Our first tree

Postet den 23. desember 2018 av Synne Cinnamon

Dette føles stort, dere. Man kjenner granlukta så fort man kommer inn i leiligheten!

Vi kjøpte et pent tre av en blid danske med nisseskjegg, og tok det med oss hjem på bussen, og lot det stå i boden natta over. Neste dag flyttet vi det opp i leiligheten, inn i hjørnet i stua, borte ved gulvklokka. Foten og brikken viste seg å fungere kjempefint, og selv om det drysset litt i starten, etter tumultene, så virker treet nå å ha funnet seg til rette. På selveste solsnudagen delte vi ei flaske champagne og dekorerte det med lys, glitter og kuler. En ganske absurd greie, når man tenker etter? Uansett har vi endelig kunnet ta i bruk pynten vi har samlet på oss i årenes løp, som blant annet gjenspeiler hvor vi har bodd og hva vi liker. Hvem vi er. Jeg klarte selvfølgelig ikke holde tårene tilbake, jeg smilte og skålte og gråt av glede, for det kjentes så riktig. Nå står vårt aller første juletre i all sin prakt i stua vår, og gir meg så inderlig mye glede.

Vi tar en nærmere titt, sant?

Blant annet er London, Paris, Nintendo, Bones Brigade, Disney, bruktfunn, eventyrslott og ugler representert. Som seg hør og bør i vårt hjem, hihi. Nå kan vi ønske oss nerdete juletrepynt i all framtid!

Nå tar jeg tatt juleferie så til de grader. Jeg har pakket inn gavene, pakket sekken og reist til årets julehus. Nå skal jeg snart se på Grevinnen og hovmesteren sammen med min kjæreste, bror, søster, svoger og niese. Resten av gjengen ankommer i morgen, på selveste julaften, og jeg akter å ligge i sofaen og spise marsipan og klementiner fram til det skjer. Føler meg så heldig.

Med dette vil jeg ønske de som titter innom ei herlig juletid! Alt godt herfra, for dagene som kommer – måtte de bli akkurat slik hver og én helst vil. GOD JUL, kjære dere!

– – – – –
In other words: This is huge, people. You can smell the fresh spruce as soon as you enter our flat! We bought a beautiful tree from a smiling Dane with a white beard, and brought it home on the bus, and left it overnight in the basement, and then placed it in our apartment, in the corner next to the grandfather clock. I’m so in love with it! On winter solstice day we decorated it with lights, tinsel, thrifted baubles and the ornaments we’ve amassed over the years, that we now finally had a place and a use for. They show where we’ve lived, what we like, who we are. I couldn’t fight the tears when we were all done, it just felt so right, and our very first tree makes me so very happy. Now work is out and hygge is in, we’ve wrapped our presents and packed our bags and are spending the next days at my sister’s. I’m so ready, and I feel so fortunate. Now I just want to wish you all a wonderful holiday season. May the coming days be exactly how you want them to be, my friends. As we say in Norway: GOD JUL!

Décembre

Postet den 19. desember 2018 av Synne Cinnamon

Hei fra under hetta på min mors gamle kåpe!

Juleferien ligger og glimter i horisonten, og det er akkurat litt for mye å gjøre for tida, men sånn er det vel for alle? Man setter jo ekstra stor pris på ferien når den endelig er et faktum, dersom man har jobbet litt ekstra for å nå den.
Jeg er nettopp ferdig med tekstearbeidet for denne måneden – for dette året, når jeg tenker meg om! – og har bare to vakter igjen på vinbaren, torsdag og fredag kveld. Når klokka slår ti på fredagskvelden, ringes ferien inn for min del! (Fint om alle krysser fingrene for at jeg slipper å jobbe overtid, hoho. På forhånd takk.)
Jeg har forsøkt å være flink til å være sosial den siste tida, både fordi folk drar hvert til sitt i ferien, og fordi hyggelig samvær lyser opp i vintermørket. (Jeg ble for øvrig så lykkelig da snøen endelig kom og ble! Jeg puster liksom lettere når det ligger snø.) Lunsj med ei Paris-venninne på fredag, julehygge hos en studievenn på søndag, kaffe med ei barndomsvenninne og besøk av ei radio-venninne på mandag, en tur på julemarkedet med søster og niese på tirsdag, en runde med brettspill og rødvin hos jobbvenner i går kveld. Jeg klarte ikke rive meg løs fra spillet før nærmere midnatt, og betaler prisen i form av veeeldig tunge øyelokk i dag, men det var verdt det! Sherlock Holmes, Consulting Detective kan trygt anbefales for de som liker mysterier!

Jeg er litt ekstra klønete for tida. Jeg tror det har å gjøre med at jeg både er travel og trøtt? I alle fall velter jeg vannglass og mister ting i gulvet, og har blåmerker og skrammer både her og der. Gleder meg til å slappe heeeelt av i jula, uten forventninger eller krav eller tidsfrister! Da skal jeg sitte med beina høyt i myke klær og bare være bekvem.

Oppå klesskapet ligger julehemmelighetene mine Jeg gir ikke så mange gaver i år, men noen blir det jo, og jeg liker tanken på at de ligger der og venter. Skal pakke dem inn på lørdag, tipper jeg, sammen med Jonasflotte. Han feirer med oss i år, og det er så hyggelig å høre den genuine gleden i stemmen hos familien min når de får høre at han kommer. Så heldig jeg er. Dessuten blir det litt spennende å feire sammen med ei lita frøken på ni måneder – denne tanta er klar til å synge julesanger og Disneysanger for henne! Hun kommer jo ikke til å huske noe i det hele tatt fra denne jula, men kanskje jeg kan ta noen bilder der hun griser med julegrøten, slik at jeg har noe å plage henne med når hun blir tenåring.

Julekortene dukker stadig opp i postkassa, og jeg blir altså så glad. I år har jeg skrevet og sendt 82 stykker, og jeg har innsett at jeg på ett eller annet tidspunkt må slutte å øke antallet for hver jul, det går ikke i lengden, men inntil videre er det stadig flere jeg får lyst til å glede med en liten hilsen. De jeg selv mottar, henger jeg opp på veggen over døra inn til stua. Det er jo sånt man må finne ut av i ny leilighet, hvordan skal vi gjøre det her? Hvor bør ting stå og henge? Nå ble det i hvert fall slik, og jeg er fornøyd med plasseringen. I tillegg har jeg lyst til å kjøpe misteltein som kan henge i dørkarmen! På inngangsdøra har jeg hengt en liten krans jeg har laget, av barlind som jeg fikk av naboen, og et par ekstra kvister bor i ei gammel portvinsflaske på stuebordet. Man tar hva man har (og får), det skal ikke mye til for å skape stemning!

Nettopp det er egentlig flaks, for desember hadde bare vart i en dag eller to da jeg gikk tom for pynt, hoho. Min beskjedne mengde dekor blir liksom litt borte i større rom. Tidenes luksusproblem, at det går an! Vel, første jul i ny bolig trenger ikke være perfekt – og perfeksjon er uansett umulig å oppnå, så jeg har ikke tenkt å henge meg opp i blankpolerte bilder på sosiale medier. Jeg vil ikke bidra til forbruksfesten og kjøpe en masse ekstra greier, jeg vet at det finnes mer pynt fra barndomshjemmet som står ubrukt på lager, så jeg tar tida til hjelp. Kanskje har jeg mer å finne fram igjen til neste år!

Juletre blir det i hvert fall, såpass er sikkert, og det er uansett årets store bonus for min del. Vårt helt egne juletre, for alle første gang! I den forbindelse har jeg faktisk måttet skaffe en del ting. Jeg har fikset juletrefot, juletrelys, pynt i form av kuler og glitter, et teppe å legge under og et spir å ha i toppen. Absolutt alt er kjøpt brukt! Det føles så bra, og vil gjøre treet vårt helt unikt. Vi skal forresten kjøpe selve treet i dag, når Jonasflotte er ferdig på jobb! Iiiih, det blir så stas å velge seg ei fin gran og drasse den med seg hjem! Når treet er trygt plassert i boden for å få akklimatisere seg over natta, skal vi feire ved å drikke juleøl og se på Home Alone i kveld, hoho. En evig juleklassiker!

Nå gleder jeg meg altså til julegrana kommer i hus, til sviblene slår ut i blomst, til sola snur på fredag (vi kommer til å pynte treet da, og skåle i bobler, ettersom det er denne gledelige himmelhendelsen hele jula bygger på) og til ferien tar til. Skal fortsette å kose meg i mellomtida også, så klart, som seg hør og bør.

Det ble visst en liten førjulsrapport her på bloggen i dag, og jeg tenkte å følge opp med noen flere bilder fra den siste tida, litt sånn hulter til bulter.

Jeg håper dere hygger dere rundt omkring der ute!

– – – – –
In other words: Busy and sleepy, but cosy and happy. That’s how I would sum up my situation lately. December so far has been a mix of social gatherings and work, and I’ve taken walks in the snow, decorated the flat (although I don’t have enough stuff for this larger space, which is such a first world problem!), prepared to get our very first tree (thrifting everything we need, I am so content!), eaten and drunk lots of seasonal goodies, sent and received holiday cards and, for some reaseon, been extra clumsy. I guess it’s just because I’m overworked and don’t get enough light or sleep, but I’m so looking forward to this Friday evening, when my last shift at the wine bar ends at ten, and my holidays begin! That is also the day the sun finally turns, and we’ll be having our own little mini celebration, drinking bubbly and decorating the tree. Then a few days later for the real deal, we’re going to my sister’s, and it’s going to be interesting to spend the holidays with my nine month old niece, although obviously she won’t remember a thing. I’ll make sure to snap some photos of her making a mess with her porridge or something, to taunt her with when she’s a teenager. Before then I’m just going to continue enjoying myself, because that’s the whole point of this time of year, and I hope that’s what you are doing as well!

My first alterations and a «new» skirt

Postet den 12. desember 2018 av Synne Cinnamon

Advarsel: Dette innlegget inneholder bilder som vil få sy-kyndige til å gremmes. Det får så være, hoho!

Da jeg kjøpte meg symaskin i høst, fikk den navnet Stitch. For det første er det et ordspill, noe jeg er veldig svak for, og for det andre er maskinen turkis og vanskelig å forstå seg på, akkurat som rakkeren i Disney-filmen Lilo & Stitch! Jeg har absolutt ingen erfaring med søm, og prøver fortsatt å sette meg inn i alskens uttrykk og teknikker. Noen tok visst symaskin-sertifikat som en del av heimkunnskapen på skolen? Så heldige var ikke vi, og jeg har aldri laget noe, lagt opp noe eller sydd inn noe. Jeg hadde aldri så mye som tredd en symaskin før, og måtte starte med å lese bruksanvisningen og se på nybegynner-videoer. (Kan anbefale Ninas syrom til andre i samme situasjon!)

Jeg vil at det å sy skal være noe kreativt som jeg kan kose meg og slappe av med. Jeg vil ikke ha forventninger eller tidspress av noe slag, jeg vil at det skal være lystbetont og gøy! Derfor begynte jeg å klippe i klærne mine ganske fort, sannsynligvis lenge før jeg egentlig burde gjort det, bare for å prøve meg fram.

Jeg begynte med dette skjørtet, som ble lite brukt, fordi jeg aldri har vært fornøyd med passformen. Jeg kjøpte det i 2007, da jeg fikk et gavekort i en butikk, og dette var det eneste der som jeg syntes fungerte. Jeg har brukt det hver vinter siden, men alltid irritert meg over det. I utgangspunktet var skjørtet knelangt, relativt smalt og for stort i livet.

Stoffet er riktignok veldig fint, i en gråblå nyanse med tartan-mønster i duse farger.

Man får aldri nok ruter i klesskapet, i hvert fall ikke jeg!

Alternativet til å prøve å sy det om, var å donere det. Jeg gir jo bort alt jeg ikke bruker, jeg vil ha en garderobe som består av plagg jeg faktisk liker. Derfor følte jeg ikke at jeg hadde noe å tape, så jeg gikk til angrep med stoffsaksa.

To dager senere så skjørtet slik ut!

Jeg har gjort det kortere, og så brukt avklippet for å skape mer vidde, ved å legge inn fire trekantede felt, pluss sydd det inn litt i toppen. Absolutt alt er skjevt og ujevnt, og ingen av feltene ble like, men det bryr jeg meg ikke om! Det er jo jeg som skal bruke det, og ettersom stoffet er litt rufsete i utgangspunktet, synes jeg ikke det gjør noe at skjørtet bærer preg av at jeg ikke aner hva jeg holder på med!

Jeg beklager overfor dem som faktisk kan sy, disse bildene er vel til å bli uvel av, men jeg måtte bare prøve! Jeg ble så oppglødd da jeg kom til å tenke på at dette kanskje kunne gjøres, og jeg måtte liksom forsøke med én gang, for å se om det gikk. Det gjorde det!

Jeg tok ikke et eneste mål, jeg hadde ingen tegning eller plan, jeg bare kjørte på. Jeg er vanligvis så grundig og nøye i alt jeg gjør, jeg leser meg opp og tar meg god tid og er detaljfokusert… Her ville jeg bare kaste meg uti det, for det har jeg godt av iblant! Jeg vil jo at det å sy skal være et kreativt og eksperimentelt utløp. Det var skikkelig morsomt å holde på, og ekstra morsomt var det at idéene mine fungerte i praksis. Mitt aller første omsøm-prosjekt!

Jeg har brukt skjørtet masse i det siste, for nå sitter det som jeg vil i midjen, og så slutter det midt på låret, og så svinser det mer enn det gjorde. Jeg er faktisk kjempefornøyd.

Perfekte klær er overvurdert, hoho!

– – – – –
In other words: When I bought a sewing machine this autumn, I named it Stitch. Not only because I love puns, but because it happens to be turquoise and impossible to figure out, just like the little rascal from Lilo & Stitch, the Disney film! I knew (and still know) nothing about sewing, I’ve never done it before. Over the past couple of months I’ve watched videos for beginners and tried to wrap my head around this stuff, and suddenly I got the urge to alter a skirt that has always annoyed me. I really like the fabric, so I’ve never donated it, but now I had decided to do so. In other words I had nothing to lose. Cure my very first attempt at redesign! If you can even call it that when you just attack a garment with a pair of scissors and sew things together without know what you’re doing at all, haha. I did not make a single measurement, I had no drawings or plan, I just got the idea and had to try. It worked! I shortened it and made the skirt wider with the pieces I cut away, and then I made the waist a bit narrower. Now I like it so much better! I can’t sew a straight seam for the life of me, so for people who actually know how to sew, I apologise for these brutal photos. I don’t care, though, because I had so much fun with this! Usually I’m very detail oriented, very careful, I do research and take my time. It’s good for me to be spontaneous now and then, to experiment, to focus on the fun and the creative process instead of the quality of the result. I’ve worn this skirt lots after I altered it, since I don’t care about the sloppy handiwork, I’m just happy I could actually do it. Perfect clothing is overrated!

Signed, sealed, delivered

Postet den 6. desember 2018 av Synne Cinnamon

Jeg fikk følgende spørsmål i høst: «Vil du kanskje skrive en bloggpost om ditt forhold til brevskriving? Jeg vil gjerne sende litt brev og kort til venner og familie, men vil ikke at de skal føle at de må svare hvis ikke de har tid/lyst til det. Hvordan gjør du det?»

Nå er det jo tid for julekort igjen, så det passer bra å skrive om dette i disse dager! Jeg er jo en post-entusiast, som mener at det er noe eget ved med håndskrevne hilsener på papir, og synes det er viktig å holde denne tradisjonen ved like. Dette føler jeg meg iblant ganske alene om, men det gjør ikke noe. Jeg liker å skille meg ut, det har jeg alltid gjort.

Jeg hadde mange brevvenner som liten, og har også hatt det i voksen alder, i inn- og utland. Kjempekoselig! Slike brevvekslinger kan vare i mange år, og det er veldig hyggelig både å sette seg ned og skrive en oppdatering, og å motta svaret en stund senere. Om man synes det er litt voldsomt å skulle ta det første steget med et helt brev, kan man jo begynne med et kort – nå i desember har man en god unnskyldning! – og ta det videre derfra, om man får positiv respons!

Ja, responsen er jo et eget aspekt. Den kommer i tre varianter:
1) Svar i form av post tilbake
2) Anerkjennelse i form av en melding, eller et takk neste gang man sees
3) Stillhet som i graven
Det vanligste er den andre kategorien, og det sjeldneste er den første. Den tredje er også ganske utbredt, dessverre. Derfor er det viktig å skrive for sin egen del, ikke bare for mottakerens. Den gleden man føler når man ser for seg at adressaten finner kortet eller brevet i postkassa, den må være der! Jeg vet jo at folk blir glade for brevpost, selv om de ikke nødvendigvis gir uttrykk for det hver gang. Noen får kanskje dårlig samvittighet om de ikke svarer, men i så fall kan de jo faktisk bøte på den ved å kjøpe et kort og et frimerke når som helst – så jeg klarer ikke egentlig synes synd på dem som hater å få post fordi de ikke greier å summe seg til å skrive tilbake. Om de i det hele tatt finnes, noe jeg tviler på, hoho!

Jeg sender rundt 70 julekort hvert år (i år blir det nok nærmere 80), i god tid før jul. Om jeg er heldig, får jeg kanskje ti igjen. (Rekorden min er 17, tror jeg, et av årene utenlands!) Dette er ikke noe jeg tenker så mye over, sånn er det bare! Jeg gjør det jo for å spre glede, ikke fordi jeg forventer å få noe i gjengjeld. De eneste gangene jeg kan bli snurt, er når folk etterlyser kort – folk som aldri har sendt kort tilbake. Det kan jo skje at jeg ikke har en oppdatert adresse, eller at jeg er så travel at julehilsenen kommer senere enn vanlig, og når folk da drister seg til å spørre hvor det blir av kortet deres, uten noensinne å ha sendt noe til meg, da blir jeg faktisk litt irritert. Ellers blir jeg bare glad ved tanken på å glede andre, og all post jeg får tilbake, er en enorm bonus! Jeg får dessuten veldig mange fine tekstmeldinger og gode ord framover mot jul, som takk for julekortene, og det er intenst hyggelig.

Et lite hjertesukk, når jeg nå først skriver et innlegg om dette temaet: Noe mindre hyggelig, som jeg ikke hadde forventet, er at Posten selv har begynt å motarbeide meg, haha. Da vi flyttet hjem fra London i 2016, hadde det sluttet å gå post på lørdager. I starten av 2018 ble A-posten avskaffet. Nå er det slik at ingen vet hvor lang tid postgangen tar. Jeg har nesten sluttet å sende bursdagskort, fordi det er umulig å vite når de kommer fram! Et vanlig brev kan bruke fire dager fra én by på Østlandet til en annen, liksom. På samme tid har portoen blitt dyrere, så man må betale mer for en dårligere tjeneste. Nå koster de billigste frimerkene 14 kroner. Jeg bruker over 2000 kroner på julekort og frankering i år, det begynner å bli en reell utgift, for portoen koster nå mer enn kortene… Disse endringene påvirker ikke de svære aktørene, for eksempel de statlige foretakene og de pengesterke bedriftene, i så stor grad – de sendte som regel ut B-post før også, og de har ofte frankeringsavtaler som gjør at de ikke betaler porto. Disse endringene rammer enkeltmennesker som vil glede andre med kort og brev. Det føles urettferdig. Tanken er nok å få de store aktørene til å gå over til digital kommunikasjon i stedet, noe som er svært positivt med tanke på miljøet, men jeg synes det er synd at det går ut over oss «småskalaprodusenter». Sånn, da er det nevnt.

Med det sagt: Brevpost er blant mine yndlingsgreier, og jeg er oppriktig glad i Posten. Jeg har jo til og med vært lørdagspostbud i flere år! Jeg frydet meg over å kunne rusle rundt med ei rød tralle og levere smått og stort i all slags vær. Jeg har en del gamle blogginnlegg fra den tida, som man finner under rubrikken «sett på runden«. De er importert fra den forrige bloggen, så noen ser kanskje litt rare ut, men det ligger mye koselig der.

Jeg vil avslutte med en oppfordring til alle som har lyst til å begynne eller fortsette med papirpost, i disse digitale dager: Gjør det! Om flere sendte kort og brev, ville det være flere smil å se ved postkassestativene rundt omkring i landet! (Da ville også Posten skjønne at dette er en kultur vi vil bevare, hihi.) Jeg heier på alle som skriver til venner og kjente, enten det er snakk om en hilsen fra ferieturen, et kjærlighetsbrev, et bursdagskort, et langt skriv, en julehilsen eller bare et ønske om en fin dag. Alt er lov, og mottakeren blir glad uansett, det kan jeg nesten garantere. Er man litt usikker, kan man jo spørre folk om adressen deres (enten man har den fra før eller ikke), og bruke det som en unnskyldning til å høre om de ville like å få noe i posten? Jeg tror også det er lurt å tenke på hvordan man ordlegger seg – det er best å styre unna spørsmål om man ikke vil at folk skal føle seg forpliktet til å svare. Ikke skriv «hvordan går det med deg?», skriv i stedet «håper det står bra til!», så står mottakeren helt fritt. Jeg tipper det venter glade tilbakemeldinger!

Brevpost, papirpost, personlig post, sneglepost. Kjært barn har mange navn, og fortsatt mange tilhengere.

Se der, jeg har som regel mer å si om et gitt tema enn jeg tror når jeg begynner, hoho. Om noen har spørsmål, så kom med dem! Jeg setter meg ned og skriver noen flere julekort så lenge, med tente lys og kongerøkelse på bordet ved siden av meg. Førjulshygge på høyt nivå!

– – – – –
In other words: I was asked to write a post about snail mail! I love writing letters and postcards. One reader wants to start writing her friends and family, but doesn’t want them to fee pressured to answer. Sending Christmas cards is a great way to start, you’ve got an excuse in December, haha. If you get a positive response (not necessarily in the form of a reply in the mail, because that’s very rare, but a message or a word of thanks the next time you see the person), then you’re good to go! Most people like receiving something other than bills in their mailbox. I write lots of cards every December (probably almost 80 this year), and I know that they bring joy to a lot of people. That’s the most important part, that the thought of making others happy makes you happy! I think it’s a shame, however, that the Norwegian postal service has chosen to stop distributing mail on Saturdays, plus slow down the delivery, plus raise the prices of stamps. It feels unfair, and I’ve almost stopped sending birthday cards, since I never know when they will arrive. That being said, I do love Posten! I’ve even worked as a postwoman on Saturdays for several years, and it was the cosiest job ever. I think snail mail is an important cultural tradition, one we should try to preserve.

My December

Postet den 1. desember 2018 av Synne Cinnamon

Nå begynner det, kjære dere. Dette er kanskje den koseligste tida på året, om man senker tempoet og skuldrene og nyter den. Visst er det mørkt og kaldt nå, men det er slik naturen oppfordrer oss til å hygge oss innendørs! Det er tid for å tenne lys, lage god mat, drikke varmende vin og lese i en myk stol. Tid for store tekopper, lave ambisjoner og én episode til. Vi fortjener det.

Denne måneden skal jeg stappe full av kos, tenker jeg. Blant annet har jeg planer om å…

– Starte hver dag med kanelkaffe og en marsipanbit etter frokost. Årets første kopp med havremelk og kanelstang i var så god at jeg fikk tårer i øynene – dette er smaken av desember for meg!

– Krysse fingrene for et skikkelig snøfall snart, slik at omgivelsene blir lysere og lunere, og jeg kan lage snølykt i hagen.

– Pynte meg med fine, festlige, nostalgiske brosjer, som nå ligger klare i gangen til bruk på jakkeslaget eller hatten.

– Fortelle familien hva jeg ønsker meg til jul, sånt jeg faktisk behøver (og forsøke å fortelle dem, på en vennlig måte, at jeg faktisk helst ikke vil ha noe mer, hihi).

– Gå på kino for a se The Crimes of Grindelwald.

– Takle julebordssesongen på Champagneria som best jeg kan. Skal bruke gode sko, drikke mye vann og prøve å huske å spise, samme hvor folksomt og hektisk det er rundt meg. To av helgene i desember skal jeg først jobbe en sju timers vakt på fredag kveld, og så en ti timers vakt på lørdag. Når jeg da er ferdig på lørdagskvelden, er jeg ganske sliten! Det eneste rette er å ta seg et glass og legge beina høyt når man kommer hjem.

– Høre på den fenomenale julespillelista mi!

– Prøve å komme meg ut på dagtid, når det faktisk er lyst ute, om så bare for noen minutter.

– Finne noen julegaver til de aller nærmeste, helst i bruktbutikker eller hos små, uavhengige forhandlere. Mer personlig og unikt!

– Spille brettspill.

– Lese ei bok sammen med Jonasflotte, ti sider hver dag, som en julekalender. Høytlesning er noe av det koseligste jeg vet! I år blir det en klassiker fra bokhylla som ingen av oss har lest, nemlig Robin Hood. Ingen spesielt julete bok, men jeg gleder meg likevel!

– La meg begestre av lys og dekorasjoner i bybildet.

– Skrive rundt 70 julekort.

– Se på billetter til en stor reise, en sånn jeg ikke har kunnet ta meg råd til på flere år, til Statene, til våren.

– Feire solsnu med champagne. Det besluttet jeg akkurat nå, for det er virkelig verdt å skåle for, hoho.

– Gå på konserter med Slayer (fett!) og med Death By Unga Bunga (gøy!).

– Pynte litt i den nye leiligheten, litt sånn gradvis utover i måneden, etterhvert som jeg finner ut hva som passer hvor. (Jeg kunne skrevet «vi», men her er det nok undertegnede som bryr seg mest om dekoren, haha.) For øvrig skal vi veie for og imot et helt eget, helt ekte juletre, for aller første gang. Litt skummelt, på et vis?

– Tenke litt på dem som ikke gleder seg til jul, og gi penger til veldedighet.

– Spise klementiner, marsipan og edamerost, og drikke mørkt juleøl, gløgg og varm sjokolade.

– Gå på juletrefest med slekta på tredje juledag, som alltid.

– Muligens ha nyttårsmiddagen med vennegjengen hjemme hos oss, nå som vi har plass til mange. Spennende!

– Se på juleepisoder og julefilmer!

– Ta meg skikkelig ferie, med fri gjennom hele romjula. Jeg ser fram til å sove lenge, se film midt på dagen og være usikker på hvilken dato det er.

– Feire jul hos søsteren min, Taran, sammen med hele familien. De fleste ankommer på julaften, men jeg får komme kvelden før kvelden, slik at vi kan stå opp og se på Tre nøtter til Askepott sammen, slik vi gjorde som barn. Gleder meg så mye at jeg nesten ikke klarer å vente.

– Feire min mors 60-årsdag, allerede i kveld! Det blir digert kalas og stor stas!

Nå gjenstår det bare å ønske dere alle ei god helg, og en riktig fin start på førjulstida. Jeg unner dere gledesfylte dager.

– – – – –
In other words: Here we are, my dears. This month can be the best of the year, if we just listen to nature encouraging us to stay indoors and get cosy. Light candles, make hearty food, drink warming wine, curl up with a book. Let’s enjoy this winter and this lead-up to the holidays! My plans for the month ahead include…
– Start every day with a cinnamon coffee and a little chocolate after breakfast. I swear, the first cup this morning brought tears to my eyes, it really is the taste of December for me. – Cross my fingers for more snow. I will make the world brighter and softer, and I want to make snowball lanterns in the garden! – Wear pretty, fun and nostalgic brooches. – Tell my family what I wouldn’t mind finding under the tree, a couple of things I actually need, and also try to tell them in a friendly way that I truly don’t want stuff I don’t need. – Play board games. – Work hard at the wine bar, and put my feet up after long shifts. The Christmas party season is no joke! – Listen to my phenomenal yuletide playlist! – Try to step out every day when there is light outside, if only for a few minutes. – Find some presents for my closest family, preferably in thrift shops or small, independent stores. More personal and unique stuff! – Read a book with my boyfriend, ten pages a day, as a kind of calendar, like we have done several times before. I love reading aloud and being read to, that hasn’t changed since I was a kid! – Enjoy the lights and decorations around town. – Go to the cinema to see The Crimes of Grindelwald. – Write 70 holiday cards. – Look at airline tickets for a big trip, the kind I haven’t been able to afford for years, this coming spring, to the States! – Celebrate the turning of the sun, winter solstice, with champagne. I just realised as I typed that this is the only way to go, it is certainly worth drinking to! – Decorate the new flat, gradually, as I find out what fits where. (I could have written «we», but I’m the only one who cares, haha.) We are considering a proper tree, for the first time! A little daunting, for some reason? – See Slayer in concert. Awesome! – Attend the extended family Christmas party on the 27th, as I have done every year for as long as I can remember. – Possibly host the New Years Eve dinner with our circle of friends at our new flat, now that we have more room. – Watch holiday episodes, specials and movies! – Eat citrus fruits, marzipan and Edam cheese and drink dark beer, gløgg (our version of glüwein) and hot chocolate. – Take some proper time off; I’m talking ten straight days of no work, all play. I’m going to sleep in, watch films in the afternoons and forget what day it is. – Spend Christmas at my sister’s house with our whole family. – Think a bit about those who are not looking forward to the holidays, and give some money to charity. – Celebrate my mother’s 60th birthday, this very evening! She is throwing a huge party, and I’m very excited.
The only thing left now is to wish you a lovely weekend and a delightful start to December!

Before it begins

Postet den 28. november 2018 av Synne Cinnamon

Nå nærmer vi oss. På lørdag begynner det. Så snart vi skriver desember, slipper jeg førjulsgleden løs!

Noen forberedelser har jeg allerede gjort. Blant annet har jeg fylt fruktfatet i stua, det grønne etter mormor og morfar, med klementiner.

Altså, smaken av den første klementinen når sitrussesongen endelig er i gang? Nydelig!

Jeg har tenkt litt på julekalender, men ettersom jeg fikk en marsipankalender tidligere i måneden, blir det ganske enkelt en godbit hver dag! Dessuten håper jeg at Jonasflotte vil være med på å lese ei bok sammen, slik vi har gjort flere år tidligere <3

Her passer det å tipse om mitt kalender-innlegg fra noen år tilbake, med tips til sånne man kan lage selv og gi bort!

De varmeste, tykkeste plaggene mine er nå lengst fram i klessskapet, og jeg gleder meg til å lage fine, myke vinterantrekk.

Jeg har utvidet min veldig lange, svært varierte, helt enestående julespilleliste! Jeg begynner å høre på den 1. desember hvert år, og den holder gjennom hele måneden!

Jeg har også oppdatert lista over juleepisoder! Det er ekstra hyggelig med jul på skjermen når det går mot jul i det virkelige livet også, synes jeg.

Julekortene er i hus! Jeg begynner å skrive i disse dager, og håper å få sendt de fleste i løpet av den første uka i desember.

Vinterlysene våre har jeg jo allerede vist fram, men stjerna på kjøkkenet får et bilde til, bare fordi den gjør meg så glad.

Jeg har også tenkt litt på gaver, men akkurat denne delen av jula blir jeg stadig mer avholdende til, hoho. Hele forbruksfesten, bare tanken på den, gjør meg sliten og stresset. Heldigvis har den inspirerende Emma Sundh skrevet om hvordan man kan feire jul på litt mer miljøvennlig vis! Ja, takk!

På fredag skal jeg hente julepynten i boden og begynne å tenke litt på hvor ting kan plasseres her i den nye leiligheten. Vi vurderer faktisk å skaffe oss juletre i år! Nå har vi jo plass! Jeg har sett belysning og gamle julekuler i bruktbutikkene, og noe nerdete dekor har vi fra før, så jeg tror vi burde klare å pynte et morsomt tre. Akkurat nå kan jeg ikke se for meg noe finere enn lukta av granbar inne i min egen stue? (Vi får se hva jeg synes når det drysser brune nåler overalt, haha.)

På lørdag morgen skal jeg ta den aller første kaffekoppen med kanelstang i. Det er jo en tradisjon for min del, det å drikke kanelkaffe i desember. Å, jeg lengter.

– – – – –
In other words: We’re almost there! December is just a couple of days away! I have already bought clementines and cards, and made my softest, warmest garments easily available, and updated my Spotify playlist and my list of holiday episodes! I’ve been given a marzipan calendar, so I’ll be having a little treat every day. (I’m not making one for my boyfriend this year, because we are reading a book together instead, but if you want to make a calendar for a loved one, I have some suggestions here.) On Saturday morning I’ll put a cinnamon stick in my coffee again, as I always do in December. I just cant’ wait!

Love and lights

Postet den 26. november 2018 av Synne Cinnamon

Tusen takk, dere. Takk for all støtten jeg har fått i forbindelse med mitt forrige innlegg. Her inne, på sosiale medier og i diverse kommunikasjonskanaler. Jeg blir helt varm om hjertet, og føler meg så heldig som har så mange omtenksomme venner, kjente og ukjente som bryr seg. Det å snakke og skrive om hendelsen har vært en stor lettelse, det føles som at jeg har lagt fra meg et lite lodd jeg har gått rundt med i 15 år. Jeg var så i tvil om jeg orket å dele innlegget, men nå er jeg veldig glad for at jeg gjorde det, og den store positive responsen er selvfølgelig en medvirkende årsak. Jeg var redd for at jeg skulle bli møtt med pekefingre og pepper og tvil, men tanken var at dersom jeg kunne få én person til å føle seg litt mindre alene, så ville det være verdt det. Jeg fikk en masse kjærleik i stedet, og jeg føler meg nå enda sikrere i min sak. Vi er sammen om dette. Tusen takk.

Som fine kommentarer på en krevende tekst, som store smil på en tung dag, sånn fungerer også lys i novembermørket. Tenk at det fortsatt er nesten en hel måned til sola snur? Før den tid, og i en stund etterpå, er det kjekt å kunne lyse opp litt ekstra hjemme. Den nye, gamle, klassiske stjerna henger nå i kjøkkenvinduet, og jeg synes den er så fin!

Nå er det ekstra koselig å stå opp og spise frokost sammen – stjerna er det første lyset jeg slår på om morgenen.

Mange vil nok kalle det ei julestjerne, men jeg hengte den opp midt i november og har tenkt å la den henge i hvert fall ut januar, så jeg går for et av alternativene, som vinterstjerne eller mørketidsstjerne. Kjært barn har mange navn!

I stua ville jeg også lyse opp litt i vinduet, for de stjeler tross alt en del lys i disse dager – så snart sola går ned, er det jo bare svarte hull i veggene!

Jeg tok ganske enkelt de to lysslyngene fra balkongen, fjernet papirlyktene på dem, og viklet dem rundt sylinderne med korksamlingen i. De to spikerne øverst i vinduskarmen satt der fra før, så de fikk være med på moroa.

Litt ekstra varme inne når frosten kommer snikende ute!

Lysslyngene går på batterier, som får bo i en gammel teboks.

Ble ganske koselig, spør du meg!

(Til venstre i bildet står forresten ei ny lampe – den er riktig praktisk, for man kan snu «tallerkenen» så den vender oppover eller nedover, alt ettersom hva slags stemning man vil skape.)

Samhold, gode ord og lys i mørket gjør alt så mye lettere. Sammen kan vi takle alt!

– – – – –
In other words: Thank you guys, for all the love I have received after my last post. I was really nervous about publishing it, but I felt it would be worth it if it could make one single person feel less alone – and after the response I got, I’m so glad I did. It has been such a relief to talk and write about my experience, finally, and your kind support, here on the blog and on other social platforms, means so much. I feel more certain than ever that we are in this together!
Just like an encouraging comment or a friendly smile can brighten up a difficult day, little lights can brighten up a dark month. November, you’re a somber one, and the sun doesn’t come back round until almost a month from now. In the meantime, and a while after, we make the windows in our flat brighter with this star (which was bought in a charity shop and looks exactly like the one my grandparents had) and these string lights (which used to be out on the balcony). I plan to leave them up at least until the end of January, so I don’t consider them holiday lights, I think of them as winter lights!
Light and love makes everything easier. Together we can deal with anything!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon