Først Lemmy og så Bowie. Vi har mistet to musikalske unikum på tre uker, og det gjør vondt.

Når man er nedfor på grunn av sånt man ikke kan gjøre noe med, må man bare vente til det går over, samt gjøre sitt beste for å muntre opp seg selv i mellomtida. For eksempel kan man gå på biblioteket, opp de brede trappene og inn i det fine, blåmalte rommet med de store vinduene. Der kan man sitte litt og nyte stillheten og lukta av bøkene, og så finne seg en ny, alternativ verden å dykke ned i.

– – – – –
In other words: First Lemmy and then Bowie. We have lost two musical giants in three weeks, and it hurts. When you’re sad because of something you can’t change, you just have to wait until you feel better, and also try to cheer yourself up in the meantime. For instance you can go to the library, up the broad stairs and into the blue room with the large windows. You can sit there for a while and enjoy the silence and the smell of the books, and then find a new, alternative world to dive into.