Illustrated

Postet den 24. februar 2016 av Synne Cinnamon

Vet dere hva? Tidligere i vinter ble jeg tegnet! Herlighet, for en ære…

Illustration by Komorebitone

Se, det er meg i tusjform!

Tone er en norsk illustratør som bor i Frankrike og driver Komorebitone Illustrations. Hun lager en masse fine, fargerike tegninger av folk og dyr og steder og ting, og hun valgte altså å bruke av sin dyrebare tid på å forevige meg. Noe så smigrende!

Jeg tror portrettet er basert på dette Instagram-bildet fra i fjor sommer, hihi. Tusjversjonen ble jo råfin, med blomstrende bakgrunn og det hele… Jeg trives veldig godt med røde lepper og cat eye-solbriller, som dere vet.

Det er til og med sølvstrå i håret mitt, og jeg er ekstra glad for å ha fått beholde dem. Det passer faktisk bra, for på fredag kommer en ny podcast som har temaet alder! Grått hår kommer jo med årene, og jeg synes ikke det er noe å skjule eller skjemmes over, jeg synes det er fint. Så koselig at de fikk være med i illustrasjonen også!

Takk igjen, Tone!

– – – – –
In other words: Guess what? I have been drawn! With my red lips and my cat eye glasses (I think the portrait is based on this Instagram photo), by a Norwegian girl called Tone who lives in France and runs Komorebitone Illustrations. She does so cute and colourful stuff, I can’t believe she decided to spend time drawing me! What an honour!

About studying wine

Postet den 21. februar 2016 av Synne Cinnamon

Jeg studerer vin. Det er like gøy som det høres ut, for det meste! Hvis jeg består eksamen, kan jeg kalle meg sommelier. Det er mange som er nysgjerrige på dette temaet, så her kommer en innføring i min studiesituasjon for øyeblikket!

Dette ble et ganske langt innlegg, så kanskje du like gjerne skulle rigge deg til med et vinglass?

(Dette er en prosecco, servert i et spesielt glass som heter Sparkle og som er utformet for musserende vin. Det har små graveringer i bunnen for at boblene skal komme tydeligere fram. Vi har fått et slikt glass hver, så nå er det ekstra gøy å drikke bobler på hjemmebane!)

Bakgrunn
Da jeg begynte med studiene, hadde jeg ikke stort annet enn interessen å vise til. Året jeg bodde i Paris gjorde at jeg fikk øynene opp for vin som hverdagsdrikk, og der var jeg på min første vinmesse, og jeg fikk også anledning til å besøke et champagnehus med moren min. Ja, moren min må nevnes uansett, for hun besluttet å utdanne seg til sommelier for tre år siden! Jeg syntes det var veldig inspirerende at hun hoppet ut i noe helt nytt i voksen alder, og jeg var så heldig å få bli med henne på messer og smakinger i Oslo, og ble mer og mer begeistret for vin. Til slutt ble det klart at jeg hadde lyst til å gå i hennes fotspor og begynne på sommelier-utdannelsen selv!

Da studiet startet i fjor høst, innså jeg ganske fort at min mangel på erfaring ville bli en utfordring. De andre i klassen har stort sett lært og drukket mye mer enn meg fra før, haha… Mange er utdannet innenfor mat og servering, og mange har arbeidet i vin- eller restaurantbransjen i årevis, og noen jobber til og med for vinprodusenter eller importører allerede!

(Det viste seg dessuten at 90 % av klassekameratene mine er italienere, som gjerne er sendt til London av arbeidsgiverne sine for å ta kurset – la oss si at de jobber for et hotell eller et spiseri i Italia, og så betaler jobben for at de skal være her i et halvår for å ta utdannelsen og forbedre engelsken sin. Akkurat språket virker de ikke særlig interesserte i; de snakker utelukkende italiensk seg imellom, noe som gjør miljøet i klassen litt lite inkluderende for andre. Heldigvis finnes det noen flere som ikke er italienske, så da sitter jeg sammen med dem.)

Jeg er altså en skarve journalist som er litt ekstra glad i vin og som henger med etter beste evne. Man må ikke ha relevant erfaring eller utdanning for å ta et sommelier-kurs, men jeg skjønner nå at det er en veldig stor fordel. Jeg skal gjøre mitt aller beste for å stå på eksamen om en snau måned, men jeg lover ingenting, hoho!

Opplegg
Det finnes tre vinkelner-studier man kan ta i Oslo (ved Kulinarisk akademi, Norsk sommelierutdannelse og Beverage Academy), men jeg ville jo bo i London! Her fantes det heldigvis et tilsvarende program. Jeg går kurset til UK Sommelier Association, en del av den italienske sommelierforeningen på verdensbasis. (Det forklarer den store andelen italienere i klassen.) Alle forelesninger og alt materiell er på engelsk, heldigvis!

Det er et halvt års studium som er tilpasset folk i full jobb, så vi har undervisning på kveldstid en gang i uka. Hver mandag har vi forelesning fra 18.00 til 22.00, på Baglioni, et femstjerners hotell i Kensington.

Forelesningene er stort sett stappfulle av informasjon, så jeg noterer flittig. Programmet er ganske variert, og vi lærer om ulike emner som ønologi (dyrking av vinplantene og selve produksjonen av vinen), kjemien i druene og i det ferdige produktet, druesortenes ulike egenskaper, innvirkningen fra klima og jordsmonn, oppbevaring og lagring, dekantering og servering, og så videre.

Dessuten smaker vi på seks viner hver gang, mer enn hundre viner til sammen i løpet av kurset. Mengdetrening er viktig!

(Man blir vant til å spytte når man smaker – ellers ville det jo gått rundt i hodet på alle og enhver.)

Studiet koster 1500 pund, noe som tilsvarer rundt 19 000 kroner. Man er ikke tilknyttet noen utdanningsinstutisjon, og man får ingen støtte – det er bare snakk om å spare og søke på egen hånd! De norske kursene koster rundt 40 000, tror jeg, så det er jo en paradoksal bonus at studieavgiften er lavere i Storbritannia…

Kurset avsluttes med en skriftlig eksamen, etterfulgt av en muntlig eksamen for de som står på den skriftlige. Jeg går opp til den første i midten av mars og (forhåpentlig) den andre i april. Består man begge eksamenene, kan man kalle seg sommelier og smykke seg med ei tradisjonell jakkenål som bevis. Herlighet, det hadde vært en ære!

Pensum
En stor del av utdannelsen består av selvstudium, og pensumbøkene er mange og tunge. Vi forventes å ha generell oversikt over hele vinens verden, samt detaljkunnskap om druesorter, geografi, produksjonsmetoder og andre ting som påvirker vinens smak og karakter. Ettersom det er den italienske foreningen som arrangerer dette kurset, legges det ekstra vekt på Italias viner, så jeg pugger regioner, stedsnavn og lokale druer etter beste evne. Jeg må for eksempel kunne navnet på og innholdet i alle landets DOCG-viner, 74 i tallet, på rams… Her skorter det litt foreløpig, haha!

Før noen spør: Ja, jeg får lyst på vin absolutt hele tida når jeg leser pensum.

Annen alkohol
…er også en del av kurset. Iblant er det vanskelig å finne vin som passer til desserter eller spesifikke matretter, og da må man kunne anbefale noe annet, og dessuten forventes man å ha en viss oversikt over alkoholens verden. Vi må vite litt om øl, brennevin, likører og andre edle dråper, og kunne kombinere dem med mat. Vi har blant annet besøkt et lokalt bryggeri (Fuller’s) og et gin-brenneri (Beefeater) for å få innblikk i produksonsprosessen. Tidligere i vinter hadde vi dessuten temakveld om sake, og der fikk jeg meg noen overraskelser! Det er en veldig variert og anvendelig drikk! (Vi smakte på tolv stykker i løpet av fire timer, og alle var litt surrete til slutt, hihi.)

Analyse
Hver gang vi drikker en vin, vurderer vi utseendet, lukta og smaken, og analyserer de ulike aspektene og bestanddelene som sammen utgjør den helhetlige opplevelsen man får. Det grunnleggende skjemaet vårt ser slik ut:

Det er ganske gøy å gå fram på denne måten, synes jeg! Hvordan oppfører vinen seg i glasset? Hvilke forventninger til smaken gir fargen og konsistensen? Hvilke kategorier av lukter finner vi, og hva sier de om hvor vinen kommer fra, hva den er laget av og hva slags prosesser den har gått gjennom? Hvilke smaker gjør seg gjeldende? Hvordan vil de endre seg over tid?

Bildet over er fra en kurskveld da vi smakte på blant annet sukker, syre, salt og tanniner hver for seg, med bind for øynene, for å lære oss hvordan de ulike substansene faktisk føles i munnen. Veldig fascinerende!

Legs and arches, mine venner…

Vin og mat
Dette er den siste delen av kurset, som vi nylig har begynt med, men det er også en av de viktigste. Som sommelier skal man kunne gi folk gode opplevelser gjennom å kombinere mat og vin, og UKSA går systematisk til verks. De siste kurskveldene våre har sett slik ut:

Vi spiser og drikker og diskuterer, og så fyller vi ut skjemaer og lager grafer. Hva slags tekstur har denne maten? Hvilke fornemmelser er sterkest? Hvor lang er ettersmaken? Hva slags vin kan fungere, og hvorfor? (Jeg spiser jo ikke kjøtt, men jeg prøver å pugge hva som passer til hva på den fronten… Som om jeg ikke hadde nok utfordringer fra før, haha.)

Denne delen av utdannelsen er veldig interessant, synes jeg. En helt ny tilnærming til mat!

Hjemmelekser
Foruten det å lese og pugge masse, er det viktig å snuse og smake mest mulig på fritida. Jeg føler meg som en raring, men jeg lukter meg rundt i fruktdisken og stikker nesa nedi i urteplantene på den lokale butikken, og prøver å bygge opp et slags mentalt kartotek av lukter. De fleste kjenner igjen lukta av blomster, urter eller sitrusfrukt, for eksempel. Hvordan skille dem fra hverandre og sette ord på hver og én av dem? Man trenger trening. Man må lukte på alt, og man må kjøpe og smake på sånt man ikke kjenner så godt eller ikke har sett før. Som på bildet under: En lichi og en fiken, to ting jeg ikke er spesielt glad i, og som jeg derfor spiser lite av. Videre ville jeg sammenligne gul og rød plomme i lukt og smak, samt finne ut hva i all verden den store greia der var. (Det viste seg å være en quince, og jeg synes det smaker som en blanding av eple, pære og mango.)

Dessuten må man drikke vin, så klart! Her i London er lovgivningen litt mindre streng enn hjemme i Norge, så det finnes en masse butikker som spesialiserer seg på vin, hvor man gjerne kan smake seg fram. Jeg prøver å utvide horisonten min ved å smake på masse forskjellig… Dessuten er prisene lavere enn i Norge, og det er gjerne slik at man får gratis levering hvis man kjøper seks flasker! Jeg skal innrømme at jeg følte meg ganske så kul da jeg fikk denne esken levert på døra forleden.

Ambisjon
Hva vil jeg med dette, da? Først og fremst var ønsket mitt å lære mer om vin og kose meg med det. Læringskurven er bratt, men «kunnskap er aldri tung å bære», som faren min pleier å si! Jeg håper det jeg lærer kan bidra til gode smaksopplevelser, både for meg selv og for dem rundt meg – om så bare når det skal velges vin til maten ute på restaurant eller når vi lager middag hjemme. Forhåpentlig kan jeg også etterhvert kombinere la sommellerie med journalistikken, reiselysten og fransken – kanskje jeg kan farte litt rundt og skrive om vin? Besøke vingårder og lage reportasjer? Anmelde gode viner og anbefale spennende kombinasjoner? På den annen side får jeg kanskje ikke gjort noe av dette, men kunnskapen om vin er uansett noe jeg kan ha med meg og glede meg over resten av livet, og det er en fin tanke. Vi får se hva som skjer, men jeg tror det blir bra.

Sånn er altså studielivet mitt – og hverdagslivet mitt – for tida!

Jeg håper denne innføringen ga svar på spørsmålene deres, og hvis det er noe mer dere lurer på, er det bare å bruke kommentarfeltet.

Skål!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –
In other words: I study wine! It is pretty much as fun as it sounds. I know many people are curious about this stuff, so this post is supposed to show and explain what it’s about. I’m taking a sommelier course through the UK Sommelier Association, and it is a very interesting challenge. (I didn’t really know anything before I started – I was just curious, especially after my year in Paris, which really opened my eyes to wine as an everyday drink. I’ve come to realise that most of my classmates have some sort of relevant background; they work in restaurants or hotels, for instance, or they have a culinary education, or they even work for wine producers and importers. I do my best to keep up!) The study is a six month course which costs 1500 pounds, and it covers all kinds of topics, and if I pass the written and the oral exam this spring, I’ll be able to call myself a sommelier. (That doesn’t feel very likely at this point, but fingers crossed!) Since the course began I have learned lots about the vine plant and the different grapes, various production methods, how topology and climate affect the wine, how different chemical substances feel and taste, how to pair wine with food, and so on. A lot of self-study is necessary, and the curriculum is huge. (Since the UK Sommelier Association is a part of the global Italian wine association, there is a particular focus on Italian wines, and I’m desperately trying to memorise regions, wines and grapes in Italian…) A sommelier needs to know the world of wine very well, and has to be able to match wine with whatever’s on the menu, and also know a thing or two about the other alcoholic beverages out there. We’ve visited a brewery and a gin distillery, for instance, and had a lesson about sake! We have one evening class a week (at the Baglioni, a five-star hotel in Kensington), and we taste six wines every time, more that one hundred in total. It is so important to taste many different wines in order to understand them. We learn to analyse each wine using a form, and then we do the same thing with different kinds of food, and we draw graphs and learn to create successful pairings. It’s a very systematic approach and a whole new way of thinking! I’ve become much more aware of tastes, textures and sensations when I eat or drink. Furthermore, I try to smell and eat lots of different fruits, berries and herbs to create a mental archive of aromas. Not to mention that I drink wine in my spare time, haha! Living in London I can buy a case and get it delivered to my door for free, and that feels very luxurious. I really like learning more about wine, and I hope to combine this new knowledge with my journalism, my wanderlust and my French in the future. So there you have it, this is my study situation – and my life – at the moment! If you’ve got any questions, ask away!

The writing on the wall

Postet den 19. februar 2016 av Synne Cinnamon

Fredag! Bildet er fra min Instagram; dette ble dagens stemningsrapport. Det er endelig helg, og det er solskinn i London, og jeg har kjole på, og jeg skal på konsert i kveld, og på veggen vår henger dette sitatet, som føles så veldig rett.

Sånn er humøret mitt i dag – og de fleste dager ellers, om jeg skal være helt ærlig.

Everything is awesome.

(De som ikke kjenner igjen uttrykket, må se The Lego Movie, eller i hvert fall jukse litt ved å trykke her!)

Jeg har det så bra og er så glad, hihi. Heldiggrisen.

God helg, mine fine!

– – – – –
In other words: Yay, it’s Friday! The photo is from my Instagram and represents my mood today (and most days, if I’m honest). Today it’s Friday, and the sun is out in London, and I’m wearing a cute dress, and I’m going to a concert this evening, and everything is actually awesome. I’m so happy. I’m such a fortunate person. I wish you a wonderful weekend!

Everyday chocolate cake

Postet den 17. februar 2016 av Synne Cinnamon

Hverdagskake. Strålende konsept. Iblant trenger man ei enkel kake som kan lages på kort tid. Denne kaka gjør ikke noe ut av seg; den er upretensiøs og enkel, men ordentlig god. Dette er ei sånn kake som krever få ingredienser og lite oppvask. Vi trenger ikke sikte melet, og vi trenger bare ett egg. Det går fint, det blir godt. Det er noe beroligende og tilfredsstillende ved å bake. Gjerne midt i uka.

Dette er ei gjester-på-kort-varsel-kake, eller ei velkommen-hjem-fra-jobb-kake, eller ei trist-på-en-torsdag-kake. En liten godbit, belønning eller oppmuntring når vi trenger det. Denne kaka er vår venn.

Hverdagssjokoladekake

2 dl mel
2 dl sukker
1 dl melk
1 egg
4 ss kakao
4 ss smør
1 ts bakepulver
en klype salt

Sett ovnen på 175 grader og smør eller kle en brødform.
Finn fram en stor bolle, ha i smøret og smelt det raskt i mikroen (eller bruk en liten kasserolle hvis du ikke har mikrobølgeovn). Bland de tørre ingrediensene – gjerne rett i litermålet, for enkelhets skyld. Ha egget oppi bollen med smøret og rør de to godt sammen. Tilsett de tørre ingrediensene, og til slutt melka, og bland det hele til røra er jevn. Da er det bare å helle den i formen!
Stek på nederste rille i rundt 40 minutter. Min form er ganske liten, så hold øye med herligheten i siste fjerdedel av steketida hvis du bruker vanlig form, og bruk kniv eller bakepinne for å finne ut når den er ferdig. Ta den ut og la den hvile i formen i fem minutter, før du hvelver den ut og lar den avkjøle seg på rist.

Man kan lage glasur hvis man vil, så klart, men jeg synes kanskje det er best å bare skjære tykke skiver og spise den som den er. Enkelt og greit! Dessuten kan man – etter noen dager, hvis kaka begynner å bli litt tørr – putte skivene i brødristeren, hoho. Tro du meg, ristet kake tar frokostkaffen til et nytt nivå.

For øvrig kan man variere oppskrifta ved for eksempel å tilsette hakkede nøtter eller sjokoladebiter, eller ved å bytte ut halvparten av melka med kaffe. Godt blir det uansett! (Forresten: Er du på utkikk etter ei vegansk sjokoladekake, har jeg ei oppskrift her.)

Håper det smaker!

– – – – –
In other words: Everyday cake is a thing, you know. This cake is simple and comforting. It’s the kind of treat that you can throw together quickly if you’re suddenly having guests over, or if you just want to say «welcome home from work», or if you’re sad on a Thursday for no reason. This cake won’t require a lot of ingredients, but it will come out moist and tasty, and we can do the dishes in a jiffy when it’s done. This cake is our friend.
Here’s what you need: 2 decilitres flour, 2 dl sugar, 1 dl milk, 1 egg, 4 tablespoons cocoa powder, 4 tbs butter, 1 teaspoon baking powder, a pinch of salt.
Here’s what you do: Preheat the oven to 175*C and grease or cover a bread pan. Put the butter in a big bowl and microwave it quickly to melt it. Stir in the egg and combine well. Mix all the dry ingredients – I like to do it directly in the measuring cup, but you can also use a separate bowl. Then put the dry mix into the bowl with the butter and egg. Finally, add the milk and combine everything to make an even batter. Pour it in the pan and place it in the low part of the oven. Let it bake for about 40 minutes. Please not that my bread pan is quite small, so do keep an eye on your cake for the last fourth of the baking time if yours i regular in size – it might be done a little earlier, so use a knife or something to find out! Then remove from the oven and let it rest in the pan for five minutes before transferring to a rack to cool.
You can make a glaze if you want, but I just like cutting thick slices and eating this cake as is. If it becomes slightly dry after a few days, I like putting the slices in the toaster! Mark my words – toasted cake with your morning coffee is a game changer. You can also change up the recipe by adding for instance chopped nuts or chocolate chips, or by replacing half of the milk with coffee. In any case: Enjoy!

Travel guide: Bangkok

Postet den 15. februar 2016 av Synne Cinnamon

Her kommer noen anbefalinger for dem som skal til hovedstaden i Smilets land!

(Dette innlegget hadde jeg helt glemt, om jeg skal være ærlig. Takket være Liora og Olivia, som begge har vært i Bangkok nylig, fikk jeg påminnelsen og oppmuntringen jeg trengte. Nå er det tre år siden jeg tilbragte to uker i Thailand, men det føles ikke slik, for landet gjorde et stort og varig inntrykk! Denne lille guiden er forresten basert på en tekst jeg skrev for nettmagasinet Oh Chérie i sin tid, og bildene er små fordi de ble tatt med det gamle kameraet mitt. Sånn, da er forklaringene overstått – nå til tipsene, hoho!)

Bangkok er en stor, variert og veldig livlig by. Her kan man utforske i dager og uker, og selv om noen deler av byen er preget av høyhus og åttefelts veier, er det mange strøk som har sjarm til tusen. Byen oppleves som en spennende blanding av tradisjonelle, orientalske verdier og vestlige impulser. Her finnes noe for alle!

Restaurant: May Kaidee Samsen
Uformell vegetarrestaurant med innholdsrik og spennende meny, som også tilbyr kokkeleringskurs og ta med-mat. Her kan man spise seg veldig mett for en rimelig penge. Alt de lager er godt!
33 Samsen Road

Severdighet: Wat Pho
Dette tempelområdet er Thailands kanskje aller mest storslagne samling helligdommer. Man kan gå rundt i timevis blant spir og kupler og statuer, og beundre utskjæringer og malerier og mosaikk som ikke er til å tro. Wat Pho representerer hele landets stolthet, tro og tradisjoner. Her finnes blant annet nasjonens beskytter, en liten Buddha-figur i jadestein, som kalles Smaragd-Buddha og har fått sitt eget tempel. Her kan man også beskue den liggende Buddhaen, som med sine 43 meter er blant de største. Wat Pho er overraskende og overveldende. Kle deg sømmelig (dekk til skuldrene og knærne) og sett av god tid!
Sanam Chai Road og Maharaj Road

Vintage: Markedet ved jernbanen
I en slags hall ved et gammelt jernbanespor ligger et lokalt marked hvor folk stort sett ikke snakker engelsk i det hele tatt, så uansett hva du spør om, sier de gjerne «same, same». Her fant jeg to flotte vintage-kjoler for en slikk og ingenting! Man må inn i markedshallen og trenge seg frem blant små, bestemte folk fra nabolaget, og det er varmt og tett og bråkete, og det finnes ikke prøverom, men man kan gjøre virkelige kupp. Dette stedet har ingen hjemmeside eller offisiell adresse, virker det som, men det ligger ved Nana Tower, rett ved de gamle jernbanesporene som krysser Sukhumvit Road, ved monorail-stasjonen Phloen Chit.

Severdighet: Blomstermarkedet
Et fyrverkeri av farger og lukter. Her samles flere hundre forhandlere blant butikker og boder og kjerrer, og forsyner hele Bangkok med blomster. Det florerer i små markedshaller, i smale smug, i kurver og tønner, på lasteplan. Blomster så langt øyet kan se og nesa kan fornemme. Alle typer du kjenner til, og alle du ikke visste at fantes. Her handles det døgnet rundt, men den beste besøkstida er tidlig morgen eller tidlig kveld. Man trenger ikke nødvendigvis kjøpe noe for å ha glede av blomstermarkedet. En opplevelse i seg selv!
Chak Phet Road og området rundt, ved Memorial Bridge

Lunsj: Gatemat
Bangkok er et Mekka for matentusiaster. En skikkelig smeltedigel av asiatiske kulturer og internasjonale kjøkkentradisjoner. Thailenderne liker å lage og spise maten sin utendørs, og man får kjøpt hva som helst hvor som helst på gata. Vel bekomme! Man trenger stort sett ikke å bekymre seg for hygienen – konkurransen er så stor at ingen kan risikere å servere dårlige saker. Ha det gøy med å gå gatelangs og utforske de bungnende bodene. Her er det både varmt og kaldt og vått og tørt å velge mellom! La deg friste av alskens friske frukter og bær, grillede grønnsaker og boblende gryter, fisk og kjøtt og skalldyr, pasta og ris og supper, nøtter og snacks, ferskpresset fruktjuice, bubble tea, kokosmelk rett fra store, grønne nøtter som ligger på is… Ingen trenger å gå sulten i Bangkok!
Banglamphu er et godt område, og Chinatown, men gatemat ser man stort sett overalt i de hverdagslige delene av byen

Park: Lumphini
Dette er byens grønne lunge. Et enormt område med velholdte plener, flotte trær og blomster, en kunstig innsjø og skyskrapere på alle kanter. (I så måte minner den om Central Park i New York, og det er dessuten røykeforbud her som der.) I denne parken får man fred for støy og eksos, i alle fall for en stund. Her finnes bibliotek, båtutleie, servering og massevis av digre varaner som får gå fritt (!). Her er det også mange bord og benker, og det kan være fint å vite, for ellers i byen er det få sitteplasser å finne langs gatene. For et grønt, avslappende avbrekk, sett kursen mot Lumphini-parken.
Mellom Rama IV Road og Sarasin Alley

Kaffebar: Blanket & Bean
Det kan være virkelig vanskelig å oppdrive god kaffe i Bangkok. Vil du ha skikkelig kaffe som er brygget med kjærlighet, bør du oppsøke Blanket & Bean. Dette er et knøttlite sted med en håndfull sitteplasser og rom til leie i andre etasje. Det er fort gjort å gå forbi, for fasaden er lite oppsiktsvekkende. To blide damer tar seg god tid når de tilbereder kaffekoppen din, og de vet virkelig hva de holder på med.
5 / 7 Soi 4 Sukhumvit Road

Massasje
Det virker kanskje selvsagt, men thai-massasje er virkelig verdt å prøve når man først er i Thailand. Massasje er en viktig del av kulturen, og prisene ligger laaaaangt under det norske nivået – en hel times behandling koster gjerne rundt åtti kroner! Man skiller mellom to typer kroppsmassasje: En tradisjonell form hvor man beholder klærne på mens massøren bøyer og tøyer ulike deler av kroppen, og en mer moderne form hvor man kler av seg og massøren bruker aromatiske oljer. Kan du ikke velge? Prøv begge deler!

Severdighet: Wat Arun
Det karakteristiske Wat Arun, Morgengryets tempel, er blitt et bilde på Bangkok selv. Den spesielle formen skal forestille et fjell som står sentralt i buddhistisk mytologi. Dette oppsiktsvekkende bygget ligger ved elva Chao Praya, og det er faktisk flottest på avstand. Det beste skuet får man fra vannet, ved å ta en ferje forbi om kvelden, når sola er på vei ned. Ferjene går i skyttel på elva hele dagen, og de koster nesten ingenting.
Ferjekai Chang eller Thien

Hotell: Royal Ivory
Ikke noe luksushotell, men alt man trenger for en gang rimelig penge. Stedet er rent og ryddig, litt tilbaketrukket, men likevel sentralt. Hyggelige og hjelpsomme ansatte, lyse og ganske store rom med kjøleanlegg (viktig!) og god frokost med omelettstasjon.
73 Sukhumvit Soi 4

Aktivitet: Eventyr langs kanalene
Bangkok var kjent som “Østens Venezia” på 1800-tallet, og pleide å bestå av et utall kanaler. I dag er mange av dem blitt fylt igjen og erstattet av veier, men her og der finnes det sjarmerende spor etter det gamle systemet. Rundt omkring i byen åpenbarer det seg smale kanaler som slynger seg ut av syne, og det anbefales å følge dem for å få en følelse av det gamle Bangok. Man kan bli med på båttur, men båtene beveger seg såpass fort at det kan være vanskelig å få med seg alt som foregår på begge sider av vannveien. Det aller beste er å spare pengene og utforske på egenhånd! Gå ned til vannet, følg kanten og se hva du finner. Her får du innblikk i folks dagligliv; her står hus på påler, her bor familier i husbåter, her tørkes det klær på rekkverket langs vannet, her fisker folk middag fra bruene. En autentisk opplevelse av en stillferdig hverdag hvor tida på mange måter har stått stille.

Kafé: Café Tartine
Iblant behøver man sukker og smør og sjokolade som belønning etter timevis med trasking i varmen. Da kan man besøke dette franske stedet og bestille en liten terte eller et kakestykke eller fjorten makroner. Du fortjener det.
65 Wireless Road (inngang fra Soi Ruamrudee)

Vintage: Again and again
Denne sjarmerende og fargerike butikken selger nøye utvalgte ting, gjerne festlige kjoler og fine vesker, som stort sett er i utmerket stand. Det er ikke råbillig, men etter norsk standard er det heller ikke dyrt, og her kan man finne helt unike plagg.
ThongLor Soi 4, 55 Sukhumvit Road

Bar: Lebua Sky Bar
Byens beste utsikt og verdens mest høytliggende bar under åpen himmel. I 64. etasje kan du ta en drink og kjenne vinden i håret mens en fyr spiller flygel i bakgrunnen. Dette stedet er spektakulært, særlig om kvelden, når storbyen blir et hav av lys under føttene dine. Baren ligger i toppen av et luksushotell, og prisene er deretter – men for oss nordmenn er det likevel billigere enn hjemme. Ta på deg noe presentabelt (kleskoden er “smart casual”, så shorts og sandaler må ligge igjen på hotellrommet), kjøp en drink og nyt et strålende skue 250 meter over bakken.
Lebua Hotel, State Tower, 1055 Silom Road

Generelle tips:
– Den beste maten får man på de små stedene hvor lokalbefolkningen spiser, og det beste inntrykket av byen får man i de dagligdagse strøkene hvor det ikke finnes kjøpesentra eller franske luksusbutikker. Det sier egentlig seg selv, men det skader aldri med en påminnelse… Bangkok er en stor og spennende by man gjerne kan utforske til fots, så lenge man har vannflaske og gode sko.
– Khao San Road begynte som et møtested for backpackere, men i dag er det typisk turiststrøk med amerikanske gatekjøkken, jalla boder og stupfulle, solbrente guttegjenger. Styr unna.
– Se til at drosjene vil kjøre på taksameter! De vil nemlig helst gi deg sin helt egne pris. Si «meter» og pek på dingsen på dashbordet før du setter deg inn. I en del tilfeller vil sjåføren bare riste på hodet og kjøre sin vei, fordi det er bedre penger å tjene ved å plukke opp mer godtroende turister lenger ned i gata. Ellers er nok monorail det mest effektive transportmiddelet, ettersom trafikken på bakkeplan er voldsom hele dagen.

For de som vil se flere bilder fra Bangkok og lese om hvordan vi hadde det der, finnes det innlegg fra oppholdet vårt her, her og her. Dessuten har jeg skrevet om andre deler av Thailand-turen vår her og her. Vi stortrivdes!

Nå gjenstår det bare å si én ting: God tur!

– – – – –
In other words: This is my little guide to Bangkok, long overdue! It is such a vibrant and varied city!
I advise you to visit Wat Pho and see Wat Arun (preferably from the river at sunset), go to the Flower Market, explore Lumphini Park (there are huge lizards!) and get lost in the old parts of town where you still find canals. Stay at the Royal Ivory (it’s afordable, conveniently located and serves a good breakfast), have a massage and check out Again and again for high quality vintage. Blanket & Bean has great coffee, which is not a given in this part of the world, and the best lunch is found along the streets, as the city is brimming with food stalls! I also recommend great vegetarian meals at May Kaidee Samsen, Café Tartine for sweet treats and drinks overlooking the city at the spectacular Lebua Sky Bar.
Finally, some general tips: Go where the locals live and eat where they eat to see the authentic Bangkok. (This is obvious, but a reminder is always a good thing – you just won’t find Thai culture in a luxury brand shopping centre.) If you have good shoes and a bottle of water, you can walk around, but the fastest mode of transport is the monorail. If you want to get a cab, make sure to find one willing to use the meter! Say «meter» and point to the dashboard before getting in. Many drivers will simply drive off, as they would rather make up their own, astronomical fare… Khao San Road used to be a backpacking district, but today it’s a party street full of tacky souvenirs, American fast food and sun-burnt groups of boys who are drunk out of their minds. Avoid.
Now there is only one thing left to say: Bon voyage!

Pillow talk

Postet den 13. februar 2016 av Synne Cinnamon

– Du snakket i søvne i natt, meddelte han en morgen.

Uff, det kan bety så mangt. Jeg snakker mye i søvne, og det er ikke alltid like gøy å bli konfrontert med uttalelsene dagen etter.

– Du sa noe fint.

Det låt jo relativt lovende, så jeg spurte hva det var.

– «I just want everyone to be happy».

Jeg har visst de samme, enkle ønskene i søvne som i våken tilstand.

– – – – –
In other words:
– You talked in your sleep, he announced one morning. Oh dear, what now? I talk a lot in my sleep, and it’s not always fun to be confronted with my statements the day after.
– You said something nice, he continued. Well, that sounded promising, so I asked what it was.
– «I just want everyone to be happy».
Apparently my simple wishes are the same whether I’m asleep or awake.

A Sunday in Soho with semla

Postet den 11. februar 2016 av Synne Cinnamon

Søndag var som kjent fastelavn, og vi hadde mål om å finne boller! En morsom utfordring her i London!

Dagen begynte for øvrig med at jeg tittet ut gjennom soveromsvinduet og så at dette treet i nabolaget hadde begynt å blomstre. En god start.

Jeg iførte meg søndagskjolen og ut-på-eventyr-smilet!

Vi dro til Soho, hvor det finnes flere bakerier med skandinavisk tilsnitt. Samt fargerike fasader.

Etter to bomturer traff vi blink på det tredje stedet, Nordic Bakery! Vi bestilte hver vår semla med store forventninger.

Gosh, det var så godt. En svær, luftig bolle fylt med tung vaniljekrem og syrlig blåbærsyltetøy, toppet med et melisdryss.

Vi spiste oss skikkelig mette, slik man skal på fastelavnssøndag, og snakket om at det er fint å ha noen slike steder å oppsøke hvis det er noe man savner eller vil markere.

Etterpå gikk vi ut igjen, og ruslet litt i de hyggelige gatene, og det tok ikke lang tid før vi fikk lyst på øl.

Vi snublet over ei irsk bule hvor alle drakk Guinness og så på rugby på skjermen i hjørnet, og vi kom i snakk med en lokal gjeng som kommenterte den irske aksenten min (det skjer fortsatt hele tida, ti år etter at jeg bodde der!), og jeg hadde bare plass til en liten øl etter den store bollen. Sola tittet frem utenfor vinduet, men likevel var det ikke noe sted jeg heller ville være enn inne på den rufsete puben, hihi.

Da ølen var drukket opp, bar det ut og hjemover. Vi gikk via Soho Square, hvor dette lille treet sto og blomstret tappert for seg selv.

Vi tok banen og leste i hver vår bok på veien.

Mørket kom snikende så fort vi var innenfor døra, og det gjorde regnet også!

Vi mekket en sen middag, jekket en ny øl og spilte Small World resten av kvelden.

Veldig fin fastelavnssøndag!

– – – – –
In other words: This Sunday was Lent Sunday for us Norwegians, and although I’m not religious, this is one day I like to celebrate every year, because we always eat buns with custard! My boyfriend and I went on a quest to find some in London. (The day began with a blossoming tree outside my bedroom window, by the way, and I put on a blue vintage dress and my most adventurous for the occasion.) We went to Soho, where there are several Scandinavian bakeries (as well as colourful shopfronts). On the third try we found a place, Nordic Bakery, which was open and which had semla on the menu! We had one each and enjoyed it thoroughly – I do miss these baked goods from home. Afterwards we walked around some more, and it didn’t take long before we fancied a beer. We discovered this lovely little Irish pub where everybody drank Guinness and watched rugby, and where we got to talking with some locals who commented on my Irish accent (it sticks with me, ten years after I lived there!), and I only had room for a half-pint after the big bun. When our glasses were empty we went home, reading our books on the tube, and made it before the darkness and the rain came. We had a late dinner and spent the rest of the evening playing Small World. Great Sunday!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon