La fête nationale

Postet den 18. mai 2014 av Synne Cinnamon

Som jeg har gledet meg til 17. mai! Jeg elsker nasjonaldagen, og det har jeg alltid gjort. I fjor bodde jeg fortsatt i Paris på denne tida, så i år var det ekstra koselig å feire i fedrelandet. Vi fikk fint vær på toppen av alt, så jeg kunne ikke vært mer fornøyd!

Jeg brukte hele dagen til å smile og svinse og skåle og klemme og rope hurra, akkurat slik jeg helst vil.

Jonasflotte og jeg var invitert på frokost hos gode venner. De bor i en fin og lys leilighet som var pyntet med flagg for anledningen.

Denne buffeten ble en optimal start på dagen!

Vi drakk mimosa. Tidenes frokostdrikk. Hvem hadde trodd at sprudlevin og appelsinjuice skulle være så godt sammen?

Alle var fiiiiiine. Jeg blir så utrolig glad av å gå rundt på 17. mai og se på alle dressene, kjolene og bunadene!

Vi satt både inne og ute, for det var jo så varmt og godt. Hurra for grunnloven og balkongen.

Noen av guttene feiret med å røyke sigarer.

Jeg takker nei til tobakk, men mimosa er jeg glad i!

Pluss dessert, så klart.

Etter mange hyggelige timer og masse god mat var vi klare til å gå ut i byen!

Vi ruslet gjennom Slottsparken, hvor mange satt på tepper og koste seg…

…og forbi Slottet, hvor kongefamilien sikkert satt og hvilte sine slitne vinkehender.

Folkelivet i hovedstaden på denne dagen er virkelig noe for seg selv!

Vi slo oss ned under blomstrende trær som strålte i sola, og tok en øl og en kakebit med en gruppe glade musikanter.

Så tok vi beina fatt igjen, og vandret videre gjennom et festpyntet sentrum.

En liten iskrem på veien måtte til!

Vi stakk innom en hyggelig bakgård for å hilse på noen venner av Jonasflotte (det er alltid kjentfolk overalt på denne dagen!).

Så gikk vi hjem til oss, opp på takterrassen vår, for å drikke vin og spise melon.

Byen la badet i disig ettermiddagssol, og på andre takterrasser foregikk andre feiringer. Så fint å se!

Denne gangen var det piperøyking på gang. Ikke for min del, da, men jeg må innrømme at jeg synes piper er stilige!

Dette var en så herlig måte å tilbringe ettermiddagen på.

Ved et annet bord satt en annen gjeng. Det er så gøy at alle hilser og gratulerer hverandre på 17. mai! Alle var glade!

De var til og med rause nok til å by på mat, som patriotiske smørbrød.

Jonasflotte og jeg takket pent nei, for vi hadde reservert bord klokka sju. Når man skal spise på New Anarkali er det viktig å ha god plass! Det er en indisk restaurant hvor vi spiser 17.mai-middag med venner hvert år. Her får man supergod mat servert i stilige samovarer.

Etter middag tok vi et siste glass vin med gjengen, og så ruslet vi hjem rundt elleve, mette og glade og fornøyde.

Min nasjonaldagsfeiring var helt super på alle vis! Håper alle hadde en strålende 17. mai!

– – – – –

In other words: We celebrated our Constitution Day yesterday! The 17th of May is one of the best days of the year, in my opinion. It’s a really big deal for us Norwegians. Last year I still lived in Paris at this point, so I was extra happy to be in Oslo. These photos show how I celebrated this year – having breakfast and bubbly with friends, and then going into town to enjoy the atmosphere and meet other friends, and then enjoying some great wine on the rooftop terrace, and then having Indian food (a fun tradition of ours). I had such a lovely time from dusk ’till dawn!

White petals and a pink skirt

Postet den 11. mai 2014 av Synne Cinnamon

Hei, dere! Jeg er opptatt med frilansjobbing hele denne helga, men jeg tar pauser og drømmer meg noen uker tilbake i tid.

I fjor bodde jeg fortsatt i Paris på dette tidspunktet – og jeg savner byen veldig, så klart! I år har jeg riktignok fått med meg alt det beste ved Oslo-våren, blant annet den perioden når kirsebærtrærne på Schous plass står i full flor.

Disse blomstene er ganske magiske, da.

Hele plassen blir et enda koseligere sted. Bygningene rundt liksom lyser opp når trærne blomstrer.

Midt oppi det hele sto jeg, med et nytt, rosa skjørt og et stort smil.

Jeg fikk skjørtet av moren min, som vet at jeg ikke får nok av ruter. Sier ikke nei til sløyfebånd i livet, heller.

Jeg ruslet rundt under trærne og snuste og myste.

Solbriller måtte til. Disse med cat eye-form er blant favorittene mine.

Jeg hadde også en kattepus på håndleddet, som viste at det var tid for å kose seg.

Det som er ekstra fint på Schous plass, er at kirsebærtrærne omkranser hele torget.

Det oppstår en egen liten verden under en blå himmel og hvite, myke blomster.

Stort finere blir det ikke, synes jeg!

Nå er blomstringen over for i år. Jeg passet på å nyyyyte den da den var på sitt fineste.

Jeg skal fortsette å jobbe, men jeg har belønning på lur i form av melon i kjøleskapet. God søndag til alle!

– – – –

In other words: I am working this weekend, but I took a break to enjoy these photos from a few weeks ago. Last year I still lived in Paris at this time of year, but this year I got to enjoy all the best parts of spring in Oslo, like the short period of time when all the cherry trees at Schous plass are in bloom. I spent a good while walking around, drinking in the sight and the smell, wearing a new pink skirt which my mother bought me. (She knows how much I love tartan patterns, and I don’t mind a little bow on the side, either.) I also wore my cat eye sunglasses and a little kitty on my wrist telling me it was time to enjoy the surroundings. I think blossoming cherry trees are quite magical, and this cosy square is lined with them, so each year it becomes this little world white flowers. It doesn’t get much better, if you ask me.

Spring deluxe: The opera and the park

Postet den 30. april 2014 av Synne Cinnamon

For et vær vi plutselig fikk! Når himmelen over bakgården er så blå og klar som dette, er det bare å komme seg ut.

I forrige uke tok Jonasflotte og jeg en tur til Bjørvika, for vi hadde ikke vært der siden i fjor sommer.

Vi satte oss ved vannkanten nedenfor Operaen og tittet på rosa bygg og grønnhodede ender.

Vi hadde kjøpt med oss iskrem! Jah!

Jeg var svært fornøydmed forholdene, og jeg hadde runde retrobriller og rød prikkekjole.

På dette tidspunktet hadde ikke de sommerlignende temperaturene slått til ennå, så jeg måtte fortsatt ha strømper, men likevel var det varmt nok til at man kunne ta av seg jakka. Det var helt nydelig å kjenne vinden mot huden igjen!

Vi gikk opp på taket, som seg hør og bør, for å beundre skuet utover Oslofjorden.

Etterpå gikk vi videre langs vannet…

…for å drikke iskaffe hos Evita på Sørenga.

Vi satt på brygga og snakket om små og store planer. Hvor går turen neste gang, for eksempel?

Oslo begynner forresten å se riktig stilig ut fra sjøsiden!

Etter noen timer ved vannet var det tid for å stikke hjem og spise middag. Etterpå måtte vi ut igjen, for vi ville ikke at dagen skulle ta slutt!

Vi forlenget den ved å finne oss en utservering hvor trikkene rumlet forbi og sola skinte på oss mellom helt nyutsprungne blader.

Rosévin, takk. Med dyprosa farge og gjenspeilinger i.

Den perfekte avslutningen på den første skikkelig varme og solfylte vårdagen!

Finværet fortsatte utover uka. Neste ettermiddag skulle vi treffe noen venner i toppen av St. Hanshaugen.

Der oppe pleier det å være flott utsikt og veldig avslappet stemning, og denne kvelden var ikke noe unntak.

Vi satt på pledd og drakk pils i kveldssola.

Jeg smugtittet på kjæresten min i motlyset. Det er lov.

Slik satt vi til sola gikk ned over byen.

Så gikk noen videre ut på bar, men vi ruslet hjem, forbi skumringshus med fine spir.

Flere nydelige dager fulgte, med sommervarme og massevis av blomster, men det kommer vi tilbake til!

– – – – –

In other words: Suddenly spring felt like summer! Last week the sky was almost impossibly blue, so my boyfriend and I took the opportunity to visit the opera. Just the outside – this architectural gem lets you walk around on the roof, and it is such a lovely experience in sunny weather. We ate ice cream by the sea, and I was wearing round retro glasses and a red polka dot dress. It wasn’t warm enough yet to leave the tights at home, but it was such a treat just to feel the wind against one’s bare arms! We went to the top of the building to enjoy the view, and then we walked on along the water to have ice coffee on a pier. We talked about all kinds of plans, until it was time to head home and have dinner, and afterwards we went back out to prolong the sunny day. We found a nice sidewalk café, and I had a glass of rosé which was a pretty deep colour. Such a lovely end to the first really warm day of spring! The day after was just as nice, so in the afternoon we went to a park on top of a hill to meet up with some friends. I love the view and the laid-back atmosphere up there. We sat on blankets and drank beer as the evening sun slowly sank behind the hills, and then we walked home in the dusk among elegant houses. More summery spring days ensued, with sunshine and flowers, but we’ll come back to them!

Sugar cube

Postet den 9. mars 2014 av Synne Cinnamon

Åh, det er så fint i Oslo nå! Denne helga har det ligget en lys og lun dis over byen, med mange solgløtt innimellom. Jeg har tilbragt mye tid utendørs for å puste frisk vårluft, for å treffe fine folk, for å gå i kvinnedagstog og for å kjenne varmen og solskinnet gjøre godt i hele kroppen. Deilig!

Man merker fort hvor mye man gleder seg til våren og sommeren, så jeg kom til å tenke på noen bilder fra i sommer som jeg har glemt å dele. Vi tar et tilbakeblikk!

Ettersom jeg nettopp hadde flyttet hjem fra Paris, ville jeg utforske deler av Oslo som jeg ikke hadde besøkt ennå. Etter fem år i denne byen er det fortsatt steder jeg ikke har vært, og det kommer til noen nye iblant, som Sukkerbiten. Denne hyggelige hipsterhalvøya i Bjørvika besøkte jeg for første gang i fjor, på en solvarm augustdag, sammen med Jonasflotte. Det var en så fin liten utflukt!

Vi begynte med å rusle ned til Operaen, som lå og lyste i vannkanten, slik den pleier.

Ute i vannet lå dessuten denne konstruksjonen og glitret. Jeg har alltid likt den!

I enden av promenaden så vi det som lignet en brygge med brakker på. Det er Sukkerbiten!

Her kan man sitte og nyte mat, drikke og godt selskap i solveggen…

…med en veldig flott utsikt mot Barcode-byggene, som utgjør Oslos nye fasade fra sjøsiden.

Ser dere at folka på bildet har rackets i hendene? Det er nemlig fritt utlån av uteleker her!

Dessuten er det lagt til rette for dem på fire bein i tillegg til oss på to.

Jonasflotte og jeg ville regulere væskebalansen før vi gikk løs på spillkassen, så vi stilte oss i kø.

Utepils, takk!

Vi slo oss ned og nøt at vinden var varm og behagelig, selv om den kom inn over Oslofjorden. Vi beundret utsikten mot blått vann, stilige bygg og fine sykler, og sola lekte med skyene over oss.

Vi tok noen slag ringspill og badminton (nostalgi!) før vi gikk tilbake til fastlandet.

Oslosommer, altså. Savn.

Om man ankommer halvøya fra den andre siden, kan man forresten gå over en flytebru for å komme dit! Det er mitt mål for neste besøk. Slike lekne detaljer i bybildet er helt etter min smak.

Jeg satser på flere øl og aktiviteter i sola på Sukkerbiten når sommeren kommer tilbake!

– – – – –

In other words: These last few days have been so lovely, because the sun has returned after a long period of grey and rainy weather. I’ve spent lots of time outside, enjoying the feel of the fresh air and the warmth of the sun. It made me think of summer, and I remembered these photos from last year, when I visited a local hipster favourite for the first time. It is a bar called Sukkerbiten («The Sugar Cube»), situated on a little peninsula in a nook of the Oslo fjord, right outside the city centre. We walked past the shiny white Opera building down by the water, to what looks like a dock with some barracks on it. There we enjoyed the warm wind coming in from the sea, and the sun played with the clouds above us, and we had a beer while looking at fancy buildings and pretty bicycles. Then we had a few games of ring toss and badminton (oh, the nostalgia!) before walking back to the mainland. I hope to spend more sunny afternoons out here when summer returns!

At the King’s table

Postet den 24. februar 2014 av Synne Cinnamon

Oslo er ikke verdens største by, men det åpner stadig nye steder jeg kan utforske. Sist sammen med min flotte venninne Ina! Hun fikk nyss om at det hadde dukket opp en kafé som het Kanskje kommer Kongen øverst på Grünerløkka. Vi måtte undersøke, og det viste seg å stemme.

De hadde dekket på perrongen før vi kom, og vi slo oss ned ved et bord som vi følte at passet for oss.

Kanskje kommer Kongen åpnet i oktober i fjor, og dette er en litt annerledes møteplass. Stedet ligger nemlig inne på Paulus sykehjem! I en stor, lys kantine sitter uniformerte ansatte og spiser lunsjen sin, og hjemmets beboere rusler omkring med rullatorene sine. Hit kan hvem som helst komme og kjenne freden senke seg, så ved noen av bordene sitter unge med smarttelefoner og kaffekopper, og på gulvet krabber smårollinger på barseltreff. Driverne (som eier Liebling fra før) kaller stedet for en generasjonskafé, og det er det virkelig!

Ina og jeg skulle spise lunsj, og det ble pastasalat på oss begge. Den var usedvanlig god, og vi fikk ferskt brød og kaffe til, og kjøpte en kanelsnurr på deling til dessert. Nam!

Som dere ser hang de kongelige rundt bordet og fulgte med, og jeg tok plass blant dem et øyeblikk.

Ina hadde glitrende negler og en telefon forkledd som en gul kassett…

…og hun var også svært fornøyd med plasseringen vår.

Vi spiste og drakk og snakket og lo riktig lenge. Ved bordet bortenfor satt to eldre herremenn og utvekslet erfaringer med skjørbuk i marinen, og på gulvet rundt oss kravlet det småbarn. Det føltes litt som å være i familieselskap, bortsett fra at vi ikke kjente noen andre enn hverandre. Sært og hyggelig!

Vi så oss litt om i lokalet før vi gikk. Det er innredet og pyntet med sånt som kan vekke gode minner hos de eldre, både gammelt og nytt, og ved siden av kassen finnes dessuten en liten butikk hvor det selges nostalgiske leker. Gøy!

Etter å ha tittet litt og takket for oss gikk vi ut igjen, gjennom sykehjemmet, og forbi skiltet som ønsker alle velkommen inn. Her finnes både husrom, hjerterom og humor.

Anbefales for en annerledes og ordentlig koselig kaféopplevelse!

– – – – – –

In other words: Oslo is not a big city, but new places still open regularly, and I recently explored one of them with my friend Ina. It is named after a popular song for children, which is called Kanskje kommer Kongen, and this means «the King might come». The tables had little signs that said «reserved for the King», and old photos of royalty decorated the walls. The most interesting thing about this place is that it is situated inside a retirement home. Yes, it’s in the old canteen, where uniformed nurses still have their lunch and old inhabitants roll around with their walking aids, and mingled with them there are young people with coffee cups and smartphones, and babies on play dates fiddling on the floor. The owners call this place a cross generation café, and it certainly is! We had such a lovely time, enjoying a delicious pasta salad each and a cinnamon bun to share, and listening to two elderly chaps swapping stories about scurvy on the next table. Then we looked around a bit, at the nostalgic decor and in the little shop which sells retro toys. A very charming place, open to everyone, with a friendly atmosphere and really tasty food. Recommended when you’re in the mood for a slightly different café experience!

Brasserie France

Postet den 10. januar 2014 av Synne Cinnamon

God mat er noe av det beste jeg vet. Så enkelt er det.

Et bedre måltid gjør meg ordentlig glad, og jeg synes det er fint å feire store og små begivenheter ved å gå ut og spise. Det er jo ikke alltid man har penger å avse til denslags, og jeg har like stor glede av å lage gode middager hjemme, men det er noe eget ved å spise på restaurant! Jonasflotte og jeg prøver å være flinke til å unne oss noen utemiddager med jevne mellomrom.

I Øvre Slottsgate i Oslo ligger et mat-og vinhus som heter Brasserie France. Dit gikk vi rett etter nyttår for å feire oss selv og våre fire og et halvt års kjæresterier. Jeg gledet meg, for dette stedet sies å være byens mest autentiske franske restaurant, og selvfølgelig savner jeg restaurantkulturen i Paris!

Jeg ble ikke skuffet; skilt og menyer sto på fransk (med norsk og engelsk i tillegg, så klart), kelneren fulgte opp da jeg hilste ham med et bonsoir, og lokalet hadde fine detaljer som ikke føltes overdrevne.

Vi hadde reservert bord, og vi slo oss ned og kjente at vi var skikkelig sultne. Perfekt.

På spisekartet fantes et utvalg klassiske ujålete franske retter. Det var ingen enorm meny, men det var likevel vanskelig å velge! Til slutt ble det fisk på oss begge.

Da vi ventet på maten tok vi en nærmere titt på bordplaten, som var dekorert med billetter og avisutklipp og denslags. På en papirlapp sto det også noen anbefalinger av spiserier i Paris, blant annet ett som ligger rett ved metrostoppet mitt, bare hundre meter unna leiligheten jeg bodde i!

Forresten fikk vi også utdelt hvert vårt postkort, som betjeningen tilbød seg å frankere og sende hvis vi ville skrive til til noen. Det ville vi selvfølgelig. For et morsomt tilbud!

Så kom fisken vår svømmende. Jeg spiste ishavsrøye med smørstekt sopp, rotgrønnsaker, erter og kremet saus. Det var virkelig voldsomt godt, og vinen som kelneren anbefalte passet perfekt til.

Jonasflotte spiste steinbit og var også storfornøyd med både maten og vinen.

Han hadde dessuten retrofine mansjettknapper som jeg passende nok har kjøpt til ham i Paris.

Jeg hadde forresten på meg en nygammel kjole som jeg kjøpte i Bangkok, og Jonasflotte sa at han syntes jeg var fin, og det gjør meg like glad nå som det gjorde for fire og et halvt år siden.

Vi spiste og snakket og hygget oss en god stund. Blant annet mimret vi tilbake til den første gangen vi gikk ut sammen, sommeren 2009, for å drikke kaffe på Mono. Vi var forventningsfulle og forlegne og nervøse, og sånt er så morsomt å tenke på nå!

Dessuten snakket vi om året mitt i Paris, og alle de fine tingene vi gjorde sammen da Jonasflotte var på besøk, og hvordan lokalet fikk det til å føles litt som at vi var tilbake der.

Så, mine venner, var det tid for dessert. Her toppet det seg.

På Brasserie France har de dessertvogn. Man kan betale 145 kroner for å få tilgang til den, og så peker man på alt man vil ha og forsyner seg så mange ganger man vil. For et konsept!

Smilet mitt var stort som et vikingskip da jeg hørte vogna komme rullende og klirrende gjennom lokalet. Den stoppet ved bordet vårt, og så var det fritt frem. Der var kanelkjeks, marshmallows, bakkels, sjokoladekonfekt, makroner, crème brulée, bærblanding og fruktkompott, fløteis og sorbet, sjokolademousse, sitronterte… Det var bare å velge og vrake!

Jeg forsynte meg tre ganger, om jeg husker riktig, og smakte på nesten alt. Denne siste delen av måltidet er innhyllet i en slags lykkelig sukkertåke i minnet mitt, haha. Jeg har stor appetitt på dessert – det er alltid plass! – og her kastet jeg alle hemninger over bord. Åh, så mye godt.

En optimal avslutning på en veldig koselig kveld!

Hit går jeg gjerne igjen når Parissavnet er for stort eller sukkernivået for lavt. Jeg kan ikke annet enn anbefale dette stedet til alle som liker god mat, god vin og ikke minst god dessert!

– – – – –

In other words: Good food is really good. It’s that simple. A great meal makes me happy. I like celebrating things by going out to eat (which is quite costly here in Norway, so for most of us it’s not an everyday thing). I love experimenting in the kitchen and preparing delicious meals at home, but there is something special about going to a restaurant. There is a place here in Oslo called Brasserie France, which is said to be the most authentic French bistro in town. When my I boyfriend had been together for four and a half year, we went there to mark the occasion. I have missed the Parisian restaurants since I moved home, and I wasn’t disappointed! The signs and menu were in French, and the waiter answered accordingly when I greeted him with a bonsoir, and the place had a nice French touch to it which wasn’t exaggerated. We both ordered fish, and while we waited we looked at the list of recommended eateries in Paris. One of the places was right in my old neighbourhood, just a few hundred yards from my metro and my apartment! We were also given postcards, and if we wanted to send them to someone, the restaurant would treat us to the stamps. What a fun surprise! Then the food came and was scrumptious, and our waiter gave us each a glass of great wine to go perfectly with our dish. We really enjoyed the meal, the atmosphere and eachother’s company. It was a fun coincidence that my boyfriend wore geeky cuff links I gave him, from Paris! I wore a new, yet old dress bought in Bangkok, and when Jonas told me I looked nice, it made me as happy now as it did four and a half years ago. When it was time for dessert and the dessert trolley came rolling through the room, my smile was the size of a Viking ship. At Brasserie France you can order the trolley and pick whatever you want and be served as many times as you like! There were biscuits, puff pastries, chocolate, marshmallows, macaroons, crème brulée, fruit and berries, ice cream and sorbet, chocolate mousse, lemon tart… It was a dream. I tasted almost everything and had three servings. I think. This part of the meal is draped in a sugar sweet fog in my mind, haha. I threw all inhibitions overboard! It was the perfect ending to a lovely evening. I recommend this place if you’re ever in Oslo!

Chandeliers and champagne

Postet den 13. desember 2013 av Synne Cinnamon

Jeg tenkte å ta dere med på vinmesse! Jeg er jo i Thailand for tida, så kanskje er jeg på et marked eller i en park for øyeblikket – men jeg sjenket opp dette innlegget før jeg dro, slik at det har fått lufte seg og aromaene er ekstra godt utviklet.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg savner den franske vinkulturen etter året mitt i Paris, så jeg ble glad da jeg fant ut at man kan gå på vinmesser i Oslo også! Siden i sommer har jeg fått med meg tre stykker, og det blir definitivt flere. Jeg trodde kanskje slike sammenkomster var utelukkende for bransjefolk, men det viser seg at utenforstående stort sett kan betale billett i døra og få utdelt et glass, og deretter smake seg rundt i lokalet. Det er en god anledning til å oppdage nye favoritter og snakke med flinke folk fra produsenter og importører, og så er det jo ikke hver dag man kan tillate seg å drikke vin klokka fire på hverdager… En skikkelig fin pakke, med andre ord!

Min første vinmesse i Oslo ble arrangert på Grand Hotel i september. Da var jeg ikke helt forberedt på hvor mye man faktisk kunne få smake, så jeg drakk meg godt på en snurr, haha! I den tilstanden blir jeg enda gladere og enda mer høylytt enn vanlig, men det gjør jo ingenting. Det var gøy, og salen var fin, og jeg lærte til neste gang.

Neste messe ble arrangert i Gamle Logen noen uker senere, og der er det alltid fint å se seg om.

Her var jeg flinkere til å begrense inntaket under prismene.

Her kunne vi også overvære kåringen av Nordens beste sommelier (vinkelner) i den store salen i annen etasje. Vi tok med oss glassene våre og observerte kandidatene helle og fortelle.

Til sist var det en nordmann som stakk av med mestertittelen! Gratulerer, Simon Zimmermann!

Den morsomste messen hittil het «Women in wine» og hadde stilig logo med glass i hælen.

Denne messen fant sted på Oslo Militære Samfund, og der hadde jeg aldri vært. Det viste seg å være et flott og spesielt sted med utsmykning som speiler forsvarets historie.

Også her var det mange spennende leverandører (og også her var jeg flink til å moderere, haha.)

På bordene fantes alt man kunne ønske seg av hvitt, rødt og rosa, med og uten bobler.

Her serverte de også brød og ost, slik at man kunne slå seg ned og spise litt i en av salongene.

På bordene lå korkene og flekkene tett, og vitnet om at folk hygget seg.

Jeg kom hjem med navnet på flere nye flaskefavoritter, og med ny kunnskap om druetyper og prosesser og jordsmonn… Både vinmaking og vinsmaking er jo en kunst!

På alle messene har jeg forresten benyttet anledningen til å samtale litt med representantene for de franske vinhusene, for å holde språket litt ved like. For meg er det en ekstra bonus å kunne nyte noe godt i glasset og snakke fransk samtidig, hihi.

Konklusjonen er vel ganske enkelt at messene i Oslo kan anbefales for dem som liker vin!

Forresten: Dette er mitt siste preproduserte innlegg i forbindelse med Thailand-turen, ettersom jeg kommer hjem i morgen, lørdag. Jeg regner med å være tilbake her inne på søndag en gang, om ikke kulda eller jetlag’et har tatt knekken på meg, hihi. Håper dere har hatt en strålende desember så langt, vi høres når jeg er hjemme igjen.

God helg!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –

In other words: Let’s go to a wine fair! I’m in Thailand, maybe in a park or at a market, but I opened this bottle before I left, so now the aromas have been allowed to blossom. I’m not going to lie: I miss the French wine culture which I got acquainted with during my year in Paris. I was happy to find that there are regular wine fairs in Oslo as well, and I’ve been to three this autumn. They tend to be held in very impressive venues full of paintings and prisms, and there are wine producers present from all over the world. I thought these things were only for the people in the business, but it turns out the public can buy a ticket at the door, and I absolutely love tasting my way around a room! I also like to take to opportunity to talk to the Frenchmen, to keep the lovely French language alive in my head. A glass of good wine and a French conversation is the perfect combination for me! By the way, this is my last preprogrammed post – I’m coming home from Thailand this Saturday, and so you’ll hear from me again on Sunday. I hope ye’ve had a lovely December so far! Enjoy your weekend!