Tre ganger i året tar jeg på meg det peneste jeg har. Deretter går jeg på ball eller galla. I fotside kjoler, høyhælte sko, lange hansker og glitrende smykker. Jeg tilbringer tre kvelder i noe som føles som en parallell virkelighet, hvor alle er feststemte og stivpyntede.
Disse arrangementene blir et alternativt univers hvor hverdagen faller vekk. Hvor pensumlesing, tidlige morgener, trikker man ikke rekker, sjokoladeflekker på skjørtet, veiarbeid utenfor vinduet og andre trivialiteter ikke eksisterer. Hvor alt er elegant og avslappet. Hvor det bare handler om å kose seg og føle seg fin sammen med de andre festdeltakerne.
Det er noe eget ved disse antrekkene. På galla og ball er det spesielle kleskoder som gjelder, som krever at man ikler seg noe utenom det vanlige. Noe ekstra flott. Noe som føles uvant upraktisk og særs staselig. Det hører liksom med – man skal ta den helt ut. Jeg dykker inn i skapet og henter frem kjoler som ellers ikke brukes så ofte. Enkelte kan kanskje bli med i bryllup, men noen av dem er for fine selv til denslags. For overdådige. De må brukes i selskap med andre lignende kjoler. De må brukes på ball eller galla, når alle rundt en er iført noe like ekstravagant.
Sarte, skinnende stoffer som føles kjølige mot huden og blafrer rundt føttene når man går. Smale stropper, florlette lag, dekadente detaljer. Stive underskjørt som rasler når man setter seg, tettvevde sjal til å drapere rundt skuldrene, tunge øredobber som glitrer. Svarte, silkemyke hansker som smyger seg opp til albuene. Kjoler og tilbehør man må bære med verdighet, forventninger og stort smil.
Gjennom hele kvelden gjelder også en annen kode – reglene for tekkelig adferd, så klart! Skikk og bruk er viktig når man sitter til bords i slike samlinger, og man får vanligvis utdelt et humoristisk hefte hvor kveldens retningslinjer er forklart.
Herrene er også upåklagelig antrukket, selvfølgelig – i smoking, kjole og hvitt eller eventuelt mørke dresser. Med sløyfer, snipper, belter og sjarm. Medaljer og utmerkelser vitner om tidligere deltakelse på lignende arrangement.
I lommene ligger blanke lommeur, morsomme lommelerker eller gammeldagse sigarettetuier, alt ettersom hva man ønsker å tilby sine meddeltakere. (Jeg takker nei til sigarettene, men er ikke fremmed for en liten slurk fra «the fun flask»!)
Har man flaks, foregår festlighetene i ekstra fine omgivelser. Det var tilfellet tidligere denne måneden, da Det Norske Studentersamfund fylte hele 200 år. Denslags anledning må naturligvis markeres på et passende sted! Jeg synes det er helt surrealistisk at vi viderefører en to hundre år gammel tradisjon, og at tidligere «formænd» i DNS inkluderer folk som Bjørnstjerne Bjørnson og Arnulf Øverland. Dagens studenter ser med stolthet på fortiden og med håp og innsatsvilje på fremtiden!
Jubileumsfeiringen var tredelt. Vi begynte nede på Universitetsplassen, inne i aulaen i den eldste delen av Universitetet. Der er det søyler, prismer i taket og Munch-malerier på veggene.
På galleriet sto et orkester som spilte alt fra klassiske symfonier til Star Wars-musikk (haha!), og vi satt i salen i finstasen vår, og leste om historien og planene i programbladet.
Arrangementet kalles «grisefest» fordi Studentersamfundets maskot, symbol og høye beskytter er en gylden gris. Majesteten har sin egen hjemmeside, og høstens galla er til ære for ham. Du ser ham såvidt på bildet under, i den røde bærestolen sin, foran koret og Solen.
Den høytidelige seremonien i aulaen besto av flere kortesjer, fine taler, musikalske innslag og ikke minst en ordenspromosjon der noen heldige ble slått til riddere av Grisens orden. Den begynte egentlig som en parodi på St. Olavs orden, men det følger en del prestisje med utmerkelsene likevel! Blant andre ble kjente politikere som Espen Barth Eide og Trine Schei Grande slått til riddere, og det var hyggelig å se at de følte seg beæret.
Etter seremonien gikk hele festfølget i tog til Gamle Logen, hvor andre del skulle foregå.
Vi var mer enn tre hundre stykker, og det tok litt tid før alle fant plassene sine rundt langbordene. I mellomtiden fikk vi en velkomstdrink og knipset noen bilder. Instagram må til, hihi.
Dessuten var det fotografer på stedet, så Jonasflotte og jeg ble foreviget sammen.
Inne i salen på Logen er det aldeles nydelig. Jeg har bare vært der et par ganger før, og må alltid se meg godt om for å trekke til meg den historiske og storslagne atmosfæren!
Vi satte oss til bords og fikk nydelig mat med god vin til.
Måltidet, talene, sangene, skålene og jubelen ville ingen ende ta, så vi satt helt frem til midnatt.
Da begynte tredje del av kvelden, for klokka tolv begynte det å gå busser i skyttel mellom Logen og Chateau Neuf, som er Studentersamfundets tilholdssted på Majorstua.
Der oppe ble det dans, mingling og mer skåling, langt ut i de små timer, slik seg hør og bør.
Nok en innholdsrik, stivpyntet og intenst hyggelig kveld i galla-universet! Som jeg koste meg!
Flere bilder fra Grisefesten – tatt med ordentlige kamera av flinke fotografer – finnes her.
I mai er det tid for Grunnlovsgalla på Studentersamfundet (om høsten feirer man altså Grisen, og om våren feirer man Grunnloven). I mellomtiden skal jeg på ball med juristforeningen til Jonasflotte i november, så om ikke lenge skal jeg kle meg opp igjen. Disse tre høydepunktene har vært en del av kalenderåret mitt siden 2009. Jeg føler meg heldig!
Det fineste er kanskje at hvem som helst kan bli med på dette. Hvis man liker slike tilstelninger eller vil oppleve noe nytt, er det fritt frem. Man trenger ikke bo i Oslo, og man trenger ikke studere. Alle kan vel enes om at den akademiske kulturen spiller en viktig rolle i samfunnet vårt, og alle som vil, kan være med på å feire den. Med pomp og prakt, med parodi og humor, med glitter og stas, med mat og drikke, med smil og lite selvhøytidelighet, med et nesten uvirkelig avbrekk.
Jeg gleder meg allerede til neste feiring!
– – – – –
In other words: Three times a year I step into an alternative reality by putting on my most glamorous dresses and going to galas or balls. In this parallel world there are no early mornings, no noisy road works outside your window, no tests to study for and no buses to run after. There are only long gowns made from sleek fabrics that feel cool on your skin, with skirts that rustle around your feet when you walk, with sheer layers and delicate details. They are combined with high heels, heavy shawls to drape around your shoulders, heavy jewellery that sparkles when you move and smooth gloves going all the way up to your elbows. This is the kind of outfit you have to wear with grace, great expectations and your biggest smile. The gentlemen wear tuxedos or tailsuits and often carry medals, pocket watches, fancy cigarette cases and «fun flasks». (I never smoke, but I don’t mind a sip!) When everyone is wearing their finest clothes, the atmosphere changes, and you enter this different and delightful world! It also holds etiquette and tradition, dinners and dancing, old songs and toasts and late, legendary after-parties. The last part of this post is from the jubilee gala when the Norwegian Student Association celebrated its 200th anniversary earlier this month. I am proud to be part of a movement that started two centuries ago! The celebration had three parts – a formal, yet humorous ceremony in a big hall in the oldest university building, a lovely dinner in a very classy venue and then further festivities after midnight in the Student Association’s own house. It was such a beautiful soirée! I’m already looking forward to the next time I get to go gala!
