Kategoriarkiv: Texts and thoughts

Everyday magic

Postet den av

Everyday magic

Glovarm kaffe i motlys.

Når man skriver en tekstmelding til noen og mottar en beskjed fra dem i samme øyeblikk.

Å våkne av seg selv rett før vekkerklokka ringer om morgenen.

Når man nettopp har flyttet til et nytt sted, og en turist spør om veien på gata, og man faktisk kan hjelpe dem.

Nye, skimrende sølvtråder i håret.

Når flere får de samme assosiasjonene og begynner å nynne på samme sang samtidig.

Såpebobler som kommer ut av zalo-flaska og svever over oppvaskkummen.

Når man bruker en flamme til å tenne på en fyrstikk, og svovelen plutselig slår gnister og blusser opp.

Å finne igjen noe man trodde man hadde mistet.

To mennesker som begge er overbevist om at de er mest glad i den andre.

Hverdagsmagien er overalt.

– – – – –
In other words: Swirly coffee steam in back light. When you are texting someone and receive a message from them in that very instant. Waking up on your own right before the alarm goes off in the morning. Soap bubbles coming out of the dish soap bottle and hovering over the sink. Using a flame to light a match, so that the tip suddenly sparks up and is ablaze. Finding something you thought you had lost. When two people get the same connotations and start humming the same song at the same time. New, shimmering silver strands in my hair. Two people who are both convinced that they love the other one more. There is magic everywhere.

A happy, humble Christmas

Postet den av

Yule
Yule
Yule

Nå er jeg klar. Leiligheten lukter av klementin og kanel, og den ene veggen prydes av julekort, og jeg har vasket og handlet, og kjøleskapet er fullt av gode greier, og julemusikken spiller mer eller mindre døgnet rundt.

Juleferien og julegleden er i ferd med å senke seg de fleste steder, og det er så fint å tenke på at folk hygger seg overalt. Nå skal det feires! Festivus, X-mas, Ludachristmas, Christmukkah (fra henholdsvis Seinfeld, Futurama, 30 Rock og The OC, som alle har gode juleepisoder) – samme hva eller hvordan du feirer, håper jeg at du koser deg for tida.

Jeg merker at mange automatisk synes synd på meg når jeg sier at jeg skal være alene i jula. Det er det ingen grunn til.
I kveld skal jeg legge meg i nytt sengetøy – gleder meg allerede, hoho! – og i morgen tidlig skal jeg slange meg på sofaen, spise marsipan og se Tre nøtter til Askepott på DVD.
Så skal jeg ta på meg en fin, julerød kjole, og så skal jeg ta meg en rusletur og smile til alle på min vei, og når jeg kommer hjem skal jeg koke julegrøt. Sjansen for at jeg får mandelen er ganske stor!
Muligens spiser jeg lunsj mens jeg spiller et gammelt dataspill, eller mens jeg ser på enda en julefilm, ettersom jeg har Netflix-lista full. Trolig blir det noen Skype-samtaler også, med familie og venner andre steder.
Jeg har kanskje ikke noe juletre her i London, men jeg har et slags juleris med pynt på, og jeg har telys som skaper stemning, og jeg har fått en haug med julegaver hjemmefra. Herlighet, så heldig jeg er!
For første gang kan jeg dessuten utforme julemiddagen min helt selv, og den kommer til å bestå av nøttestek, potetstappe, rødkål, broccoli og rødvinssaus, for å nevne noe. Som seg hør og bør skal jeg drikke øl og avevitt til, og selvfølgelig spise Christmas pudding til dessert.
Jeg skal skåle for juletida og for alle jeg er glad i, og så skal jeg skåle for meg selv, fordi jeg er sterk og tøff og flink til å kose meg.

Det blir ingen overdådig markering med masse pynt, glitter og stas. Jeg trenger jo ikke stort. Det blir en liten og personlig feiring, full av sånt som jeg liker og sånt som er viktig for meg. Det passer meg utmerket, og det er jo ikke så rart, ettersom jeg bestemmer helt selv! Forresten kan jeg gjenta det hele dagen etter, hvis jeg har lyst til det, for her i England feirer de jo 25. desember… Det er faktisk ikke måte på, haha.

Jeg er alene, men jeg er ikke ensom. Jeg har skrevet om min individualistiske natur tidligere, og ser på dette som en ny og spennende erfaring. Jeg kommer til å savne kjæreste, venner og familie, men det er helt greit og ganske sunt iblant, og jeg skal for øvrig være sosial i romjulsdagene. Selve jula feirer jeg på egenhånd i år, og jeg har valgt det av egen fri vilje, og jeg gleder meg. Det håper jeg at alle som leser også gjør! Dette blir så bra.

GOD JUL, kjære dere!

– – – – –
In other words: The Christmas holidays are here, and so is the Christmas spirit! I’m so excited about the coming days – I’m filling them with all the things I like. Just like I’ve filled the fridge and the pantry, hoho. The apartment smells of clementine and cinnamon, and everything is ready. However, I can sense that a lot of people pity me when I tell them that I’m celebrating on my own. There is no need. I’m alone, but not lonely. I’m an individualist, you know. I’ve chosen to do Christmas in my own company this year, and I’m looking forward to it. It won’t be a grandiose, glittery celebration – it will be a small, personal, humble and very happy one. I hope you are happy, too, and I wish you a wonderful holiday season!

Darkness and light

Postet den av

IMG_20151114_102329

Denne helga ble tung. Jeg er glad for å ha tilbragt den sammen med familien min, og når jeg kommer hjem til London i natt, skal Jonasflotte få en enorm – og ganske sikkert tårevåt – klem. Jeg vet at det ikke hjelper å gråte, men jeg gjør det likevel. Mørket inntok Lysets by, sånn helt plutselig, og jeg ble forferdet og kvalm og sint og fryktelig trist. I helga har jeg hjulpet til under en festival, så jeg har måttet tenke på andre ting, men det er ikke noe galt i å måtte felle noen tårer på bakrommet iblant. Det er menneskelig, og både helt naturlig og helt nødvendig innimellom.

Dette gjorde vondt. Veldig, veldig vondt. Paris var tross alt hjemmet mitt i et år, og jeg bodde i 11e arrondissement, der mye av tragedien utspant seg. Flere av de fryktelige hendelsene fant sted fem og ti minutters gange unna leiligheten jeg bodde i, på steder jeg kjenner godt. Min bydel. Min by. Det er helt uvirkelig, og det gjør vondt. Jeg tenker på alle som er redde og triste og utrygge, og ikke minst på alle som har mistet noen. Alle mine venner i Paris er heldigvis i god behold.

Selv om Paris-angrepet traff meg og mange andre ekstra hardt, må vi ikke glemme resten av verden. Altfor mange menneskeliv har gått tapt i det siste, blant annet i Beirut og i Bagdad, som følge av lignende hendelser. Mange, mange hundre mennesker har mistet livet i slike tragiske omstendigheter i år, rundt omkring i verden. Det er helt horribelt.

Jeg skulle så gjerne gjort noe, hjulpet, bidratt. Situasjonen føles håpløs og verdenen vår kjennes kald og ubarmhjertig. Små ting virker meningsløse i den store sammenhengen. Slik er det heldigvis ikke. Vi må huske på at vi er viktige, hver og én. Alle mennesker er like verdifulle, og det er det store flertallet – ikke de små ekstreme grupperingene – som avgjør hva slags samfunn og samhold vi får. Det finnes alltid lys i mørket. Vi må stå sammen og ta vare på hverandre, nå og i framtida.

Ord blir fattige, men jeg tenker på alle som er berørt av de siste dagenes hendelser, og av lignende hendelser. Jeg ønsker dem alt godt, for dette er så vondt.

– – – – –
In other words: The Paris attacks this weekend were heartbreaking. Darkness hit the City of Lights, and my thoughts go out to everyone affected. Luckily, all my Parisian friends are okay. It is all so awful and unreal; Paris was my home for a year, and I lived in the 11th arrondissement, where several of the attacks took place. Some of these terrible things happened ten or five minutes’ walk from the apartment I lived in. My part of town. My city. It is so painful. However, we must not forget that horrible things are also happening elsewhere in the world, like Beirut and Bagdhad. Hundreds of lives have been lost this year, all around the world, as a result of attacks like this. Sometimes I am overwhelmed by sadness and hopelessness – I know it doesn’t help when I cry in the back room, but I can’t help it. It is just so frustrating, but there is hope. Even though our world sometimes feels like a bad place, if we stand united, we can make it a better place together. There is always light in the darkness. All my love to everyone who needs it now.

Explore

Postet den av

November

Oppdagelsesferd. Noe av det beste jeg vet. Små ekskursjoner til ukjente områder. Kanskje bare en rusletur i en del av nabolaget man ikke har vært i ennå – det behøver ikke være noen stor utflukt, så lenge man ikke er helt sikker på hva som venter.

Utforskning i fremmed terreng. Gjerne uten kart og uten noe klart mål. Mulighetene omgir oss til enhver tid, og hvem vet hvilke hemmeligheter omverdenen gjemmer på?

Dette blir dagens oppfordring fra meg til deg. Ta trikken eller bussen til et sted i nærheten som du ikke kjenner så godt. Ta beina fatt og se deg omkring. Helt på egenhånd eller i godt selskap. Med åpent sinn, og kanskje med proviant i veska, bare for moro skyld.

Eventyr til hverdags. Hurra for det!

– – – – –
In other words: Little expeditions. Explorations of unknown territory, even if it’s just a part of the neighbourhood you’ve never walked through before. It doesn’t have to be a big excursion, as long as you don’t know exactly what you’ll find. I love walking without a map and without a destination, just to see where I’ll end up. The possibilities are all around us, waiting to share their secrets. I’d like to encourage you to go out, get on a bus or use your feet, and have a look around in an area you don’t know very well. On you own or in good company. With an open mind and maybe with a snack in your bag. Just for fun. Everyday adventures. Yay!

Habits good and bad

Postet den av

Windy

Vi har alle vårt, hoho!

Jeg pusser tennene for hardt. Dårlig vane.

Jeg går ikke inn i butikker med mindre jeg har konkrete planer om å kjøpe noe. God vane.

Jeg har lett for å synke sammen og få dårlig holdning hvis jeg sitter lenge foran dataskjermen. Dårlig vane.

Jeg drikker mye vann og har alltid vannflaske i veska. God vane.

Jeg bruker ordet «liksom» for mye, iblant uten engang å tenke over det. Dårlig vane.

Jeg står opp tidlig hver morgen, også når jeg ikke må, for å holde på rytmen og få mye ut av dagen. God vane.

Din tur!

– – – – –
In other words: We’ve all got them! I brush my teeth too hard. Bad habit. I don’t enter shops unless I have specific plans to buy something. Good habit. I tend to become a little hunched and get bad posture if I sit in front of the computer for a long time. Bad habit. I drink lots of water and always carry a bottle in my handbag. Good habit. I use the expression «sort of» too much, sometimes without even thinking about it. Bad habit. I get up early each morning, even when I don’t have to, to keep my rhythm and get the most out of each day. Good habit. Your turn!

To fly and to flee

Postet den av

Flight

I går kveld kjøpte vi hver vår enveisbillett til London. Slik starter mange store eventyr! Det er rent berusende å ha en ny billett til et annet sted, til en annen hverdag. Om to små uker tar vi fatt på vårt nye liv.

Tenk at jeg kan flytte fordi jeg har lyst til det, og ikke fordi jeg er nødt. Tenk at jeg kan sette meg på et fly, i stedet for å risikere livet på slitne føtter, i et trangt bagasjerom eller i en knøttliten båt på et stort og nådeløst hav. Tenk, så heldig jeg er. Så heldige vi er, alle sammen. Vi har alt vi trenger og mer til, mens andre mister absolutt alt.

Det er vår plikt å bidra, mener jeg. Flyktningene trenger oss. Dette er den største humanitære krisen i moderne tid, og det er vanskelig å ta det innover seg, men de er helt vanlige og uskyldige mennesker, og de er i stor nød og fare. Det hjelper ikke at jeg sitter foran skjermen min og gråter fordi bildene er så hjerteskjærende og situasjonen virker så håpløs. Det hjelper hvis jeg gir. Jeg har sendt penger til hjelpeorganisasjoner, og jeg har samlet klær og ting som skal doneres til mottak, og jeg oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. Man kan også lage mat, kjøre bil, åpne hjemmet sitt eller bidra som frivillig på andre måter. Det er så fint å se at folk stiller opp, og så godt å vite at empatien og innsatsviljen lever i oss.

Alle monner drar. Det er faktisk sant, selv om det ser mørkt ut iblant. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. La oss hjelpe.

– – – – – –
In other words: Last night we bought a one-way ticket each. There’s the beginning of many a great adventure! It feels amazing, and this ticket symbolises another life in another place. In two little weeks we move to London.
I can move because I want to, not because I have to. I can get on an airplane, instead of risking my life on tired feet, in a cramped car boot or in a little boat on a vast, merciless ocean. I am so fortunate. We are all so fortunate. We have everything we need and more, while others are losing absolutely everything.
We have to step up – I see it as our duty. The migrants need us. This is the largest humanitarian crisis in our time, and it’s difficult to take it all in, but they are ordinary, innocent people in great misery and peril. It does not help things when I sit by my screen and cry because the photos are so heartbreaking and the situation seems so hopeless. It helps when I give. I have sent money to aid organisations, and I have collected clothes and things that I am going to donate to a shelter. I encourage everybody to do the same, or to contribute in other ways. It is wonderful to see so many people coming together to make a difference.
Every little helps. It’s true, even when everything looks dark. No one can do it all, but everyone can do a little. Let’s help.

Big news!

Postet den av

Cheers

Nå er det på tide. Jeg kjenner det i hele kroppen, og jeg har jobbet i kulissene i et år, og endelig skjer det snart. Nå er jeg klar for å oppdatere dere. Nå skal jeg ut igjen: Denne høsten, nærmere bestemt denne måneden, om under tre uker, flytter jeg til London for et år.

HURRA!

Jeg har hatt lyst til å bo i London så lenge jeg kan huske. Nå gjør jeg drømmen til virkelighet, og det føles aldeles fabelaktig. Denne gangen gjør jeg det ikke alene, og det føles enda mer utrolig – kjæresten min og jeg flytter til London sammen! Jeg kjenner meg så utrolig privilegert. Han deler drømmen min, og vi realiserer den i fellesskap, og det er nesten for stort til at jeg klarer å ta det innover meg.

Vårt lille London-besøk i forrige måned var ingen ferie, men en visningstur. Vi rakk å kose oss litt mellom slagene, men de fire dagene var fulle av telefonsamtaler og pengesummer og avtaler og vilkår og adresser og andre viktige ting. Det siste vi gjorde før vi reiste hjem, var å signere leiekontrakt! Vi har funnet en leilighet i en rolig og pen bydel i nordvest, med gangavstand til universitetet som Jonasflotte skal gå på.

Ja, for det er jo greit å ha noe å gjøre noe mens vi er der! Begge har planene klare: Han skal studere økonomi, og jeg skal fortsette å frilanse, slik jeg gjorde i Paris, og dessuten skal jeg studere vin. Jeg har rett og slett lyst til å gå i min mors fotspor og bli sommelier, altså vinkelner! Jo mer jeg lærer om vin, jo mer spennende og interessant (og velsmakende!) synes jeg det blir. Jeg ser fram til å fordype meg i edle dråper, hoho.

Vi flytter altså om ikke lenge, og hele hodet mitt er fullt av støy for tida, for det er så vanvittig mye å tenke på når man flytter. Særlig når man flytter til utlandet, og særlig når man er to. To som skal bo i London sammen i et år, fordi de har lyst til det.

Herlighet, som jeg gleder meg.

– – – – –
In other words: It is time again. I can feel it in my bones. I have worked behind the scenes for the last year, and now it’s happening. I’m going abroad again. In a little over two weeks I’m moving to London for a year. HOORAY!
I have dreamed about living in London for as long as I can remember, and I’m making the dream a reality, and it feels wonderful. I’m not doing it alone, and that’s even more amazing – my boyfriend and I are going there together, and I feel incredibly privileged. He is sharing my dream, and we are making it come true as a couple, and it’s almost too much.
Our little visit to London last month was no holiday. It was a quest to find an apartment! Our four days away were crammed with viewings and phone calls and addresses and sums of money and other important stuff, and the last thing we did before leaving was to sign a lease. We found a flat in a calm, pretty part of town, in walking distance to the university where my boyfriend will be studying.
Yes, it’s nice to have something to do while we’re there! Our plans are as follows: My boyfriend will study economics, and I am going to continue freelancing, the way I did when I lived in Paris, and I will also study wine. I am quite simply going to follow in my mother’s footsteps: I would like to become a sommelier! The more I learn about wine, the more interesting and exciting (and tasty!) the stuff becomes. I am really looking forward to immersing myself in the subject!
So we’re moving quite soon, and my head is spinning, because there are so many things to take into account when you’re moving. Especially when you’re moving abroad, and where there are two of you. Two people who are going to live together in London for a year, because they want to. My goodness, I can’t wait.