DIY Halloween Garland: Cats ‘n’ bats

Postet den 29. oktober 2014 av Synne Cinnamon

Bare noen dager igjen til allehelgensaften!

Når man vil pynte litt, men ikke finner det man er ute etter i butikken, kan man lage det selv.
Jeg ville ha en enkel, svart girlander med flaggermus og/eller svarte katter på.

Alt jeg trengte var en rull med svart bokbind, en rull med hyssing, ei saks og en limstift!

Jeg begynte med å klippe av to lengder med papir som var omtrent tjue centimeter brede, og så brettet jeg dem dobbelt.

Jeg delte opp hver lengde i like store stykker. Tolv smale deler til flaggermusene og ti litt større deler til kattene.

Så begynte jeg å klippe ut formene i det doble papiret, og lot en liten flik av bretten være igjen.
Hverken flaggermus eller katter er særlig kompliserte, så jeg brukte ingen mal, jeg bare tok det på øyemål. Ved å ta sånt på sparket blir ingen motiver helt like, og det synes jeg gir personlighet til et slikt prosjekt!

Da alle papirbitene var blitt til doble katter eller flaggermus, begynte jeg å lime dem sammen over hyssingen med drøyt fem centimeters mellomrom. De fleste fikk henge fra bretten, og noen ble festet midt på for å skape variasjon.
Vips! En girlander! Den kan henge både enkelt og dobbelt og spre glede.

Resultatet ble ikke perfekt, men jeg liker det likevel. Hjemmelaget pynt bør ha litt skranglesjarm, synes jeg!

Det hele tok under en time, og jeg hadde lim, saks og hyssing fra før, så utgiftene var ikke stort å snakke om: Bokbindet kostet 2,50 på Nille. Med andre ord blir det ikke så mye rimeligere og enklere enn dette, og dessuten er det gøy å lage ting selv!

Lykke til!

– – – – –
In other words: I couldn’t find exactly what I was looking for to decorate for Halloween, so I made a garland myself. All I needed was a roll of black book binding paper (which only cost me three euros / four dollars), some string, a pair of scissors, and a stick of glue! I cut two lengths of paper which were around 20 centimetres broad, and then I folded them once. I then divided each length into pieces – twelve narrow ones for the bats and ten broader ones for the cats. Then I cut out the shapes – I didn’t use a stencil or a template, as cats and bats are very simple to shape. I then applied glue to the inside of each shape and glued them all on to the string. The result was in no way perfect, but I think it has charm, and I like my Halloween decorations whimsical. The very best thing is when they’re also cheap and easy to make, and when you have fun making the, like in this case! Good luck!

Sunny celebrations

Postet den 22. oktober 2014 av Synne Cinnamon

Jeg holder på med å invitere venner til fest. (Av denne typen – den beste!) Derfor kom jeg til å tenke på noen av sommerens sammenkomster som jeg helt har glemt å dele med dere. Det er fint å varme seg på solfylte minner når det høstregner utenfor vinduet!

Jeg er skikkelig glad i fest og feiring. Jeg elsker å være omgitt av smilende, festkledde mennesker, både folk jeg kjenner og folk jeg kan bli kjent med. Så tilsetter man fengende musikk, noe smått å spise på og ikke minst noe godt i glasset. Mer trengs jo ikke! Skål!

Sommerfest med Radio Nova på en takterrasse midt i byen, pyntet med fargerike vimpler. Mat til alle i form av helt fersk pasta, håndlaget under åpen himmel. Sååååå godt! Konsert i etasjen under som gjorde at gulvet vibrerte hele kvelden. Noen (det kan ha vært undertegnede, hoho) dro med seg en stor gjeng på å ta en tequila. Solnedgang etterfulgt av varmelamper og discokule til langt på natt.

Jeg hadde bursdag i sommer! På selve dagen var Jonasflotte og jeg på Blå og fikk gratis cava i kjøkkenglass. Herlig upretensiøst.

Egentlig ville jeg arrangere bursdagsfest, selvfølgelig, men det var så mange som var bortreist eller opptatt i ferien – slik er det alltid! Typisk uflaks for oss sommerbarn! Dermed var det mer naturlig å utsette festen og invitere til en beskjeden parkfeiring. I strålende vær, med piknikkurv som inneholdt sitronkake og grapefruktjuice, med fine folk som kom og gikk utover ettermiddagen og kvelden, med iskald øl i kjølesekk, med fine gaver og vinflasker med skrukork som fikk ligge i skyggen for ikke å bli for varme.

En annen hyggelig bursdagsfeiring fant sted på Torshov, med mange sommerlige fristelser og utrolig gode sjokoladekjeks, og med rosa limonade servert i søte glass, og med bringebær i isbitene, på en balkong som luktet av solvarmt stoff og lavendel.

Denne sommeren har jeg dessuten feiret flere runde begivenheter (som denne 30-årsdagen), og flere skal det bli i høst!

Sommerfest i en bakgård på Majorstua. Ei balje med vann som raskt fylles opp av ølbokser og vinflasker, og som utstyres med sjørøverskip i tillegg. Langbord, nye bekjentskaper, rosévin i plastglass. Vi går inn når det blir kjølig, og leiligheten har verdens fineste ringeklokke som noen har knabbet på trikken. Vi spiser jordbær og sitter på gulvet, og jeg beundrer pandaringen til ei jente jeg ikke husker navnet på.

Fest er best!

– – – – –

In other words: I am hosting a party soon (of this kind, the very best one!), and it reminded me of those photos from his summer. It’s nice to warm oneself on sunny memories when the autumn rain is pouring down outside the window! I absolutely love parties and celebrations of all kinds. I like nothing more than to put on a pretty dress and meet people, old friends and new acquaintances, with music and snacks and good drinks. That’s all you need! Now, these photos are from a summer rooftop party with radio colleagues. There was fresh pasta, hand made under the blue sky, and the whole place was decorated with colourful flags, and I may have rounded up a group of people to have a shot of tequila, and the sun went down and the disco ball went up and the night lasted on and on. This summer also brought my birthday, and my boyfriend and I went out to a place which served us free cava in water glasses. Delightfully unpretentious! I wanted to throw a party, of course, but lots of my friends were busy or away when I tried to invite them (people often are, as any summer child will know). Therefore I postponed the party and chose to gather some friends in the park. We had a picnic basket with lemon cake and grapefruit juice, as well as cold beers in a bag, and people came to with gifts and bottles of wine which we kept in the shade so they wouldn’t heat up. Another birthday was celebrated with lots of summery treats and pink lemonade in cute glasses with ice cubes that had raspberries in them, on a balcony which smelled of lavender. There are several 30th anniversaries (like this one) coming up among my friends this autumn, and I’m very exited! Last but not least we celebrated this summer in a huge back yard, sat by a long table, with all the wine and the beer in a big basin which contained cold water and a pirate ship. We were outdoors until the sun went down, and then we went inside, and the apartment had the coolest doorbell which someone had taken from a tram, and we sat on the floor eating strawberries, and I can’t remember the name of the girl with the panda ring. Parties are the best.

In the forest with my family

Postet den 10. oktober 2014 av Synne Cinnamon

Jeg elsker å reise, og det er ikke alltid man behøver å dra så langt. Ikke alle turer trenger å inkludere pass og hotell. Ethvert avbrekk gjør meg glad! Noen ganger er det godt å kjenne jord og mose under føttene, heller enn asfalt og brostein. Det er fint å trekke pusten og kjenne lukta av solvarm lyng, heller enn støv og eksos.

De siste månedene har jeg skrevet mye om byer som Edinburgh og Brussel, og jeg holdt på å glemme en annen ekskursjon, en tradisjonsrik familietur til skogs. Jeg liker å bo i byen, med alt det medfører av kulturtilbud og kollektivtransport og serveringssteder og sosialisering, men innimellom er det deilig å være langt unna alt sammen. Langt unna sivilsasjonen, hvor alt går så fort. Tida går sakte mellom trestammene, slik at man kan nyte alt som omgir en.

Hvert eneste år drar storfamilien vår på skogstur. (Jeg vet at ord som «staycation» og «microadventure» er blitt veldig populære i sosiale medier i det siste, men slekta vår har tatt denne turen i femti år. Lurer på om det gjør oss til hipstere, haha!) Noen ganger er vi så mange som tredve stykker, og dette er et av sensommerens høydepunkter. Vi kjører langt inn på Finnskogen, og har med oss telt og kanoer og kokekaffe og fiskestenger og forventninger. Vi slår opp leir ved et vann og kjenner roen senke seg.

Vi fyller ei helg med kvalitetstid og kos under åpen himmel. Matlaging på stormkjøkken i gylden kveldssol.

Vi finner frem kart og utforsker området og diskuterer hvilket vann som kalles hva på solung-dialekt.

Fisking begeistrer store og små.

Den flotte veteran-brannbilen vår er med! (Vi så nærmere på den her!)
Alle har med seg masse godt å spise, og noe finner vi i skogen underveis.

Det blir kanopadling, bading og sandslottbygging i vannkanten. I år var vi heldige med august-været!

Jeg plukker alltid med meg noen vannliljer når jeg er ute og padler. De gjør seg som bordpynt.

Jonasflotte var med for tredje år på rad, og han hadde verktøy i beltet og fikk anerkjennende nikk.

Sara flettet blomsterkranser.

Bål er best! Vi pleier å sitte i sirkel rundt flammene til langt på natt, og håret må vaskes flere ganger når vi kommer hjem før lukta forsvinner. Det er litt av sjarmen, sammen med varme kinn og kald rygg og røverhistorier som alle har hørt mange ganger før.

Når sola går ned bak trærne, blir hele verden pastellfarget og mild.

Stort finere blir det jo ikke. Denne utflukten hører sensommeren til, og jeg gleder meg like mye hver gang.

– – – – –
In other words: These past months I’ve written a lot about cities like Edinburgh and Brussels, and I almost forgot another kind of trip I was on this autumn. It was the kind that didn’t include a passport or a hotel. One where I didn’t walk on cobblestones, but on moss. My extended family spends a weekend deep in the woods every year, by a little lake, and everyone looks forward to it all year. (I’ve seen words like staycation and microadventure trending on social media this past year, but we’ve done this for fifty years already – maybe that makes us a hipster family, haha!) Sometimes there are as many as thirty of us, paddling canoes and fishing and telling old stories around the bonfire and just enjoying the silence of the forest. I do love living in the city, with its cafés and transport and culture, but sometimes it’s a real treat to just get away from everything and feel the time slow down between the trees. When the sun sets and the whole world becomes mellow and pastel coloured… It doesn’t get much better. These little excursions feel like such a luxury!

A special stroll

Postet den 28. september 2014 av Synne Cinnamon

Torsdag denne uka gikk årets elvevandring av stabelen, slik den alltid gjør i slutten av september. Elvelangs i fakkellys er et så hyggelig konsept! Gatelysene slukkes langs hele Akerselva, og erstattes med fakler som funkler i høstmørket. Flere hundre kulturinstitusjoner går sammen om å skape opplevelser på elvebredden, og mange tusen mennesker møter opp for å ta del i pilegrimsferden langs vannet. Veldig koselig! Årets utgave var full av fine ting å se og høre på, som vanlig, og det var intenst folksomt og en smule kaldt – også som vanlig, hoho. Jeg var tidlig ute for å knipse litt, og her kommer noen bilder fra vandringen!

Skikkelig stemningsfullt, slik det er hvert år! Var det noen andre der ute som deltok?

– – – – –
In other words: These are some photos from a cultural river walk which is a yearly event in Oslo. The local government turns off all the streetlights along the river which runs through the city, and they are with torches. All along the river bank there are hundreds of artists and institutions creating displays, and thousands of people participate in the walk each year. It’s always very crowded and a little chilly, but it’s worth experiencing!

A nerdy night: Building blocks and Tesla love

Postet den 17. september 2014 av Synne Cinnamon

Jeg har skrevet en gang før om kveldsåpent på Teknisk museum. Et aldeles supert konsept!
Denne sensommeren fylte muséet hundre år, og i den forbindelse fikk vi en ny anledning til å leke oss etter ordinær åpningstid.

Jonasflotte og jeg troppet opp og kjøpte oss en øl. Muséet var fullt av interessante duppeditter og gamle sjarmører, som alltid.

Dessuten kunne man sitte rundt bord med andre lekne unge voksne og bygge med polydron og nanoblokker…

…eller med treklosser!

Jeg valgte klossene.

(I second hand-skjørt, funnet på byttefest, og vintage-topp arvet etter grandtante. Koselig!)

Vi måtte innom museumsbutikken også. De har så mye fargerikt og festlig der.

Jonasflotte var på utkikk…

…og jeg var helt overbegeistret.

Smilet mitt var ekstra stort denne kvelden, og jeg hadde gledet meg lenge, for i programmet sto det at man ville få se en tesla coil!

Du vet, en sånn slags stang som kan lage lyn innendørs, som man ser i gamle filmer og sånt? De er rå!

Vi var mange som hadde møtt opp for å se en i aksjon, for det skjer nesten aldri.

Foredragsholderen Andreas Wahl sa at det bare fantes én av sitt slag i landet, og den er laget av studenter ved NTNU.

Vi fikk altså høre om Nikola Tesla, mitt geek crush.

Kjekk kar, sant?

Her vil jeg oppfordre alle til å lese DENNE faktabaserte tegneserien på The Oatmeal. Tesla var et misforstått og undervurdert geni!

Foredraget var interessant og engasjerende. Vi skålte for Tesla. Det er noe eget ved å drikke øl på museum, altså.

På gulvet foran lerretet sto det en coil. En spole, som den calles på norsk. Den var en meter høy og lignet en metallkledd trådsnelle. Bortenfor sto en mindre spole. Vi forsto at lynet skulle sendes fra den store til den lille. Endelig skulle vi få det demonstrert.

Mørket senket seg i auditoriet. Vi satt som tente lys og fulgte med. Området ble stengt av, og vi fikk beskjed om å sitte stille mens oppvisningen foregikk – det er tross alt livsfarlig å bli truffet av slik spenning. Så begynte det å knitre i lufta, og plutselig sto lynet fra spolen!

SE på det, da! Jeg hadde gåsehud fra topp til tå!

Som om dette ikke var nok, hadde de fått den til å spille musikk. Jeg aner ikke hvordan det går an, men jeg fikk filmet litt:

Med «lyssabler» og alt, hihi. Legg merke til hvordan spolen får dem til å lyse!

Jeg har aldri sett maken. Dette var så fett at jeg ble helt overveldet, så jeg felte faktisk noen malplasserte tårer, slik jeg gjør iblant når kroppen min ikke vet hvordan den skal reagere. (Det kan vi komme tilbake til ved en annen anledning, haha.)
Poenget er at Star Wars, Portal, Harry Potter, Mario og andre nerdete (så klart!) popkulturelle fenomener ble hedret ved at spolen spilte temamusikken. Herlighet, noe så gøy.

Jonasflotte og jeg dro ikke hjem før i ett-tida, og vi var storfornøyde etter en spektakulær oppvisning og en kjempegøyal kveld!

– – – – –
In other words: My boyfriend and I went to a late night at the Museum of Science and Technology – I have written about this kind of event once before. You get to drink beer and play around in the museum after hours. I’m in! We admired lots of old, gorgeous gadgets, and we built with wooden blocks (others chose nanoblocks or polydrons). We also had a look in the museum shop, which is full of colourful and creative goodies. I wore a second hand skirt, a vintage top and a huge grin – I was overly excited because the program said we would get to see a Tesla coil in action! It stared with a presentation about Tesla. He is my geek crush, you guys. Handsome fellow, right? I encourage everyone to read this comic about him, from The Oatmeal. Tesla was a misunderstood and underestimated genius! After listening to a very interesting talk, the demonstration began. The auditorium was packed, and everyone sat quietly, sipping their beers in intense anticipation. The area was sealed off, because getting in the way of this kind of power is very dangerous indeed. The lights were dimmed, the air crackled, and the lightning appeared! It was amazing! And as if this wasn’t enough, the Tesla coil was musical. I have no idea how they make it happen, but it plays tunes. I filmed a bit, as you can see – note how the «light sabres» are lit up by the coil! Star Wars, Portal, Harry Potter, Mario and other nerdy (of course!) cultural phenomena were given a homage when the coil played their theme music. I have never seen anything like it. I actually shed a few tears, as I sometimes do when I’m overwhelmed and my body doesn’t know how to react. More on that another time, haha. The point is it was so much fun! My boyfriend and I didn’t leave the museum until one in the morning, and we were thrilled!

A Sunday at sea

Postet den 8. september 2014 av Synne Cinnamon

En søndag i august fikk jeg tilbud om å bli med ut på sjøen for å drikke riesling og spise krabbe. Jeg lot meg ikke be to ganger.

Arrangementet «Crab a Riesling» ble arrangert for andre år på rad, og det var Tysk vininformasjon som inviterte til seilas.

Det var ingen hvilken som helst båt som skulle frakte oss, men en flott, gammel treskute. Hun het Johanna.

Ombord var det godt med plass til de vinglade!

Vi var over hundre stykker som ble med på tokt, og alle fikk utdelt hvert sitt glass fra Riedel.

Så var det bare å si «ja, takk» hver gang noen kom og tilbød seg å fylle det opp!

Ti vinimportører var representert, og alle ville at vi skulle smake på nettopp deres viner. En klassisk luksussituasjon.

Noen av de utsendte hadde passende tatoveringer…

…og noen hadde fin stil med sløyfe og bart…

…og noen hadde magnumflasker. Her behøvde ingen å legge bånd på seg.

Mannskapet kastet loss, og vi seilte ut i Oslofjorden. Forbi Sjømannsskolen, som alltid tar seg ut oppe i åsen.

Skuta var full av fine detaljer, og etterhvert slo skylaget sprekker, så vi fikk blå himmel og sol. En bonus!

Jeg ble invitert med av moren min, som er sommelier, sammen med to andre glade jenter. Her ser vi mor Ingvild og Martelene…

…og her har vi Synne og Taran, også kjent som Søstrene Suse!

Vi var et veldig fornøyd firkløver som var ute på eventyr. Vi skålte for livet og det gode i glasset.

Etterhvert var det tid for å spise litt! En anerkjent kokk hadde tilberedt store mengder taskekrabbe.

Det ble disket opp med krabbe-buffet!

Drikke til maten, ja? Det skulle vise seg at Riesling passer aldeles utmerket til krabbe. Her var det smil og flasker i fleng.

Jeg er egentlig ingen stor tilhenger av skalldyr, men bedre krabbe har jeg aldri smakt, faktisk.

Vi spiste og drakk i timevis. På en nydelig skute, i godt selskap og sensommersol. For en måte å bruke søndagen på!

Etterhvert dukket det opp faretruende mørke skyer, men da hadde vi allerede satt kursen mot kaia igjen, etter en hel dag på vannet.

Vi rakk akkurat i land før det begynte å regne, og lyset over Oslofjorden var ganske magisk!

Vi var alle ekstra blide og en tanke påseilet (pun intended) etter denne utflukten. Jeg er så glad for at jeg fikk være med.

Tusen takk for turen!

– – – – –
In other words: When I was invited to spend a Sunday at sea, tasting Riesling aboard a beautiful old sailing ship, I didn’t have to think twice. The event «Crab a Riesling» was held in Oslo this August. More than a hundred happy sailors participated, and everyone was given a riedel glass when they arrived. Our little group of four included my mother, who is a sommelier, my sister Taran, her friend Martelene and myself. We were all thrilled to be part of the adventure. Ten wine distributors were present (some of which had fun tattoos or great style or magnum bottles), and they all wanted us to taste their wine – we just had to say «yes, please» when they toured the deck to fill our glasses. Quite a snug situation! After a while the clouds parted to reveal the blue sky, and a warming sun was a delightful bonus. Then it was time for dinner, and a renowned chef had prepared lots of fresh crab, which of course was perfect with the Riesling. We ate and drank for hours, and when dark clouds gathered, we were already headed back to land after a whole day on the water. The rain started just a while after we had left the boat, and the sky looked quite magical. I had a marvellous time!

The marvellous museum

Postet den 4. september 2014 av Synne Cinnamon

Jeg har alltid likt å gå på museum. Jeg synes det er fint å rusle rundt og se på interessante ting i eget tempo og egne tanker. Jeg har besøkt ganske mange muséer i mitt liv, men det fineste hittil fant jeg i Edinburgh i sommer.

National Museum of Scotland ligger sentralt i hovedstaden, og jeg hadde fått flere oppfordringer om å gå dit (blant annet mente Maren at jeg måtte ta turen), og det angret jeg ikke på at jeg gjorde! Dette er det viktorianske Grand Gallery. Her kunne jeg bodd.

Et stort, lyst, luftig galleri med trapper og takvinduer og pillarer. Med utsmykninger overalt. Fine gelendre…

…fine buer…

…og til og med fine varmeovner!

Selve samlingene er også fulle av spennende og flotte ting. Muséet er digert, med flere fløyer og mange etasjer, og temaene spenner vidt. Fra astronomi og vitenskap via industriell utvikling og gamle sivilisasjoner til kunst- og kulturgjenstander, bare for å nevne noe.

Jonasflotte og jeg brukte flere timer på å utforske alskens kriker og kroker og temautstillinger. Personlig er jeg litt ekstra svak for (sjørøver)skuter, maritime antikviteter og vitenskapelige instrumenter. Jeg elsker slike greier, selv sånt jeg ikke aner hva er, hoho!

I dyregalleriet gikk jeg for øvrig litt i spinn. Det var fullt av store og små skapninger, både i utstoppet utgave og som skjeletter. En salig blanding av landdyr, vanndyr og utdødde dyr fylte hele salen, fra gulv til tak!

Overdimensjonerte småkryp på utstilling er alltid litt ekkelt, synes jeg, men edderkopper er intenst fascinerende!

Gamle, merkelige masker er faktisk langt eklere, spør du meg. Denne fyren ser ikke god ut.

I andre områder kunne man la seg forundre av eldgammelt håndverk fra fjerne land…

…og fra vårt eget! Disse sjakkbrikkene er fra 1100-tallet og ble laget i Trondheim, og regnes for å være virkelige kulturskatter. De er skåret ut av hvalrosstenner og utrolig forseggjorte og uttrykksfulle. (Han glane-gubben til venstre her får meg til å le!)

Selvfølgelig fant jeg kjolene, forresten. De var nydelige.

Dessuten forelsket jeg meg i en skrivemaskin, slik jeg har for vane.

Akkurat denne skrivemaskinen hang på veggen i det som kanskje må være verdens vakreste museum.

Besøker du Edinburgh, så besøk nasjonalmuséet.

– – – – –
In other words: I’ve always liked museums. I love walking around looking at fascinating things in my own pace and my own thoughts. I’ve been to quite a few museums, but in Edinburgh I visited the prettiest yet. The National Museum of Scotland has a Victorian Grand Gallery which I simply wanted to move into! It’s big and bright, and there are are stairs and windows and pillars and arches, and everything is beautifully ornate. Even the radiators are decorated! The collections were really interesting, too, and the place was enormous, so they covered nearly everything! Some of my favorite subjects are maritime antiques (arrr!) and scientific equipment – I don’t even know what half of the instruments do, but they’re so cool! I also loved the animal gallery, which was was filled with creatures living and extinct, living on land and in the sea, some taxidermied and some in skeletal form, all the way up to the ceiling. The huge spiders give me the chills, although they’re immensely fascinating – but if you ask me, that nasty mask is a lot more creepy. I admired ancient handiwork from faraway lands, and from my own. Those chess pieces are made in Trondheim, here in Norway, in the 12th century. They were carved from walrus teeth (!) and have amazingly detailed outfits and expressions. (The staring fellow makes me giggle!) After a while I located the dresses, of course. They were gorgeous. Besides I fell in love with a typewriter, like I often do. This particular one was hanging on the wall in what might be the prettiest museum on the planet. Go there if you can.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Activities