Bubbly in bloom

Postet den 9. januar 2025 av Synne Cinnamon

Jeg er lite opptatt av kjendiser, men det er én bestemt berømthet som jeg har vært nysgjerrig på i over et tiår. Det er ikke en person, det er en vin! Nærmere bestemt en celeber champagne, hoho.

Du vet slike småting som man ser overalt når man først har lagt merke til dem? Nå skal jeg fortelle deg om en sånn greie. Da jeg bodde i Paris i 2012/2013, ble jeg oppmerksom på en champagne som gjerne sto i utstillingsvinduene til vinbutikkene, fordi flaska hadde så fin blomsterdekor. Den skilte seg ut i mengden, og den skulle visst være like god på smak som den var pen å se på, for den kom fra et gammelt og ærverdig champagnehus, og den var kostbar. Det var heeeeelt uaktuelt å kjøpe ei slik flaske på studentbudsjett, og om jeg så hadde sett vinen til slags på glass på et utested (noe jeg aldri gjorde), så hadde jeg ikke kunnet ta meg råd til det heller. Det ble med å beundre den karakteristiske flaska, og plutselig begynte jeg å legge merke til den i filmer og serier!

Seinfeld. Friends. Sex and the City. Sopranos. Inglorious Basterds. Marley & Me. Reptile. Dette er bare eksempler på steder der jeg personlig har sett den. Et lite søk viser at den også brukes i drøssevis av ting jeg ikke selv har sett, også i en del ganske nye ting, som Succession, Emily in Paris, Nobody Wants This og The Penguin. Dette er rett og slett en kultchampagne!

Jeg har selv fått øye på den flotte blomsterflaska på to nye steder bare i høst, sånn helt tilfeldig. I september var jeg på Cinemateket og så en film fra 1973, der den ble drukket på en overdådig fest. I oktober så jeg den nyeste sesongen av Only Murders in the Building, og der ble den brukt til å feire inngåelsen av en kontrakt. Det er altså femti år mellom de to produksjonene, men flaska er like fin! I desember fant jeg ut at nok fikk være nok, og sa til mannen min at jeg hadde funnet årets julegave fra oss til oss. Jeg bestilte en Belle Époque, og vi spleiset på den, og den er fortsatt egentlig altfor dyr (og siden nyttår har den gått opp enda mer i pris), men nå skal jeg endelig få smake på den! Alt vi trenger er en god anledning, og dem er det heldigvis mange av!

Herlighet, den er enda finere i virkeligheten enn på skjermen, jo…

Vinen lages av produsenten Perrier-Jouët, og så dagens lys i 1964. Blomsterdekoren ble riktignok spesialdesignet av Émile Gallé, en fransk glasskunstner som var toneangivende innen art nouveau, allerede i 1902. Da ble det bare laget fire flasker, som visstnok ble forlagt og glemt i kjelleren i 60 år, og da de kom til rette på 60-tallet, relanserte de «blomstervinen» under navnet Belle Époque. Den lages kun i de beste årgangene, og da i et begrenset antall som alltid blir utsolgt, og den har vært anerkjent og ettertraktet i nye 60 år siden da. Her har vi å gjøre med en aldri så liten vinkjendis, som dukker opp på TV-skjermen og filmlerretet både titt og ofte.

Fotobevis? Skal bli! Jeg har tatt bilder av fire tilfeller som jeg hadde tilgang til på strømmetjenester her hjemme.

Ganske kult, sant? Fra nå av tipper jeg at dere også kommer til å få øye på den her og der, hoho. Det er jo ikke så rart at man blir nysgjerrig!

Disse berømte, blomstrende boblene ble altså årets julepresang fra min mann og meg til min mann og meg. Jeg er fullstendig klar over at dette er luksus på et nivå som egentlig er helt uakseptabelt, men ettersom jeg ellers har et såpass nøkternt forbruk, har jeg bestemt meg for at det er greit å unne seg noe slikt en sjelden gang. Nå gleder jeg meg etterhvert til å skåle i bobler som jeg har hatt lyst til å smake på i over ti år!

– – – – –
In other words: A very pretty cult champagne, which I am eager to taste! For an English version, please use the translation widget.

My January

Postet den 2. januar 2025 av Synne Cinnamon

Velkommen til 2025, og godt nytt år til alle som leser! Jeg håper dere har hatt ei fin romjul og ei hyggelig nyttårsfeiring, samme hvor stor eller liten dere valgte å gjøre den. For min del begynte nyttårsaften med kjole og champagne og god mat i utmerket selskap, og da kan jeg knapt ha det bedre, og ved tolvslaget ble det stjerneskudd og mer bobler ute i en park, og så gikk turen videre til en fest etterpå, og så la vi oss nærmere fem. Fullt utbytte, som det heter! Det at man er litt trøtt i starten av et nytt år, det er for meg både naturlig og forventet, hoho. I morgen tenker jeg at vi har fått rettet opp i søvnunderskuddet, og dermed er vi heeeeelt klare for å ta fatt på den nye måneden og det nye året!

Blant annet har jeg planer om å…

– Glede meg over lysere dager og vinterlig vær. Det virker som at vi har en stabil minusgradersperiode foran oss her i hovedstaden, slik at vi får beholde den lille snøen som nå har lagt seg, og det er jeg veldig glad for.

– Bruke mine tykkeste, varmeste plagg på de kaldeste dagene. Det er så koselig å pakke seg inn!

– La juletreet stå ut uka, for det holder seg veldig bra i år, og la pynten og julekortene være framme like lenge. Her i huset er ikke jula over før sjuende januar (13. juledag), for den tradisjonen er verdt å holde fast ved, spør du meg.

– Feire bursdagen til flere venner. Det må være fint å være født tidlig på året, eller?

– Jobbe iherdig med restene av julemarsipan, pepperkaker og juleøl.

– Jobbe med teksting også, men trappe opp gradvis og være litt snill med meg selv i starten.

– Spille Hogwarts Legacy! Jeg begynte på det nå i ferien, og storkoser meg med å utforske Hogwarts og Hogsmeade.

– Arrangere et siste julebord, her hjemme, for en veldig fin gjeng på ti stykker. Tenker det er innafor med julebord etter nyttår så lenge det er før 13. januar (20. juledag), for det er jo den andre tradisjonelle avslutningen på jula. Greit med litt slingringsmonn!

– Følge med på AGDQ i hele neste uke. Denne store dataspill-strømme-maraton-festivalen føles som en gave hvert år.

– Bli ekstra sterk i beina, ettersom heisen i bygget vårt nå byttes ut. Arbeidet begynte i dag og skal pågå i fire måneder, og ettersom vi bor i sjette etasje, får vi litt ekstra mosjon i denne perioden. Heldigvis er vi vant til å gå trappa med mindre vi bærer tungt, så for oss blir ikke overgangen sååå stor eller sååå strevsom, men jeg sender en tanke til dem som bor i øverst, i niende!

– Se litt på Schitt’s Creek, som akkurat har dukket opp på Netflix. Nå er det noen år siden Jonasflotte og jeg så hele serien, så dette var et hyggelig gjensyn! Ellers har vi noen sesonger som vi ikke har fått sett ennå, av blant annet Our Flag Means Death, Letterkenny og Reservation Dogs, og for min egen del har jeg blant annet opptil flere sesonger av Hacks og What We Do in the Shadows foran meg. Lider ingen nød på seriefronten, med andre ord!

– Treffe gamle kolleger fra Radio Nova, studentradioen der jeg var aktiv i mange år for lenge siden. Tror det blir en trivelig gjenforening med mye mimring.

– Gå på kino for å se Ringenes Herre: Slaget om Rohan, for den ser nydelig ut!

– Oppsummere fjoråret her på bloggen, slik jeg pleier.

– Lese i Dungeon Crawler Carl, som jeg nylig har begynt på, og som ligger veldig langt ute på fjaseskalaen, haha. Jeg ler høyt stadig vekk!

– Lage og spise god, grønn, lett mat her hjemme. Det frister alltid på nyåret, synes jeg.

– Fortsette med Lunsj med Synne på mandager, men på min egen Instagram-profil, altså her. Kanskje vi snakkes?

– Tenke litt over hva jeg ønsker å oppnå i 2025, legge noen planer og sette meg noen mål. Det føles forfriskende å ha et nytt år foran seg!

Jeg tror den første måneden skal bli riktig fin, faktisk. Håper dere også har mye kjekt i vente i januar!

– – – – –
In other words: My plans and wishes for January. I love the refreshing feeling of having a new year ahead!
For and English version, please use the translation widget.

In-between goodies

Postet den 28. desember 2024 av Synne Cinnamon

Romjulsro. Når jeg ser på dette bildet, kan jeg lukte snøen og furuskogen. En liten luftetur gjør godt, og vi har gått noen fine runder i skogen i Elverum, men ellers vil jeg helst ha minst mulig på planen akkurat mellom jul og nyttår. Nå er vi tilbake i Oslo, og har byen nesten for oss selv, hihi. Disse romjulsdagene er noe av det fineste jeg vet om!

Her kommer sånt man kan lese og se på og høre på og tenke på for tida, enten man sitter på jobb, på en lang tur med bil/buss/tog, på en kafé for seg selv eller i godstolen hjemme.

Vi begynner med litt mer julestemning, i form av årets julereklame fra John Lewis! Den er påkostet og etterlengtet hvert år, og denne utgaven handler om to søstre, noe jeg synes er litt ekstra hyggelig etter å ha feiret jul hos min egen søster.

Husker dere at jeg nevnte, i dette innlegget, at vi kjørte forbi barndomshjemmet til Roald Dahl? Da jeg gjorde litt research i den forbindelse, snublet jeg over denne fotoreportasjen fra hans hjem som voksen, der han bodde med kona mot slutten av livet. For et sjarmerende sted!

Dyrebeskyttelsen fortjener applaus av mange grunner, også for denne geniale måten å «markedsføre» en omplasseringskatt på, muaha.

Når hverdagen kommer tilbake på nyåret, og den iblant kan føles grå, særlig etter en lang ferie full av ro og kos, da er det kjekt å ha noen inspirerende ord. «This is water», for eksempel, fra en berømt tale som forfatteren David Foster Wallace holdt til avgangselevene ved et universitet i USA i 2005, og som fortsatt føles aktuell snart 20 år etterpå. Her kan man både høre og lese talen i sin helhet.

Har du noen bibliotekbøker du har glemt å levere? Denne fyren fikk faktisk til slutt beholde ei bok som han hadde glemt, men så var det også femti år siden han lånte den! I ettertid har han samlet inn penger tilsvarende purregebyret – mer enn 4500 dollar – til et veldedig formål. Solskinnshistorie.

Noe annet som skjedde for femti år siden: Den såkalte Arecibo-beskjeden ble sendt ut i verdensrommet fra et radioteleskop i Puerto Rico! Hvis noen mottar den der ute, og de er i stand til å tolke radiosignalene, vil det dukke opp et grafisk motiv. Sett med dagens øyne, nå som emojis er blitt dagligdags, er motivet så søtt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. (Det vises i sin helhet midt i artikkelen.)

Når våre kjære går gjennom noe vondt, er det vanskelig å vite hva man skal si, og når vi selv sliter med de negative konsekvensene og har behov for å sette ord på dem, kan det skje at de ordene havner hos feil person. Dette var en enkel og grei oversikt som kan bli til en fin huskeregel: Du kan klage når du synes noe er kjipt, men aldri til dem som har det verre enn deg.

Mer katt i monitor, takk. Merlin the Mad Ragdoll på Instagram, vær så god. Tenk å alltid se rasende ut, haha!

For mange er det tid for ettertanke. Det er helt naturlig å se både bakover og framover når ett år er over og et annet begynner. Kanskje noen kan ha nytte av denne oppfordringen til å stoppe opp og kjøre en personlig varetelling? Eventuelt denne, til å legge en tiårsplan, for dem som liker lange linjer?

Vi som er heldige nok til å kunne skape oss den tilværelsen vi helst vil ha, vi har så mange muligheter at det nesten kan føles overveldende. Årsskiftet gir oss alltid muligheten til å tenke nytt og sikte høyt, og til å starte prosjekter som vi kan glede oss over i lang tid. De beste prosjektene er kanskje dem som involverer andre mennesker og blir til gode minner, så dette var en god idé, synes jeg!

Fortsatt god jul, alle sammen, og riktig godt nytt år!

– – – – –
In other words: Some link love for this delightful in-between week, which actually has a name in Norwegian: Romjul. Enjoy yours! For an English version, please use the translation widget.

♫ Fa la la la la, la la la la ♫

Postet den 23. desember 2024 av Synne Cinnamon

Juleferie! Gleden er stor! Jeg er på plass i Elverum, hos foreldrene mine, og i natt skal jeg sove hos min søster og svoger, og de kommende dagene skal jeg baaaare hygge meg, med snop og god mat og godt drikke og film og bok og spill og rusleturer og kattekos, omgitt av familie. Fy søren, for et privilegium. Så blir det juletrefest med slekta på tredje juledag, og i år er det faktisk hundreårsjubileum for denne tradisjonen! Det føles fint å være en liten del av noe stort, liksom. Deretter går turen tilbake til Oslo, til vår julepyntede leilighet, for noen rolige romjulsdager i hovedstaden. Akkurat sånn vil jeg helst ha det.

Her på bloggen tenkte jeg å pynte med noen bilder fra desember hittil. Jeg har hatt ei koselig førjulstid, og jeg håper dere kan si det samme!

Ville det passe med et julebilde av meg, sier du? Tja, jeg har dessverre ikke muligheten til å laste opp nye bilder her jeg sitter nå, så jeg kan finne et arkivbilde i stedet. Her er jeg på julaften for ti år siden, haha!

Jakka, skjerfet og juletrebrosjen har jeg fortsatt, og leppestiften henger stadig med, så hvis vi setter på meg briller og fyller ut med noen flere smilerynker og litt mer sølv i håret, så er vi der!

Nå gleder jeg meg til å stå opp i morgen, og ta på meg toppen med pepperkakemenn som søsteren min synes er så stygg, og sette meg i sofaen sammen med min lille niese, kanskje med et pledd og en sjokoladenisse hver, og prøve å lure henne til å tro at det er onkelen hennes hun ser når prinsen til askepott dukker opp på skjermen, og kjenne at nå er det jul.

Uansett hvor dere er, og i hvor stor eller liten grad dere feirer, så håper jeg at dere også har noen fine dager foran dere. Bruk dem på sånt som gjør dere glade, samme hva det måtte være.

GOD JUL, alle sammen – eller GRONSK PYK, som det het i ei Donald-historie i Sverige i 1972. Dette bildet (og det faktum at Skrue McDuck tullete nok heter Joakim von Anka på svensk) er min julegave til dere som leser, hoho.

Vi snakkes i romjula, mine venner! Kos dere mest mulig så lenge!

– – – – –
In other words: Happy Holidays, everyone!
This is a little look at some of the things that have made me smile in December, plus a trip ten years back in time – the photo of me is from Christmas Eve in 2014.
God jul, as we say here in Norway, or Gronsk pyk, as they said in an old Donald Duck comic in Sweden in 1972, haha.
I wish you all some lovely, relaxing days spent doing whatever makes you happy!
For an English version, please use the translation widget.

Stipendturen: Wales

Postet den 17. desember 2024 av Synne Cinnamon

I dag tar vi en titt på den tredje og siste delen av den såkalte stipendturen min i fjor!

Del én, i Irland, finner du her. Del to, i England, finner du her. Del tre er vi nå klare for å se nærmere på, hoho.

Etter ni dager på reise ankom jeg Cardiff, hovedstaden i Wales!

Her møtte jeg faren min, som hadde kommet fra Norge for å være med på den siste delen av turen. Kjempehyggelig! Han og jeg har vært i Wales sammen flere ganger før, for det er hans tidligere vertsfamilie som er vår hovedkobling til dette sjarmerende landet, og da jeg ble tildelt reisestipendet mitt, var jeg ikke sen om å spørre om han hadde lyst og mulighet til å bli med på denne etappen. Det var veldig fint å kunne dele opplevelsen med ham, og det var skikkelig kjekt å treffe våre walisiske venner igjen.

Vi ble innlosjert på hvert vårt rom i et hus fylt av kunst og kuriositeter. (Det er så fint å kunne overnatte hjemme hos noen man kjenner, når de har plass og overskudd til det!)

Jeg utforsket kriker og kroker i huset, og vi utforsket nabolaget rundt oss, helst sammen med våre to snille verter.

Vi tok daglige rusleturer, og de viste oss blant annet de lokale vannhullene. Det viktigste først, haha!

(Ganske gøy at regionsbryggeriet heter Brains!)

Vi tok også flere turer inn til selve sentrum av Cardiff. Denne byen har tilnavnet City of Arcades, så det er mange hyggelige innendørs handlegater å utforske. Dette var dessuten helt i slutten av november, så julepynten var på plass!

En annen severdighet, som man ikke kan unngå å beundre når man er i området: Cardiff Castle!

Vi var ikke inne og så på selve borgen denne gangen, men dette flotte klokketårnet trengte ingen juledekor. For øvrig er steinveggen rundt parken verdt en nærmere titt, for den har faktisk pynt året rundt – den er kjent for sine varierte og livaktige dyrefigurer!

Det var noen dyr i omløp også hos vertskapet vårt. De hadde flere katter, noe som alltid passer meg aldeles ypperlig, pluss at det var utstoppede dyr både her og der. Kveldene tilbragte vi som regel hos dem, med hjemmelaget mat og fyr på peisen. Fy søren, for en luksus.

Jeg er en sånn person som liker å snoke i hyllene hjemme hos folk, haha, for det er jo som regel en grunn til at noe står framme, det er gjerne gode minner eller historier knyttet til dem. Blant annet fikk jeg se nærmere på et gammelt stereoskop, en slags forgjenger til dagens VR-briller, og titte på stereokort med gøyale motiv.

Dessuten var det høy mimrefaktor! Den ene kvelden var vi tre generasjoner samlet, og da hadde far og jeg kjøpt champagne som en takk for gjesfriheten, slik at vi kunne skåle for livslange vennskap. Ekstra gøy var det å kikke på gamle bilder fra min fars ungdomstid, da han gikk i slengbukser og hadde jentene – nå damene – på ryggen!

Det føltes riktig at den siste delen av turen forløp slik. Nå kunne jeg til slutt tilbringe tre netter på samme sted, uten hele tida å skulle rekke neste tog, og jeg kjente at det gjorde godt med roligere tempo og lavere skuldre.

Et par ganger stakk jeg ut på egenhånd, og gikk på oppdagelsesferd lags gatene i Cardiff.

Den ene dagen var jeg en liten snik, for jeg kjøpte, skrev og sendte julekort til vertskapet i smug, slik at de skulle få det i posten etter at vi hadde reist.

Jeg besøkte også noen bruktbutikker, slik jeg pleier å gjøre når jeg er på reise.

Jeg fant jo faktisk en fin vintagekjole, som fikk bli med tilbake til Norge! Her viste jeg fram det jeg hadde med meg hjem i kofferten etter turen!

Jeg fant også et bakeri som solgte tradisjonelle Welsh cakes. Dette var viktig for meg, for jeg har sterke minner om å ha spist slike på besøk i Wales i barndommen min. Da mener jeg liksom at de var til salgs overalt, men i dag er de ikke så lette å oppdrive lenger, for de har sikkert fått konkurranse fra alskens trendy, internasjonale bakervarer? Uansett ordnet det seg på min siste ettermiddag i landet.

Nå hadde ikke spist det siden jeg var liten, men det smakte akkurat like godt som jeg husket, og jeg fikk faktisk tårer i øyene!

Med denne lille følelsesladde stunden, der jeg satt for meg selv med kaffe og kake og hadde det helt fortreffelig, gikk både Wales-oppholdet og hele stipendturen mot slutten.

Morgenen etter tok vi plass på en buss og begynte å snirkle oss ut av Cardiff, mot Heathrow flyplass.

(På vei ut av byen passerte vi faktisk et hus som Roald Dahl hadde bodd i. Han hadde jo norske foreldre, men ble født i Wales, og bosatte seg etterhvert i England.)

Vi busset i nesten tre timer, og vi vekslet mellom å snakke om turen og å lese i hver vår bok. Det er trivelig å reise med faren sin.

Sola lå lavt over den walisiske landsbygda, et flott landskap med åser og elver.

Snart krysset vi den lange brua og var tilbake i England. Skulle du ha sett!

Da vi kom til Heathrow, viste det seg at flyet var litt forsinket, men det var ingenting sammenlignet med strabasene mine på veien til – og det ga oss egentlig bare ekstra god tid til å ta en siste ale før hjemreisen. Skål og takk for turen, sa vi, og følte oss heldige.

Da kvelden kom, satt vi på flyet hjem. Det var novembers siste dag, og jeg hadde vært på tur i to uker i strekk. (Det var forsåvidt helt greit å skulle hjem og sove i sin egen seng, og så våkne hos seg selv den første desember, hihi.) Jeg vinket farvel til De britiske øyer for denne gang.

Jeg merker savnet nå, men Jonas og jeg skal heldigvis tilbake i april, for da er vi invitert i bryllup i England. Superstas!

Som dere kanskje har skjønt, så kjenner jeg liksom en evig dragning mot disse øyene, og mot alle de fine folka jeg kjenner der. Det var ekstremt kjekt å kunne legge opp en såpass langvarig og innholdsrik tur dit i fjor, takket være reisestipendet jeg fikk fra teksterforeningen. Jeg fikk en oppfriskning på språklige finurligheter i tre forskjellige land, noe som gjør meg til en enda bedre tekster, og jeg skal varme meg på minnene fra stipendturen min i mange år!

Takk for at dere ville være med på ferden!

– – – – –
In other words: The last leg of my trip to the British Isles last year, which I spent in Wales! My father joined me, and we spent some lovely, relaxing days in Cardiff, in excellent company.
For an English version, please use the translation widget!

Small things and little lights

Postet den 9. desember 2024 av Synne Cinnamon

Her kommer en aldri så liten tilstandsrapport fra mandagen og hjemmekontoret, mine venner!

I koppen:
Julete fra Palais des Thés. Jeg pleier å skaffe meg dette settet, slik at jeg kan variere og kose meg i hele desember.

På kroppen:
Et knelangt, rutete vintageskjørt i beige og lysebrunt, en isblå genser med lysebrune harlekinruter, øredobber i gull og rød leppestift.

På hjernen i det siste:
Et musikalnummer fra Bob’s Burgers (dette, fra episoden der Louise har lim på toalettsetet og Bob blir sittende fast rett før et intervju), en sang fra Vaiana 2 (denne, som Maui synger for å muntre henne opp) og ei låt fra min kjære julespilleliste (denne, som er akkurat passe syrlig og satirisk, men som samtidig har nydelige klokkespillpartier).

Høydepunkter fra helga:
-Pizza og konsert på Kometen i Drammen på fredag kveld, som førte til et nytt bekjentskap i form av bandet Lastkaj 14. Ja takk til sint punk på svensk.
-Julelunsj med gode venner på lørdag, og så filmkveld, med visning av en undervurdert fransk julefilm som trolig var inspirasjonen bak Home Alone, men som er mye mørkere og drøyere. Den heter 3615 Code Père Noël, og den er rå!
-Kaffe med ei venninne på søndag, etterfulgt av en liten runde der vi kikket på julepynt i gatene, og så ei trivelig økt med julekortskriving hjemme.

Dagens innkjøp:
Julefrimerker, da jeg var ute på lunsjturen min. Litt unødvendig med AI-genererte motiv i år, synes jeg, men det er vel en skoleklasse som står bak, så det var sikkert «artig for unga», som det heter.

Dagens små gleder:
-Ei lykt med et tent lys utenfor et verksted i nabolaget, som dere ser på bildet, tatt på samme lunsjtur.
-Sol på discokula på kjøkkenet, sånn at det glitrer fra gulv til tak. (Noen så muligens dette bildet på Instagram forleden? Dette pågår hver ettermiddag for tida, i omtrent en halvtime, når sola skinner!)
-Neon-julenissene utenpå stillaset på byggeplassen rett ovenfor Carl Berner. Vi ser dem fra soveromsvinduet, og de er så grelle at de blir gøyale!
(Oi, alle disse tre har med lys å gjøre, ser jeg nå. Kanskje ikke tilfeldig, ettersom som dagene snart er på sitt korteste? Denne uka er det riktignok spådd mye klarvær her i hovedstaden, så det hjelper veldig, men alt som lyser opp i vintermørket, gjør meg glad!)

Dagens irritasjonsmoment:
En faktura som skulle vært betalt for lenge siden. Det er jo en frilansers lodd i livet, det å vente på forsinkede utbetalinger! Typisk at det skjer på denne tida av året, når man har mange ekstra utgifter å tenke på, men jeg krysser fingrene for at jeg har pengene på konto i løpet av ei uke.

Middagsplaner:
Pasta med pesto. En riktig klassiker, og en passelig enkel rett på en mandag! Med cherrytomater, oliven, fersk basilikum og revet parmesan, og så litt god olivenolje på toppen. Omnomnom.

Kveldsplaner:
Jeg har leiligheten for meg selv en stund, og skal se de to siste episodene av Sex and the City, tenkte jeg. (De hører sammen, så det er greit å se dem rett etter hverandre.) Jeg fikk behov for et gjensyn med den originale serien etter å ha sett And Just Like That, fordi sistnevnte er så forferdelig, så jeg har hatt SATC som en sånn falle-tilbake-på-serie helt siden i sommer, og sett alle de seks sesongene i løpet av dette halvåret. Det har vært veldig hyggelig! Nå er jeg like gammel som hovedpersonene er i siste sesong, og jeg oppfatter en del ting på en annen måte i dag enn jeg gjorde for ti år siden, da jeg så serien sist. Gøy! Jeg har også tenkt å se filmene igjen, sannsynligvis i juleferien. Film nummer én var vel ikke så verst, og film nummer to var som kjent ganske dårlig, men jeg tenker at etter AJLT vil den andre filmen virke helt grei, haha. Vi trodde liksom at det ikke kunne bli verre, men AJLT er jo tidenes takras av en reboot, faktisk. Enda godt at de hadde vett til å gi serien et nytt navn, slik at vi ikke trenger å forholde oss til den som noen offisiell fortsettelse, og bare kan velge å late som at den ikke finnes.

Vinplaner:
Vi har ei åpen flaske portvin i kjøleskapet, og vi får se hvor lenge den overlever, muaha. (Her er en liten video i den forbindelse, om dere ikke allerede har sett den!)

Det var det jeg ville dele i dag, dere, og jeg håper alle får ei fin uke!

– – – – –
In other words: A little status report! For an English version, please use the translation widget.

My December

Postet den 2. desember 2024 av Synne Cinnamon

Nå klinker vi til! Jeg vil ha kos av alle slag og hygge på alle fronter! Førjulstida er her, og jeg har lyst til å fylle den med mye sånt som gjør meg glad. Blant annet har jeg planer om å…

– Tenne kalenderlyset hver morgen. For øyeblikket har jeg det ved siden av meg på skrivebordet, slik at jeg ikke skal glemme å slukke det når totallet har forsvunnet.

– Kose meg med alt vi har ventet med, og som hører sesongen til. Nå blir det Edamer, julemarsipan, klementiner, julete og sennepssild, bare for å nevne noe. Dessuten skal jeg sette opp julebrus på handlelista, for jeg pleier å drikke én hvert år, selv om jeg ikke er noe brusmenneske. Tradisjon er tradisjon, vet dere. (Den brune varianten er for øvrig den eneste julebrusen som gjelder her, hoho.)

– Åpne to kalendere med snop hver dag – kommoden som vi fyller selv, som man ser på bildet over, og en lakriskalender som vi fikk av min mor. Sånn luksus!

– Skrive julekort. En kjempetrivelig kveldssyssel.

– Se Vaiana 2 på kino med en venn! Gleder meg, kjenner jeg.

– Skåle i gløgg (både varm og kald), portvin (både rød og hvit), juleøl og bobler ved passende anledninger.

– Se en oppsetning av Putti Plutti Pott sammen med familien. Nostalgi til tusen! Håper min niese på seks år kan få et godt forhold til musikken, slik vi fikk!

– Markere vintersolverv med denne, slik vi gjør hvert år. Bare noen uker til sola snur og det blir lysere igjen!

– Brenne kongerøkelse, som jeg har vokst opp med, og ha kanelstang i kaffen, slik jeg alltid har i desember.

– Høre på den store, varierte julespillelista mi, så klart! Jeg har utvidet den med noen flere låter, og nå er den over 18 timer lang, slik at man ikke går lei. Den er ganske genial, om jeg må si det selv.

– Spise julelunsj med et vennepar. Kjekt med sånne desembertreff!

– Sjekke ut Man on the Inside på Netflix, for der dukker det opp mange kjente fjes.

– Bruke denne praktiske oversikten for å finne andre serier og filmer å se på, nærmere bestemt juleepisoder og julefilm.

– Gå på konsert med et band jeg ikke kjenner så godt, fordi vi ble tilbudt et par overskuddsbilletter. Anti-Lam Front virker gøyale, hoho.

– Holde på noen julehemmeligheter. Jeg gir (og mottar) få gaver, og synes det er greiest, men det er jo veldig hyggelig å ha noe fint på lur til folk man er glad i!

– Lese ferdig 33 sanger om Marianne, en roman som ei venninne av oss har skrevet! Vi var på lanseringsfest og fikk skaffet oss et signert eksemplar for noen uker siden, og jeg kan høre stemmen hennes når jeg leser, hoho.

– Nyte en lang juleferie, ettersom de røde datoene faller på ekstra fordelaktige ukedager denne gangen. Sånn flaks!

– Tilbringe julaften hos min søster, som har flyttet inn i et nytt hus siden sist, og være omgitt av familie. Det blir skikkelig fint, ettersom jeg valgte å feire alene i fjor.

– Muligens begynne på Hogwarts Legacy i ferien, for det burde vel egentlig passe helt perfekt?

– Skaffe juletre når det nærmer seg, og nyte lukta og synet og stemningen med hele kroppen.

– Krysse fingrene for mer snøøøøø!

– Spille inn en stemmeprøve hos et nytt lydstudio, allerede nå i ettermiddag. Alltid gøy!

Har dere noe fint på planen i desember, så må dere gjerne dele! Dette blir ordentlig bra, det føler jeg på meg.

God førjulstid, alle sammen!

– – – – –
In other words: My plans and wishes for this month! For and English version, please use the translation widget.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Forfatterarkiv: Synne Cinnamon