Pillow talk

Rainy morning

– Du snakket i søvne i natt, meddelte han en morgen.

Uff, det kan bety så mangt. Jeg snakker mye i søvne, og det er ikke alltid like gøy å bli konfrontert med uttalelsene dagen etter.

– Du sa noe fint.

Det låt jo relativt lovende, så jeg spurte hva det var.

– «I just want everyone to be happy».

Jeg har visst de samme, enkle ønskene i søvne som i våken tilstand.

– – – – –
In other words:
– You talked in your sleep, he announced one morning. Oh dear, what now? I talk a lot in my sleep, and it’s not always fun to be confronted with my statements the day after.
– You said something nice, he continued. Well, that sounded promising, so I asked what it was.
– «I just want everyone to be happy».
Apparently my simple wishes are the same whether I’m asleep or awake.

Answers away!

A

Svarene på spørsmålene deres kommer flyvende i flokk!
Jeg har moret meg med å gå gjennom dem, og har prøvd å dele dem opp i kategorier, men jeg tenkte at vi kunne begynne med noe hyggelig og helt generelt:

Hvordan har du det?
Takk, bare bra! Jeg bor i en favorittby med en favorittperson og lærer veldig mye nytt for tida, og jeg har vin og sjokolade innen rekkevidde, så jeg er svært tilfreds med tilværelsen.

Om London og andre steder

Hvorfor flyttet du til London og skal dere være der lenge?
Jeg flyttet til London fordi jeg alltid har drømt om å bo her! (Det var samme grunn som fikk meg til å flytte til Paris i sin tid.) Denne gangen hadde kjæresten min hadde lyst til å bli med, så vi fant oss noe å studere og et sted å bo. Han fikk ett års permisjon fra jobben, så vi er her for et år, og leiekontrakten vår går ut i begynnelsen av august.

Skal dere reise noe mens dere er i England, og hvor vil du helst dra?
Ja! Det har blitt et par turer til Oxford allerede, og vi drar til York om noen uker, og så har vi tenkt oss til Brighton og kanskje Bristol. Jonasflotte har ikke besøkt Stonehenge, så vi kommer også til å dra dit, og ettersom ingen av oss har sett Cliffs of Dover, blir det nok en utflukt dit også. Ellers ser vi hva vi får lyst til, og tar gjerne imot tips! Utenfor England ser jeg for meg en tur til Irland og to til Paris. Man må jo benytte anledningen når man allerede er i nærheten, hoho!

Hva synes du om den britiske kulturen så langt?
Jeg har egentlig vært anglofil hele livet, så det store ønsket om å bo her henger sammen med at jeg er glad i den britiske kulturen. Jeg har bodd et år i Irland fra før, så jeg har erfaring med hverdagslivet på De britiske øyer, men det er jo forskjeller mellom Irland og England også. Jeg er generelt sett veldig begeistret for språket, ølkulturen, høfligheten, litteraturen og den tradisjonelle byggestilen, blant annet! På den andre siden synes jeg for eksempel at teppegulv og council tax er noe herk.

Hva er den største forskjellen på London og Oslo?
Størrelsen. London er en storby, mens Oslo er liten i verdenssammenheng. Her i London bruker man mye tid i transit – man lærer seg fort å sette av halvannen time omtrent uansett hvor man skal… I Oslo kan man krysse hele sentrum til fots på en times tid, og det er praktisk og koselig.

Hva savner du mest med Norge?
Det jeg savner mest er helt klart familien min og vennene mine hjemme (samt kjolene mine, men det er jo nesten bare pinlig). Dessuten savner jeg muligheten til å møte folk spontant – her er det vanskelig å treffes på kort varsel og bare ta en rask kaffe, nettopp fordi avstandene er så store. Dessuten savner jeg blant annet snø, ordentlig brød i butikkene og det utrolig gode vannet i springen!

Og hva savner du minst?
Jeg savner ikke de høye prisene eller de uhøflige folka, i hvert fall… Ikke janteloven heller, men Norge er jo i hovedsak et fortreffelig land, da.

Hva MÅ man se i London om man tilfeldigvis er der fire dager i mai?
Oi, slike spørsmål er vanskelige, for det avhenger jo av hva slags person man er! Vil man drikke mest mulig øl, se masse kunst eller gå på vintage-shopping, liksom? Dessuten vet jeg jo ikke om du har vært i byen før, og der har jo også mye å si. Uansett vil jeg anbefale å unngå de store handlegatene og å skaffe et Oyster Card for å spare tid og penger på transport. Jeg synes at for eksempel Soho, Seven Dials og Hampstead er trivelige områder, Det er fint å gå langs kanalen fra Angel og langs Themsen nedover Southbank. Flere av de store muséene er spektakulære og har gratis inngang, og Mildred’s har god vegetarmat, og nerdebutikken Forbidden Planet er verdt et besøk for glade geeks, og Magma har mye fint som er laget av papir. Man bør gå på oppdagelsesferd, ta en pint og spise fish&chips, for eksempel på et gammel pub som Windsor Castle i Notting Hill, og drikke molekylære drinker på Lounge Bohemia i Shoreditch – bare for å nevne noe! (Dessuten kan vi jo ta en kaffe, om du vil!)

Hvilke land har du vært i, og hva er favorittene?
Oi, det er det lenge siden jeg har tenkt over, hoho! Her blir det alfabetisk rekkefølge, merker jeg. Hvis jeg ikke skal regne med land jeg bare har kjørt gjennom eller mellomlandet i, men faktisk besøkt: Belgia, Bulgaria, Danmark, Dubai (De forente arabiske emirater), England, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kina, Kroatia, Malaysia, Nederland, Norge (og Svalbard), Polen, Portugal, Skottland, Spania, Sveits, Sverige, Thailand, Tsjekkia, Tunisia, Tyrkia, Tyskland, USA, Wales. Da tror jeg at jeg har fått med alle! Jeg er ekstra svak for alle landene på De britiske øyer, og for Frankrike, og jeg trivdes dessuten ekstra godt i New York, Bangkok og Beijing. Det er noe med store byer, altså!

Om favoritter og aktiviteter

Hva er din favorittbok?
Har du noen favorittbøker å dele?
Jeg skal bli flinkere til å skrive om bøker! Jeg leser jo gjerne rundt 50 stykker i året, og de gir meg så mye glede, og samtidig er jeg så kresen og rar. Jeg kvier meg visst litt for å skrive om litteratur, for jeg leser helst sånt som andre ofte synes er umodent og useriøst, virker det som? Favorittkategoriene er fantasy og science fiction, gammel krim og knotete klassikere, samme hva folk måtte mene om det, hoho. Jeg kan ikke plukke ut enkeltbøker, det klarer jeg dessverre ikke, men noen yndlingsforfattere er Tolkien, J. K. Rowling, Philip Pullman, Douglas Adams, Neil Gaiman, Agatha Christie, H. P. Lovecraft og Arthur Conan Doyle.

Hva med favoritt-tv-serier eller filmer?
Jeg har allti vært filminteressert, og filmsmaken min reflekterer på mange måter boksmaken min; jeg er glad i eventyrfilmer, animasjonsfilmer og sci-fi, og dessuten liker jeg rufsete, voldelige ting. Sånt som ligger langt fra dagliglivet, med andre ord! Noen favorittregissører er Stephen Spielberg, Jean-Pierre Jeunet, George Lucas, Alfred Hitchcock, Tim Burton, Stanley Kubrick, Wes Anderson, Coen-brødrene, Quentin Tarantino, Hayao Miyazaki og David Lynch. På seriefronten er jeg aller mest glad i britisk krim og britisk humor, samt gode – gjerne dystre eller nerdete – dramaserier som Sopranos, Mad Men, Misfits, LOST, Firefly, Twin Peaks og The Twilight Zone.

Ville du heller klart deg uten mobil i seks måneder, eller laptop i seks måneder?
Vanskeliiiiiig. Jeg føler meg fort akterutseilt uten mobil, fordi jeg først og fremst bruker den til å kommunisere med – jeg bruker ikke så mange apper og spiller ingen spill, så jeg hadde ikke hatt noe problem sånn sett, men det ville definitivt virket negativt inn på mitt sosiale liv. Laptop’en bruker jeg jo til å skrive på og spille på, og den passer på bildene mine, og for tida fungerer den også som TV, og ikke minst trenger jeg den for å kunne jobbe… Slik livet er akkurat nå, kunne jeg ikke valgt bort laptopen. Da ville jeg vel lagt vekk mobilen og ringt med Skype og sendt meldinger via Facebook for å holde kontakten med folk!

Jeg lurer på hvordan du går fram når du er på utkikk etter vintagekjoler. Syns det er så lett å blir overveldet av å se gjennom alt av kjoler som ofte henger på stativer i bruktbutikker at jeg aldri finner de gjemte skattene. Så; har du lyst til å dele din strategi?
Hemmeligheten er å sette av tid! Når jeg besøker en bruktbutikk på utkikk etter en vintagekjole, ser jeg på hver eneste kjole i hele butikken. Altså, jeg kan hoppe over de som har farger eller mønstre jeg ikke liker, men jeg begynner i den ene enden av stativet eller lokalet og jobber meg gjennom alt, nettopp fordi man aldri vet hvor godbitene befinner seg! Jeg er helt enig i at det kan være overveldende, men det finnes jo stort sett bare én av hvert plagg, og sjansen for at det er riktig størrelse, er tross alt liten. Derfor er det viktig å faktisk gå gjennom alt sammen, for å øke sjansen for å finne noe som 1) er fint, 2) har riktig størrelse og 3) sitter pent og er behagelig å ha på seg. (Hvis man har symaskin og kan tilpasse klærne, blir det enklere, men jeg er ikke i den kategorien.) Jeg er kresen på alle de tre punktene, og da finnes det ingen snarveier; man må gå systematisk og grundig til verks. Helst går jeg i butikker alene, slik at jeg kan bruke så lang tid jeg vil, og jeg pleier å ha sjokolade eller nøtter i veska i fall jeg får behov for litt ekstra energi. Jeg ser på vintageshopping som en form for skattejakt, og to av tre ganger fører det dessverre ingen steder, men da blir det ekstra tilfredsstillende når jeg faktisk finner en skatt som får bli med hjem!

Har du tenkt på å lage videoblogg noen gang?
Det har jeg! Har faktisk prøvd meg fram litt på den fronten, men har foreløpig slått det fra meg. Det er både fordi kameraet mitt mangler autofokus i filmmodus, fordi jeg ikke har noe redigeringsprogram og fordi ansiktsmimikken min gjør at jeg ser ut som en gærning når jeg snakker. Jeg passer nok ikke særlig godt foran kameraet, men jeg trives bak en mikrofon, så jeg lager podcasts i stedet!

Pleier du å trene?
I perioder! Jeg faller av når jeg bor utenlands, for da har jeg nok å tenke på ellers, men jeg pleier å ta jevnlige joggeturer eller drive med hjemmetrening når jeg bor i Norge. Jeg er ikke typen til å trene på treningssenter, og jeg har ikke noe behov for å bli veldig sterk eller rask, men jeg liker å være i bevegelse og mer eller mindre i form. Jeg går mye til daglig, og det føles bra.

Hvor mye savner du egentlig søsteren din? Og hvilken sang setter du på, som minner deg om henne? Supersynne<3
Haha, jeg savner deg masse, min kjære! Hver dag! <3 Blir det ekstra ille, hører jeg på spillelista vår fra Heimdalsgata, eller ser på gamle episoder av Friends og later som at du sitter ved siden av meg og klapper med!

Om vin og studier

Hva studerer du nå, og har du tips til god studieteknikk du kan dele med oss?
For tida studerer jeg vin! Det er kjempeinteressant og kjempekomplisert, men om jeg står på eksamen (noe jeg i skrivende stund tviler sterkt på at kommer til å skje) kan jeg kalle meg sommelier. Jeg har planer om å fortelle mer om studiene i et eget innlegg, og skriver faktisk også på et innlegg om studieteknikk! Noen raske tips må være å lage lister og strukturere lesningen, å få nok lys og nok luft hver dag, å spise og drikke jevnt mens man leser, å stå tidlig opp om morgenen og å begynne tidlig i semesteret for å slippe skippertak.

Hvilke typer vin liker du best, og hvorfor?
Hva er din absolutte favorittvin?

Oooh, morsomme spørsmål! Lurer på hvordan dette vil endre seg etterhvert som jeg lærer og smaker stadig mer, hoho. Det er kanskje en klisjé, men ettersom jeg er mest glad i tørr vin, er jeg veldig svak for champagne. Herlighet, det er så digg, og vintage-champagne fra tidlig 2000-tall er ekstra godt. Generelt sett er jeg mer begeistret for hvitvin enn rødvin, og de bør helst være syrefriske og mineralske, så jeg velger meg kanskje en sancerre, en lagret riesling eller en verdicchio!

Er du en sånn som har ekstra god smakssans? Jeg drakk nettopp vin (Sancerre) med kjæresten min, og han pratet om at den smakte litt ananas, og var ganske annerledes enn Chablis, som smaker mer flintstein, altså mineralsk. Jeg kjente igjen ananassmaken når han nevnte den, men er ikke så flink til å finne ut selv hva vin smaker eller tenke så mye over det. Er det noe man kan trene seg opp til å bli bedre til, tror du? Jeg føler liksom at jeg går glipp av noe av vinopplevelsen (men jeg koser meg veldig med vin likevel, altså :))
Så fint at dere drikker vin sammen, det synes jeg er en skikkelig god greie. Jeg har alltid vært glad i smak, og i for eksempel matlaging og baking, og har noen ganger fått inntrykk av at jeg har lett for å skjelne ulike smaker. På den annen side har min evne til å lukte og smake ting i vin blitt mye bedre siden jeg begynte med studiene, så det er definitivt noe man kan trene opp! Enkelte er utstyrt med ekstra skarp luktesans eller smakssans, men alle kan utvikle dem. Jo eldre man blir og jo mer man drikker (høhø), jo flinkere blir man! Et tips for å øve seg er å lukte og smake ekstra på andre ting enn vin – når du drikker øl, kaffe eller juice, hva lukter og smaker du egentlig da? Hvis man er litt ekstra oppmerksom på disse sanseinntrykkene til daglig, vil man etterhvert merke en forskjell, og jeg er sikker på at du med tida vil bli flink til å finne ananasen og flintsteinen!

Har du noen spesifikke forlag til matretter og viner som er fine å kombinere?
Dette kan jeg ærlig talt ikke så mye om ennå – vi har akkurat begynt på den delen av studiene som går ut på å pare vin og mat… Noen småting kan jeg riktignok tipse om: Riesling er godt til sushi, og lambrusco fungerer visstnok til lasagne, og tørr, musserende vin passer til så godt som alt! Er du i tvil, så kjøp bobler, hoho.

Hva slags oppgaver og pensum får du når du studerer ønologi?
Dette tillater jeg meg å komme tilbake til, ettersom jeg planlegger et eget innlegg om vinstudiene! For tida pugger jeg italienske druesorter med en blanding av iver og oppgitthet.

Om meg, ham, fortid og framtid

Du virker å være en veldig glad og positiv person :-) Hva tenker du om folks forutsetninger for å være/å bli så positiv – tror du det har mye med god familie/venner/omgivelser å gjøre, eller at alle selv må ta ansvar for å trene opp sine egne tanker?
Takk, det er hyggelig å høre! Jeg tror det er en blanding av begge deler, for det er jo vanskelig å være glad om man befinner seg i ubehagelige omgivelser og livssituasjoner, men jeg mener helt klart at et stort ansvar ligger hos hver enkelt. Livet er urettferdig og tidvis tøft, og jeg mener at man må gjøre det beste ut av enhver situasjon, og at det går an å fokusere på det positive nesten uansett. Jeg synes det er viktig å lytte til kroppen sin og følelsene sine, men jeg tillater ikke meg selv å ha en dårlig dag med mindre jeg har en god grunn til det, hihi. (Jeg skrev faktisk en tekst om dette for nettmagasinet Oh Chérie i sin tid, og den ligger her.) Livet mitt blir jo hva jeg gjør det til, og når jeg stort sett bruker tid på sånt som gjør meg glad, blir jeg naturlig nok glad! Jeg er en positiv person både fordi jeg har gode forutsetninger (slik de aller fleste nordmenn helt automatisk har), og fordi jeg velger å være en positiv person.

Hva er din drømmejobb?
Først og fremst er det en jobb med mye frihet, slik at jeg kan legge opp løpet selv og reise mye. Jeg er jo utdannet journalist og er veldig glad i språk, skriverier og radio, og nå studerer jeg jo vin, og tanken er at disse tingene kanskje lar seg kombinere på sikt… Det å reise rundt og skrive om vin eller lage radioreportasjer, for eksempel, kunne vært midt i blinken. Jeg vet at det kan være vanskelig å komme inn i disse miljøene, så jeg må være realistisk, men det viktigste for meg er uansett å kunne gjøre noe jeg virkelig har lyst til. Vi får se hva som skjer med tida!

Hva studerer kjæresten din?
Han er utdannet jurist og studerer økonomi her i London. Man kan trygt si at vi har forskjellige interesser, hoho.

Hvor kommer kallenavnet Jonasflotte fra og bruker du det irl eller bare på bloggen?
Han er den flotteste jeg vet om, så det ble bare slik! Jeg bruker det iblant når vi snakker og skriver til hverandre, men egentlig mest her inne. Det er jo et kallenavn, så det føles liksom litt mer anonymt enn å bruke det faktiske navnet hans (selv om det er en del av kallenavnet)!

Hva syns han om at du blogger?
Jeg tror ikke han tenker så mye over det med mindre jeg fotograferer maten vår eller ber ham pent om å ta bilder av kjolen min, haha. Han leser ikke bloggen, tror jeg, men han er en mer privat person enn meg, så jeg tror han synes det er rart at jeg har lyst til å dele livet mitt med andre på denne måten! Han vil helst ikke avbildes eller omtales noe særlig, så jeg prøver å ta hensyn til det.

Hvordan møttes dere?
Vi møttes på punk-konsert i Oslo, på et mørkt og rufsete utested som siden har skiftet navn mange ganger. Han kjente noen i oppvarmingsbandet, og jeg kjente noen som kjente noen i oppvarmingsbandet, så vi havnet ved samme bord etter konserten.

Hva drømmer du om å oppnå innen de neste 10 årene?
Dette kommer kanskje til å høres rart ut, men jeg er ikke så opptatt av å oppnå ting. Jeg har ønsker og mål, så klart, men jeg har aldri operert med tiårsplaner og tidsfrister og sånt, liksom. Kanskje jeg egentlig burde tenke mer slik, og gå mer systematisk til verks? Uansett: I løpet av de neste ti årene har jeg lyst til å besøke nye land og lære mer, og bo utenlands i flere omganger til. Etterhvert vil jeg kanskje skaffe meg en mer stabil jobb, og muligens et hus og en katt. Nei, flere katter, hoho!

Er det noe du angrer på i livet ditt?
Jeg tror ikke det. Alle har vel sagt dumme ting i et svakt øyeblikk, eller hatt noen forhold som ikke var verdt bryet, eller gått gjennom noen perioder med klær og hår som ikke ser bra ut i dag, haha… Om man ser bort fra slike ting, som jeg tror er helt naturlige, er det ingen store saker jeg angrer på. Uansett ser jeg heller framover enn bakover, og prøver å ikke tenke på for mye på sånt jeg ikke kan gjøre noe med. For øvrig har jeg alltid vært trygg på meg selv og på mine egne valg, og det er jeg selvfølgelig glad for.

Har du lyst på barn?
Nei, ikke egentlig. Det er så mange andre ting jeg heller vil, og jeg har aldri forestilt meg et liv med barn, så jeg er nok ikke typen!

Hva tenker du i forhold til miljø osv? Er du opptatt av å ta vare på miljøet?
Jeg er ganske miljøbevisst, og synes forbrukesamfunnet og kapitalismen har veldig mye å svare for. Jeg vil helst ikke ta del i kjøpekulturen eller bidra til at situasjonen blir verre… Det føles iblant som at vi kjemper en håpløs kamp, men jeg støtter miljøorganisasjoner og gjør små ting i det daglige – sparer vann når jeg dusjer og pusser tennene, har med nett når jeg handler, slår av lys og lukker dører når rom ikke er i bruk, velger matvarer med mindre emballasje, sorterer søppel og donerer ting til bruktbutikker, og så videre. På en måte har jeg en relativt miljøvennlig livsstil i utgangspunktet: Jeg har et ganske beskjedent forbruk av plagg og gjenstander, jeg kjøper helst bruktklær, jeg har aldri hatt bil, og jeg har ikke spist kjøtt på ti-tolv år. Disse tingene har positive ringvirkninger, og det føles selvfølgelig bra! På den andre siden er jeg rastløs og reiseglad av natur, og flyturer kan gi meg dårlig samvittighet, men heldigvis finnes det kvoter man kan kjøpe og (i hvert fall i noen tilfeller) tog man kan ta.

Har du hatt den såkalte «quarter life crisis» /25-årskrise? Eller har du noen tanker om det?
Nei, det merket jeg ikke noe til. For å være helt ærlig: Jeg skjønner ikke denne greia. Jeg husker folk maste om at jeg var «halvveis til 50» da jeg fylte 25, og det hadde de jo helt rett i, sånn rent matematisk, men hva så? Jeg gleder meg til jeg blir 50! Hvis jeg i det hele tatt kommer så langt; det er jo ikke sikkert, så jeg synes man skal kose seg nå, uansett alder. Jeg vet at mange gruer seg til å fylle 25, og enda flere til å fylle 30, men jeg har egentlig aldri forstått hvorfor. Skal man ha oppnådd så og så mye innen man fyller 25 eller 30 år? Hvorfor det? For min del føles det litt som en sånn «vi har det så bra i den vestlige verden at vi skaper våre egne problemer»-sak. (Jeg vil selvfølgelig ikke fornærme dem som går gjennom slike kriser, men jeg skjønner ikke tankegangen. Jeg er riktignok nysgjerrig, så opplys meg gjerne!) For meg er det ganske enkelt slik at jo eldre jeg blir, jo bedre er det. Livet mitt blir hva jeg gjør det til, i dag og i morgen og i 2020 og i 2060, hvis jeg får leve så lenge. Jeg koser meg nå, og jeg akter å fortsette med det til jeg dør, uansett når det måtte skje.

Det var det! Puh, dette ble langt, men sånn er det når man får så mye forskjellig og spennende å tenke på.

Igjen: Tusen takk for alle spørsmålene! Dere er best. Fortsatt god helg!

– – – – –
In other words: These are my answer to the reader questions. No questions (an therefore no answers) in English, I’m afraid!

My 10 top tips about tights

Etter seks år uten bukser har jeg fått ganske god peiling på strømper, hoho. Her kommer mine beste tips!

Tights(Jeg må begynne med å takke Ida for påminnelsen, for dette innlegget har ligget i kortene lenge… Klem til deg, fina!)

Denier
Det franske ordet denier betegner tetthet for fibre, og står helt sentralt når man kjøper strømpebukser. Jo flere denier, jo varmere er de. Tynne strømpebukser til festbruk har gjerne bare 15-20 denier, og varmer nesten ikke i det hele tatt. Jeg pleier å bruke strømper med 40-80 denier om våren og høsten, mens ordentlige vinterstrømper bør ha minst 100 denier. Jeg klinket til med et par 200 her om dagen, som skal tåle den sterke, fuktige, britiske vinden!

Kvalitet
Dette er jo ikke akkurat noe nytt, men det lønner seg å velge kvalitet framfor kvantitet. Heller enn å kjøpe femten par som blir stygge eller ødelagte etter tre vask, bør man investere i fem par skikkelige strømpebukser som man kan bruke i årevis. (Ja, for om man tar godt vare på dem, kan de faktisk vare i årevis!) Jeg kan for eksempel anbefale produsentene Oroblu og Wolford. Skikkelige strømpebukser har god passform, flere denier, ordentlig elastikk og forsterkninger i tå og liv, og koster dermed litt mer enn de billigste variantene. De er verdt det.

Størrelse
Her må man legge forfengeligheten til side. Det er lengde som gjelder – alle strømpebukser er jo stort sett smale og elastiske i livet. For korte strømpebukser er som kjent helt forferdelig (plutselig har man skrittet mellom knærne!), så gå gjerne opp en størrelse eller to for å unngå at de siger. Jeg er over gjennomsnittlig høy og har lange bein, så jeg kjøper som regel de største jeg finner… Om jeg handler på nett, så sjekker jeg alltid lengden på beina før jeg klikker hjem noe.

Bikinitrikset
Hvis man likevel har litt korte strømpebukser som truer med å sige nedover, kan man ta på seg ei bikinitruse utenpå! Dette høres rart ut, men det funker, fordi det stort sett er såpass god strikk i bikintruser at de blir sittende der de skal, og dermed holder de strømpebuksa på plass. Med mindre man har på seg kjempetrange skjørt og kjoler, ser man ikke den ekstra sømmen. En morsom bonus er dessuten at man føler seg som en superhelt i trikot, haha!

Underskjørt
Når man har strømpebukser under skjørt og kjoler, har klærne lett for å klistre seg til beina. Det føles veldig klønete, og det ser ikke bra ut. (Jeg er litt ekstra statisk, viser det seg, så skjørt og kjoler kan bli «pågående» også når jeg ikke har strømper under.) Løsningen er underskjørt! Jeg har dem i alle lengder, fra lårkort til fotsid. Disse silkeglatte vennene gir skjørt og kjoler fall og svisj, slik de helst skal ha. Man får kjøpt dem i undertøysforretninger og godt utstyrte klesbutikker.

Neglelakk
Om uhellet er ute og det går hull på ei tynn strømpebukse, så bruk neglelakk for å hindre at den fortsetter å revne. Det å ha klar neglelakk i veska kan redde festen både for deg selv og andre.

Vinter: Varme stoffer
Her er det mye å velge mellom – det finnes en masse spennende stoffer og blandinger som hjelper en å holde beina varme i vinterhalvåret. Enkelte syntetiske materialer som fleece kan være veldig kjekke – det finnes strømpebukser som er fôret med fleece, og de er sååå myke! – men aller best er selvfølgelig ull. Selv styrer jeg unna akkurat ulla fordi alt klør, men ellers er det bare å kjøre på med varme stoffer og mange denier! Jeg synes faktisk at det er skikkelig digg å dra på seg et par ordentlig tykke strømper, for så å gå ut i kulda og konstatere at jeg faktisk ikke fryser. Synne 1 – Kong Vinter 0!

Vaskepose
Jeg vasker alltid strømpebuksene mine i vaskepose, for at de ikke skal bli strukket eller skadet i vaskemaskinen. Da holder de på elastikken mye lenger, og man slipper at de hekter seg fast i gliselåser eller knapper på andre klær. Vaskeposer koster gjerne en tjuekroning på supermarkedet. (Strømpebukser bør forresten lufttørkes heller enn tromles!)

Vinter: Lag på lag
Om vinteren kan man ha flere strømpebukser utenpå hverandre! På det meste har jeg brukt tre stykker samtidig. Det føles litt rart i begynnelsen, men det fungerer bra; det blir som flere lag med pustende isolasjon. Det er best å ha tynne par innerst og tykkere par utenpå. Forresten bruker jeg alltid knestrømper eller lårhøye strømper på vei til og fra fest om vinteren, hvis jeg bare har tynne, svarte strømper til festkjolen! (Da tar jeg eventuelt penskoene i en pose og bruker vintersko på veien.) Man vil jo ikke fryse ihjel i transit.

Vanter
Det skjer når man tar dem på. Det er da det går hull i dem, i 90% av tilfellene. Man legger ikke alltid merke til det, det er kanskje bare et ørlite hakk i en negl eller en knøttliten, tørr hudflik som hekter seg fast i et fiber. Så går det en time, og så har hele beinet store, stygge revner… Hemmeligheten for å unngå det er å bruke vanter når man tar på seg strømpebuksene! Jeg har et par vanlige fingervotter boende i undertøysskuffen min. Jeg tar dem på meg hver gang jeg trekker på meg et par strømpebukser (og jeg har vantene med på ferie og alt, liksom). Med dette trikset kan man få selv tynne feststrømper til å vare i flere år.

Håper disse tipsene kan komme til nytte for andre skjørt- og kjolejenter!
Har du noen å tilføye, så bruk gjerne kommentarfeltet.

God helg! Måtte strømpene deres være lange nok og varme nok, hihi!

– – – – –
In other words: I have worn nothing but skirts and dresses the last six years, so I consider myself a bit of an authority on the subject of tights. These are my very best pantyhose pointers!
Denier. This French word describes the density of fabric, and it is key when it comes to picking the right tights. Party pantyhose are often just 15-20 denier, and are hardly warming at all. I wear 40-80 denier in spring and autumn, and at least 100 in winter. The other day I actually bought a pair with 200 denier to keep out the humid, brutal British gales! – Size. Here we have to out our vanity aside and choose sizes with enough length. We all hate the feeling of having the crotch between our knees! I am taller than average and have long legs, so I always pick the biggest ones I can find. I also make sure to check the lenght if I shop tights online. – Warm fabrics in the winter. Wool and fleece, baby! – Gloves. I always wear gloves when I put on thin tights. I have a pair of gloves permanently living in my underwear drawer, and they come with me on holiday and everything. The moment you put on a pair of tights is always the most crucial, and it’s so frustrating to rip them with your nails before the day has even begun! With this trick, however, I can make a pair of thin tights last for years. – Nail varnish. If you find yourself with ripped tights or stockings, a little transparent nail varnish can stop it from spreading. – Quality over quantity. This is nothing new, but it’s better to buy five pairs that last, with a proper construction (good elastic, reinforcements) and enough denier, than to buy fifteen cheap ones that all break within a month. – Slip skirts. I have them in all lengths! They keep skirts and dresses from clinging to your legs when you wear tights, which is not a good look. – Layering in the winter. You can easily wear several tights at once! Thick ones over thick ones. Also, if I’m going to a party in thin pantyhose when it’s cold out, I always wear long socks over them when going to and from the party. – Washing bag. I always put my tights in a washing bag before putting them in the laundry machine, to prevent them from getting stretched or damaged. Makes them last much longer! – The bikini trick. If your tights are a little short and threaten to slide down, put bikini bottoms on over the tights! It sounds strange, but it really works, because bikinis are usually tight enough to stay up and keep the tights up with them. Unless you’re wearing a veeery tight skirt or dress, you won’t be able to see the extra seam. As an added bonus, you get to feel like a superhero, haha.
I hope some of these tips can come in handy for others who like to wear skirts and dresses!

About subtitling

Subtitling

Jeg arbeider som audiovisuell oversetter. Høres ganske stilig ut, sant? Det er påfuglspråk for «jeg tekster TV». Jeg har fått en del spørsmål om denne frilansjobben, så nå tenkte jeg rett og slett å fortelle litt om den!

Jeg begynte med teksting sommeren 2012. Da var jeg i ferd med å flytte til Paris, og jeg var på utkikk etter en deltidsjobb jeg kunne gjøre derfra. Som rastløs og språkinteressert syntes jeg at denne jobben virket helt midt i blinken, og det viste seg å stemme, hoho.

Teksting er en utakknemlig aktivitet på den måten at når arbeidet er godt gjort, legger man ikke merke til å undertekstene er der. Det som sies og det som står stemmer overens, så det bare flyter. Er det slett arbeid, derimot, merker man det veldig godt! Det finnes mange gode eksempler på dårlig teksting. En del tilfeller er blitt klassikere, som når «make-up sex» ble oversatt til «sminkesex»… Sånt er jo forsåvidt morsomt, men dårlig teksting er i utgangspunktet utrolig frustrerende! Jeg skrur alltid av norske undertekster når jeg kan, men når jeg ikke blir kvitt dem, synes jeg at språklige feil og dårlige oversettelser skjærer i øynene. Det føles godt å kunne ta saken i egne hender, og når jeg jobber, gjør jeg mitt beste for at seeren skal få mest mulig ut av programmet – og dermed tenke minst mulig over jobben jeg har gjort!

Jeg er tilknyttet et byrå som heter BTI Studios, som driver med språklig tilpasning over hele verden, og som har kontorer i Oslo. Tidligere har jeg også jobbet for SDI Media, som også holder til i hovedstaden. (Jeg sluttet hos dem da det ble litt mye å forholde seg til to arbeidsgivere og to typer programvare ved siden av franskstudiene i Paris, men jeg var veldig fornøyd med SDI også.) Det finnes flere andre aktører, som Biovisjon og NorDubb, og alle disse byråene leverer norske undertekster til det som sendes på kino og på de ulike TV-kanalene i Norge. (NRK har sine egne tekstere, om jeg ikke tar feil.) I tillegg til BTI er jeg nå tilknyttet et amerikansk selskap som heter ZOO, som har kontorer her i England. De kontaktet meg på LinkedIn fordi de var ute etter flere norske tekstere i stallen sin. Veldig gledelig!

Flere byråer bruker sin egen programvare, som tekstere installerer på sin private datamaskin. Da kan man ta den med seg og jobbe hvor som helst, så lenge man har en stabil internett-tilkobling, så man kan laste ned og opp filer. Stort sett fungerer det slik at man laster ned en episode eller en film, men hos enkelte selskap jobber man direkte på nett. I noen tilfeller følger det med en fil med tidskoding for tekstingen, for eksempel fordi videoen allerede er blitt tekstet på engelsk for hørselshemmede. Da kan man ganske enkelt fylle inn i tekstblokkene. Alternativet er at man legger inn tidskodene selv. Det tar lenger tid og er litt knotete i begynnelsen, ettersom man må tenke på billedruter og sekunddeler, men det er også bedre lønnet.

Tekstere får betalt per minutt i videofilen. Dermed avhenger timelønn av en selv og hvor fort man jobber! Det medfører dessverre at en del tekstere raser gjennom og gjør en halvhjertet jobb for å tjene mer, noe jeg synes er helt uakseptabelt. De siste årene har riktignok presset på bransjen vært utrolig stort, og det har dukket opp flere saker i nyhetene om dårlige kår blant oversettere. Det er selvfølgelig veldig synd. Man bør kunne gjøre en ordentlig, grundig jobb – både for sin egen del og for seernes skyld – og få en grei gasje.

Man oversetter det man hører, og er det noe man ikke får helt tak i, kan man sjekke manuset. Det følger stort sett med, så man slipper å gjette seg fram, men skal man dømme ut ifra noen av de kjente tekstetabbene, er det likevel noen som velger å tekste det de tror de hører, haha! En klassiker: «Don’t be embarrassed if you dick gets hard» ble til «ikke bli flau om du digger gitarspillet.» Altså, hæ? Du kunne kanskje tatt en titt på manuset om det ikke ga mening? Iblant får man forresten motsatt inntrykk, og lurer på om teksteren har sett på videoen i det hele tatt. Ordet «chopper» kan for eksempel være slang for både motorsykkel og helikopter, og det er ganske godt gjort av teksteren å velge feil transportmiddel.

De fleste tekstere er frilansere. Man oppretter et enkeltpersonsforetak og fakturerer selv, noe som kan virke skummelt i begynnelsen, men man blir fort vant til det. Jeg tror det skal mye til å få fast jobb i denne bransjen for tida, ettersom hele mediemarkedet sliter, og det kuttes både her og der blant tekstebyråene. Derfor bør nok den som er nysgjerrig på teksting, være forberedt på frilansing. Det betyr som regel at man i perioder må belage seg på lav lønn, stor uforutsigbarhet, helgejobbing og korte tidsfrister, men er man typen til det, kan frilanslivet være helt formidabelt!

Jeg har ingen oversetter-utdannelse. Det er ikke nødvendig for å bli tekster, selv om det helt sikkert er en fordel i jobbsøkersammenheng. Jeg har bodd i utlandet i flere omganger, så jeg snakker og skriver flytende engelsk. Det er helt nødvendig å ha engelskkunnskaper utover vanlig samtalenivå, gjerne med enkelte temaer eller emner hvor man kjenner terminologien ekstra godt. Videre kreves det feilfri norsk, så klart – det er tross alt snakk om språklig formidling. Man må ha over gjennomsnittlig godt grep på både engelsk og norsk, rett og slett, og man må bestå engelske og norske språktester i søknadsprosessen. (Jeg kunne nok i utgangspunktet tekstet fra fransk også, men det ville tatt lenger tid, og de få franske greiene som sendes i Norge har allerede faste tekstere.)

Rent språklig er teksting en morsom utfordring. Det er en av grunnene til at jeg liker det så godt! Alt som sies skal gjengis mest mulig korrekt, direkte og helhetlig, gjerne på et vis som gjenspeiler personligheten til den som snakker, på svært begrenset plass. I de fleste tilfeller har man to linjer med 37 tegn på hver, og det er ikke stort! (Jeg er jo så glad i fine, lange, snirklete ord, men de må som regel byttes ut med noe kortere. Jeg bruker dem når jeg kan, hihi.) Det som ikke er strengt tatt nødvendig, må ofte vike av plasshensyn. Muntlig og skriftlig språk er to helt forskjellige ting, og det viktigste er at seeren forstår hva som foregår. Man tar tross alt utgangspunkt i at seeren ikke forstår engelsk i det hele tatt! Da får det heller være at et banneord, et kallenavn, en gjentagelse eller et «liksom» ikke blir med. (Banneord er for øvrig strengt regulert i mange tilfeller, nettopp fordi at det å snakke og skrive er to ulike ting – ord virker gjerne langt drøyere når man ser dem på trykk. Når noe skal sendes på TV, må man tenke på at folk får ting rett inn i stua, og som oftest får man beskjed om å luke ut eller mildne ord som kan virke støtende.)

Humor er forresten et kapittel for seg, hoho. Ikke alle vitser og ordspill lar seg oversette, så noen ganger må man velge mellom å erstatte dem med noe annet for å bevare humoren, eller å rett og slett overse dem for å sikre at seeren forstår den store sammenhengen. Bak ethvert slikt tilfelle sitter en samvittighetsfull tekster og river seg i håret.

Mitt beste tips til de som selv har lyst til å drive med teksting, må ganske enkelte være å ta kontakt med et byrå og spørre om de trenger folk. Det gjorde jeg – jeg sendte en epost til to kontorer (BTI og SDI) i Oslo, for jeg hørte rykter om at de var ute etter flere frilansere, og så fikk jeg napp hos begge. Kanskje de trenger flere folk, og kanskje det finnes gode kandidater blant dere som leser? (Opplæringen foregår i Oslo, forresten, så de som bor i utlandet bør ta det med i betrakningen.) Det er jo bare å kontakte dem og se hva som skjer!

Jeg er veldig glad for å kunne arbeide som audiovisuell oversetter. Jeg kan jobbe hvor og når jeg vil, bestemme jobbmengden selv og arbeide med språk og formidling – samt se filmer og serier og få betalt for det. Det meste sendes på TV, og noe havner på Netflix. På snart fire år har jeg fått anledning til å tekste mye variert og bra, som Misfits, BoJack Horseman, Call the Midwife, Frasier, Lewis, The OC, Dexter, The Mindy Project, Penny Dreadful, Scandal og Parks and Recreation. (På den annen side har jeg enkelte ganger måttet tekste fæle greier som Teen Mom og Sister Wives, men det hører heldigvis til sjeldenhetene!) Iblant tekster jeg film, stand-up eller dokumentarer også. Favorittene – foruten gode, underholdende filmer og serier – er nok kanskje reiseprogram, naturprogram og matlagingsprogram, for da kan jeg lære litt og la meg inspirere mens jeg jobber, hoho.

Du store, dette ble langt. Jeg har prøvd å veve inn alt jeg har fått spørsmål om, og selv om dette kanskje blir veldig snevert for noen, håper jeg at enkelte også synes det er interessant… Hvis det er noe mer dere lurer på, er det bare å spørre i kommentarfeltet, og så skal jeg svare som best jeg kan!

– – – – –
In other words: I work freelance as an audio-visual translator, meaning I subtitle films and television. I have gotten some questions about this kind of work, and I answer them here. Since this is mainly something that non-English speaking countries deal with, I’m not going to translate this whole thing, but feel free to ask me if there is anything you want to know!

Bibliotherapy

Bibliotherapy

Først Lemmy og så Bowie. Vi har mistet to musikalske unikum på tre uker, og det gjør vondt.

Når man er nedfor på grunn av sånt man ikke kan gjøre noe med, må man bare vente til det går over, samt gjøre sitt beste for å muntre opp seg selv i mellomtida. For eksempel kan man gå på biblioteket, opp de brede trappene og inn i det fine, blåmalte rommet med de store vinduene. Der kan man sitte litt og nyte stillheten og lukta av bøkene, og så finne seg en ny, alternativ verden å dykke ned i.

– – – – –
In other words: First Lemmy and then Bowie. We have lost two musical giants in three weeks, and it hurts. When you’re sad because of something you can’t change, you just have to wait until you feel better, and also try to cheer yourself up in the meantime. For instance you can go to the library, up the broad stairs and into the blue room with the large windows. You can sit there for a while and enjoy the silence and the smell of the books, and then find a new, alternative world to dive into.

Everyday magic

Everyday magic

Glovarm kaffe i motlys.

Når man skriver en tekstmelding til noen og mottar en beskjed fra dem i samme øyeblikk.

Å våkne av seg selv rett før vekkerklokka ringer om morgenen.

Når man nettopp har flyttet til et nytt sted, og en turist spør om veien på gata, og man faktisk kan hjelpe dem.

Nye, skimrende sølvtråder i håret.

Når flere får de samme assosiasjonene og begynner å nynne på samme sang samtidig.

Såpebobler som kommer ut av zalo-flaska og svever over oppvaskkummen.

Når man bruker en flamme til å tenne på en fyrstikk, og svovelen plutselig slår gnister og blusser opp.

Å finne igjen noe man trodde man hadde mistet.

To mennesker som begge er overbevist om at de er mest glad i den andre.

Hverdagsmagien er overalt.

– – – – –
In other words: Swirly coffee steam in back light. When you are texting someone and receive a message from them in that very instant. Waking up on your own right before the alarm goes off in the morning. Soap bubbles coming out of the dish soap bottle and hovering over the sink. Using a flame to light a match, so that the tip suddenly sparks up and is ablaze. Finding something you thought you had lost. When two people get the same connotations and start humming the same song at the same time. New, shimmering silver strands in my hair. Two people who are both convinced that they love the other one more. There is magic everywhere.

A happy, humble Christmas

Yule
Yule
Yule

Nå er jeg klar. Leiligheten lukter av klementin og kanel, og den ene veggen prydes av julekort, og jeg har vasket og handlet, og kjøleskapet er fullt av gode greier, og julemusikken spiller mer eller mindre døgnet rundt.

Juleferien og julegleden er i ferd med å senke seg de fleste steder, og det er så fint å tenke på at folk hygger seg overalt. Nå skal det feires! Festivus, X-mas, Ludachristmas, Christmukkah (fra henholdsvis Seinfeld, Futurama, 30 Rock og The OC, som alle har gode juleepisoder) – samme hva eller hvordan du feirer, håper jeg at du koser deg for tida.

Jeg merker at mange automatisk synes synd på meg når jeg sier at jeg skal være alene i jula. Det er det ingen grunn til.
I kveld skal jeg legge meg i nytt sengetøy – gleder meg allerede, hoho! – og i morgen tidlig skal jeg slange meg på sofaen, spise marsipan og se Tre nøtter til Askepott på DVD.
Så skal jeg ta på meg en fin, julerød kjole, og så skal jeg ta meg en rusletur og smile til alle på min vei, og når jeg kommer hjem skal jeg koke julegrøt. Sjansen for at jeg får mandelen er ganske stor!
Muligens spiser jeg lunsj mens jeg spiller et gammelt dataspill, eller mens jeg ser på enda en julefilm, ettersom jeg har Netflix-lista full. Trolig blir det noen Skype-samtaler også, med familie og venner andre steder.
Jeg har kanskje ikke noe juletre her i London, men jeg har et slags juleris med pynt på, og jeg har telys som skaper stemning, og jeg har fått en haug med julegaver hjemmefra. Herlighet, så heldig jeg er!
For første gang kan jeg dessuten utforme julemiddagen min helt selv, og den kommer til å bestå av nøttestek, potetstappe, rødkål, broccoli og rødvinssaus, for å nevne noe. Som seg hør og bør skal jeg drikke øl og avevitt til, og selvfølgelig spise Christmas pudding til dessert.
Jeg skal skåle for juletida og for alle jeg er glad i, og så skal jeg skåle for meg selv, fordi jeg er sterk og tøff og flink til å kose meg.

Det blir ingen overdådig markering med masse pynt, glitter og stas. Jeg trenger jo ikke stort. Det blir en liten og personlig feiring, full av sånt som jeg liker og sånt som er viktig for meg. Det passer meg utmerket, og det er jo ikke så rart, ettersom jeg bestemmer helt selv! Forresten kan jeg gjenta det hele dagen etter, hvis jeg har lyst til det, for her i England feirer de jo 25. desember… Det er faktisk ikke måte på, haha.

Jeg er alene, men jeg er ikke ensom. Jeg har skrevet om min individualistiske natur tidligere, og ser på dette som en ny og spennende erfaring. Jeg kommer til å savne kjæreste, venner og familie, men det er helt greit og ganske sunt iblant, og jeg skal for øvrig være sosial i romjulsdagene. Selve jula feirer jeg på egenhånd i år, og jeg har valgt det av egen fri vilje, og jeg gleder meg. Det håper jeg at alle som leser også gjør! Dette blir så bra.

GOD JUL, kjære dere!

– – – – –
In other words: The Christmas holidays are here, and so is the Christmas spirit! I’m so excited about the coming days – I’m filling them with all the things I like. Just like I’ve filled the fridge and the pantry, hoho. The apartment smells of clementine and cinnamon, and everything is ready. However, I can sense that a lot of people pity me when I tell them that I’m celebrating on my own. There is no need. I’m alone, but not lonely. I’m an individualist, you know. I’ve chosen to do Christmas in my own company this year, and I’m looking forward to it. It won’t be a grandiose, glittery celebration – it will be a small, personal, humble and very happy one. I hope you are happy, too, and I wish you a wonderful holiday season!