Jeg arbeider som audiovisuell oversetter. Høres ganske stilig ut, sant? Det er påfuglspråk for «jeg tekster TV». Jeg har fått en del spørsmål om denne frilansjobben, så nå tenkte jeg rett og slett å fortelle litt om den!
Jeg begynte med teksting sommeren 2012. Da var jeg i ferd med å flytte til Paris, og jeg var på utkikk etter en deltidsjobb jeg kunne gjøre derfra. Som rastløs og språkinteressert syntes jeg at denne jobben virket helt midt i blinken, og det viste seg å stemme, hoho.
Teksting er en utakknemlig aktivitet på den måten at når arbeidet er godt gjort, legger man ikke merke til å undertekstene er der. Det som sies og det som står stemmer overens, så det bare flyter. Er det slett arbeid, derimot, merker man det veldig godt! Det finnes mange gode eksempler på dårlig teksting. En del tilfeller er blitt klassikere, som når «make-up sex» ble oversatt til «sminkesex»… Sånt er jo forsåvidt morsomt, men dårlig teksting er i utgangspunktet utrolig frustrerende! Jeg skrur alltid av norske undertekster når jeg kan, men når jeg ikke blir kvitt dem, synes jeg at språklige feil og dårlige oversettelser skjærer i øynene. Det føles godt å kunne ta saken i egne hender, og når jeg jobber, gjør jeg mitt beste for at seeren skal få mest mulig ut av programmet – og dermed tenke minst mulig over jobben jeg har gjort!
Jeg er tilknyttet et byrå som heter BTI Studios, som driver med språklig tilpasning over hele verden, og som har kontorer i Oslo. Tidligere har jeg også jobbet for SDI Media, som også holder til i hovedstaden. (Jeg sluttet hos dem da det ble litt mye å forholde seg til to arbeidsgivere og to typer programvare ved siden av franskstudiene i Paris, men jeg var veldig fornøyd med SDI også.) Det finnes flere andre aktører, som Biovisjon og NorDubb, og alle disse byråene leverer norske undertekster til det som sendes på kino og på de ulike TV-kanalene i Norge. (NRK har sine egne tekstere, om jeg ikke tar feil.) I tillegg til BTI er jeg nå tilknyttet et amerikansk selskap som heter ZOO, som har kontorer her i England. De kontaktet meg på LinkedIn fordi de var ute etter flere norske tekstere i stallen sin. Veldig gledelig!
Flere byråer bruker sin egen programvare, som tekstere installerer på sin private datamaskin. Da kan man ta den med seg og jobbe hvor som helst, så lenge man har en stabil internett-tilkobling, så man kan laste ned og opp filer. Stort sett fungerer det slik at man laster ned en episode eller en film, men hos enkelte selskap jobber man direkte på nett. I noen tilfeller følger det med en fil med tidskoding for tekstingen, for eksempel fordi videoen allerede er blitt tekstet på engelsk for hørselshemmede. Da kan man ganske enkelt fylle inn i tekstblokkene. Alternativet er at man legger inn tidskodene selv. Det tar lenger tid og er litt knotete i begynnelsen, ettersom man må tenke på billedruter og sekunddeler, men det er også bedre lønnet.
Tekstere får betalt per minutt i videofilen. Dermed avhenger timelønn av en selv og hvor fort man jobber! Det medfører dessverre at en del tekstere raser gjennom og gjør en halvhjertet jobb for å tjene mer, noe jeg synes er helt uakseptabelt. De siste årene har riktignok presset på bransjen vært utrolig stort, og det har dukket opp flere saker i nyhetene om dårlige kår blant oversettere. Det er selvfølgelig veldig synd. Man bør kunne gjøre en ordentlig, grundig jobb – både for sin egen del og for seernes skyld – og få en grei gasje.
Man oversetter det man hører, og er det noe man ikke får helt tak i, kan man sjekke manuset. Det følger stort sett med, så man slipper å gjette seg fram, men skal man dømme ut ifra noen av de kjente tekstetabbene, er det likevel noen som velger å tekste det de tror de hører, haha! En klassiker: «Don’t be embarrassed if you dick gets hard» ble til «ikke bli flau om du digger gitarspillet.» Altså, hæ? Du kunne kanskje tatt en titt på manuset om det ikke ga mening? Iblant får man forresten motsatt inntrykk, og lurer på om teksteren har sett på videoen i det hele tatt. Ordet «chopper» kan for eksempel være slang for både motorsykkel og helikopter, og det er ganske godt gjort av teksteren å velge feil transportmiddel.
De fleste tekstere er frilansere. Man oppretter et enkeltpersonsforetak og fakturerer selv, noe som kan virke skummelt i begynnelsen, men man blir fort vant til det. Jeg tror det skal mye til å få fast jobb i denne bransjen for tida, ettersom hele mediemarkedet sliter, og det kuttes både her og der blant tekstebyråene. Derfor bør nok den som er nysgjerrig på teksting, være forberedt på frilansing. Det betyr som regel at man i perioder må belage seg på lav lønn, stor uforutsigbarhet, helgejobbing og korte tidsfrister, men er man typen til det, kan frilanslivet være helt formidabelt!
Jeg har ingen oversetter-utdannelse. Det er ikke nødvendig for å bli tekster, selv om det helt sikkert er en fordel i jobbsøkersammenheng. Jeg har bodd i utlandet i flere omganger, så jeg snakker og skriver flytende engelsk. Det er helt nødvendig å ha engelskkunnskaper utover vanlig samtalenivå, gjerne med enkelte temaer eller emner hvor man kjenner terminologien ekstra godt. Videre kreves det feilfri norsk, så klart – det er tross alt snakk om språklig formidling. Man må ha over gjennomsnittlig godt grep på både engelsk og norsk, rett og slett, og man må bestå engelske og norske språktester i søknadsprosessen. (Jeg kunne nok i utgangspunktet tekstet fra fransk også, men det ville tatt lenger tid, og de få franske greiene som sendes i Norge har allerede faste tekstere.)
Rent språklig er teksting en morsom utfordring. Det er en av grunnene til at jeg liker det så godt! Alt som sies skal gjengis mest mulig korrekt, direkte og helhetlig, gjerne på et vis som gjenspeiler personligheten til den som snakker, på svært begrenset plass. I de fleste tilfeller har man to linjer med 37 tegn på hver, og det er ikke stort! (Jeg er jo så glad i fine, lange, snirklete ord, men de må som regel byttes ut med noe kortere. Jeg bruker dem når jeg kan, hihi.) Det som ikke er strengt tatt nødvendig, må ofte vike av plasshensyn. Muntlig og skriftlig språk er to helt forskjellige ting, og det viktigste er at seeren forstår hva som foregår. Man tar tross alt utgangspunkt i at seeren ikke forstår engelsk i det hele tatt! Da får det heller være at et banneord, et kallenavn, en gjentagelse eller et «liksom» ikke blir med. (Banneord er for øvrig strengt regulert i mange tilfeller, nettopp fordi at det å snakke og skrive er to ulike ting – ord virker gjerne langt drøyere når man ser dem på trykk. Når noe skal sendes på TV, må man tenke på at folk får ting rett inn i stua, og som oftest får man beskjed om å luke ut eller mildne ord som kan virke støtende.)
Humor er forresten et kapittel for seg, hoho. Ikke alle vitser og ordspill lar seg oversette, så noen ganger må man velge mellom å erstatte dem med noe annet for å bevare humoren, eller å rett og slett overse dem for å sikre at seeren forstår den store sammenhengen. Bak ethvert slikt tilfelle sitter en samvittighetsfull tekster og river seg i håret.
Mitt beste tips til de som selv har lyst til å drive med teksting, må ganske enkelte være å ta kontakt med et byrå og spørre om de trenger folk. Det gjorde jeg – jeg sendte en epost til to kontorer (BTI og SDI) i Oslo, for jeg hørte rykter om at de var ute etter flere frilansere, og så fikk jeg napp hos begge. Kanskje de trenger flere folk, og kanskje det finnes gode kandidater blant dere som leser? (Opplæringen foregår i Oslo, forresten, så de som bor i utlandet bør ta det med i betrakningen.) Det er jo bare å kontakte dem og se hva som skjer!
Jeg er veldig glad for å kunne arbeide som audiovisuell oversetter. Jeg kan jobbe hvor og når jeg vil, bestemme jobbmengden selv og arbeide med språk og formidling – samt se filmer og serier og få betalt for det. Det meste sendes på TV, og noe havner på Netflix. På snart fire år har jeg fått anledning til å tekste mye variert og bra, som Misfits, BoJack Horseman, Call the Midwife, Frasier, Lewis, The OC, Dexter, The Mindy Project, Penny Dreadful, Scandal og Parks and Recreation. (På den annen side har jeg enkelte ganger måttet tekste fæle greier som Teen Mom og Sister Wives, men det hører heldigvis til sjeldenhetene!) Iblant tekster jeg film, stand-up eller dokumentarer også. Favorittene – foruten gode, underholdende filmer og serier – er nok kanskje reiseprogram, naturprogram og matlagingsprogram, for da kan jeg lære litt og la meg inspirere mens jeg jobber, hoho.
Du store, dette ble langt. Jeg har prøvd å veve inn alt jeg har fått spørsmål om, og selv om dette kanskje blir veldig snevert for noen, håper jeg at enkelte også synes det er interessant… Hvis det er noe mer dere lurer på, er det bare å spørre i kommentarfeltet, og så skal jeg svare som best jeg kan!
– – – – –
In other words: I work freelance as an audio-visual translator, meaning I subtitle films and television. I have gotten some questions about this kind of work, and I answer them here. Since this is mainly something that non-English speaking countries deal with, I’m not going to translate this whole thing, but feel free to ask me if there is anything you want to know!
