Six months in

Kjære dagbok. Nå er det seks måneder siden pandemien kom til landet og påvirket alle sider av tilværelsen. Mitt forrige slike innlegg, etter seks uker, ligger her. Tenk at dette skulle vare så lenge!

Jeg var permittert fra sommelierjobben i nesten fire måneder. Så sluttet jeg. (Det kan man lese mer om i denne litt dystre oppdateringen, hihi.) Siden da har det gått drøyt to måneder, og selv om dette kanskje ikke er det beste tidspunktet for å være på jobbjakt, krysser jeg fingrene for at det går seg til før året er omme. Jeg fikk også dagpenger til slutt, i starten av august, og det har vært et fint tilskudd i dette ganske magre halvåret. Jeg nyyyter å ha helgefri, og som jeg var inne på her, fikk vi til slutt orden på ting da dette pokkers viruset forpurret bryllupsplanene våre. Nå føles altså situasjonen mer stabil enn på lenge, og det er godt.

Jonasflotte hadde hjemmekontor i nesten tre måneder. Han jobber for et stort foretak med mange ansatte, som må ta sine forholdsregler. Da en liten andel etterhvert fikk lov til å vende tilbake til kontoret etter sommerferien, var han blant de aller første. Nå drar han på jobb hver dag, på sykkel, og han har alltid sekk på ryggen, slik at han kan ta med seg jobbmaskinen hjem igjen hvis det skulle bli nye restriksjoner.

I vår og sommer har vi gått og syklet mer enn noen gang, og valgt mindre folksomme veier til målet. På den ene siden er det litt slitsomt å hele tiden måtte tenke på hvor og når det er mest folk, men på den andre siden har vi oppdaget nye ting og gjenoppdaget gamle favoritter. Oslo er en by som har vanvittig mye å by på, og som stadig overrasker, selv for oss som bor her og har gjort det i mange år.

August / etdrysskanel.com
Six months in / etdrysskanel.com
Six months / etdrysskanel.com

Håndtrykket har forsvunnet. Folk hilser med føttene og albuene, eller ved å vinke. Jeg synes det er rart å møte nye mennesker for tida – det føles merkelig å ikke kunne hilse ordentlig, mer formelt, på en helt ukjent person.

Veldig mange arrangementer blir avlyst eller utsatt, slik er det fremdeles, men en del kulturinntrykk går det an å få digitalt. Vi har fortsatt å «gå på» konserter på nett, og har sett blant andre Kvelertak og Death by Unga Bunga siden sist, og det er i hvert fall kjekt å slippe å stå i kø for å skaffe øl! Årets Summer Games Done Quick ble nesten som vanlig, selv om alle spillerne satt hjemme hos seg selv. I kveld skal jeg se Radioresepsjonens direktesending fra Rockefeller!

August / etdrysskanel.com
Six months in / etdrysskanel.com

Jeg har også vært på kino flere ganger siden de gjenåpnet for publikum, og egentlig er det jo bare digg at det er færre folk og bedre plass i salen, hoho.

Vi har fortsatt å spille spill over nett med min storebror, som bor på Hamar. Jeg kan virkelig anbefale The Room-serien til dem som liker mysterier og hjernetrim, og disse spillene egner seg veldig godt hvis man vil spille flere, ved at én styrer og alle tenker høyt sammen. Vi har rundet de tre første spillene i løpet av sommeren.

Jeg har brukt symaskinen en hel del, både til å reparere og sy om kjoler og skjørt, og til å lage nye ting, for eksempel en topp av et gammelt putevar.

Six months / etdrysskanel.com

Vi har sydd tøymunnbind av stoffrester, og bruker dem når det er anbefalt. Skal jeg være heeelt ærlig, synes jeg faktisk at det ser ganske kult ut, litt sånn superhelt-aktig? Jeg har en tøypose med rene munnbind som bor i veska, for de veier jo ingenting. Når jeg må bruke kollektivtransport og ser at det er mye folk ombord, spriter jeg hendene og tar på meg et. Ikke er det vanskelig, ikke er det ubehagelig. Hvis man kjøper eller lager typen som kan brukes igjen og igjen, er det heller ikke dyrt. Når vi vasker dem om kvelden, tørker de til dagen etter, og Jonasflotte og jeg har fire stykker hver, slik at vi alltid har noen som er klare til bruk. Jeg synes med andre ord at hele opplegget er helt uproblematisk, og jeg skulle ønske at flere Osloborgere fulgte anbefalingene. Samtidig er det mange som er flinke, og en del som bruker det ellers også, så folk med munnbind er blitt et helt dagligdags syn. Vi får se hvor lenge anbefalingene blir stående og hvordan situasjonen utvikler seg videre.

August / etdrysskanel.com

Dette halvåret har vi vært mer ute enn noen gang, føler jeg. Det har vært mest legitimt å møte andre folk utendørs, så selv før det egentlig ble varmt nok, har vi sittet ute med puter og pledd og avstand. Vi har nemlig store piknikbord i hagen, der vi kan fordele oss godt utover, og de er gull verdt for tida! (Når man nå spiser sammen, bruker alle eget redskap for å forsyne seg, eller man har separate skåler med mat/snacks til hver person eller hvert par.)

Six months in / etdrysskanel.comDa sommerværet endelig kom, ble parken treffsted nummer én, og det var morsomt å se hvordan folk var plassert!

Six months in / etdrysskanel.comInnad i hver gjeng har vi sittet i store sirkler.

Six months in / etdrysskanel.comDen berømte, beryktede meteren. Jeg ser på sosiale medier at mange ikke lenger bryr seg om å holde på den, og henger rundt halsen på hverandre som før, og det føles rart for en som følger reglene. Nå er det faktisk blitt slik at jeg reagerer på å se folk hilse og klemme i filmer og TV-serier, haha, selv om de er spilt inn lenge før pandemien brøt ut. Folkehelseinstituttet sier at man nå kan omgås sine nærmeste som normalt, så jeg klemmer familien når jeg ser dem. Ellers har jeg ikke klemt noen på et helt halvår, med tre unntak som jeg kan huske. Vanligvis er jeg en sånn som tar initiativ til å klemme, en sånn som liker fysisk kontakt, og jeg savner inderlig å kunne klemme vennene mine. Hadde jeg ikke hatt Jonasflotte å klemme på, ville jeg vært helt utafor, haha.

Jeg er blitt en kløpper på mobilbestilling. Det har vi alle. Det er slutt på å kjøpe i baren, man fikser det ved bordet.

August / etdrysskanel.comSom regel må man sitte ved bordet sitt med mindre man skal hente en bestilling eller bruke toalettet.

Sinx months in / etdrysskanel.comOfte er det bordservice, og i begynnelsen var det litt gøy å se at folk som alltid har stått bak baren, nå faktisk måtte snakke med folk og forholde seg til gjestene sine på en helt ny måte.

Det var også litt morsomt å se de store begrensningene føre til ørsmå uteserveringer.
Six months in / etdrysskanel.comFire bord på et område der det vanligvis står femti… Sånn var det i starten. Nå er det mindre strengt, men utestedene skal fortsatt ha én meter mellom bordene, med mindre det er fysiske skiller der, og én meter mellom alle gjester som ikke bor sammen, også når de sitter ved samme bord. Mange steder, både serveringssteder og butikker, har også et maksantall for antall besøkende som får være inne samtidig. For øvrig er det forbudt å servere alkohol etter midnatt, og det er fremdeles ikke lov å samle mer enn 20, 50 eller 200 mennesker, avhengig av typen arrangement. Lurer på hvor lenge det vil fortsette å være slik?

Jonasflotte og jeg har brukt Oslomarka mer enn noensinne dette halvåret. For en vanvittig luksus å ha så mye skog lett tilgjengelig, selv om man bor midt i byen.

Six months in / etdrysskanel.comVi prøver å støtte uavhengige aktører i tøffe tider. Et brød her, en blomsterbukett der, en kaffe her, en pizza der – det er kjekt å legge igjen litt penger for å vise at vi bryr oss, og prøve å bidra til at favorittene våre overlever. Gleden var veldig stor da barene kunne gjenåpne 6. mai, så vi har gått aktivt inn for å bruke alle dem vi liker best, særlig de små, fordi de måtte ha stengt så lenge og fortsatt har begrensede åpningstider. Dessuten har det jo vært utepilssesong, hoho!

Six months in / etdrysskanel.com
Six months in / etdrysskanel.com
Six months in / etdrysskanel.com

Det er også hyggelig å kunne støtte vinland som sliter, så jeg har kjøpt noen ekstra flasker fra for eksempel Italia, Spania, Frankrike og Sør-Afrika. Vi har blant annet drukket bobler med et passende navn. (Les mer om vinen her!)

Six months in / etdrysskanel.comDet er ikke til å komme fra at mange serveringssteder har måttet flytte, stramme inn eller legge ned i løpet av pandemi-perioden. Jeg blir trist av å se de mange tomme lokalene i byen. Samtidig blir det spennende å se hva som dukker opp når dette er over.

Oppslag og påminnelser om smittevern er blitt en selvfølge i det offentlige rom.

Sinx months in / etdrysskanel.com
Sinx months in / etdrysskanel.com
Six months / etdrysskanel.com

Det er fortsatt håndsprit overalt, og man vasker eller spriter seg som det første man gjør når man går inn et sted. Det virker som at mange har fått seg en vekker når det gjelder håndhygiene! (Personlig har jeg alltid antibac i veska – ikke bare nå, men ellers også. Det har jeg hatt i mer enn ti år, siden de første småflaskene dukket opp for reisebruk. Velkommen etter, alle sammen! Jeg er en sånn person som ikke kan spise noe med hendene uten å vite at de er rene, så dette er ikke nytt for meg, hoho. Kanskje det er en medvirkende årsak til at jeg er sjeldent syk?)

Hjemme har jeg øvd på klassiske kjøkkenferdigheter, som panering.Six months in / etdrysskanel.comJonasflotte har begynt å bake brød! Hvem skulle trodd det? Flaks for meg, da!

Six months / etdrysskanel.comVi har brukt balkongen mye. Det gjør vi uansett i sommerhalvåret, men i vår, da alle ble bedt om å holde seg hjemme, var det ekstra godt å kunne være ute uten å faktisk gå ut, haha.

Sinx months in / etdrysskanel.comHverdagsgledene blir ekstra viktige i turbulente tider. For eksempel har jeg hatt hellet med meg på avocado-fronten en stund nå; de kanskje fem eller seks siste har vært helt perfekte!

Sinx months in / etdrysskanel.comJeg har fortsatt med Duolingo etter at jeg begynte igjen i mars, og jeg har også beholdt kveldsgymnastikken. Jeg har brukt mindre penger enn vanlig dette halvåret, og det er jo egentlig veldig praktisk, med tanke på at jeg har tjent mindre enn vanlig. 2020 ser ut til å bli et år uten en eneste utenlandsreise, og det er utypisk meg, men dette er jo likt for alle. Vi hadde egentlig tenkt å besøke venner i England og Irland denne høsten, men det må vente. Om ikke annet, er det jo fint om folk får et mer bevisst forhold til det å fly, og at den lave flytrafikken virker positivt inn på miljøet. Er vi heldige, veier det kanskje opp for den uhorvelige mengden plast som ble brukt til å pakke inn individuelle rundstykker ved hotellfrokostene under buffetforbudet?

Vi får bare krysse fingrene for at det kommer en vaksine om ikke så altfor lenge. Det virker som at mange begynner å gå lei av restriksjonene, og det skjønner jeg godt, for det gjør jeg jo selv også, men vi kan ikke slutte å overholde dem av den grunn. Vi som strengt tatt ikke trenger å være redde for å bli syke, må likevel vise hensyn, fokusere på det store bildet og tenke på andre enn oss selv. Det samholdet som rådet i starten, det savner jeg nå, etterhvert som folk glemmer eller går lei og slutter å bidra. Samtidig er det mange som er flinke, og jeg vil være blant dem. Vi er jo så heldige i utgangspunktet, vi som bor i et velfungerende land som ikke er særlig hardt rammet. Dugnaden fortsetter! Dette klarer vi! En vakker dag er krisen over! Jeg håper at når vi ser tilbake på denne tida, vil vi være fornøyde med hvordan vi taklet den, tross alt. Politikere og privatpersoner, unge og gamle, gjør så godt de kan i en helt ny og ukjent situasjon. Jeg gjør i hvert fall mitt beste, og denne rare perioden kommer jeg til å huske resten av livet.

– – – – –
In other words: Dear diary… Here’s another summary of our life during the pandemic, six months in – here’s my former one, from six weeks in.
I was temporarily laid off from my job for four months, and then I quit, as I wrote about in this slightly sombre post. The last two months I’ve been looking for something new, and I hope and believe I’ll be able to find a new part-time job before the end of the year. I do love having the weekends off, and as mentioned here, we’ve been able to get our wedding planning back on track after the virus messed it up. Things feel relatively stable now, all things considered. My fellow worked from home for three months, and then got to return to the office, but he has a bag for his work computer at the ready, in case the situation changes and he has to bring it home again.
We mainly use our feet and our bikes to get around now, and we try to avoid crowded places or busy times. It’s a bit of a hassle to always have to think about it, but we’ve discovered new streets and statues and parks this way, and rediscovered old favourites. I love Oslo.
The handshake has disappeared. We say hi with our feet or our elbows, or just by waving. I always feel a bit awkward now when I meet someone for the first time, because we don’t have an official greeting anymore.
Most big events are still cancelled or postponed, but many have become digital, and we keep «going to» concerts and watching streams from home. I do like not having to queue for drinks! We’ve also continued playing games online with my brother, who lives a couple of hours away. I can really recommend the series of The Room games for those who like mysteries and puzzles and want to do something together apart. One person plays and streams the game, and everyone talks and solves it together. We’ve finished all three games over the summer.
I’ve used my sewing machine quite a bit this spring and summer, to mend skirts and dresses and make a few new garments, like this top out of an old pillowcase. We’ve also used leftover fabric to sew face masks, and we wear them when it’s recommended, which is on public transport during rush hour. I do try to avoid public transport these days, but I always keep some clean masks in a little sack in my bag, just in case. It’s no trouble at all, really. People in masks have become something you see every day. To be honest, I think it looks pretty cool, in a superhero kind of way?
We’ve spent more time outdoors than ever, I feel, in the forests here in Oslo, in parks, in our garden. If we’ve been social, we’ve been outside. We try to keep one metre between us and others at all times. At this point it’s even strange to see people close to each other in films and TV series, haha. I haven’t hugged anyone for six months, apart from my closest family members, when I see them, and my fellow. I sorely miss hugging my friends!
If you go to a bar or a restaurant, you order on your phone, and you’re not supposed to leave your table and move around unless you have to. The number of tables has been greatly reduced to keep the distance. There are also still strict rules for how many people that can be gathered in one place. It is sad to see that many places have had to cut back, move or close down. The empty shop fronts are a sad sight.
We’ve tried to support local businesses as much as possible. When things started to reopen, it became important to us to use our favourite bars regularly (especially the small ones), since they had to be closed for almost two months, and opening hours and alcohol serving is still limited. We’ve enjoyed lots of utepils, beer outdoors, which is a fleeting and very sought after thing in this cold country! I’ve also made sure to buy wine from some other countries where that industry has been struggling.
There are still dispensers of hand sanitiser everywhere, and signs and posters telling people to keep their distance and wash their hands. It seems like quite a few have gotten a wake-up call when it comes to hygiene? Personally I’ve always carried a bottle of hand sanitiser in my bag, for more than ten years, since I’m the kind of person who can’t eat something with my hands without knowing they are clean. I did it before it was cool, haha.
At home I have perfected my crumbing skills, and my fellow has started baking bread. Who would have thought? We’ve used our balcony more than ever, and enjoyed little things, like perfect avocados, to the max.
I’ve kept using Duolingo since I restarted in March, and I’ve also continued with my evening exercises. I’ve spent less money than usual during these six months – that’s convenient, considering that I’ve earned less. It now looks like 2020 without a single trip abroad, which is very rare for me, but at least we’re all in the same boat. We really wanted to visit friends in England and Ireland this autumn, but that will have to wait. On the plus side, I think this might have made some people more conscious of their air travel (those short business trips have got to go, guys), and when we fly less, it’s so much better for the planet. Maybe the dip in emissions can make up for a little bit of all the disposable plastic stuff people have had to use during the pandemic?
I really hope a vaccine will be developed and made available soon. Until then, we just have to keep working together to follow the recommendations and restrictions, even though we are growing tired of them. I have to say that I miss the camaraderie from the first couple of months, because a lot of people seem to be slacking off, but we need to keep the measures up until this is over. Let’s all contribute! We can do this! One day the crisis will be over! When we look back at this time, I hope we’ll be able to say that we did well under the circumstances, that we tackled something we’d never experienced before in a good way. I’m doing my best, and I know this is something I’ll always remember.

Thanks for your thoughts - I love hearing from you!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..