Nå er det på tide, dere. Nå tar vi en titt på 24. september 2022, dagen jeg giftet meg med den flotteste jeg vet om.
Dette blir det første av flere innlegg fra selve bryllupsdagen. Vi fikk over 800 bilder fra fotografen vår, og jeg skal selvfølgelig ikke dele alle, men de må uansett fordeles utover, hoho. Samtlige bilder er tatt av Inese, som vi var kjempefornøyde med gjennom hele prosessen!
Forresten: For dem som ikke allerede har gjort det, kan det være lurt å lese dette innlegget om bryllupsplanleggingen først. Der forklarer jeg en del om hva slags arrangement vi ønsket oss og hvilke valg vi tok i forkant, og det er ganske mye informasjon der som jeg ikke kommer til å gjenta her, for det føles litt rart å skrive det samme flere ganger.
Dessuten: Dette innlegget inneholder mer enn førti bilder, i en helt annen kvalitet enn vanlig. Hvis du er ute på farten og sitter med mobilen i hånda, så tillater jeg meg å foreslå at du venter til du er framme, lager deg en kopp te eller kaffe og rigger deg til foran en litt større skjerm. Disse bildene fortjener å komme til sin rett!
Vi begynner om morgenen, på Gamlebyen hotell i Fredrikstad. Der hadde foreldrene mine skaffet oss suiten som en overraskelse, slik at vi hadde god plass til å samles fredag kveld, og god plass til å pynte oss lørdag formiddag. Hele familien spiste frokost sammen, og så gikk vi hvert til vårt. Brudgommen hadde et eget rom der han kunne gjøre seg klar, og forloveren hans holdt ham med selskap. (Jonas og jeg hadde sett hverandres antrekk på bilder i forkant, så det var ikke egentlig noe hemmelighetskremmeri rundt det, men det blir alltid litt ekstra stas når man er adskilt mens man ordner seg!) I suiten var vi fire damer – jeg hadde spurt min mor, min søster og min svigerinne om de ville hjelpe meg med forberedelsene, og det ville de!
Min søster Taran, som også var forloveren min, var klar for en emosjonell dag!
Jeg hadde tenkt på det samme selv, for vi er en lettrørt gjeng, så jeg hadde med vintage lommetørklær til alle fire.
(Som dere ser, hadde jeg på dette tidspunktet ikke fått på meg kjolen ennå. Såpass tåler dere, sant?)
Taran tok fatt på sine greier…
…og jeg tok fatt på mine!
Selvfølgelig måtte vi ha bobler i glasset underveis!
Det skulle faktisk bare mangle, når en sommelier skulle gifte seg, å starte på sprudlende vis.
Jeg helte opp, og vi skålte for at dagen endelig hadde kommet, og at vi var i gang. Stemningen var glad, spent og rørt, hihi.
Smykkene mine lå klare på bordet, og mens jeg forklarte min svigerinne hva som var arvet av hvem, stakk fotografen ut for å sjekke hvordan det sto til med broren.
På et annet hotellrom foregikk det jo også forberedelser, og der var det også orden i sysakene.
Tenk at disse ringene skulle utveksles bare noen timer senere!
Brudgommen fikk hjelp av sin forlover med kravatslipset…
…og med mansjettknappene.
Blankpussede sko og en iskald øl fra glassflaske, det var på sin plass.
Silketørkleet i lommen, i samme farge som brudens kjole, var siste hånd på verket. Maken til stilig fyr!
Fotografen returnerte nå til suiten, og fortalte at min tilkommende virket ganske nervøs, hihi. Jeg kjente selvfølgelig sommerfuglene i magen selv også, så det var nesten litt godt å høre!
Tilbake hos damene gikk det nå i kaffe…
…og i hår!
Jeg hadde lett en stund etter second hand-hårpynt som kunne passe, og funnet noen fine nåler med gull og perler som jeg hadde en plan for. Først var de andre litt skeptiske, tror jeg, men da jeg hektet dem sammen og lagde et slags hårbånd av dem, utbrøt de tre andre kor: «Åååå, som en tiaraaaaaa!»
Haha, nettopp. Det fungerte som jeg hadde håpet!
I mellomtida hadde jeg fått på meg leppestiften, forresten. Det var den eneste sminken jeg hadde på meg denne dagen, som alle andre dager. Jeg ville føle meg vel og som meg selv, og det gjorde jeg. Dessuten følte jeg meg fin.
Nå manglet bare smykkene. Jeg tok på meg perlearmbånd jeg hadde fått låne, og øredobber i gull etter min mormor.
Så skulle selve kjolen på! Den smaragdgrønne, skreddersydde vintage-silkekjolen jeg skulle gifte meg i! Den har tilhørende cape og ble laget i New York på 60-tallet, og den har sikkert opplevd mange festlige lag, men jeg tviler på at den hadde vært brudekjole noen gang. Nå var det dags!
Påkledningen var et samarbeidsprosjekt, haha. «Forsiktig med håret hennes!»
Da kjolen endelig var på, og antrekket var komplett, ble det hele plutselig så virkelig? Vi måtte felle noen tårer, alle sammen.
Jeg hadde gledet meg til å starte dagen sammen med disse tre damene, og det var så inderlig fint å dele denne opplevelsen med dem.
Nå var det bare det siste perlekjedet som manglet! Det var etter oldemor, og den gamle låsen gikk i vranglås, men vi klarte å få det på til slutt.
Med ett var vi ferdige, både bruden og brudgommen, og klare til å ta fatt på bryllupet sammen!
Jonasflotte og jeg hadde valgt en såkalt first look, altså å treffes i forkant av vielsen, og det var det flere grunner til:
1) Vi ville gå sammen inn i seremonilokalet og fram til vigsleren. Dette med at bruden blir fulgt inn av en far eller farsfigur er tross alt en ganske utdatert greie, synes jeg. Det stammer jo fra den tida da unge jenter ble giftet bort av foreldrene sine, med medgift og det hele, og et bryllup var mer som en transaksjon. (På engelsk sier man jo faktisk fortsatt at bruden blir «given away«.) Nei, takk. Jeg er ingen eiendel, og ville ikke overleveres fra en mann til en annen. Jeg er fullt klar over at dette er en lang og for mange kjær tradisjon, men jeg ønsket ikke å ta del i den. Det føltes riktig for meg, og for oss, å skulle gå sammen, hånd i hånd, inn i lokalet og inn i vårt nye liv som ektefolk.
2) Vi hadde lyst til å tilbringe mest mulig tid med bryllupsgjestene våre. Vanligvis er det slik at brudeparet drar av sted med fotografen for å ta portrettbilder etter vielsen, og at gjestene dermed blir overlatt til seg selv. Jeg har alltid ment at det er litt rart, og jeg har hørt flere bruder fortelle at det kjennes rart, så vi fikk unna de formelle bildene før seremonien, og slapp å forlate selskapet etterpå.
3) Jeg visste at jeg ville gråte under vielsen, hoho, og da er det greit å ha tatt noen bilder i forveien, uten røde øyne!
I tillegg var det en fin tanke å kunne møtes og få en liten stund for oss selv, før det braket løs.
Det var en frisk og fin septemberlørdag, med klar luft, fjorten grader og flotte høstfarger. Det var vått på bakken, for det hadde høljet ned hele fredagen, og egentlig var det spådd regn. Ikke bare fikk vi oppholdsvær, vi fikk glimt av sol! I disse forholdene bega brudgommen seg ut i de brusteinsbelagte gatene i Gamlebyen.
Han og forloveren gikk ned mot vollene og vannet, gjennom en av buegangene i den tykke festningsmuren…
…bort til vindebrua, til bestemmelsesstedet.
Der stilte brudgommen seg opp og ventet på bruden, som hadde gjemt seg, haha.
Der har vi henne!
Gleden var stor.
Jeg var helt skjelven. Her tror jeg det slo oss, begge to, at dette faktisk var bryllupsdagen vår.
I de flotteste omgivelser og de flotteste antrekk sto vi der og tok inn synet av hverandre. «Så FIN du er!»
Vi oppdaterte hverandre, og det var godt å vite at vi skulle være sammen resten av dagen.
Så var det tid for en liten rusletur!
Det var behagelig temperatur og fint lys, og det var stille og stemningsfullt.
I Fredrikstad har de faktisk et eget uttrykk for det å ta en spasertur i dette området: «jangle på vollane»!
Akkurat det gjorde vi, hånd i hånd i høstsola.
Vi gikk også inn i Gamlebyens gater, blant de mange fine murbyggene…
…og langs overgrodde fasader…
…og inn og ut gjennom smug og porter.
Her har NOEN akkurat kysset litt inni den bua, hoho, og jeg synes dette bildet er så festlig. «Nothing to see here«, liksom.
(Altså, har dere vært i dette området? Det er et helt unikt sted, og vi falt for byen umiddelbart da vi kikket på lokaler. En rusletur her tar deg flere hundre år tilbake i tid, og det tripper høner og geiter (!) rundt i gatene. Faktisk er Gamlebyen den best bevarte festningsbyen i Nord-Europa, og de eldste delene er fra sent 1600-tall. Det var en stor luksus å kunne vandre rundt i så estetiske og inspirerende omgivelser, mens fotografen vår foreviget oss i finstasen. Selv om jeg var kledd i grønt og ikke i hvitt, var det flere fremmede som gratulerte oss med bryllupet da vi passerte dem på gata – altså var giftegleden tydelig på avstand, hihi.)
Det er også en del gamle trehus i denne delen av byen, med fine detaljer, farger og slyngplanter.
Dessuten kjører det et lite tog omkring, som besøkende kan sitte på med!
Det ble ingen togtur på oss denne dagen, men vi tok oss en liten snurr ved en staselig portal.
Til slutt gikk vi opp på selve festningsmuren, og sto der oppe blant de eldgamle asketrærne, og prøvde å ta det hele innover oss.
Jeg er så glad for at vi la opp begynnelsen av dagen på denne måten, for alt ble så bra, og vi kjente oss så heldige!
Da klokka begynte å nærme seg seremoni, så fant vi en benk og fikk i oss noen slurker vann, noen salte kjeks og en ostebit hver, hoho. (Forloveren til brudgommen var behjelpelig hele veien, og passet på veska mi og capen min i perioder, og bar på posen med proviant.) Vi tenkte at vi kunne trenge litt energi, fordi dagen ville bli lang og følelsesadd!
Så gikk vi, hånd i hånd, mot lokalet der vielsen skulle finne sted, der bryllupsgjestene våre ventet på oss.
Selve seremonien tar vi neste gang!
(Hvis du ikke helt klarer å vente på fortsettelsen, så har jeg jo skrevet litt om hele bryllupshelga, «bak kulissene», i dette innlegget.)
Vi var storfornøyde med starten på den store dagen, og det føles veldig fint å kunne dele den med dere!
– – – – –
In other words: Finally! The first part of our wedding day, seen though the lens of our amazing photographer, Inese. The bride and groom got ready at separate hotel rooms in the Old Town in Fredrikstad, and then we met for a first look, and went for a walk in the beautiful surroundings.
