I dag har vi skrudd klokka tilbake og fått en ekstra time som vi kan fylle med hva vi vil!
Dermed passer det godt å se på bildene fra Back to the Future Day, synes jeg.
(Dette er kanskje litt for snevert for en del av dere, virker det som… Det er helt greit, så klart – dere får bare prøve å være glade på mine vegne, hihi!)
Dagen hadde altså endelig kommet. Dette innlegget viser hvor oppglødd jeg var!
På Trafalgar Square hadde vi avtalt å treffe likesinnede for å markere den store begivenheten. Noen hadde fullt kostyme, og andre hadde skjorter, caps eller andre detaljer som røpet at de var ekstra glade i en viss filmtrilogi.
Vilt fremmede folk som kler seg opp og samles, bare fordi de liker de samme tingene… Åh, nerdekulturen er nydelig.
Jonasflotte stilte med to slips!
Vi bidro også med sprudlevin, for det var planer om nedtelling etterhvert. Initiativtakerne Paul og Jay hadde faktisk med seg både et hoverboard og en modellbil!
Vi tok fjasete forced perspective-bilder med bilen, hoho.
Jeg hadde jo latt meg inspirere av framtidas motebilde, og passende nok hadde en fyr kledd seg ut som Griff! Han og «Marty» moret seg med å gjenskape scener fra filmen.
Griff og jeg var tøffe…
…men jeg klarte ikke holde maska særlig lenge, spesielt ikke da jeg fikk se nærmere på bilen og brettet!
Det går an å være litt forelska i en modellbil, faktisk.
Klokka 16:29 var det på tide å sprette vinflaskene!
Vi talte ned som på nyttårsaften, og så skålte vi for framtida og gode filmer, med faxer og hatter og det hele.
Etter en stund gikk folk hvert til sitt, for de fleste hadde planer om å se filmene på ulike steder og tidspunkter utover kvelden. Jonasflotte og jeg hadde ladet opp med å se alle tre i forkant, så vi prioriterte andre ting, og vi hadde flere punkt på planen videre.
Utenfor en av kinoene på Leicester Square hadde vi hørt at det sto en vaskeekte DeLorean! Det viste seg å stemme. Vi hadde aldri sett en i virkeligheten før, så vi lot oss begeistre.
Sååååå stiliiiiiig.
Kinoen viste filmene, så klart, og noen heldiggriser hadde fått plastutgaver av Pepsi Perfect-flaskene sammen med billettene sine. Gøy!
Nå var klokka blitt nesten seks, så vi trengte litt mat. Vi slo oss sammen med en hyggelig fyr i Doc-kostyme og gikk for å spise.
Pizza og øl føltes som det eneste riktige, hoho.
Etterpå dro vi til Shoreditch, for der hadde vi hørt at det sto en DeLorean til, og det gjorde det!
Denne var «utkledd» som tidsmaskin!
Herlighet, så kult.
Nå satte vi kursen mot Crouch End, nord i London, for der lå dagens siste mål.
En pub arrangerte en Enchantment Under the Sea Dance, akkurat som i filmene!
Der var det dekorasjoner, femtitallsklær, band og fullt dansegulv!
Lokalet var koselig, og menyen var full av morsomme referanser, og drinkene ble servert i krukker med sugerør.
Alle de fineste damene i London var dessuten samlet på ett sted.
Jeg skilte meg ut med mine tullete, hjemmelagde framtidsbriller, haha.
Alle koste seg med øl og musikk, og gitaristen i bandet imiterte Marty da de spilte Johnny B. Goode!
Ute i bakgården var det lysslynger og ivrig snakk om filmene.
Nå begynte det å bli sent, så Jonasflotte og jeg måtte vende snutene hjemover.
Før vi dro, gikk vi bort til arrangøren og takket for en fin kveld. Da ble han glad, og så fant han fram en pose med små, tidsriktige overraskelser i! Vi fikk velge oss hver vår, og vi beundret dem på veien hjem. Autentiske samlekort fra åttitallet!
Vi spiste sjokolade på bussen, og vi var ikke hjemme før nærmere midnatt. Da ramlet vi i seng, superslitne og superfornøyde.
Back to the Future Day ble alt jeg hadde håpet på og mer til!
– – – – –
In other words: This is what our Back to the Future Day looked like here in London! I wrote this post about how big a deal this was for me, and I am absolutely thrilled with how the day turned out. We met with some lovely people at Trafalgar Square. Some were in full costume! There were bottles of bubbly, faxes telling us we were fired, party hats and party poppers – and the two people behind the event, Paul and Jay, had even brought a hover board and a little DeLorean! We took silly forced perspective photos, and «Griff» and «Marty» did a familiar pose, and I fell in love with the car model. (I was supposed to look cool and tough in my future girl outfit, but I couldn’t!) At 4:29 we did a countdown and opened the bubbly bottles, and the whole this was wonderfully geeky. I absolutely love how complete strangers can get together and how fun simply because they like the same films! After the countdown we went to Leicester Square, because we had heard there was a DeLorean. It was true, and it was the first real one Jonas and I had ever seen, so we were very excited. After admiring the car for a while people went their separate ways, and many had movie screenings on the agenda. Jonas and I has seen all three films the week before, so we had other priorities. First we has to grab a bite! We joined forces with a fun dud in a Doc costume, and pizza and beer felt like the right thing to do. The we went to Shoreditch, East London, because we had read there was another DeLorean, and this one was «dressed up» like the time machine! My goodness, so cool! Last but not least we went to Crouch End, in the North, because a local pub was hosting an Enchantment Under the Sea Dance. Just like in the films! There were decorations, 50’s outfits, a band and lots of people dancing… It was great! The girls wore beautiful dresses, and there were fun things on the menu, and when the band played Johnny B. Goode, the guitarist showed off his Marty moves. We had the best time, and before we went home, we went out back to tell the host just that. He was happy about that, and he gave us a little surprise each: Authentic collector’s cards from the eighties! We admired them on the bus ride home, and we weren’t in the door until almost midnight. We stumbled to bed, so tired and so content. I could not have been happier with this very special day.
– Denne utrolig rørende utvekslingen (på fransk) mellom en far og en sønn etter terroren i Paris. Det må være fryktelig vanskelig å snakke med barn om slike ting, og denne faren gjør det på en så fin måte. Den lille gutten er redd og tror de må flytte, for det er jo slemme folk med våpen i byen, men faren forklarer ham at Paris er hjemmet deres, og trøster ham ved å si at de har kanskje våpen, men vi svarer med blomster og lys som beskytter oss, slik at sønnen smiler og føler seg bedre. Noe så nydelig – «de har våpen, men vi har blomster». Full oversettelse til engelsk finnes her!
