Ute er det skybrudd, og regnet hamrer mot ruta, men inne er det varmt, og jeg trenger ikke forlate huset i det hele tatt. I går hadde jeg tre ærend rundt omkring, men i dag sto det bare hjemmekontor på planen. Jeg merker at det tunge været gjør meg litt ekstra trøtt, så kanskje henter jeg meg en kaffekopp til før jeg tar fatt på en ny episode som skal tekstes. Det er snakk om en naturserie til National Geographic, så kanskje lærer jeg noe nytt før arbeidsdagen er omme!
(Bildet er forresten fra mandag, da det var oppholdsvær, og jeg kunne hente noen bringebær fra buskene bak huset før jeg slo meg ned ved datamaskinen. Hverdagsluksus på veldig høyt nivå, altså.)
Jeg har vasket håret mitt fire ganger siden vi kom hjem fra skogsturen, men det lukter fortsatt bål. Det gjør egentlig ingenting, for jeg tror man må helt tett inntil for å merke det, så nært som stort sett bare Jonasflotte kommer, og han lukter sannsynligvis helt likt.
Jeg er telefonvakt for tida, for foreldrene mine er i USA ut måneden, og min fars nummer er viderekoblet til meg. Hittil i dag har jeg mottatt fem oppringninger fra fremmede som lurer på ting eller trenger hjelp til noe, og svart og bidratt etter beste evne. Heldigvis er jeg glad i å snakke i telefonen. Jeg har gjort det mye som journalist, og jeg er flink til det. Ja, det er faktisk en ferdighet man kan ha. Noen blir helt rare og dølle på telefonen, som om personligheten deres forsvinner så snart de hører summetonen? Jeg gir av meg selv, og jeg merker at jeg får folk til å smile og og til å slappe av. Det må vel være en god egenskap, selv om det visstnok blir stadig færre unge som ringer hverandre. Kommunikasjon baseres på tekst og bilder. Nå høres jeg skikkelig gammel ut, men jeg ville synes det var synd om en hel generasjon mistet evnen til å snakke i telefonen.
I går brukte jeg en time i et studio, på dubbing. Jeg spilte en astronaut, en robot og en racerbil, hoho. Siden nyttår har jeg fått bidra til noen animasjonsserier for barn, og det er en drøm som har gått i oppfyllelse! Det å leke med stemmen er noe av det morsomste jeg gjør, så jeg føler meg veldig heldig. Tidligere i sommer hørte jeg meg selv i en ferdig produksjon for første gang, og det var helt fjernt og kjempefestlig! Jeg er vant til å høre min egen stemme, etter mange år med radio, men det var likevel helt spesielt å se den komme fra en figur på skjermen. Apropos radio fikk jeg i forrige uke endelig gjort alvor av planene om å lage en sommersending med en tidligere kollega, og det var sååå gøy å være på lufta igjen! Det er virkelig noe helt eget ved direktesendt radio.
Jeg kjøpte feil havremelk forleden, og endte opp med noe skvip som inneholder 0,5 prosent fett. Jeg er usikker på hvordan jeg skal bli kvitt en hel literskartong, når jeg synes den er så smakløs og utvannet at den ikke engang kan brukes i kaffen. Heldigvis har den lang holdbarhet, så jeg rekker nok å finne på noe lurt (og forslag mottas med takk).
Der kom den sjette oppringningen! Nå ser jeg at tida har gått fortere enn forventet, så jeg skal angripe den neste episoden – etter først å ha angrepet en ny kaffekopp, ja.
Ha ei fortsatt fin uke, mine kjære! Det er så hyggelig å kunne dele litt uhøytidelig tankespinn med dere iblant!
– – – – –
In other words: It’s raining, but I can stay indoors all day, and these are just some random thoughts from the home office. Please excuse the lacking translation, it’s just that time got away from me, and I have to get cracking with translating a new episode for National Geographic. Hopefully I learn something new today!
