The Greenest Day of the Year

Happy Saint Patrick’s Day, alle sammen!

CIMG5007

Flagget er heiset, ukens ord er «Paddy» og jeg hører på denne spillelisten for anledningen. Hurra!

17. mars er altså Irlands nasjonaldag, og jeg lengter alltid litt ekstra tilbake til Den grønne øya på denne dagen. Jeg har bodd der i et år, vet dere! Jeg elsker markeringer av alle slag, og hadde håpet at det var nok irer og andre entusiaster i Paris til at jeg kunne se en Paddy-parade i dag, men det er visst ikke noe opptog her. Da blir jeg inne og vifter med flagget for meg selv, haha.

Jeg inviterte i alle fall til en liten «apéro» i går kveld. Vi var til sammen ti stykker i min tjue kvadratmeter store lille leilighet. Intimt og veldig koselig! Jeg kan jo ikke bake her, ettersom jeg ikke har stekeovn, men vanligvis pleier jeg å invitere på scones (for det spiste jeg der hele tida, hoho) eller kake med grønn glasur. I år nøyde jeg med med å skaffe drikke, snop og snacks. Det skulle vise seg å være vanskelig å finne grønt godteri, men jeg lyktes til en viss grad!

CIMG5014

Jeg iførte meg min kanskje aller fineste kjole. Grønn er jo favorittfargen min uansett, og jeg blir øyeblikkelig og inderlig glad når jeg setter på meg denne! Fine kjoler burde være tilgjengelig på resept.

CIMG5018

Gjestene hadde også fått beskjed om å kle seg i grønt, og folk fulgte opp som best de kunne. Ida påsto i forkant at hun ikke hadde et eneste grønt plagg, men det viste seg å være løgn, så hun slapp inn. (Har dere besøkt den flotte bloggen hennes etter at hun pusset opp, eller? Anbefales!)

Etterhvert ble vi en variert gjeng fra landene Frankrike, Norge, Russland, Mexico, Tsjekkia og Sverige, som alle skålte sammen for å feire Irland. Noe så fint!

Vi var hos meg i fire timer før vi tok turen ut – da klokka slo midnatt, måtte vi jo være på en irsk pub!

CIMG5025

Ahh, Guinness. Jeg blir ikke så veldig mye mer fornøyd enn jeg er på dette bildet.

Jeg nevnte at jeg fant en firkløver forleden, sant? Nå har den ligget i press en stund, og her er et bildebevis! Kløver, eller shamrock som den heter i Irland, er nasjonalsymbolet på dette nydelige landet. Ekstra passende å vise den frem på en dag som denne, altså!

CIMG4989

Jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg skal gjøre med den, men jeg føler på meg at den vil bringe lykke.

«Luck of the Irish» er et eget begrep. Kanskje litt av den har smittet over på meg? De føler seg så heldige der ute på den smaragdgrønne øya si, og det har de all grunn til. (Dessuten har de leprechauns som sørger for at ting går veien!) Jeg føler meg også veldig heldig som har fått bo der et år, og muligens blir det flere i framtida.

My beloved Isle of Éire, jeg savner deg. Gratulerer med dagen!

– – – – –

In other words: Happy Saint Patrick’s Day! The 17th of March is the national holiday of Ireland. As I’ve lived there for a year, this day is important to me. I love all kinds of celebrations, and I was disappointed to learn that there is no parade in Paris, but last night I invited friends over for an «apéro». Normally I bake something, like the type of scones I always ate when I lived there or a cake with a green glaze, but here in Paris I have no stove. The simple solution: Snacks and sweets! I put on my green dress, which always makes me instantly happy. Pretty dresses should be available on prescription! My guests also wore green (even Ida, who said in advance she had no green garments, found something!), and we listened to my playlist and had a good time. We represented many different countries (Norway, France, Russia, The Czech Republic, Sweden and Mexico), but we all came together to celebrate Ireland – how nice is that? Around midnight we went to an Irish pub in the neighbourhood, and I had Guinness, of course! I don’t get much happier than I am in the photo above. I’d also like to share the four leaf clover that I found recently! Good timing – the shamrock, as they call it in Ireland, is their national symbol. I’ve pressed and flattened it, and here’s proof! I’m not sure what to do with it as this point, to be honest, but I hope it will bring good fortune. «Luck of the Irish» is a whole thing, and maybe some of it rubbed off on me? The Irish are so happy and feel so blessed on their Emerald Isle, and for good reason. What’s more, they have leprechauns working in the shadows! I feel lucky to have lived there, and maybe I’ll do so again one day. My beloved Éire, I miss you. Congratulations on this happy day!

Two winter weeks

Her kommer et resymé av juleferien min, rett og slett fordi jeg hadde det så fint. I dag er det jo 13. juledag, og for mange tar jula slutt på denne datoen. Jeg har nettopp vært ute en tur, og på min ferd så jeg flere juletrær som var blitt forvist til fortauet. Alltid et litt trist syn, men det føles likevel bra å rufse opp litt på denne tida, og jula kommer tross alt tilbake. Dessuten kan man knapt ha en finere juleferie enn hva jeg fikk i år, så jeg kan leve på den i lang tid fremover.

Da jeg dro hjem 21. desember, var jeg mer klar for jul enn noen gang. Førjulstida i Paris ble ordentlig hektisk, og jeg hadde behov for å slappe av og puste ut. Det var så godt å lande på norsk jord og kjøre til hjembygda gjennom det hvite landskapet! Dagen etter dro jeg riktignok inn til Oslo på overraskelsesbesøk. Jeg har savnet Tigerstaden denne høsten! Den så ut akkurat slik jeg hadde håpet, med julepynt og snø på takene.

CIMG2723

CIMG2724

Jeg visste at Jonasflotte hadde fått juleferie, og jeg visste også at han hadde planer om å ta det med ro på 22. desember. Det er jo ikke noe mistenkelig ved at kjæresten spør hva man skal bruke den første feriedagen på? Da jeg fikk høre at han skulle pusle hjemme i ro og mak, og jeg tilfeldigvis kunne få skyss både til og fra Oslo, grep jeg sjansen. Etter to timers kjøring i godt selskap sto jeg utenfor døren hans med nisselue og smiskefilm.

CIMG2751

Skal si han ble overrasket! Vi var egentlig forberedt på å treffes først fjerde juledag, så vi var begge veldig glade for å se hverandre. Jeg spurte pent om jeg fikk overnatte, og det var både hjerterom og husrom å få. Vi spiste grøt (det var jo lørdag!), så på overdreven action og drakk te med lakris. En kjempekoselig kveld som ingen av oss tok for gitt.

Dagen etter, lille julaften, dro jeg til Løten igjen. Vinteren viste sin beste side både inne og ute.

CIMG2842

På julaften så jeg Tre nøtter til Askepott, så klart, og så spiste vi grøt igjen – det er aldri meg imot, særlig ikke når jeg har mye kanel innen rekkevidde! Skulle du ha sett, jeg fant mandelen og ble belønnet med tilhørende marsipangris. Det var bare foreldrene mine og jeg som var hjemme på dette tidspunktet, og vi visste nok alle tre hvem som ville være finneren og vinneren da vi satte oss ned for å spise, men det føltes bra likevel! Hoho!

CIMG2753

Storebror og lillesøster var også på vei hjem for å ferie, så jeg pakket inn de siste gavene fra Paris. Jeg synes ofte det er vanskelig å finne noe til min søster Taran, men jeg hadde trålet vintagebutikker i ukevis, og funnet en tredve år gammel Gucci-portemoné. Den er i tilnærmet perfekt stand og har til og med et autensitetsmerke i den ene lommen! Hun ble glad, og jeg var glad.

CIMG2750

Julekvelden forløp slik den pleier; Vi skålte i champagne da kirkeklokkene ringte jula inn klokka fem. Vi spiste i timevis. Vi satt i myke sofaer og snakket om alt og ingenting. Vi utvekslet fine gaver. Vi nøt hverandres selskap og varmen fra peisen. Jeg elsker jul.

CIMG2793

Jeg hadde pyntet meg med prikkete kjole, belte i livet og røde lepper, og lånte et par sko som Mor brukte for flere tiår siden. Etterhvert havnet de på gulvet, for når man skal lene seg tilbake etter en vellykket julaften, må føttene opp i sofaen!

CIMG2796

I dagene som fulgte var jeg fylt av julefred og romjulsro, for tiden sto nesten stille. Jeg leste julehefter i morgenkåpe, drakk hjemmelaget kryddergløgg, knasket julekaker døgnet rundt og gikk tur med Mor og Far i snø og rosa skumring.

CIMG2810

CIMG2831

På annen juledag var jeg hos Ine på Hamar og traff noen av mine nærmeste venner. Julefrokost!

CIMG2807

Her møtte marsipangrisen sin brutale skjebne.

CIMG2806

Vi hadde mange oppdateringer til hverandre, og det var så godt å sees. Flere har varslet at de kanskje kommer på Paris-besøk i år, så det går muligens ikke så lang tid før vi treffes igjen! Det fine er likevel at når det gjelder virkelig gode venner, spiller det ingen rolle hvor lenge man oppholder seg i utlandet eller av andre grunner ikke møtes – vennskapet ligger der uansett. Det er jeg så glad for.

Det nydelige været fortsatte. Høy himmel, tjue minusgrader og strålende sol. Slik skal vinteren være!

CIMG2907

Tredje juledag er planen alltid klar hos oss. Hvert år er det juleselskap med storfamilien. Hele slekta, nesten. Vi er opptil søtti stykker, og alle pynter seg og gleder seg, og hilserunden tar laaaang tid og kan koste deg hånda hvis du ikke husker å ta av deg ringene først. I år var vi i et nytt lokale, og jeg var litt bekymret for at det ikke ville føles som før, men det gjorde det! Alt var akkurat som det skulle være. Alle bidro med mat, så vi spiste et fortreffelig måltid mens vi snakket om hva som hadde skjedd siden sist. Etterhvert gikk vi rundt juletreet slik bare vår familie kan gjøre det (nei, seriøst, vi tar av), og Nissen kom, og alle de små satt på gulvet med kulerunde øyne og ventet på godteposene sine. Det var like koselig og klassisk som pynten på treet, og jeg håper vi viderefører denne tradisjonen til all tid.

CIMG2872

Fjerde juledag kom Jonasflotte på julebesøk! Her begynte det å bli litt gråere vær, men det betød kram snø, så vi klagde ikke. Tvert imot dro vi på oss bobledress og bygget snømann i hagen.

CIMG2913

CIMG2914

CIMG2915

Han er Bill Watterson-inspirert og ønsker alle et godt nytt år. Tostemt.

Ja, for nå begynner vi å nærme oss nyttårsaften. Sjette juledag dro jeg tilbake til Oslo for å tilbringe den siste delen av ferien hos kjæresten min, men denne gangen visste han at jeg kom – vi reiste tross alt sammen. Vi lagde middag (ekstremt grønn og veldig god suppe!) og la planer for årets siste dag.

CIMG2988

På nyttårsaften begynte vi med å gå på matiné. Det føles så uvant og eksklusivt å gå på kino midt på dagen! Vår visning begynte klokka ett. Vi så Hobbiten. Endelig. I storsalen på Colosseum, selvfølgelig. En perfekt oppladning til kvelden, og en perfekt avslutning på året!

Jeg spiste nyttårsmiddag med vennegjengen til Jonasflotte for tredje eller fjerde år på rad. Det var like koselig som alltid: Femten til bords, tre retter, upåklagelig stemning. Da klokka begynte å nærme seg midnatt, tok vi med oss sprudlevin og stjerneskudd og gikk mot Vålerenga kirke, hvor alle i bydelen samles for å se på fyrverkeriet. I år var det så glatt ute at vi nesten kom for sent, så alle småløp og skled og skålte på veien, og plutselig var det klemmer og kyss og raketter og et helt nytt år.

CIMG2936

Her skilte vi lag. Jonas og gjengen gikk tilbake for å fortsette feiringen i middagslokalet, men jeg hadde et annet punkt på planen. Det var nemlig nyttårsfest hos Ida! Med masse folk fra Radio Nova! Åh, lykke. Jeg klemte og hvinte meg rundt i en overfylt leilighet med rosett i taket og søl på gulvet, og betraktet glade par gjennom mitt skitne vinglass.

CIMG2941

Dessuten hadde jeg fortsatt noen stjerneskudd i veska, til to nye bekjentskapers store glede, og de lyste opp bakgården gjennom vinduet i trappeoppgangen. Vi var forsiktige, jeg lover!

CIMG2957

På gulvet fikk flekkene selskap av fargerik konfetti, uten at noen helt visste hvor den kom fra…

CIMG2967

…og i alle rom var det fine, feststemte folk som stengte for utsikten.

CIMG2972

Den første dagen i det nye året gikk særdeles rolig for seg. Jonasflotte og jeg så to filmer (storsjarmøren The King of Kong og klassikeren Reservoir Dogs – utmerket og engasjerende underholdning på to veldig ulike måter!), spiste kosemat, hørte på god musikk og var i fin form, til tross for at jeg holdt på å sovne sammenkrøket i en stol da jeg kom hjem i halv fem-tida natten før. Takk nok en gang for at du overtalte meg til å legge meg, Jonas.

Andre nyttårsdag var det tid for å feire igjen. Tre og et halvt års kjæresteri, og 42 måneder!

CIMG2982

Vi koste oss hele dagen, blant annet ved å høre på lydbok; få ting slår Stephen Fry som leser om det sentrale tallet i den supre boka. Ja-a, her var vår felles nerdefaktor ganske så høy! Bildet av oss ble forresten tatt i Paris før jul, av min gode venninne Lise Malén. Jeg fikk det i gave, og dagen etter tok jeg det med meg tilbake hit.

Tredje nyttårsdag satte jeg meg nemlig på flytoget i gylden kveldssol…

CIMG2999

…og vips! så var jeg tilbake i Paris. I morgen begynner jeg på skolen igjen, klar til dyst.

For en ferie. Var bare det.

– – – – –

In other words: I could not have asked for a better holiday at home. Here’s a recap of the two weeks I spent in Norway. The last month before Christmas was rather hectic, so I really felt like a break, and my stay was everything I wished for. It felt so right to land on Norwegian soil on the 21th of December, and drive through the snow to the little town where I grew up. The first thing I did when I got home, however, was leaving for Oslo to surprise my boyfriend. As fate would have it, I was offered a ride for the two-hour drive both ways, and I knew that he was going to spend the 22nd at home. There is nothing suspicious about your girlfriend inquiring about your plans for the day, right? I had to seize the chance to see him, as our original plan was to meet on the 28th. I showed up on his door unannounced, with a santa hat and some macho entertainment. He was so surprised! We were both very happy to see eachother, and we spent the evening together all smiles. The next day I returned to Løten, my home town, which looked perfect. Ye guys know Norwegians celebrate Christmas on the 24th, right? The day starts with watching an old Czech film (don’t ask me why, that’s just the way it goes) and eating a kind of rice pudding with an almond hidden in it. Whoever finds it is awarded a pig made out of marzipan. This year it was me! I’m pretty sure my parents fixed it, but I was content all the same. Later on Christmas Eve I wrapped the last presents from Paris – for my sister I bought a Gucci purse which I found after hours of searching in vintage shops. It is thirty years old and in an almost perfetc condition, and it even has a certificate of authenticity! I borrowed my mother’s old shoes for my Christmas outfit, and they ended up on the floor after a while when I pulled my feet up on the sofa, as one does after a successful evening. My family had a delicious dinner and a lovely time together swapping presents in front of the fire. The coming days were calm and cozy. I ate lots of treats and went for wintery walks with my parents. Then, on the 26th, I went to see some very close friends over brunch. I love how I can meet them after no-matter-how-long and it still feels exactly the same! We slaughtered the marzipan pig. The poor, tasty thing. Outside, the winter was still bright and white and cold. Minus twenty degrees always bring clear skies! Later in the week my boyfriend came visiting, and we constructed a Bill Watterson inspired snowman in our garden. After a few days we returned to Oslo together and made some extremely green and totally scrumptious soup. We also went to the cinema to see The Hobbit, and then it was time to celebrate the coming of the new year! I had dinner with my boyfriend and his circle of friends. There were fifteen people and three courses. Lovely as always! Afterwards we went out to see the fireworks and pop our bubbly bottles. Then we split up, as I had another party to go to, with a lot of former radio colleagues and dear friends. I drank from a dirty glass and danced on colourful confetti, and I had leftover sparklers in my handbag. It was such a crowded and fun party! The first day of the new year was relaxed, and contained two more great films: The King of Kong (a charming, geeky delight!) and Reservoir Dogs (a classic!). Also, I felt fine, thanks to my boyfriend talking me out of sleeping curled up in a chair when I came home around four thirty the night before. The 2nd of January was our three-and-a-half-year anniversary, and the day we turned 42. A very special number for people like us! We spent a lovely, nerdy day together (hello, appropriate audio book extracts read by Stephen Fry), and he gave me a photo of us to take back with me. The next day I put it in my suitcase, took the train to the airport in the golden sunshine, and then I was back in Paris. School starts again tomorrow. No wonder I’m ready, after two such wonderful weeks!

Glimt og gleder

Så var det meg igjen, da. Ettersom jeg har hatt både kjæreste og to venninner på besøk denne uka, er det unektelig litt stille i leiligheten min for øyeblikket. Jonasflotte reiste hjem på tirsdag kveld, og jentene dro i ettermiddag. Mine to barndomsvenninner har sovet hos meg, og det har vært akkurat som å være tilbake på ungdomsskolen, da man stadig var på overnattingsbesøk hos hverandre. Madrass på gulvet, snop og snacks, køsystem på badet, store planer for morgendagen og fremtiden, dyner og puter over alt, snakk og latter til langt på natt… Superkoselig. Når jeg legger meg i kveld, kommer det nok til å være litt rart å være alene for første gang på en uke. Likevel skal jeg ærlig innrømme at jeg planlegger å ligge i stjerneformasjon, bare fordi jeg har plass til det!

Jeg er så glad i de små tingene. Ekstra fint er det å fokusere på hverdagsgledene når man egentlig helst vil klemme på dem som ikke lenger er innenfor rekkevidde. Derfor: Her er noen smilegrunner fra den siste måneden.

Bugnende blomsterbuketter utenfor floristen.

CIMG1657

Stekte kastanjer. DET ER SÅ GODT.

CIMG0963

En tegneseriebutikk (en av mange, hoho) hvor man fikk se fire tegnere i aksjon på en tilfeldig lørdag.

CIMG0921

Kjeks med sjørøvermotiv. Arrrr!

CIMG1443

En annerledes metro-inngang.

CIMG1833

Utekvelder på folksomme steder med sjarm og billig vin.

CIMG0934

CIMG1751

CIMG1156

Frokost med bok, blomster, godt pålegg og iste.

CIMG1465

Nostalgiske veggmerker. Who you gonna call?

CIMG1340

Små, rosa skyer som viser vei mot skolen på tidlige morgener.

CIMG1406

Fin tekopp. Her poserer den foran fasttelefonen i leiligheten min, som er sjarmerende nok i seg selv.

CIMG1897

At supermarkedet ved busstoppet mitt har utsmykninger fra tak til gulv, sånn helt uten videre.

CIMG1519

CIMG1521

Katter. Hvor som helst, når som helst. Alltid, takk.

CIMG0967

Bone. Endelig er jeg i gang med denne giganten av en grafisk roman!

CIMG2126

At man får teipholdere formet som snegler. Jeg har en slik, så klart.

CIMG1881

Å bli invitert med (takk, Bruno!) på en engasjerende konsert i flotte omgivelser på La Cigale…

CIMG2064

CIMG2083

…og at publikummeren foran meg tegnet skisser gjennom hele konserten.

CIMG2073

En knøttliten, knallgrønn sykkelentusiast som jeg traff i bakgården.

CIMG1856

Hjemmelaget tyttebærsyltetøy. (Franskmenn vet ikke hva tyttebær er, men det gjør min moren til kjæresten min, og hun sendte med ham en pakke friske novemberbær – for en fin overraskelse!)

CIMG2105

En fransk venn, Louis, som viser meg fine kaféer. For eksempel Le Temps des Cerises, et tradisjonelt sted i en vernet bygg i den gamle bykjernen, hvor de dresskledde drikker lunsjkaffen sin ved baren.

CIMG1470

CIMG1472

CIMG1474

Heftige farger på fortauet.

CIMG1231

Mosaikkportretter på metrostasjonen.

CIMG1601

Runde, rare, gøyale snittblomster som ligner på pompoms. (Jeg vet fortsatt ikke hva de heter, så jeg bare peker og smiler… Må ta med ordbok neste gang.)

CIMG1888

De kommende dagene skal jeg gjøre en masse hyggelige småting som blir satt på vent når livet og vennskapet får spille hovedrollene. Med julemusikk i bakgrunnen, kongerøkelse i lufta og te i koppen. Dette blir bra likevel.

Gledelig helg!

– – – – –

In other words: My boyfriend and my two girlfriends have gone home to Norway, and my apartment feels empty after a week-long slumberparty. Time to focus on the little things! There are always plenty of reasons to be happy, even when goodbyes make you sad. These are some of the things that have made me smile lately.

«Novinbre»

Jeg inntok ganske mye vin i løpet av november, om jeg skal være helt ærlig.

For det første er det ingen myte at franskmennene tyller i seg vin til alle måltider, og til alle andre tider også. Småsamleren for glass må tømmes av renholdsverket hver dag, liksom. For det andre kommer årets Beaujoulais Nouveau på den tredje torsdagen i november hvert år. For det tredje var jeg på vinmesse – Salon du vin – i begynnelsen av måneden. Huhei!

Vi begynner med å gå på messe! Den var i slekt med sjokosjokket, på samme sted, og omtrent like stor og overveldende. Jeg var der i seks timer, men smakte kanskje på én prosent av vinene! Det var boder så langt øyet kunne se, og hver av dem representerte en uavhengig og gjerne familiedrevet vingård, for dette var Salon des Vignerons Indépendants. Hver bod hadde mellom fire og femten viner å tilby, og man kunne smake på alt. Man fikk utdelt et glass ved inngangen, som man holdt frem akkurat hvor og når man ville, og så var det noen som helte vin oppi. Jeg har aldri opplevd maken til åpen og inkluderende vinkultur. Det var skikkelig folksomt der; tusener av mennesker smakte og skålte og smilte (stadig mer, haha!), og ved inngangen ble det ikke engang sjekket om de besøkende var over atten. Et slikt arrangement, med fri servering av vin i fire dager, ville være helt utenkelig i Norge. Her er vin den naturligste sak av verden. En klar, interessant og velsmakende kulturforskjell!

CIMG1911

Det var såååå mye å smake på.

CIMG1904

CIMG1934

CIMG1903

Ikke rart at folk måtte ta en titt på oversikten.

CIMG1915

Jeg gikk egentlig mest på måfå, og så på fine flasker og pen pynt og søte skilt.

CIMG1939

CIMG1912

CIMG1943

Man kunne se hvor vinene kom fra…

CIMG1923

…og spørre smilende eksperter til råds.

CIMG1935

Folk smakte…

CIMG1926

CIMG1931

…og kjøpte.

CIMG1919

«En kasse av den og den og den, takk. Til privat bruk, ja.» Det var gratis utleie av traller der.

CIMG1908

Noe fikk bli med hjem til meg også, da. Denne skal jeg snart dele med Jonasflotte!

CIMG1976

Så kom den tredje torsdagen! Hurra!

Jeg har skrevet litt om Beaujolais Nouveau tidligere, på den forrige bloggen: Jeg har nemlig oppholdt meg i Paris på denne tiden en gang før. Fjorårets markering foregikk hjemme i Norge, men passet godt sammen med andre godbiter herfra.

Dette er altså en årlig merkedag i Frankrike. Poenget med denne vinen er ikke at den skal være så fryktelig god, for det er årets første – det ligger i navnet, ettersom nouveau betyr «ny». Poenget er snarere at en ny sesong er i gang, at vinkjellere over hele landet fylles opp på nytt, at tida går sin gang og at tradisjonene holdes ved like. Det er en feiring av vinen og livet, på en måte. Noe så fint! Ethvert serveringssted med respekt for seg selv tar inn en type Beaujolais Nouveau, og reklamerer ved å henge opp plakater. Noen ganger slår de til med flagg og ballonger også. Det er jo en festdag!

Her kommer et lite utvalg av årets promotering.

CIMG1656
CIMG1660
CIMG1661
CIMG1658
CIMG1679
CIMG1662
CIMG1668
CIMG1664
CIMG1670

CIMG1672

CIMG1667

CIMG1673

Il est arrivé! Den er her! Et vous? Og du?

Joda, ikke bare ser du speilbildet mitt i noen av rutene, men Ida og jeg var på plass! Vi tok nemlig en smakerunde i Oberkampf-området. De ulike stedene i en gitt gate snakker med hverandre, og tar inn ulike typer vin, slik at du finner mye forskjellig på små avstander. Så går man altså rundt og smaker seg frem. Helst på selve lanseringsdatoen, så klart. Ida og jeg tok utfordringen. Det ble en veldig koselig – og litt sen – torsdagskveld!

Årets mer offisielle reklame så forresten slik ut:

CIMG1654
CIMG1676
CIMG1681

Denne hang i vimpel-form på ett av stedene Ida og jeg var innom. Øyeblikkelig stemning!

CIMG1706

En slik plakat henger dessuten på kjøkkenveggen min. Jeg spurte pent om å få en, og mannen bak baren skjønte ikke hvorfor jeg var interessert, for han var ikke spesielt fornøyd med årets vin… Selv syntes jeg den var bedre enn fjorårets! Jeg skulle gjerne vist dere mer av smakerunden vår, men det var stort sett dårlig belysning og mye folk på de ulike barene vi besøkte, så jeg har en masse håpløst uklare bilder. I tillegg ble jeg kanskje litt ustø etterhvert også, høhø.

Årets ellevte måned heter Novembre på fransk, men om du bytter ut «em» med «in», vil det uttales på omtrent akkurat samme måte. For et festlig sammentreff.

Kun ett ord kan brukes for å avslutte et slikt innlegg, og da passer det jo godt at jeg sitter med et glass hvitvin innen rekkevidde (det er jo helg, hoho) – SKÅL!

(Pssst! Forresten: Om du liker å lese om vin, vil du kanskje også like min nye nettside, vinogvegetar.no!)

– – – – –

In other words: I drank a lot of wine in November, to be perfectly honest. Not only am I being subjected to the French custom of having wine with every meal and at any other given time of day – that is no myth, mind you. I have also visited a wine fair, which was a fun and interesting (and tasty) experience. Everyone was given a glass, and there were hundreds of stalls to explore. Each stall had between four and fifteen wines to offer, and you tasted as much as you wanted. What a marvellous concept! I spent six hours there! Furthermore, on the third Thursday in November each year, the Beaujolais Nouveau arrives. This is a national event which is celebrated all over; every proper bar orders one kind of this years’ fresh wine, and hangs posters, balloons and flags to share the joy. It’s not supposed to be good, as it’s the first wine of the year, it’s just supposed to be fun. It’s a homage to wine and life in general, it seems. What a superb tradition! I have been so lucky as to experience this day in Paris once before, and I certainly hope this won’t be the last time. I went out with Ida to have a taste, and I like this year’s vintage better that last year’s! Now I have a Beaujolais Nouveau poster on my wall and a glass of white wine in my hand. Cheers!

Tips: Mekken

I dag er det høst i lufta. Det at det regner er ikke noe nytt, for det har jo vært en ganske grim sommer om man skal ta utgangspunkt i nedbørsmengden, men nå har det også blitt kaldere. Jeg bruker tynne strømpebukser i dag, for første gang siden begynnelsen av juni. Heldigvis er høsten en hyggelig, fargerik og frisk årstid for dem som omfavner den, og heldigvis finnes det mange fine steder å sitte når kulda kommer snikende!

Jeg husker at da jeg flyttet til Oslo, var «Mekken» et sted jeg hørte om ganske tidlig. Likevel skulle det ta lang tid – flere år, faktisk – før jeg besøkte det, fordi jeg bodde på den andre siden av byen i begynnelsen. Oslo mekaniske verksted ligger på Grønland, i et teglstegnsbygg ved et torg.

Uteserveringen er fin, men det er inne man vil være. Når det mørkner ute, er det her man vil sitte med en tekopp eller et vinglass, mellom vegger fulle av kart, plansjer, bøker og annet lett nerdete snacks.

Lokalet er sjarmerende og sparsomt belyst. Den velutstyrte baren har et industrielt preg.

En diger, åpen peis skaper stemning, og i alle kriker og kroker finnes søte og sære gjenstander.

Murveggene har hull og åpninger her og der. Med nydelige veteranradioer i, for eksempel.

Planter og levende lys gir lokalet et organisk preg…

…og detaljer som en stor samling små porselensfugler gjør at det ikke blir kjedelig å stå i barkø.

Takvinduer slipper inn ekstra lys mellom de tunge bjelkene…

…og om man går ut for å trekke litt luft, får man selskap av roser som klatrer mot himmelen.

Enten du skal ta en øl eller en kaffe: Mekken er et supert sted å tilbringe hustrige høstkvelder!

Pints and polka dots

Noen ganger får man – i hvert fall jeg – skikkelig lyst på skikkelig øl. Da er det fint å bo i en by som Oslo, for her finner man mange steder med stort og spennende utvalg, og noen av dem brygger til og med sine egne godsaker. Forrige fredag fikk Jonasflotte og jeg lyst til å gå ut og ta en øl, og vi ville gjøre det ordentlig, så vi kledde oss opp litt – i anledning helga og for hverandre. Sånt er koselig, selv etter tre år sammen!

Jeg har noen klær i garderoben min som er eldre enn meg selv, og de er jeg ekstra glad i. Ett slikt plagg er dette skjørtet, som moren min brukte da hun var på min alder, for tredve år siden. Det er et halvlagt, svart sirkelskjørt, som sitter i livet og faller så fint! Jeg kombinerte det med prikker, for de har retrosjarm og passer når man vil pynte seg litt.

Jeg elsker hvordan skjørtekanten svisjer rundt leggene, og valgte ballerinasko til.

Det var varmt og godt, men i fall det ville bli kjølig etterhvert, tok jeg med en jakke. En innsvingt blazer med folder i ryggen, som skapte en festlig «svans» sammen med skjørtet.

Håret fikk en mer eller mindre vellykket snurr, og noen perler.

Smilet fikk et strøk med Rebel fra Mac, min nye favoritt. Så var jeg fredagsklar!

Første stopp ble Schous-kjelleren. Her hadde jeg aldri vært, til tross for at jeg har bodd rett i nærheten i tre år! Endelig var det tid for å gå inn den tunge døra og ned de dunkle trappene.

Der nede ligger en underjordisk ølhall, med hvelving og kandelabre i taket og en enorm peis i enden.

Man sitter i store, mørke tremøbler under vinduer med farget glass. Man får nesten klosterfølelse!

Her nøt vi hver vår halvtliter, tappet fra et av de store fatene som står og ligger bak gitter i ulike hjørner av lokalet. Min øl var rund og full av sødme, og hadde «panda» i navnet! Sjarmpoeng!

Neste bar ut var Grünerløkka brygghus. Det er under et år siden de åpnet, og her hadde jeg heller ikke vært. Her var det også hvelving i taket, men lampene var av den litt mer maritime sorten.

De hadde dessuten fint mønster på gulvet.

Her bestilte jeg hveteøl (nam!), og det var lyst og fruktig og ble servert i stilig glass.

Jeg kunne ikke gå uten å forevige dette selvironiske skiltet, midt i hovedstadens hipstermekka.

Kveldens siste stopp ble Glød. Der har jeg tidligere bare vært på dagtid, for de har både varme og kalde supper som egner seg utmerket til lunsj! Nå var det vin vi var ute etter. De har nemlig et rikholdig vinkart med vin fra flere spennende og mer ukjente regioner i Italia. Dessuten har de globus, hoho.

Dette er et lite sted med mursteinsvegger, gamle lamper og tegneseriehefter på hyllene. Hyggelig! Her møtte vi dessuten kjente som jeg ikke hadde sett på en stund, og det er jo alltid en bonus!

Da vi gikk hjemover, var det godt å ha blazer. Da vi kom hjem, oppdaget jeg flekker på skjørtet mitt. I denne sammenhegnen er det er tegn på at man har hatt det gøy, og at skjørtet har fått svinse igjen, tre tiår etter forrige runde! Dessuten kan flekkene vaskes vekk. Heldigvis.

Slik så forrige fredagskveld ut, og Jonasflotte og jeg sa oss godt fornøyde med den.

Andre omgivelser

Noen ganger har man godt av å gjøre ting som ikke føles helt naturlig. Å utfordre seg selv og bevege seg ut av sin egen komfortsone. Det gjorde jeg en fredagskveld forleden, da det var fest på det lett legendariske utestedet The Villa. Jeg hadde aldri vært der, for det er ikke egentlig min type sted. Det er en danseklubb, så de spiller veldig høy musikk av et helt annet slag enn hva jeg hører på til vanlig. Denne fredagen skulle det riktignok en gjeng kjente dit, og jeg benyttet anledningen til å tilbringe en kveld utenfor mitt naturlige habitat, hoho.

The Villa viste seg å ligge under bakken – vi måtte gå ned flere skitne trapper før det åpnet seg en mørk, labyrintisk verden full av fargerikt lys og dundrende lyd. Velkommen ned i kjelleren!

Vi kjøpte oss en øl i baren…

…og fant oss et bord i en egen alkove med sofaer langs veggene.

Jeg gikk på oppdagelsesferd, for vi var tidlig ute (vi visste jo ikke når det var vanlig å gå ut på dette stedet, haha). Det var høyttalere gjemt overalt, så hele lokalet vibrerte av bass, og det dukket opp nye rom og barer og dansegulv hver gang man rundet et hjørne. Der var åpninger og avlukker overalt, krydret med former og farger.

Etterhvert ble hele klubben stappfull av danseglade mennesker, som myldret rundt i alle rommene. Jeg vet jo at The Villa nyter stor anerkjennelse i mange miljøer, og jeg forstår hvorfor! (Selv har jeg vel ikke aktivt oppsøkt et slikt dansegulv siden jeg var på ungdomsdisco med plysjbukser som trettenåring.) Vi møtte våre bekjente, som representerer undergrunnsradioen Oslo Bass, og som ble glade og overrasket da de så oss. Alle skålte og smilte hele kvelden. Dessuten danset vi, så klart. Det skulle bare mangle på et slikt sted!

Jeg kan krysse av et nytt utested på Oslo-kartet. Det ble en annerledes og riktig festlig fredagskveld!