London er så mye mer enn bare Big Ben, røde busser og brede handlegater.

Jeg har en huskeregel til dere, som vil gjøre det ekstra gøy å gå på oppdagelsesferd i denne byen!

Den lyder som følger: «Er det søylehus, har de mews.» Rim og allting, hoho.

Nå skal dere høre. Mange bydeler i London er bygget opp av såkalte terraced houses, boliger med flere etasjer som står på rekke og rad, og som gjerne har søyler i front. Disse stammer ofte fra 16- og 1700-tallet, og her bodde fiffen. Bak disse husene ble det anlagt smale gater med staller til hestene og boliger for tjenere, og disse heter mews.

Slik ser de staselige husene ut… Jeg kaller dem altså «søylehus» for enkelhets skyld.

De er jo skikkelig fine i seg selv!

Hvis du ser en masse slike, bør du runde hjørnet og snuse litt rundt, for etter all sannsynlighet er det godbiter gjemt bak dem. Små lommer fra en annen tid, fulle av sjarm og historie.

Det finnes over 400 originale mews i London i dag, og de pleier å være nydelige.

Smale, svingete bakgater med dører og fasader i fine farger.
Franske balkonger, blomsterkasser og gammel, knudrete mur.
Brostein, slyngplanter og avslappet, nesten landlig stemning, midt i storbyen.

Her kommer et bildedryss!

Altså, er de ikke fine?

Nå bruker jeg huskeregelen hver eneste gang jeg er på rusletur i byen!
(I 90 prosent av tilfellene stemmer det – her og der er de gamle gatene blitt bygget om, men det er alltid verdt å sjekke.)

Gode områder for mews er blant annet Kensington, Notting Hill og Marylebone.

Tenk å bo i ei slik gate, da!

Enkelte mews er blitt pusset opp og utvidet, og har derfor et ganske striglet uttrykk.

Andre er mer kaotiske med ulike stiler og snodige detaljer (som gulnende grantrær langt ut i mars).

Noen minner mest om bakgårder og portrom slik vi kjenner dem fra klassiske bygårder.

Iblant blir de gamle stallene omgjort til garasjer i stedet for boliger, men de er fortsatt fine!

Enkelte mews er blitt utstyrt med tak eller porter, men man kan fortsatt kikke inn.

Buer over inngangen er heller ikke noe sjeldent skue, men de har gjerne stått der leeeenge.

Noen mews tar seg ekstra godt ut med lav kveldssol som forgyller takene og byggene i bakgrunnen…

…og selv når sola går ned og mørket faller, er de fine i lyset fra gatelyktene.

Denne byen har så mye forskjellig å by på, og jeg er så glad i disse bortgjemte perlene!

For de som liker sånt, gjentar jeg den lille huskeregelen vår: «Er det søylehus, har de mews.»

Dette var dagens anbefaling fra London, hoho!

– – – – –
In other words: How I love the mews of London! These little streets used to be where the horses’ stables were and where the servants lived – they are found behind the swanky terraced houses where the rich people resided. There are over 400 proper mews left, often from the 16th and 17th centuries. They tend to feature cobblestones, doors and facades in pretty colours, climbing plants, French balconies, flower pots and other cute details. These adorable little backstreets are full of old fashioned charm and have an almost country-like atmosphere, right in the middle of central London. Good areas are for example Kensington, Notting Hill and Marylebone. Whenever I see a line of terraced houses – often with pillars in the front – a little voice in my head says «mews!», and I pop around the corner to see if there is a little lane behind them to swoon over. You could too – that’s my recommendation of the day!