)øl til maten. Alle regler og restriksjoner skal følges, så klart, men jeg håper og tror at det kommer til å føles litt som før! På fredag er vi dessuten bedt hjem på middag til en venn. (Han bor alene, og da er det litt mindre strengt, og nå er det vel uansett lov å omgås inntil fem personer innendørs her i hovedstaden, men vi skal naturligvis holde avstand.) Det blir en skikkelig fin start på helga, og jeg husker ikke når jeg spiste hos noen sist? Jeg har vinen klar!

Verst denne uka:
Tilstanden hendene mine er i, kanskje. De har jo vært misfornøyde med all ekstra vasking og spriting leeenge, men nå har væromslaget med fuktigere luft gjort huden ekstra tørr og irritabel, og da er det fort gjort å få skrammer og sår når man bruker hendene aktivt på jobb. I disse dager har jeg minst fire, fem kutt og rifter som er «aktive» til enhver tid. Kløna. Heldigvis har jeg plaster med Disney-figurer på.

Antallet åpne faner i nettleseren på mobilen:
Fire. Et magasin som har spurt om jeg vil skrive noe for dem (veldig hyggelig!), nettsiden til Palais des Thés, en kjeksoppskrift jeg vil teste og resultatene fra «leserundersøkelsen«! Tusen takk til alle som har svart, det setter jeg stor pris på. Jeg tipper det kommer et eget innlegg om svarene deres, som er veldig interessante – i hvert fall for meg, hoho.

Jeg pleier som regel ikke ha noe særlig mer enn et par faner oppe om gangen, så dette er faktisk flere enn vanlig. Ja, forresten, jeg er en sånn type som har mørke farger på skjermene mine. Synes det er så mye mer behagelig å se på, både på PC og mobil, så jeg endrer alltid innstillingene for temafarger og bakgrunn når jeg får en ny dings om hender.

Siste SMS jeg mottok:
Nå tikket det akkurat inn ei melding fra Jonasflotte om at han går fra jobb! På tide å runde av.

Ukens følelse: En salig blanding. Jeg er oppstemt og oppgitt om hverandre.

Siste bilde jeg tok: Et bilde av ei flaske portvin som jeg tenkte å tipse om på Instagram-profilen til Vin og vegetar. Det må tilpasses litt, men jeg ville liksom vise at dette er noe som passer til mørke, kjølige vinterkvelder!

Sånn, det var ti punkter på rappen, som ble dagens lille oppdatering!

Ost og vin i begynnelsen og slutten, det passer meg riktig bra.

– – – – –
In other words: Ten little questions while I wait for my fellow to come home from work. Please use the translation widget for an English version. Happy Wednesday!

My February

February / etdrysskanel.com
February
February / etdrysskanel.com
February / etdrysskanel.com

Februar! Som regel feirer jeg flere bursdager denne måneden, og jeg pleier å både bidra og delta under Oslo Vinfestival, og ting våkner liksom så smått til liv igjen etter en lang og stille januar. I år, derimot, blir det nødvendigvis en veldig rolig måned. Det er forsåvidt greit nok, for det er egentlig først i det siste at jeg har kjent meg mer som meg selv igjen, at jeg har begynt å gå såvidt i pluss i stedet for i minus på energibarometeret. Det føles veldig bra! Jeg fortsetter å ta det med ro framover, både for min egen del og som følge av pandemien, og håper at det er en hyggelig måned som ligger foran oss. Jeg skal i hvert fall gjøre det jeg kan for å gjøre den fin!

Blant annet har jeg planer om å…

– La stjernene i vinduene henge litt lenger, fram til det begynner å lysne utenfor vinduet mens vi spiser frokost.

– Nyte vinteren. Det er så lyst og friskt og pent ute! Vi pakker oss godt inn og går lange turer, og det ser ut som at det forblir kaldt og klart her i minst ei uke til.

– Glede meg over at måneden begynner på en mandag. Så ryddig! (Siden det bare er 28 dager i februar, vil forresten det samme skje i mars. Bonus!)

– Spise fastelavnsboller! Kanskje jeg skal bake dem selv i år?

– Skåle med fine folk i inn- og utland via diverse skjermer. Kanskje skal jeg til og med driste meg til å være sammen-på-avstand med et par venner igjen, for første gang siden før jul, ettersom den sosiale nedstengningen mykes opp ørlite grann senere denne uka.

– Sy et putetrekk av et stilig stoff jeg har hatt liggende i årevis.

– Se på de nye episodene av WandaVision etterhvert som de kommer på Disney+, og prøve å forstå hva som egentlig foregår der, samt se Steinar Sagens nye serie Maxitaxi Driver på NRKs nett-tv. Håper den er morsom!

– Spise middag ute når det blir mulig igjen (med alle gjeldende regler tatt til følge, så klart), og bruke noen kroner på et sted som sikkert vil sette pris på det.

– Jobbe i tebutikken i Bogstadveien fra klokka tre og utover på dager med følgende nummer: 1, 3, 9, 10, 13, 15, 16, 25 og 27! (Har fått høre fra venner og kjente om at det er kjekt å vite, så jeg kommer til å fortsette med denne oversikten. Det er så hyggelig med «besøk» på jobb!)

– Feire toårsdag som forlovet! (For lesere som har kommet til siden den gang, ligger historien om ringen her, hihi.) Det var hele tiden planen å vente i et par år med selve bryllupet, vi siktet på 2021 fra start, og det var jo flaks med tanke på hvordan fjoråret ble. Samtidig er alt fortsatt veldig usikkert, og det er ikke lett å planlegge bryllup når man ikke aner hvordan situasjonen vil være eller hvilke restiksjoner som vil gjelde… Vi ligger lavt foreløpig, og venter med utgifter og invitasjoner til vi vet mer.

– Lage skikkelig varm sjokolade fra bunnen av.

– Vurdere å arrangere en digital versjon av Galentine’s Day. Dette ble en av de siste vanlige sammenkomstene i fjor, og det var så hyggelig!

– Ikke legge noen særlig vekt på Valentine’s Day, men kanskje skrive et lite kort til min kjære?

– Rydde litt i klesskapet. Jeg prøver å være ganske streng, men likevel har jeg en del plagg som ikke brukes noe særlig, og som derfor bør få nye eiere gjennom Tise eller en sånn container for donasjoner. Jeg solgte forresten en vintagekjole i januar, og når jeg skulle pakke den inn for å sende den med posten, hadde jeg bare en plastpose fra polet og en pappkartong som hadde inneholdt frossenpizza, haha. Classy!

– Tekste en svensk film fra 1945. Man vet aldri hvilke oppdrag som dukker opp, hoho.

– Være tålmodig, holde ut, gjøre det beste ut av situasjonen, og så videre… Dette kan vi!

Ikke verst, tross alt! Jeg håper og tror at dette blir bra.

Hva er dine planer for februar?

– – – – –
In other words: Hey, February! Hey, friends! I have to get ready for work, so I don’t have time to translate this post for you. I’m sorry, but I hope the translation tool on the right can help a little. I wish you a great month!