May 17th 2016

Postet den 19. mai 2016 av Synne Cinnamon

Håper alle hadde en strålende nasjonaldag! Nå har jeg landet litt etter familiebesøk og feiring her i London, og jeg tenkte vi kunne se på hvordan dagen forløp!

Familien min bodde på et hotell ved Hyde Park, så vi møttes der om morgenen og tok turen ut. Vi var en feststemt gjeng på sju stykker med finklær og flagg (jeg hadde med mitt i kofferten i september, som seg hør og bør når man flytter til utlandet), og søsteren min hadde sløyfe i håret.
Parken viste seg fra sin beste side, med bugnende blåregn på de små murhusene rundt omkring.

Vi gikk til Serpentine for å spise frokost med utsikt over vannet! Vi pyntet bordet ved ankomst, så klart.

Alle var fornøyde med valgene sine, og min rett – toast med avocado og posjerte egg – var den desidert mest fotogene.

Etter mat, juice og kaffe var vi klare for parkliv og champagne!

Moren min hadde tatt med flagg, servietter og annen dekor hjemmefra, og vi skaffet strandstoler, så vi etablerte en liten base med sitteplasser og pynt.

Dessuten hadde vi masse vin og annet godt.

Nå skulle det dessuten spilles kubb! Vi målte opp ei bane og delte oss inn i lag, og så gjorde vi vårt beste.

Jeg var absolutt ikke den beste til å kaste, men jeg var den flinkeste til å svinse, i smaragdgrønn vintagekjole.

Mange forbipassernde stoppet opp, smilte, stilte spørsmål og tok bilder underveis. Vi så riktignok ingen andre nordmenn – mange av dem var ganske sikkert på de offisielle arrangementene i regi av kirker og skoler, som vi valgte å hoppe over. Vi hadde nemlig flere planer for dagen, selv når vi hadde spilt kubb i noen timer og tømt noen flasker med sprudlevin.

Etter en rask tur innom hotellet tok vi banen til Leicester Square, for vi skulle på teater! Nærmere bestemt skulle vi se The Mousetrap, Agatha Christies berømte kriminalstykke, som er den lengstlevende forestillingen noe sted noen gang. Den har gått sammenhengende i over 60 år, og vi hadde gledet oss i månedsvis!

Inne i salen var det ærverdig stemning, myke plysjseter og forgylte detaljer.

Vi var spente, og vi satt helt foran ved scenen, og vi storkoste oss hele veien.

Man får selvfølgelig ikke ta bilder under forestillingen, men den var altså så bra! Jeg vil naturligvis heller ikke avsløre noe – det er litt av greia når man gjør noe sånt, man blir liksom medlem av klubben, og må sverge på ikke å røpe hvem morderen er.

Etter forestillingen tok vi en liten øl på en pub i nærheten, og snakket om skuespillerprestasjoner, hint og hemmelighold.

Nå var det tid for middag, og vi hadde reservert bord hos Jamie Oliver! Nærmere bestemt på hans italienske restaurant i Covent Garden. Vi tittet på menyene, og hadde forresten funnet ut at vi hadde vært vitne til oppsetning nummer 26 460 av The Mouse Trap. Ikke verst!

Det ble bestilt forretter og hovedretter og øl å drikke til, og alt smakte kjempegodt og ble kjempegult under lampene.

Jonasflotte og jeg delte en skål oliven…

…og så fikk jeg noen helt nydelige pastaputer fulle av grønne godsaker, som jeg var glad for ikke å måtte dele med noen, muaha.

Et veldig vellykket måltid!

Etter middag var klokka blitt nærmere ti, og vi hadde holdt det gående i tolv timer. Noen hadde lyst til å dra tilbake til hotellet, ta et glass i baren og så sikte mot senga, og gjorde nettopp det. Tre av oss ville henge ute en stund til, så vi gikk til nærmeste pub og ga kvelden en klassisk britisk avslutning ved å ta noen pints og så dele a pitcher of Pimm’s. Det er en slags ginbasert fruktpunch, som kan kalles engelskmennenes svar på sangria. Skikkelig godt, synes jeg!

Det var hyggelig å roe ned litt med noe godt i glasset, men kvelden toppet seg da hele besetningen fra teaterstykket slo seg ned ved nabobordet vårt! De hadde spilt enda en forestilling den kvelden, og ville også slappe av med en øl til slutt, og dette var stampuben deres. For et morsomt sammentreff! Vi kunne ikke dy oss – vi måtte ta kontakt og takke for en flott opplevelse, og de husket oss fra salen og syntes det var veldig hyggelig at vi hadde valgt å feire nasjonaldagen vår ved å se dem på scenen. Alle var så blide og hyggelige, og hovedrolleinnehaveren (Emma Deegan) var attpåtil fra Nord-Irland, og ga meg komplimenter både for aksenten min og kjolen min. Jeg kunne med andre ord ikke vært så mye mer fornøyd, hoho. En utrolig koselig og morsom bonus!

(Dette bildet viser akkurat hvor starstruck og glad og småsliten og brisen jeg var, hahahaaah.)

På veien til banen møtte vi forresten vår første fremmede nordmann for dagen, ei jente i bunad, og vi ropte «gratulerer med dagen!» og omfavnet hverandre som om vi hadde kjent hverandre hele livet. Slik man gjør når man feirer i utlandet.

Bedre 17. mai i London tror jeg ikke at jeg kunne fått. Hurra for alt!

– – – – –
In other words: This is how we celebrated the Norwegian Constitution Day, May the 17th, his week! It’s a big deal, you see! My family was visiting and staying at a hotel near Hyde park, and we met up in the morning, flags in hand (and in hair), to have breakfast at the Serpentine. We were very happy with the food, and the park was green and in bloom, and after our meal we found a spot on the grass and opened the first bottle of bubbly. My mother had brought lots of decor with her, and we rented chairs and made a lovely little place for ourselves, and my folks had also brought a classic game called kubb. The seven of us played and had lots of bubbly for two hours, and lots of passersby stopped to ask questions and take photos of us, haha. Then then we had other plans: Watching The Mousetrap! Agatha Christie’s famous play and the longest running show ever! I had looked forward to it for months, and we had great sets right by the stage, and it was amazing. I won’t tell you anything, of course – when you’ve seen it, you swear to keep the secret. An honour! After our visit to the theatre we had a wee pint, and then we went to have dinner at Jamie Oliver’s place. Well, at his Italian restaurant, anyway! The food was great (and the light was very yellow), and we had a lovely time. By the time we were done eating it was getting late. Some wanted to return to the hotel, have a nightcap and go to bed, and did just that. Three of us wanted to stay out a little longer, so we went to a pub to end the evening in a very British way – by having a pint and then sharing a pitcher of Pimm’s. Great stuff, if you ask me. Then, to top it all off, the cast of The Mousetrap suddenly sat down by the table next to ours! I was quite starstruck and hardly believed my eyes. What a fun bonus! We simply had to thank them for a lovey experience, and we had a nice chat – they were so friendly, and the actress Emma Deegan even complimented my dress. Needless to say, the day couldn’t have ended much better, or indeed have been much better in any way at all. A wonderful celebration!

The start of summer in 13 snaps

Postet den 9. mai 2016 av Synne Cinnamon

26 grader første helga i mai – det kom overraskende på. Her i London var det som om noen trykket på pause, og alle gikk ut i sola for å nyte.

På lørdag dro vi til Richmond og gikk masse rundt i fine strøk, hilste på fugler og katter underveis, fikk tegneserier (det var Free Comic Book Day), drakk øl og beundret klatrende klynger med wisteria. Da vi kom hjem til vår egen del av byen etter at sola hadde gått ned, hadde syrinen i innkjørselen plutselig slått ut i blomst.

Søndag tilbragte vi på et teppe i parken, hvor vi leste seriene fra dagen før, spiste is, diskuterte bøker og smugkikket på folk som øvde på taekwondo i skyggen av de store trærne. Jeg hadde på meg en av mine fineste kjoler og fikk et stort dryss nye fregner, og til kvelds så vi en Woody Allen-film og delte ei flaske hvitvin.

Starten på sommeren kunne ikke vært stort bedre for min del. Hva gjorde du i helga?

– – – – –
In other words: 26 degrees Celsius the first weekend in May was quite a surprise! Here in London it felt like somebody hit pause, and then everybody went outside to enjoy. On Saturday we went to Richmond and strolled about for hours, saying hello to cats and birds along the way, drinking beer and admiring the wisteria. Sunday was spent on a blanket in the park, discussing book and reading comics (from Free Comic Book Day!) and eating ice cream, and in the evening we watched a Woody Allen flick and shared a bottle of wine. The start of summer couldn’t have been much better on my part – what did you do this weekend?

London love: The mews

Postet den 18. april 2016 av Synne Cinnamon

London er så mye mer enn bare Big Ben, røde busser og brede handlegater.

Jeg har en huskeregel til dere, som vil gjøre det ekstra gøy å gå på oppdagelsesferd i denne byen!

Den lyder som følger: «Er det søylehus, har de mews.» Rim og allting, hoho.

Nå skal dere høre. Mange bydeler i London er bygget opp av såkalte terraced houses, boliger med flere etasjer som står på rekke og rad, og som gjerne har søyler i front. Disse stammer ofte fra 16- og 1700-tallet, og her bodde fiffen. Bak disse husene ble det anlagt smale gater med staller til hestene og boliger for tjenere, og disse heter mews.

Slik ser de staselige husene ut… Jeg kaller dem altså «søylehus» for enkelhets skyld.

De er jo skikkelig fine i seg selv!

Hvis du ser en masse slike, bør du runde hjørnet og snuse litt rundt, for etter all sannsynlighet er det godbiter gjemt bak dem. Små lommer fra en annen tid, fulle av sjarm og historie.

Det finnes over 400 originale mews i London i dag, og de pleier å være nydelige.

Smale, svingete bakgater med dører og fasader i fine farger.
Franske balkonger, blomsterkasser og gammel, knudrete mur.
Brostein, slyngplanter og avslappet, nesten landlig stemning, midt i storbyen.

Her kommer et bildedryss!

Altså, er de ikke fine?

Nå bruker jeg huskeregelen hver eneste gang jeg er på rusletur i byen!
(I 90 prosent av tilfellene stemmer det – her og der er de gamle gatene blitt bygget om, men det er alltid verdt å sjekke.)

Gode områder for mews er blant annet Kensington, Notting Hill og Marylebone.

Tenk å bo i ei slik gate, da!

Enkelte mews er blitt pusset opp og utvidet, og har derfor et ganske striglet uttrykk.

Andre er mer kaotiske med ulike stiler og snodige detaljer (som gulnende grantrær langt ut i mars).

Noen minner mest om bakgårder og portrom slik vi kjenner dem fra klassiske bygårder.

Iblant blir de gamle stallene omgjort til garasjer i stedet for boliger, men de er fortsatt fine!

Enkelte mews er blitt utstyrt med tak eller porter, men man kan fortsatt kikke inn.

Buer over inngangen er heller ikke noe sjeldent skue, men de har gjerne stått der leeeenge.

Noen mews tar seg ekstra godt ut med lav kveldssol som forgyller takene og byggene i bakgrunnen…

…og selv når sola går ned og mørket faller, er de fine i lyset fra gatelyktene.

Denne byen har så mye forskjellig å by på, og jeg er så glad i disse bortgjemte perlene!

For de som liker sånt, gjentar jeg den lille huskeregelen vår: «Er det søylehus, har de mews.»

Dette var dagens anbefaling fra London, hoho!

– – – – –
In other words: How I love the mews of London! These little streets used to be where the horses’ stables were and where the servants lived – they are found behind the swanky terraced houses where the rich people resided. There are over 400 proper mews left, often from the 16th and 17th centuries. They tend to feature cobblestones, doors and facades in pretty colours, climbing plants, French balconies, flower pots and other cute details. These adorable little backstreets are full of old fashioned charm and have an almost country-like atmosphere, right in the middle of central London. Good areas are for example Kensington, Notting Hill and Marylebone. Whenever I see a line of terraced houses – often with pillars in the front – a little voice in my head says «mews!», and I pop around the corner to see if there is a little lane behind them to swoon over. You could too – that’s my recommendation of the day!

Freelance Thursday: Coffee, good company, sunshine and stout

Postet den 10. april 2016 av Synne Cinnamon

Iblant lurer jeg på om jeg noen gang kommer til å få meg en «ordentlig» jobb. Man blir jo så bortskjemt som frilanser! Det er slik en luksus å kunne jobbe når og hvor man vil!

Tidligere i vår tok jeg en frilansdag sammen med fine og festlige Frøydis, som var i London noen uker. Vi er i samme bransje, og møttes faktisk første gang ansikt til ansikt på introduksjonskurs for tekstere! (Vi var liksom blogg-bekjente fra før, hihi. Synes sånt er så utrolig koselig.)

Her i byen kryr det av kaféer med gode kontorkvaliteter. Frøydis og jeg møttes i Fitzrovia, en veldig sjarmerende bydel.

(Har forresten konkrete planer om å besøke dette lille muséet!)

Nå gikk vi i stedet til The Riding House Café, som jeg hadde lest mye positivt om. De hadde god plass, store vinduer og friske blomster, så vi fikk et godt inntrykk med én gang.

Vi slo oss ned ved langbordet og bestilte kaffe.

Jeg var iført vintagekjole og rød leppestift, slik jeg gjerne er.

Da kaffekoppene var tomme og vi hadde fått snakket fra oss litt, fant vi fram datamaskinene våre og skred til verket.

Jeg oversatte en episode av humorprogrammet 8 Out of 10 Cats for BBC. (De som er nysgjerrige på teksterjobben, kan jo lese dette innlegget!)

Tenk å få dele kontor med denne luringen!

Ved lunsjtider bestilte vi litt mat, som brød med olje og hummus. (Herlighet, jeg er i ferd med å bli hummus-avhengig.)

Samt mer kaffe, så klart.

Så fortsatte arbeidet i noen timer til.

Frøydis hadde forresten både RR-klistremerke og dino-deksel, helt etter mitt hjerte.

Vi jobbet fram til vi var ferdige med det vi hadde planlagt å gjøre den dagen, og da var klokka nesten fire. Perfekt!

Jeg tok meg en liten runde i lokalet, og ettersom stedet pleide å være en stall, gledet jeg meg spesielt over detaljene som passet inn i ridehus-konseptet.

Så pakket vi sammen og takket for oss. Ute var det blå himmel og sol!

Vi ble enige om at det var tid før øl, og gikk til første og beste pub. (Det er jo aldri langt mellom dem her i London, hihi.)

Guinness i godt selskap klokka fire på en torsdag ligger høyt oppe på lista over det beste som finnes.

Vi skålte og smilte og snakket og hygget oss en god stund. På et tidspunkt ble vi spurt av to fyrer ved nabobordet om å være vitner til en kontraktinngåelse og underskrive noen papirer. Morsomt og hyggelig! Selvfølgelig inngår man viktige kontrakter over en øl i dette landet.

Da vi hadde drukket opp, gikk vi ut igjen. Nå begynte kveldsmørket å senke seg over gatene.

Frøydis og jeg skilte lag, og var veldig fornøyde med dagens forløp!

Jeg tok tube hjemover, og leste i denne boka på veien.

Vel hjemme spiste jeg pastarester til middag, ettersom Jonasflotte hadde sen forelesning…

…og til dessert tok jeg en kakebit til kaffen. Lille My passet på at jeg brukte den riktige kaffekoppen – det er så kjekt med sånne markører når man har mange like krus og glass! Oppskriften på kaka, som er blitt en av mine klassikere, finner dere her.

Det var den fine frilans-torsdagen!

– – – – –
In other words: A Thursday with my friend Frøydis, who was in town for a few weeks, and who is a subtitler like me. We spent the day at The Riding House Café in Fitzrovia, drinking coffee and translating and enjoying each other’s company. When we finished our work, we went out for a beer. (In the evening I had leftover pasta and this cake.) Oh, the freelance life!

Eggcellent

Postet den 26. mars 2016 av Synne Cinnamon

Så ble det påskeferie her også! Med en venn på besøk og nye planter i vinduskarmen, og med egg, brunost og hot cross buns (en britisk påskespesialitet) til frokost, og med blomstrende magnolia og påskepyntede butikkvinduer, og med fullmåne og en forkjølelse som er nesten helt borte, og med svensk smågodt og utepils ved elva, og med strålende sol hele langfredagen.

I dag skal vi lete etter påskeegg, og så skal vi gå på oppdagelsesferd, og i kveld skal vi spille brettspill, og alt er akkurat som det bør være. Vi skal fortsette å kose oss resten av ferien, og det synes jeg at du som leser også skal gjøre!

God påske, fininger!

– – – – –
In other words: And so the holidays came, and my cold all but disappeared, and a friend came visiting, and the world was full of chocolate, blooming trees, beer and sunshine. Happy Easter, my dears!

About studying wine

Postet den 21. februar 2016 av Synne Cinnamon

Jeg studerer vin. Det er like gøy som det høres ut, for det meste! Hvis jeg består eksamen, kan jeg kalle meg sommelier. Det er mange som er nysgjerrige på dette temaet, så her kommer en innføring i min studiesituasjon for øyeblikket!

Dette ble et ganske langt innlegg, så kanskje du like gjerne skulle rigge deg til med et vinglass?

(Dette er en prosecco, servert i et spesielt glass som heter Sparkle og som er utformet for musserende vin. Det har små graveringer i bunnen for at boblene skal komme tydeligere fram. Vi har fått et slikt glass hver, så nå er det ekstra gøy å drikke bobler på hjemmebane!)

Bakgrunn
Da jeg begynte med studiene, hadde jeg ikke stort annet enn interessen å vise til. Året jeg bodde i Paris gjorde at jeg fikk øynene opp for vin som hverdagsdrikk, og der var jeg på min første vinmesse, og jeg fikk også anledning til å besøke et champagnehus med moren min. Ja, moren min må nevnes uansett, for hun besluttet å utdanne seg til sommelier for tre år siden! Jeg syntes det var veldig inspirerende at hun hoppet ut i noe helt nytt i voksen alder, og jeg var så heldig å få bli med henne på messer og smakinger i Oslo, og ble mer og mer begeistret for vin. Til slutt ble det klart at jeg hadde lyst til å gå i hennes fotspor og begynne på sommelier-utdannelsen selv!

Da studiet startet i fjor høst, innså jeg ganske fort at min mangel på erfaring ville bli en utfordring. De andre i klassen har stort sett lært og drukket mye mer enn meg fra før, haha… Mange er utdannet innenfor mat og servering, og mange har arbeidet i vin- eller restaurantbransjen i årevis, og noen jobber til og med for vinprodusenter eller importører allerede!

(Det viste seg dessuten at 90 % av klassekameratene mine er italienere, som gjerne er sendt til London av arbeidsgiverne sine for å ta kurset – la oss si at de jobber for et hotell eller et spiseri i Italia, og så betaler jobben for at de skal være her i et halvår for å ta utdannelsen og forbedre engelsken sin. Akkurat språket virker de ikke særlig interesserte i; de snakker utelukkende italiensk seg imellom, noe som gjør miljøet i klassen litt lite inkluderende for andre. Heldigvis finnes det noen flere som ikke er italienske, så da sitter jeg sammen med dem.)

Jeg er altså en skarve journalist som er litt ekstra glad i vin og som henger med etter beste evne. Man må ikke ha relevant erfaring eller utdanning for å ta et sommelier-kurs, men jeg skjønner nå at det er en veldig stor fordel. Jeg skal gjøre mitt aller beste for å stå på eksamen om en snau måned, men jeg lover ingenting, hoho!

Opplegg
Det finnes tre vinkelner-studier man kan ta i Oslo (ved Kulinarisk akademi, Norsk sommelierutdannelse og Beverage Academy), men jeg ville jo bo i London! Her fantes det heldigvis et tilsvarende program. Jeg går kurset til UK Sommelier Association, en del av den italienske sommelierforeningen på verdensbasis. (Det forklarer den store andelen italienere i klassen.) Alle forelesninger og alt materiell er på engelsk, heldigvis!

Det er et halvt års studium som er tilpasset folk i full jobb, så vi har undervisning på kveldstid en gang i uka. Hver mandag har vi forelesning fra 18.00 til 22.00, på Baglioni, et femstjerners hotell i Kensington.

Forelesningene er stort sett stappfulle av informasjon, så jeg noterer flittig. Programmet er ganske variert, og vi lærer om ulike emner som ønologi (dyrking av vinplantene og selve produksjonen av vinen), kjemien i druene og i det ferdige produktet, druesortenes ulike egenskaper, innvirkningen fra klima og jordsmonn, oppbevaring og lagring, dekantering og servering, og så videre.

Dessuten smaker vi på seks viner hver gang, mer enn hundre viner til sammen i løpet av kurset. Mengdetrening er viktig!

(Man blir vant til å spytte når man smaker – ellers ville det jo gått rundt i hodet på alle og enhver.)

Studiet koster 1500 pund, noe som tilsvarer rundt 19 000 kroner. Man er ikke tilknyttet noen utdanningsinstutisjon, og man får ingen støtte – det er bare snakk om å spare og søke på egen hånd! De norske kursene koster rundt 40 000, tror jeg, så det er jo en paradoksal bonus at studieavgiften er lavere i Storbritannia…

Kurset avsluttes med en skriftlig eksamen, etterfulgt av en muntlig eksamen for de som står på den skriftlige. Jeg går opp til den første i midten av mars og (forhåpentlig) den andre i april. Består man begge eksamenene, kan man kalle seg sommelier og smykke seg med ei tradisjonell jakkenål som bevis. Herlighet, det hadde vært en ære!

Pensum
En stor del av utdannelsen består av selvstudium, og pensumbøkene er mange og tunge. Vi forventes å ha generell oversikt over hele vinens verden, samt detaljkunnskap om druesorter, geografi, produksjonsmetoder og andre ting som påvirker vinens smak og karakter. Ettersom det er den italienske foreningen som arrangerer dette kurset, legges det ekstra vekt på Italias viner, så jeg pugger regioner, stedsnavn og lokale druer etter beste evne. Jeg må for eksempel kunne navnet på og innholdet i alle landets DOCG-viner, 74 i tallet, på rams… Her skorter det litt foreløpig, haha!

Før noen spør: Ja, jeg får lyst på vin absolutt hele tida når jeg leser pensum.

Annen alkohol
…er også en del av kurset. Iblant er det vanskelig å finne vin som passer til desserter eller spesifikke matretter, og da må man kunne anbefale noe annet, og dessuten forventes man å ha en viss oversikt over alkoholens verden. Vi må vite litt om øl, brennevin, likører og andre edle dråper, og kunne kombinere dem med mat. Vi har blant annet besøkt et lokalt bryggeri (Fuller’s) og et gin-brenneri (Beefeater) for å få innblikk i produksonsprosessen. Tidligere i vinter hadde vi dessuten temakveld om sake, og der fikk jeg meg noen overraskelser! Det er en veldig variert og anvendelig drikk! (Vi smakte på tolv stykker i løpet av fire timer, og alle var litt surrete til slutt, hihi.)

Analyse
Hver gang vi drikker en vin, vurderer vi utseendet, lukta og smaken, og analyserer de ulike aspektene og bestanddelene som sammen utgjør den helhetlige opplevelsen man får. Det grunnleggende skjemaet vårt ser slik ut:

Det er ganske gøy å gå fram på denne måten, synes jeg! Hvordan oppfører vinen seg i glasset? Hvilke forventninger til smaken gir fargen og konsistensen? Hvilke kategorier av lukter finner vi, og hva sier de om hvor vinen kommer fra, hva den er laget av og hva slags prosesser den har gått gjennom? Hvilke smaker gjør seg gjeldende? Hvordan vil de endre seg over tid?

Bildet over er fra en kurskveld da vi smakte på blant annet sukker, syre, salt og tanniner hver for seg, med bind for øynene, for å lære oss hvordan de ulike substansene faktisk føles i munnen. Veldig fascinerende!

Legs and arches, mine venner…

Vin og mat
Dette er den siste delen av kurset, som vi nylig har begynt med, men det er også en av de viktigste. Som sommelier skal man kunne gi folk gode opplevelser gjennom å kombinere mat og vin, og UKSA går systematisk til verks. De siste kurskveldene våre har sett slik ut:

Vi spiser og drikker og diskuterer, og så fyller vi ut skjemaer og lager grafer. Hva slags tekstur har denne maten? Hvilke fornemmelser er sterkest? Hvor lang er ettersmaken? Hva slags vin kan fungere, og hvorfor? (Jeg spiser jo ikke kjøtt, men jeg prøver å pugge hva som passer til hva på den fronten… Som om jeg ikke hadde nok utfordringer fra før, haha.)

Denne delen av utdannelsen er veldig interessant, synes jeg. En helt ny tilnærming til mat!

Hjemmelekser
Foruten det å lese og pugge masse, er det viktig å snuse og smake mest mulig på fritida. Jeg føler meg som en raring, men jeg lukter meg rundt i fruktdisken og stikker nesa nedi i urteplantene på den lokale butikken, og prøver å bygge opp et slags mentalt kartotek av lukter. De fleste kjenner igjen lukta av blomster, urter eller sitrusfrukt, for eksempel. Hvordan skille dem fra hverandre og sette ord på hver og én av dem? Man trenger trening. Man må lukte på alt, og man må kjøpe og smake på sånt man ikke kjenner så godt eller ikke har sett før. Som på bildet under: En lichi og en fiken, to ting jeg ikke er spesielt glad i, og som jeg derfor spiser lite av. Videre ville jeg sammenligne gul og rød plomme i lukt og smak, samt finne ut hva i all verden den store greia der var. (Det viste seg å være en quince, og jeg synes det smaker som en blanding av eple, pære og mango.)

Dessuten må man drikke vin, så klart! Her i London er lovgivningen litt mindre streng enn hjemme i Norge, så det finnes en masse butikker som spesialiserer seg på vin, hvor man gjerne kan smake seg fram. Jeg prøver å utvide horisonten min ved å smake på masse forskjellig… Dessuten er prisene lavere enn i Norge, og det er gjerne slik at man får gratis levering hvis man kjøper seks flasker! Jeg skal innrømme at jeg følte meg ganske så kul da jeg fikk denne esken levert på døra forleden.

Ambisjon
Hva vil jeg med dette, da? Først og fremst var ønsket mitt å lære mer om vin og kose meg med det. Læringskurven er bratt, men «kunnskap er aldri tung å bære», som faren min pleier å si! Jeg håper det jeg lærer kan bidra til gode smaksopplevelser, både for meg selv og for dem rundt meg – om så bare når det skal velges vin til maten ute på restaurant eller når vi lager middag hjemme. Forhåpentlig kan jeg også etterhvert kombinere la sommellerie med journalistikken, reiselysten og fransken – kanskje jeg kan farte litt rundt og skrive om vin? Besøke vingårder og lage reportasjer? Anmelde gode viner og anbefale spennende kombinasjoner? På den annen side får jeg kanskje ikke gjort noe av dette, men kunnskapen om vin er uansett noe jeg kan ha med meg og glede meg over resten av livet, og det er en fin tanke. Vi får se hva som skjer, men jeg tror det blir bra.

Sånn er altså studielivet mitt – og hverdagslivet mitt – for tida!

Jeg håper denne innføringen ga svar på spørsmålene deres, og hvis det er noe mer dere lurer på, er det bare å bruke kommentarfeltet.

Skål!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –
In other words: I study wine! It is pretty much as fun as it sounds. I know many people are curious about this stuff, so this post is supposed to show and explain what it’s about. I’m taking a sommelier course through the UK Sommelier Association, and it is a very interesting challenge. (I didn’t really know anything before I started – I was just curious, especially after my year in Paris, which really opened my eyes to wine as an everyday drink. I’ve come to realise that most of my classmates have some sort of relevant background; they work in restaurants or hotels, for instance, or they have a culinary education, or they even work for wine producers and importers. I do my best to keep up!) The study is a six month course which costs 1500 pounds, and it covers all kinds of topics, and if I pass the written and the oral exam this spring, I’ll be able to call myself a sommelier. (That doesn’t feel very likely at this point, but fingers crossed!) Since the course began I have learned lots about the vine plant and the different grapes, various production methods, how topology and climate affect the wine, how different chemical substances feel and taste, how to pair wine with food, and so on. A lot of self-study is necessary, and the curriculum is huge. (Since the UK Sommelier Association is a part of the global Italian wine association, there is a particular focus on Italian wines, and I’m desperately trying to memorise regions, wines and grapes in Italian…) A sommelier needs to know the world of wine very well, and has to be able to match wine with whatever’s on the menu, and also know a thing or two about the other alcoholic beverages out there. We’ve visited a brewery and a gin distillery, for instance, and had a lesson about sake! We have one evening class a week (at the Baglioni, a five-star hotel in Kensington), and we taste six wines every time, more that one hundred in total. It is so important to taste many different wines in order to understand them. We learn to analyse each wine using a form, and then we do the same thing with different kinds of food, and we draw graphs and learn to create successful pairings. It’s a very systematic approach and a whole new way of thinking! I’ve become much more aware of tastes, textures and sensations when I eat or drink. Furthermore, I try to smell and eat lots of different fruits, berries and herbs to create a mental archive of aromas. Not to mention that I drink wine in my spare time, haha! Living in London I can buy a case and get it delivered to my door for free, and that feels very luxurious. I really like learning more about wine, and I hope to combine this new knowledge with my journalism, my wanderlust and my French in the future. So there you have it, this is my study situation – and my life – at the moment! If you’ve got any questions, ask away!

A Sunday in Soho with semla

Postet den 11. februar 2016 av Synne Cinnamon

Søndag var som kjent fastelavn, og vi hadde mål om å finne boller! En morsom utfordring her i London!

Dagen begynte for øvrig med at jeg tittet ut gjennom soveromsvinduet og så at dette treet i nabolaget hadde begynt å blomstre. En god start.

Jeg iførte meg søndagskjolen og ut-på-eventyr-smilet!

Vi dro til Soho, hvor det finnes flere bakerier med skandinavisk tilsnitt. Samt fargerike fasader.

Etter to bomturer traff vi blink på det tredje stedet, Nordic Bakery! Vi bestilte hver vår semla med store forventninger.

Gosh, det var så godt. En svær, luftig bolle fylt med tung vaniljekrem og syrlig blåbærsyltetøy, toppet med et melisdryss.

Vi spiste oss skikkelig mette, slik man skal på fastelavnssøndag, og snakket om at det er fint å ha noen slike steder å oppsøke hvis det er noe man savner eller vil markere.

Etterpå gikk vi ut igjen, og ruslet litt i de hyggelige gatene, og det tok ikke lang tid før vi fikk lyst på øl.

Vi snublet over ei irsk bule hvor alle drakk Guinness og så på rugby på skjermen i hjørnet, og vi kom i snakk med en lokal gjeng som kommenterte den irske aksenten min (det skjer fortsatt hele tida, ti år etter at jeg bodde der!), og jeg hadde bare plass til en liten øl etter den store bollen. Sola tittet frem utenfor vinduet, men likevel var det ikke noe sted jeg heller ville være enn inne på den rufsete puben, hihi.

Da ølen var drukket opp, bar det ut og hjemover. Vi gikk via Soho Square, hvor dette lille treet sto og blomstret tappert for seg selv.

Vi tok banen og leste i hver vår bok på veien.

Mørket kom snikende så fort vi var innenfor døra, og det gjorde regnet også!

Vi mekket en sen middag, jekket en ny øl og spilte Small World resten av kvelden.

Veldig fin fastelavnssøndag!

– – – – –
In other words: This Sunday was Lent Sunday for us Norwegians, and although I’m not religious, this is one day I like to celebrate every year, because we always eat buns with custard! My boyfriend and I went on a quest to find some in London. (The day began with a blossoming tree outside my bedroom window, by the way, and I put on a blue vintage dress and my most adventurous for the occasion.) We went to Soho, where there are several Scandinavian bakeries (as well as colourful shopfronts). On the third try we found a place, Nordic Bakery, which was open and which had semla on the menu! We had one each and enjoyed it thoroughly – I do miss these baked goods from home. Afterwards we walked around some more, and it didn’t take long before we fancied a beer. We discovered this lovely little Irish pub where everybody drank Guinness and watched rugby, and where we got to talking with some locals who commented on my Irish accent (it sticks with me, ten years after I lived there!), and I only had room for a half-pint after the big bun. When our glasses were empty we went home, reading our books on the tube, and made it before the darkness and the rain came. We had a late dinner and spent the rest of the evening playing Small World. Great Sunday!