About studying wine

Postet den 21. februar 2016 av Synne Cinnamon

Jeg studerer vin. Det er like gøy som det høres ut, for det meste! Hvis jeg består eksamen, kan jeg kalle meg sommelier. Det er mange som er nysgjerrige på dette temaet, så her kommer en innføring i min studiesituasjon for øyeblikket!

Dette ble et ganske langt innlegg, så kanskje du like gjerne skulle rigge deg til med et vinglass?

(Dette er en prosecco, servert i et spesielt glass som heter Sparkle og som er utformet for musserende vin. Det har små graveringer i bunnen for at boblene skal komme tydeligere fram. Vi har fått et slikt glass hver, så nå er det ekstra gøy å drikke bobler på hjemmebane!)

Bakgrunn
Da jeg begynte med studiene, hadde jeg ikke stort annet enn interessen å vise til. Året jeg bodde i Paris gjorde at jeg fikk øynene opp for vin som hverdagsdrikk, og der var jeg på min første vinmesse, og jeg fikk også anledning til å besøke et champagnehus med moren min. Ja, moren min må nevnes uansett, for hun besluttet å utdanne seg til sommelier for tre år siden! Jeg syntes det var veldig inspirerende at hun hoppet ut i noe helt nytt i voksen alder, og jeg var så heldig å få bli med henne på messer og smakinger i Oslo, og ble mer og mer begeistret for vin. Til slutt ble det klart at jeg hadde lyst til å gå i hennes fotspor og begynne på sommelier-utdannelsen selv!

Da studiet startet i fjor høst, innså jeg ganske fort at min mangel på erfaring ville bli en utfordring. De andre i klassen har stort sett lært og drukket mye mer enn meg fra før, haha… Mange er utdannet innenfor mat og servering, og mange har arbeidet i vin- eller restaurantbransjen i årevis, og noen jobber til og med for vinprodusenter eller importører allerede!

(Det viste seg dessuten at 90 % av klassekameratene mine er italienere, som gjerne er sendt til London av arbeidsgiverne sine for å ta kurset – la oss si at de jobber for et hotell eller et spiseri i Italia, og så betaler jobben for at de skal være her i et halvår for å ta utdannelsen og forbedre engelsken sin. Akkurat språket virker de ikke særlig interesserte i; de snakker utelukkende italiensk seg imellom, noe som gjør miljøet i klassen litt lite inkluderende for andre. Heldigvis finnes det noen flere som ikke er italienske, så da sitter jeg sammen med dem.)

Jeg er altså en skarve journalist som er litt ekstra glad i vin og som henger med etter beste evne. Man må ikke ha relevant erfaring eller utdanning for å ta et sommelier-kurs, men jeg skjønner nå at det er en veldig stor fordel. Jeg skal gjøre mitt aller beste for å stå på eksamen om en snau måned, men jeg lover ingenting, hoho!

Opplegg
Det finnes tre vinkelner-studier man kan ta i Oslo (ved Kulinarisk akademi, Norsk sommelierutdannelse og Beverage Academy), men jeg ville jo bo i London! Her fantes det heldigvis et tilsvarende program. Jeg går kurset til UK Sommelier Association, en del av den italienske sommelierforeningen på verdensbasis. (Det forklarer den store andelen italienere i klassen.) Alle forelesninger og alt materiell er på engelsk, heldigvis!

Det er et halvt års studium som er tilpasset folk i full jobb, så vi har undervisning på kveldstid en gang i uka. Hver mandag har vi forelesning fra 18.00 til 22.00, på Baglioni, et femstjerners hotell i Kensington.

Forelesningene er stort sett stappfulle av informasjon, så jeg noterer flittig. Programmet er ganske variert, og vi lærer om ulike emner som ønologi (dyrking av vinplantene og selve produksjonen av vinen), kjemien i druene og i det ferdige produktet, druesortenes ulike egenskaper, innvirkningen fra klima og jordsmonn, oppbevaring og lagring, dekantering og servering, og så videre.

Dessuten smaker vi på seks viner hver gang, mer enn hundre viner til sammen i løpet av kurset. Mengdetrening er viktig!

(Man blir vant til å spytte når man smaker – ellers ville det jo gått rundt i hodet på alle og enhver.)

Studiet koster 1500 pund, noe som tilsvarer rundt 19 000 kroner. Man er ikke tilknyttet noen utdanningsinstutisjon, og man får ingen støtte – det er bare snakk om å spare og søke på egen hånd! De norske kursene koster rundt 40 000, tror jeg, så det er jo en paradoksal bonus at studieavgiften er lavere i Storbritannia…

Kurset avsluttes med en skriftlig eksamen, etterfulgt av en muntlig eksamen for de som står på den skriftlige. Jeg går opp til den første i midten av mars og (forhåpentlig) den andre i april. Består man begge eksamenene, kan man kalle seg sommelier og smykke seg med ei tradisjonell jakkenål som bevis. Herlighet, det hadde vært en ære!

Pensum
En stor del av utdannelsen består av selvstudium, og pensumbøkene er mange og tunge. Vi forventes å ha generell oversikt over hele vinens verden, samt detaljkunnskap om druesorter, geografi, produksjonsmetoder og andre ting som påvirker vinens smak og karakter. Ettersom det er den italienske foreningen som arrangerer dette kurset, legges det ekstra vekt på Italias viner, så jeg pugger regioner, stedsnavn og lokale druer etter beste evne. Jeg må for eksempel kunne navnet på og innholdet i alle landets DOCG-viner, 74 i tallet, på rams… Her skorter det litt foreløpig, haha!

Før noen spør: Ja, jeg får lyst på vin absolutt hele tida når jeg leser pensum.

Annen alkohol
…er også en del av kurset. Iblant er det vanskelig å finne vin som passer til desserter eller spesifikke matretter, og da må man kunne anbefale noe annet, og dessuten forventes man å ha en viss oversikt over alkoholens verden. Vi må vite litt om øl, brennevin, likører og andre edle dråper, og kunne kombinere dem med mat. Vi har blant annet besøkt et lokalt bryggeri (Fuller’s) og et gin-brenneri (Beefeater) for å få innblikk i produksonsprosessen. Tidligere i vinter hadde vi dessuten temakveld om sake, og der fikk jeg meg noen overraskelser! Det er en veldig variert og anvendelig drikk! (Vi smakte på tolv stykker i løpet av fire timer, og alle var litt surrete til slutt, hihi.)

Analyse
Hver gang vi drikker en vin, vurderer vi utseendet, lukta og smaken, og analyserer de ulike aspektene og bestanddelene som sammen utgjør den helhetlige opplevelsen man får. Det grunnleggende skjemaet vårt ser slik ut:

Det er ganske gøy å gå fram på denne måten, synes jeg! Hvordan oppfører vinen seg i glasset? Hvilke forventninger til smaken gir fargen og konsistensen? Hvilke kategorier av lukter finner vi, og hva sier de om hvor vinen kommer fra, hva den er laget av og hva slags prosesser den har gått gjennom? Hvilke smaker gjør seg gjeldende? Hvordan vil de endre seg over tid?

Bildet over er fra en kurskveld da vi smakte på blant annet sukker, syre, salt og tanniner hver for seg, med bind for øynene, for å lære oss hvordan de ulike substansene faktisk føles i munnen. Veldig fascinerende!

Legs and arches, mine venner…

Vin og mat
Dette er den siste delen av kurset, som vi nylig har begynt med, men det er også en av de viktigste. Som sommelier skal man kunne gi folk gode opplevelser gjennom å kombinere mat og vin, og UKSA går systematisk til verks. De siste kurskveldene våre har sett slik ut:

Vi spiser og drikker og diskuterer, og så fyller vi ut skjemaer og lager grafer. Hva slags tekstur har denne maten? Hvilke fornemmelser er sterkest? Hvor lang er ettersmaken? Hva slags vin kan fungere, og hvorfor? (Jeg spiser jo ikke kjøtt, men jeg prøver å pugge hva som passer til hva på den fronten… Som om jeg ikke hadde nok utfordringer fra før, haha.)

Denne delen av utdannelsen er veldig interessant, synes jeg. En helt ny tilnærming til mat!

Hjemmelekser
Foruten det å lese og pugge masse, er det viktig å snuse og smake mest mulig på fritida. Jeg føler meg som en raring, men jeg lukter meg rundt i fruktdisken og stikker nesa nedi i urteplantene på den lokale butikken, og prøver å bygge opp et slags mentalt kartotek av lukter. De fleste kjenner igjen lukta av blomster, urter eller sitrusfrukt, for eksempel. Hvordan skille dem fra hverandre og sette ord på hver og én av dem? Man trenger trening. Man må lukte på alt, og man må kjøpe og smake på sånt man ikke kjenner så godt eller ikke har sett før. Som på bildet under: En lichi og en fiken, to ting jeg ikke er spesielt glad i, og som jeg derfor spiser lite av. Videre ville jeg sammenligne gul og rød plomme i lukt og smak, samt finne ut hva i all verden den store greia der var. (Det viste seg å være en quince, og jeg synes det smaker som en blanding av eple, pære og mango.)

Dessuten må man drikke vin, så klart! Her i London er lovgivningen litt mindre streng enn hjemme i Norge, så det finnes en masse butikker som spesialiserer seg på vin, hvor man gjerne kan smake seg fram. Jeg prøver å utvide horisonten min ved å smake på masse forskjellig… Dessuten er prisene lavere enn i Norge, og det er gjerne slik at man får gratis levering hvis man kjøper seks flasker! Jeg skal innrømme at jeg følte meg ganske så kul da jeg fikk denne esken levert på døra forleden.

Ambisjon
Hva vil jeg med dette, da? Først og fremst var ønsket mitt å lære mer om vin og kose meg med det. Læringskurven er bratt, men «kunnskap er aldri tung å bære», som faren min pleier å si! Jeg håper det jeg lærer kan bidra til gode smaksopplevelser, både for meg selv og for dem rundt meg – om så bare når det skal velges vin til maten ute på restaurant eller når vi lager middag hjemme. Forhåpentlig kan jeg også etterhvert kombinere la sommellerie med journalistikken, reiselysten og fransken – kanskje jeg kan farte litt rundt og skrive om vin? Besøke vingårder og lage reportasjer? Anmelde gode viner og anbefale spennende kombinasjoner? På den annen side får jeg kanskje ikke gjort noe av dette, men kunnskapen om vin er uansett noe jeg kan ha med meg og glede meg over resten av livet, og det er en fin tanke. Vi får se hva som skjer, men jeg tror det blir bra.

Sånn er altså studielivet mitt – og hverdagslivet mitt – for tida!

Jeg håper denne innføringen ga svar på spørsmålene deres, og hvis det er noe mer dere lurer på, er det bare å bruke kommentarfeltet.

Skål!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –
In other words: I study wine! It is pretty much as fun as it sounds. I know many people are curious about this stuff, so this post is supposed to show and explain what it’s about. I’m taking a sommelier course through the UK Sommelier Association, and it is a very interesting challenge. (I didn’t really know anything before I started – I was just curious, especially after my year in Paris, which really opened my eyes to wine as an everyday drink. I’ve come to realise that most of my classmates have some sort of relevant background; they work in restaurants or hotels, for instance, or they have a culinary education, or they even work for wine producers and importers. I do my best to keep up!) The study is a six month course which costs 1500 pounds, and it covers all kinds of topics, and if I pass the written and the oral exam this spring, I’ll be able to call myself a sommelier. (That doesn’t feel very likely at this point, but fingers crossed!) Since the course began I have learned lots about the vine plant and the different grapes, various production methods, how topology and climate affect the wine, how different chemical substances feel and taste, how to pair wine with food, and so on. A lot of self-study is necessary, and the curriculum is huge. (Since the UK Sommelier Association is a part of the global Italian wine association, there is a particular focus on Italian wines, and I’m desperately trying to memorise regions, wines and grapes in Italian…) A sommelier needs to know the world of wine very well, and has to be able to match wine with whatever’s on the menu, and also know a thing or two about the other alcoholic beverages out there. We’ve visited a brewery and a gin distillery, for instance, and had a lesson about sake! We have one evening class a week (at the Baglioni, a five-star hotel in Kensington), and we taste six wines every time, more that one hundred in total. It is so important to taste many different wines in order to understand them. We learn to analyse each wine using a form, and then we do the same thing with different kinds of food, and we draw graphs and learn to create successful pairings. It’s a very systematic approach and a whole new way of thinking! I’ve become much more aware of tastes, textures and sensations when I eat or drink. Furthermore, I try to smell and eat lots of different fruits, berries and herbs to create a mental archive of aromas. Not to mention that I drink wine in my spare time, haha! Living in London I can buy a case and get it delivered to my door for free, and that feels very luxurious. I really like learning more about wine, and I hope to combine this new knowledge with my journalism, my wanderlust and my French in the future. So there you have it, this is my study situation – and my life – at the moment! If you’ve got any questions, ask away!

Everyday chocolate cake

Postet den 17. februar 2016 av Synne Cinnamon

Hverdagskake. Strålende konsept. Iblant trenger man ei enkel kake som kan lages på kort tid. Denne kaka gjør ikke noe ut av seg; den er upretensiøs og enkel, men ordentlig god. Dette er ei sånn kake som krever få ingredienser og lite oppvask. Vi trenger ikke sikte melet, og vi trenger bare ett egg. Det går fint, det blir godt. Det er noe beroligende og tilfredsstillende ved å bake. Gjerne midt i uka.

Dette er ei gjester-på-kort-varsel-kake, eller ei velkommen-hjem-fra-jobb-kake, eller ei trist-på-en-torsdag-kake. En liten godbit, belønning eller oppmuntring når vi trenger det. Denne kaka er vår venn.

Hverdagssjokoladekake

2 dl mel
2 dl sukker
1 dl melk
1 egg
4 ss kakao
4 ss smør
1 ts bakepulver
en klype salt

Sett ovnen på 175 grader og smør eller kle en brødform.
Finn fram en stor bolle, ha i smøret og smelt det raskt i mikroen (eller bruk en liten kasserolle hvis du ikke har mikrobølgeovn). Bland de tørre ingrediensene – gjerne rett i litermålet, for enkelhets skyld. Ha egget oppi bollen med smøret og rør de to godt sammen. Tilsett de tørre ingrediensene, og til slutt melka, og bland det hele til røra er jevn. Da er det bare å helle den i formen!
Stek på nederste rille i rundt 40 minutter. Min form er ganske liten, så hold øye med herligheten i siste fjerdedel av steketida hvis du bruker vanlig form, og bruk kniv eller bakepinne for å finne ut når den er ferdig. Ta den ut og la den hvile i formen i fem minutter, før du hvelver den ut og lar den avkjøle seg på rist.

Man kan lage glasur hvis man vil, så klart, men jeg synes kanskje det er best å bare skjære tykke skiver og spise den som den er. Enkelt og greit! Dessuten kan man – etter noen dager, hvis kaka begynner å bli litt tørr – putte skivene i brødristeren, hoho. Tro du meg, ristet kake tar frokostkaffen til et nytt nivå.

For øvrig kan man variere oppskrifta ved for eksempel å tilsette hakkede nøtter eller sjokoladebiter, eller ved å bytte ut halvparten av melka med kaffe. Godt blir det uansett! (Forresten: Er du på utkikk etter ei vegansk sjokoladekake, har jeg ei oppskrift her.)

Håper det smaker!

– – – – –
In other words: Everyday cake is a thing, you know. This cake is simple and comforting. It’s the kind of treat that you can throw together quickly if you’re suddenly having guests over, or if you just want to say «welcome home from work», or if you’re sad on a Thursday for no reason. This cake won’t require a lot of ingredients, but it will come out moist and tasty, and we can do the dishes in a jiffy when it’s done. This cake is our friend.
Here’s what you need: 2 decilitres flour, 2 dl sugar, 1 dl milk, 1 egg, 4 tablespoons cocoa powder, 4 tbs butter, 1 teaspoon baking powder, a pinch of salt.
Here’s what you do: Preheat the oven to 175*C and grease or cover a bread pan. Put the butter in a big bowl and microwave it quickly to melt it. Stir in the egg and combine well. Mix all the dry ingredients – I like to do it directly in the measuring cup, but you can also use a separate bowl. Then put the dry mix into the bowl with the butter and egg. Finally, add the milk and combine everything to make an even batter. Pour it in the pan and place it in the low part of the oven. Let it bake for about 40 minutes. Please not that my bread pan is quite small, so do keep an eye on your cake for the last fourth of the baking time if yours i regular in size – it might be done a little earlier, so use a knife or something to find out! Then remove from the oven and let it rest in the pan for five minutes before transferring to a rack to cool.
You can make a glaze if you want, but I just like cutting thick slices and eating this cake as is. If it becomes slightly dry after a few days, I like putting the slices in the toaster! Mark my words – toasted cake with your morning coffee is a game changer. You can also change up the recipe by adding for instance chopped nuts or chocolate chips, or by replacing half of the milk with coffee. In any case: Enjoy!

A Sunday in Soho with semla

Postet den 11. februar 2016 av Synne Cinnamon

Søndag var som kjent fastelavn, og vi hadde mål om å finne boller! En morsom utfordring her i London!

Dagen begynte for øvrig med at jeg tittet ut gjennom soveromsvinduet og så at dette treet i nabolaget hadde begynt å blomstre. En god start.

Jeg iførte meg søndagskjolen og ut-på-eventyr-smilet!

Vi dro til Soho, hvor det finnes flere bakerier med skandinavisk tilsnitt. Samt fargerike fasader.

Etter to bomturer traff vi blink på det tredje stedet, Nordic Bakery! Vi bestilte hver vår semla med store forventninger.

Gosh, det var så godt. En svær, luftig bolle fylt med tung vaniljekrem og syrlig blåbærsyltetøy, toppet med et melisdryss.

Vi spiste oss skikkelig mette, slik man skal på fastelavnssøndag, og snakket om at det er fint å ha noen slike steder å oppsøke hvis det er noe man savner eller vil markere.

Etterpå gikk vi ut igjen, og ruslet litt i de hyggelige gatene, og det tok ikke lang tid før vi fikk lyst på øl.

Vi snublet over ei irsk bule hvor alle drakk Guinness og så på rugby på skjermen i hjørnet, og vi kom i snakk med en lokal gjeng som kommenterte den irske aksenten min (det skjer fortsatt hele tida, ti år etter at jeg bodde der!), og jeg hadde bare plass til en liten øl etter den store bollen. Sola tittet frem utenfor vinduet, men likevel var det ikke noe sted jeg heller ville være enn inne på den rufsete puben, hihi.

Da ølen var drukket opp, bar det ut og hjemover. Vi gikk via Soho Square, hvor dette lille treet sto og blomstret tappert for seg selv.

Vi tok banen og leste i hver vår bok på veien.

Mørket kom snikende så fort vi var innenfor døra, og det gjorde regnet også!

Vi mekket en sen middag, jekket en ny øl og spilte Small World resten av kvelden.

Veldig fin fastelavnssøndag!

– – – – –
In other words: This Sunday was Lent Sunday for us Norwegians, and although I’m not religious, this is one day I like to celebrate every year, because we always eat buns with custard! My boyfriend and I went on a quest to find some in London. (The day began with a blossoming tree outside my bedroom window, by the way, and I put on a blue vintage dress and my most adventurous for the occasion.) We went to Soho, where there are several Scandinavian bakeries (as well as colourful shopfronts). On the third try we found a place, Nordic Bakery, which was open and which had semla on the menu! We had one each and enjoyed it thoroughly – I do miss these baked goods from home. Afterwards we walked around some more, and it didn’t take long before we fancied a beer. We discovered this lovely little Irish pub where everybody drank Guinness and watched rugby, and where we got to talking with some locals who commented on my Irish accent (it sticks with me, ten years after I lived there!), and I only had room for a half-pint after the big bun. When our glasses were empty we went home, reading our books on the tube, and made it before the darkness and the rain came. We had a late dinner and spent the rest of the evening playing Small World. Great Sunday!

Pub cats – two London tips

Postet den 9. februar 2016 av Synne Cinnamon

Katt i lokalet. Noe av det beste jeg vet. Her i byen er det flere puber som har egen huskatt! La oss ta en titt på to av dem.

Denne fyren bor på puben Pride of Spitalfields, som ligger i Shoreditch. Han heter Lenny, og dette er hans stol.

Hei, kjekken.

Da Jonasflotte og jeg var her, skulle vi egentlig bare ta én øl, men vi kom i snakk med en gruppe lokale, middelaldrende kunstnersjeler og ble sittende i mange timer. Jeg elsker slike tilfeldige samtaler med interessante fremmede, hoho.

På puben Tapping the Admiral i Camden bor det også en pus! Han heter Nelson, passende nok – admiral Nelson, liksom – og trives aller best foran peisen.

Som om pub med peis ikke er koselig nok, ligger altså denne sjarmøren på sin lille sjeselong… Her har de forresten god mat og en trivelig bakgård i tillegg.

Disse to stedene anbefales for dem som liker både pints og puser, hoho!

Herlighet, så glad jeg er i katter.

– – – – –
In other words: I’m such a cat fan, and I love the fact that several pubs in London have house cats! The first furry fellow is called Lenny and lives at the Pride of Spitalfields in Shoreditch. That there is his chair, should you be in doubt. The second feline friend lives at Tapping the Admiral in Camden, and is appropriately named Nelson. He has his own chaise longue by the fire. Both these pubs are really worth a visit!

On Wednesdays we eat out

Postet den 4. februar 2016 av Synne Cinnamon

Vi har en ny tradisjon! Det er så enkelt som å spise middag ute hver onsdag. Det er herlig å ha noe fint å se fram til midt i uka!

Forleden var vi hos Bill, som har flere restauranter rundt omkring i London, og som hadde gitt oss en kupong som gjorde den ene middagen gratis! Bonus, så klart!

Vi dro til Bill’s i Islington, og utenfor var det fine busker.

Inne var det drinker på gang!

Vi fikk oss et ord og bestilte øl.

Jeg måtte kikke litt på vinskapet også, da.

Maten var riktignok det viktigste!
Jeg bestilte mac&cheese med sopp og trøffel. Det var skikkelig godt, og perfekt kosemat på en mørk vinterkveld!

Jonasflotte valgte seg stekt laks med røstipoteter, salat og sitrus til.

Jeg var veldig fornøyd, slik man blir av god mat, godt drikke og godt selskap (og hadde Twin Peaks-inspirert antrekk).

Vi spiste og hygget oss, og til slutt betalte vi altså bare for to øl og én middag, noe som selvfølgelig var ekstra hyggelig.

Etterpå bar det ut på gata igjen. Vi gikk forbi denne boden med tidenes konsept.

Det fristet med mer øl, så vi stakk innom en pub som ligger rett ved undergrunnen, The York.

Jeg blir så glad av slike klassiske steder, med sjakkrutet gulv og speil og gyldne detaljer!

Samt av godt øl, da.

Etterpå gikk turen hjemover igjen, først med tube…

…og så til fots gjennom den disige kveldslufta.

Vi avsluttet med å dele én øl til, og med å lese i hver vår bok fram til leggetid. (Jeg har lest mye Poirot i det siste, hoho!)

Ganske optimal onsdagskveld!

– – – – – –
In other words: We have a new tradition! It’s a simple one: We eat out every Wednesday. It’s such a treat to have a restaurant meal to look forward to in the middle of the week! Last week we went to Bill‘s in Islington, as we had been given a coupon (buy one meal, get one free), and that’s always a bonus! I had a great mac&cheese with mushrooms and truffles – hello, comfort food! – and my boyfriend has salmon with citrus salad. After dinner we walked to a pub (past the best little truck with coffee and dry cleaning!) to have a pint at The York. I love those classic places with checkered floors, mirrors and golden details. I also love good brew, haha. After our pint we went home, by tube and on foot, and ended the evening by sharing one more beer and by reading our respective books until bedtime. Lovely Wednesday night!

Two-layer apple cake

Postet den 9. oktober 2015 av Synne Cinnamon

Høst er høysesong for eplekake! Det er to ting som gjør min ekstra god (om jeg skal si det selv). Det ene har jeg jo avslørt i overskriften – jeg bruker to lag epler. Ikke bare på toppen, men i midten i tillegg. Dette er ikke akkurat revolusjonerende, men det gjør eplekaker så mye bedre!

Det andre er et lite triks som gjør slike kaker ekstra saftige og smaksrike. Jeg «marinerer» eplebåtene før bruk. Jeg kutter opp eplene som det første jeg gjør, og så lar jeg dem ligge i ei skål og godgjøre seg – sammen med sukker og kanel – mens jeg ordner resten. Innen ovnen er varm, røra er klumpfri og formen er klar til å fylles, har eplene reagert med sukkeret og trukket til seg masse smak.

Det gjelder bare å legge eplebåtene i ei skål, strø over sukker og kanel og blande det sammen med hendene til krydderet er jevnt fordelt. (Man får kanel under neglene, men det er verdt det!)

Når man har laget røra, heller man halvparten i formen og legger et lag med epler oppå…

…og så slår man til med nok et lag av begge deler. Samt litt ekstra sukker og kanel på toppen, takk!

Så er det bare å steke herligheten, til den er gyldenbrun og lekker. Volià!

Når man deler den opp, ser man tydelig at det er to lag epler. Nam.

Her følger selve oppskriften, som forresten er fin for veganere og allergikere, ettersom den ikke inneholder smør, melk eller egg. (Det ser kanskje rart ut at den i stedet inneholder eddik, men det blir skikkelig godt, jeg lover.) Dessuten er røra veldig enkel å lage – alt i alt er dette ei kake som fungerer på de fleste plan!

Tolags eplekake

To epler, helst norske eller grønne, for de er syrlige og gir best resultat
200 gram sukker
240 gram hvetemel
1 ts natron
2 dl vann
6 ss smaksnøytral olje
1 ts vaniljeessens
1 ts eddik
sukker og kanel til «marinering» av epler og til å strø på toppen

Forvarm ovnen til 175°C og kle en brødform med bakepapir. Skrell eplene og skjær dem i tynne båter, og legg dem i en bolle med litt sukker og kanel. Bland med fingrene slik at eplebåtene blir jevnt dekket, og la dem så ligge og trekke til seg smak seg mens du lager røra. Mål opp og rør sammen de våte og de tørre ingrediensene hver for seg, og bland dem deretter sammen. Så enkelt! Hell omtrent halvparten av røra oppi formen og legg et lag med eplebåter oppå. Følg på med et nytt lag røre og et nytt lag epler, og strø litt mer sukker og kanel over til slutt. Sett formen midt i ovnen og la kaka steke i 35 minutter, kanskje litt lenger, avhengig av ovnen og saftigheten på eplene – sjekk med kniv eller bakepinne om den er ferdig stekt. Da er det bare å ta den ut og la den hvile i formen i fem minutter. Så kan man løfte den ut ved hjelp av bakepapiret og la den avkjøle seg en stund til, mens man nyter lukta som sprer seg i kjøkkenet… Til slutt kan man kaste seg over den, og kanskje servere den med krem eller iskrem ved siden av.

Håper det smaker!

– – – – –
In other words: Autumn calls for baking with apples! The very best apple cakes have two layers. That much is obvious, really – why just place apples on top when you can have apples inside as well? The other things that’s special about this recipe is that I «marinate» the apples – I slice them before I do anything else, and let them sit in a bowl with sugar and cinnamon while I make the cake batter and prepare the pan. Then, by the time I’m ready to start layering, the spices have made the apples even better. Yum!
You will need two apples (preferably green apples or a local variety which is also quite acidic), 200 grams of sugar, 240 grams of flour, 1 teaspoon of baking soda, 2 decilitres of water, 6 tablespoons of a cooking oil with a neutral flavour (I used rapeseed oil), 1 teaspoon of vanilla essence and 1 teaspoon of vinegar, plus sugar and cinnamon for the apples and to sprinkle on top.
Here’s what you do: Preheat your oven to 175°C and cover a bread pan with baking paper. Peel the apples and cut them into thin slices, which you put in a bowl with some sugar and cinnamon. Use your fingers to ensure that the apples are evenly covered – you’ll get cinnamon under your nails, but it will be worth it – and let them sit to soak up flavour until you need them later. Now measure up and mix the dry and the wet ingredients separately, and then combine them. Making the the batter is as easy as that! Pour about one half of the batter into the pan. Add a layer of «marinated» apples, then the other half of the batter, and then a second layer of apples. Sprinkle the top of the cake with some extra sugar and cinnamon, and then pop it in the oven. Let it bake for about 35 minutes, maybe more, depending on the heat of your oven and the juiciness of your apples – use a knife or something to check when it’s done. It’s supposed to look golden and smell quite heavenly. Serve as is or with ice cream, whipped cream or whatever you prefer. As there are no eggs or dairy products in this cake, it is suitable for vegans and people suffering from food allergies. That’s a bonus – cake for everyone! Enjoy!

Roasted root vegetable salad

Postet den 10. september 2015 av Synne Cinnamon

Herlig høstmat!
En lun salat med rotgrønnsaker passer perfekt nå. Her kommer en enkel oppskrift på en skikkelig god middag.

Lun høstsalat
(til to skrubbsultne personer, og da blir det fortsatt rester til lunsj dagen etter, hoho)

To poteter
To gulerøtter
To hvite beter
Ei halv kålrot
Tre reddiker
En halv rødløk
To hvitløksfedd
God olivenolje
Fresk gressløk
Salt og pepper

2 dl couscous

Til dressingen:
4 ss god olivenolje
2 ss balsamico
1 ss sennep (gjerne en litt søt type – om du vil bruke sterk sennep, er det lurt å balansere med litt honning)
1 ts sitronsaft

Man kan variere mengden av de ulike grønnsakene som man vil, så klart, alt ettersom hvor mye man har tilgjengelig og hva man liker best. Jeg sikker på at det vil smake uansett!

Sett ovnen på 200 grader og skru på grillelementet.

Vask poteter, gulerøtter, beter og reddiker og hakk dem opp i biter eller skiver. Skrell kålrota, løken og hvitløken og gjør det samme.

Legg alle grønnsakene på ei stekeplate med bakepapir. Ha på rikelig med olje, samt hakket gressløk, salt og pepper.

Sett brettet i ovnen og la grønnsakene steke i omtrent 25 minutter.

I mellomtida tilberedes couscousen etter anvisningen på esken, og dressingen lages ved at man rører sammen de fire ingrediensene, for eksempel i en kopp.

Grønnsakene er ferdige når de er møre og begynner å få farge. Da tar man dem ut, og begynner å glede seg veldig til å spise dem.

Til slutt blander man grønnsakene med couscous og dressing i en stor bolle, og kanskje gir man herligheten et ekstra dryss med gressløk.

Så serverer man og spiser av hjertens lyst!

Vel bekomme!

– – – – –
In other words: Food for fall! The root vegetables are in season and the evenings are chilly, so this warm salad is perfect these days.
You will need: Two potatoes, two carrots, two white beets, half a rutabaga/Swedish turnip, three radishes, half a red onion and two garlic cloves. (You can always use other vegetables or other amounts, if you wish – just work with what you have, I’m sure it will taste great.) Salt, pepper and fresh chives. Also, 2 dl of couscous and the following for the dressing: 4 tbs olive oil, 2 tbs balsamic vinegar, 1 tbs mustard (preferably a sweet variety – if you wish to use strong mustard, it’s a good idea to add some honey as well, for sweetness) and 1ts lemon juice.
Here’s what you do: Preheat your oven to 200°C and turn on the grill. Place all the vegetables on a baking tray with parchment paper, drizzle generously with oil, and season with chopped chives, salt and pepper. Put the tray in the oven and let the vegetables roast for about 25 minutes, or until they are tender and slightly golden. In the meantime, cook the couscous according to the instructions on the box, and make the dressing by stirring the ingredients together. When the vegetables are done, take them out and put them in a big bowl with the couscous and the dressing. Mix it all up, maybe add some more chives to garnish – then serve and enjoy!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Food and drink