Kategoriarkiv: Geeky

Play / Pause

Postet den av

Jeg er ute på eventyr. Dette er et sånt magisk innlegg som jeg gjorde klart på forhånd. Kansje nyter jeg utsikten fra en bergknaus for øyeblikket, eller kanskje drikker jeg kaffe under et mandeltre, eller kanskje sitter jeg og leser med hodet på skulderen til Jonasflotte. Jeg koser meg på miniferie i Sør-Frankrike, det tror jeg vi kan si for sikkert.

Man kan selvfølgelig reise til den franske landsbygda utelukkende for å roe ned og være livsnyter, men vår tur har en ekstra dimensjon. En herlig nerdete dimensjon. Vi virkeliggjør noe virtuelt.

De som kjenner meg eller som har fulgt denne bloggen en stund, vet at jeg liker tegneserier og dataspill og science fiction og fantasy og annet snacks som mange forbinder med bleke, bebrillede tenåringsgutter. Denslags stereotypier får være andres greie, hihi, for jeg har god kontakt med barnet i meg, og er så glad i virkelighetsflukt og underholdning som stimulerer fantasien! Flere av disse kulturuttrykkene er langt mer anerkjent som kunstformer i andre land enn Norge (for eksempel her i Frankrike, hvor det ligger tre rendyrkede tegneseriebutikker bare innen fem hundre meter fra leiligheten min!). Det gjør det ekstra morsomt å treffe andre med de samme interessene, og selv om Jonasflotte ikke er like nerdete som meg, hadde vi mye å snakke om da vi møttes. Han introduserte meg for en serie dataspill i min favorittsjanger, point-and-click adventure, som heter Gabriel Knight. De handler om overtro og overnaturlige fenomener, og handlingen i det ene spillet finner sted i Frankrike. Nærmere bestemt sør i landet, i nærheten av Toulouse, hvor vi befinner oss nå. Det utspiller seg i en knøttliten landsby som faktisk eksisterer: Rennes-le-Château, som vi skal utforske i virkeligheten!

Ja, dette tar av. Da vi spilte spillet på hver vår kant, visste vi ikke at stedet fantes. Da jeg flyttet hit, ble vi oppmerksomme på at det gjør det. I februar la vi planene våre, og nå er tida kommet. Vi har begge tilbragt maaaange timer på dette lille stedet, men på en skjerm, i en spillverden. Nå opplever vi altså originalen, i den virkelige verden, som det viser seg at spillselskapet hadde besøkt og beundret, så mange deler av landsbyen ble gjengitt i detalj!

Jeg fant et eksempel å vise dere. Vi kan stikke opp i et tårn for å få oversikt, slik man gjør i spillet…

towergame

…og så ser det slik ut i virkeligheten.

tower

Dette er bare ett av mange tilfeller, og et lånt bilde, men det blir gøy å se likhetene med egne øyne!

Den lille landsbyen er dessuten kjent for et mysterium. En abbed som het Saunière sies å ha funnet en stor skatt sent på 1800-tallet, og han slo seg ned i landsbyen og brukte sin nyvunne rikdom til å bygge blant annet en kirke og et tårn (det som er avbildet ovenfor!). Kirkebygget skal etter sigende være fullt av symbolske detaljer og hint, og ettersom ingen vet hva som skjedde med resten av skatten da Saunière døde, har mange tusen lykkejegere prøvd å følge «sporene» og finne den i årenes løp.

sauniere

Som om ikke dette var nok, hevder mange historikere og konspirasjonsteoretikere at det ikke var snakk om en hvilken som helst skatt, men et riktig historisk og religiøst klenodium: Den hellige gral. Eldgamle dokumenter hvisker visstnok at den sagnomsuste hemmeligheten ligger gjemt i dette området. Kanskje var det nettopp denne skatten abbeden snublet over? Hvor har han i så fall gjemt den?

Dette mysteriet har fascinert folk over hele verden i flere århundrer, og det dukker altså fortsatt opp i populærkulturen. (Dataspillet vi har spilt blander forresten inn vampyrer, som om det hele ikke var drøyt nok fra før.) Da Dan Brown skrev DaVinci-koden, bygget han historien sin på kjente teorier rundt Rennes-le-Château, og han kalte like gjerne en av figurene i boka for Saunière!

Mest sannsynlig er det hele et eneste stort lureri. Det ligger nok ingen skatt her, men mennesker er nysgjerrige av natur, og hvis vi får sjansen til å mistenke at noe mystisk foregår, vil gjerne fantasien vår gripe den. Noen skal ha ønsket å skape blest om stedet og plantet falske spor, og andre skal ha fulgt dem og tolket dem i uante retninger, og atter andre skal ha blandet inn sine egne ting og overdrevet litt her og der, og ingen vet med sikkerhet hva som egentlig foregikk i Rennes-le-Château.

Det vi vet er at landsbyen ligger der fortsatt, og at byggene etter Saunière stadig står der, og jeg har gledet meg sånn til å utforske stedet i virkeligheten! Jeg kan ikke si jeg håper på å snuble over løsningen på mysteriet eller restene av skatten – men hvis vi er riktig heldige, støter vi kanskje på en svart katt, som i spillet?

GabrielCat

Vi bor forresten på et hotell i nabolandsbyen, men den siste natta skal vi tilbringe her:

chateau

Ja, det er et gammelt slott. Herlighet, liksom.

Alle bilder er lånt og linket!

Jeg tar altså en liten bloggpause frem til onsdag, ettersom jeg skal fortsette å nyte den nerdete miniferien med kjæresterier og dataspill som blir virkelighet. I mellomtida kan du jo spille litt, du også, hvis du har lyst? Jeg vil gjerne tipse om en liten godbit blant gamere, et enkelt og veldig stemningsfullt spill som finnes på nett, og som man kan spille en del av helt gratis. Det heter Machinarium, og handler om en liten robot som spiser alt han kommer over. Det har rolig musikk, fin animasjon og er skikkelig sært og søtt: Klikk her for å prøve! Om man liker demoen så godt at man vil spille hele spillet, koster det koster seksti små kroner (ti dollar) å kjøpe det. En god investering!

Håper dere har det bra! Det var spådd dårlig vær her nede disse dagene, så kanskje må jeg bruke paraply i stedet for solbriller når vi går på oppdagelsesferd – men at jeg har det bra likevel, det trenger dere ikke å lure på.

– – – – –

In other words: This is one os those magical posts that I prepared in advance. I am in the South of France right now, maybe having coffee under the brances of an almond tree or reading with my head resting on my boyfriend’s shoulder. I’m probably very content, and needless to say, you don’t need a specific reason to go the th French countryside. You can do it just to enjoy the peace and live life. Then again, my boyfriend and I have added another dimension to our trip. A deliciously nerdy dimension. If you’ve read my blog for a while, you know that I like all kinds of geeky stuff. If sci-fi, fantasy, comic books and computer games make you think of pale teenage boys, I don’t care – I love culture and art and entertainment that lets me escape from reality! When I met my boyfriend, we had a lot to talk about. He introduced me to a series of computer games within my favourite genre, point-and-click adventure: the Gabriel Knight series. The third game takes place in France, more specifically in the south of the country, not far from Toulouse. Where we are now. In fact, the whole is set to a little village called Rennes-le-Château, which we are going to explore in real life! Indeed, this is almost too much. We’ve both spent hours and hours in this place, but a virtual version, and now we are here to see the real version. It turns out that the place not only exists, it looks just like in the game! Look how alike the two towers are! This is just one of many examples, and I’m so excited I get to see the simularities with my own eyes.

There is another thing; this village is supposed to hold a big secret. Late in the 18th century, an abbot called Saunière is said to have found a treasure here, and with his newfound wealth he added to the village a church and a tower (the one in the photo!), among other things. The church is allegedly full of symbolism and clues, and because no one knows what happened to the rest of Saunières riches when he died, thousands of people have through the years been searching for the rest of his treasure.

As if this wasn’t enough: Historians and conspirational theorists claimed it was no ordinary treasure that Saunière had discovered, but the one and only Holy Grail. Ancien documents supposedly say that this religious relic rests in the area. Could it be that Saunière found the treasure of treasures? In that case, where did he hide the rest of it? This mystery has fascinated people all over the world for centuries, and still shows up in popular culture now and then. (Our computer game added vampires to the mix, as if everything wasn’t sufficiently far out already.) When Dan Brown wrote the DaVinci Code, he based his story on theories concerning Rennes-le-Château, and he even named one of the characters Saunière!

Chances are it is all one big hoax. At this point it is quite certain that there is no treasure in the area, of one kind of another, but we humans are curious and adventurous by nature. If someone wants us to think there is something going on, we’ll jump at the chance to get to the bottom of it. Someone fabricates a little clue, another finds it and interprets it in an unexpected manner, yet another adds something else and exaggerates a bit… We can’t know for sure exactly what happened it Rennes-le-Château. What we know is that the place is still there, as are Saunières buildings, and I am so excited to explore the area! I’m not looking to find a treasure or solve a mysery, but maybe if I’m lucky I’ll encounter a black cat, like in the game? By the way, we’re going to spend the last night in the pictured little shed, here. Yup, it’s a castle from the 1600th century. I don’t even…

All images are borrowed and linked – thanks!

So, until Wednesday I’m going to take a blog break to focus on my nerdy mini-vacation with my boyfriend and our shared real-life computer game adventure. In the meantime I invite you to play a little, too! I’m going to let you in on a real treat which is well known in gaming circles, which is simple and ambient and is found online, and you can play the first part for free. It is called Machinarium, and tells the tale ofa little robot who eats everything. It has calm music and pretty animation, and it’s very quirky and cute. Try it out here! The whole thing costs a mere ten dollars if you like it, and that’s a good little investment. I wish you all a lovely few days until I’m back! The weather report wasn’t very promising, but even if I’m exploring with my umbrella instead of my sunglasses, I’m probably very happy. I hope you are too!

Fem favoritter: April

Postet den av

Det er helg igjen, og våren virker å være på plass i Paris!

Jeg feirer ved å innvie en av de nye (men gamle) kjolene mine, og ved å dele noen godbiter med dere. Her kommer mine fem internett-favoritter for april.

Kunsten til amerikaneren Jason Hackenwerth, som gjerne forestiller bittesmå vesener som lever i havet, og som ofte er laget av ballonger (!). Denne typen ballongdyr er ganske mye tøffere enn sånne dølle pudler man får på sirkus, synes jeg.

jason

Denne humoristiske og nerdete påminnelsen (ettersom det franske senatet i dag bestemte seg for å tillate ekteskap og adopsjon mellom to personer av samme kjønn) om at alle familier stiller likt:

family

Den animerte kortfilmen Destino, et uventet og annerledes samarbeidsprosjekt mellom Walt Disney og Salvador Dali. De startet samarbeidet sitt i 1946, men rakk aldri å fullføre filmen. Først nesten seksti år senere, i 2003, tok Disney-konsernet tak i råmaterialet og gjorde den ferdig. Hver av de to store kunstnerne kommer tydelig frem, samtidig som filmen er noe helt for seg selv.

Hørespillet Neverwhere, som BBC har laget av den helt herlige romanen til Neil Gaiman. Jeg har lest nesten alt denne utrolig dyktige mannen har skrevet, og jeg er radiojournalist og lydentusiast, og BBC lager omtrent utelukkende kvalitetsproduksjoner, så jeg kunne ikke fått en stort bedre blanding… Jeg hadde gledet meg i månedsvis, og da serien endelig ble sendt, var den like stemningsfull og underholdende som jeg hadde håpet! Man kan høre alle episodene gratis her!

Hjemmelagede kattepusballerinas i to varianter fra Scathingly Brilliant.

cattoeshoes

Den ene fremgangsmåten ligger her, og gjelder skoene på bildet, og her finnes en brodert utgave!

Bildene er lånt og linket, så klart.

God helg!

– – – – –

In other words: It’s Friday, and spring seems to have arrived in Paris! I celebrate by breaking in one of my new (old) dresses and sharing my five online favourites for the month of April: The work of american artist Jason Hackenwerth, which tends to represent tiny sea creatures and is often made of balloons (!). This humorous and nerdy reminder (as the French senate decided to allow same sex marriages and adoptions today!) that all families are equal. The animated short film Destino, a surprising and different collaboration between Walt Disney and Salvador Dali. They began working on it in 1946, but never got to finish it. Almost sixty years later, the Disney company finally completed and released it. The radio drama Neverwhere which the BBC has adapted from the superb novel by Neil Gaiman. As a radio journalist and sound enthusiast who also loves everything that man has ever written, I couldn’t be happier. All six episodes are available here! Finally, two DIYs which result in adorable cat ballerinas, from Scathingly Brilliant. Happy weekend, everyone!

April Showers

Postet den av

I Paris er det spådd grått og vått vær hele denne uka. Vårregnet er her!

Jeg finner frem regnkåpe, rutete støvler og prikkete paraply, og så ser og hører jeg på denne.

Det går helt greit.

– – – – –

In other words: The weather in Paris is supposed to be grey and wet all week. The spring showers are here! I put on my rain coat and my tartan wellies and take out my polka dot umbrella, and I look at and listen to this little gem. No problem at all.

An eggstraordinary weekend, part two

Postet den av

Her kommer andre del av kjærestehelga! Jeg beholder det drøye ordspillet i tittelen, så klart.

Det ble søndag, første påskedag. Vi sov lenge; ren luksus å sove sammen igjen etter nesten ni uker!

Så tok vi turen ut i Paris’ gater. Sola skinte, men det blåste kaldt fra nord, og jeg benyttet anledningen til å innvie en varm genser jeg fikk da Mor var på besøk i februar. Den har sløyfer i ryggen.

CIMG5352

Vi gikk forbi mange fine hager og bakgårder, for de er jo overalt i Paris, og nå er de fulle av blomster.

CIMG5361

Vi hadde et mål. Det gikk nemlig rykter om et relativt nyåpnet og nerdete spisested i det ellers ganske generiske området 1e arrondissement. Vi fant det. Denne fyren tok oss imot, og da visste vi at vi hadde kommet til riktig sted.

CIMG5302

Ikke nok med at min kjære R2-D2 ønsket oss velkommen, men det var geeky effekter fra gulv til tak! For eksempel sto en Batmobile over døra, i tilfelle noen mini-mennesker trengte skyss.

CIMG5299

Eventuelt kunne man velge The Millenium Falcon. Legg merke til toalett-anvisningen!

CIMG5301

Vi fant oss et bord inne i lokalet. Langs veggene sto bokhyller fulle av bøker og brettspill, samt flere filmeffekter og andre rariterer. Jeg blir så veldig glad av slike steder.

CIMG5292

En myk muppet og en røff Gremlin pyntet opp på bardisken. Dessuten kan man skimte en liten Totoro sammen med Kermit!

CIMG5296

Vi bestilte en lett lunsj, som var ordentlig god, men jeg må nok spise cupcakes her neste gang!

CIMG5295

Jeg må rett og slett si meg enig med Terminator, som hadde hengt igjen en lapp.

CIMG5300

Le dernier bar avant la fin du monde anbefales for alle likesinnede!

CIMG5303

På veien hjemover gikk vi forbi en stilig vegg…

CIMG5311

…og så fikk vi så lyst på øl at vi datt innom en irsk pub og kjøpte hver vår Guinness.

CIMG5307

Vi gikk forbi en lampe med en liten sjørøver inni (passende nok hadde vi smakt på rom kvelden før).

CIMG5359

Vel hjemme snekret vi sammen to enkle omeletter med ost, paprika, purre og avocado, og så fortsatte vi med noen øl til – importerte pelikaner. Vi hadde jo ferie, begge to, og da kan man drikke øl på søndagskvelden!

CIMG5347

Dessuten kan man se komiske kultfilmer, om man vil. Vi valgte oss The Toxic Avenger fra 1984, som ble laget av et lite og uavhengig selskap med glimt i øyet. Den var full av stereotypier og klisjéer, håpløs humor, dårlige effekter og overdreven vold. Veldig underholdende!

Dagen etter var mandag, andre påskedag, og det var min eneste dag med fri fra universitetet. Vi måtte gjøre det beste ut av den, så klart! Ettersom mye var stengt, gikk vi ut på tur igjen. Det er så godt å bare være sammen, og snakke om hva som helst, og oppdage fine gater og torg og fontener!

CIMG5339

Vi stoppet på et åpent bakeri for å kjøpe kaffe og croissanter. Det bugnet av nybakte kaker og brød.

CIMG5334

De hadde dessuten påskelilla stukkatur i taket og eget baguette-stativ. Herlig fransk!

CIMG5337

Vi gikk videre og møtte noen Pacman-spøkelser! Også den siste dagen skulle få et lite nerdepreg.

CIMG5355

Vi promenerte på lykke og fromme, hånd i hånd. Vi oppdaget en aldeles nydelig passasje i nabolaget, som noen ganger er stengt, men som jeg skal tilbake til når den blir enda grønnere.

CIMG5358

Så slo vi oss ned i en park. Den var full av glade barn som lette etter påskeegg i buskene, og av foreldre med lure smil, så det var en koselig bonus! Påskeliljer, andedam og paviljong er heller ikke å forakte. Vi fant oss et hjørne med mye sol og fin utsikt.

CIMG5363

Vi satt lenge og leste i hver vår bok på en benk i sola. Det er noe av det beste jeg vet.

En fugl landet i treet over oss, og en tørr kvast falt ned i fanget mitt, så jeg følte meg litt som Askepott.

CIMG5367

Utpå ettermiddagen var det tid for sen lunsj på en bistro i nærheten.

Jeg valgte salat med tunfisk, egg, tomat, potet, løk, gulrot, agurk, oliven, rødbeter og balsamico. Kanskje den største og mest mettende salaten noensinne, faktisk.

CIMG5371

Her gikk kjærestetida mot slutten, for flyet skulle ta fyren tilbake til Norge på mandag kveld.

Jeg fulgte Jonasflotte til bussen og felte noen tårer bak solbrillene. Vi sees igjen om tre uker, og da skal vi på en liten ferietur som jeg skal fortelle dere mer om etterhvert!

Mandagskvelden føltes som en søndagskveld. Jeg tilbragte den med skolebøker og en spiselig katt…

CIMG5387

…og med et hjerte som kan leve lenge på gjensynet og alt det fine Jonas og jeg fylte påskehelga med.

CIMG5312

De beste visittene er nok kanskje kjærestevisittene, altså.

– – – – –

In other words: Here’s the second part of my Easter weekend with my boyfriend! I’m keeping the goofy wordplay in the title, of course. We slept until late on Sunday, just because it’s such a luxury to sleep next to eachother after almost nine weeks apart. It was a windy, chilly day in Paris, so I wore a new jumper which has bows down the back. We went for a walk in the sunshine, past pretty gardens in bloom, and our goal was a geeky place called Le dernier bar avant la fin du monde. As you can see, it is full of nerdy goodies! After having had our lunch there, we walked on, passing a colourful wall, and when we suddenly felt like a beer we dropped in at an Irish bar for a pint. On our way home we saw a lamp with a little pirate on it (appropriately enough we had tasted rum the night before). Back at the apartment we whipped up two omelettes with cheese, bell pepper, leek and avocado, and we had some more beer to go with it. This time we opted for some imported pelicans. It was a holiday – it’s okay to drink beer on Sunday in those cases! It is also okay to watch cult films. We chose The Toxic Avenger from 1984, which was full of stereotypes, hopeless humour, lousy special effects and exaggerated violence. Very entertaining! The day after, Monday, was my only day off from university. We had to make the most of it! Many places were closed because of the bank holiday, but we went for another walk and found an impressive fountain. We stopped at a bakery for coffee and croissants, and they had pretty ceiling decor and a baguette stand. Oh-so French!  We continued our promenade past some Pacman ghosts, which ensured a certain geek level on the last day as well. After exploring a beautiful backyard passage in the neighbourhood, we found a bench in a park. There were children searching for Easter eggs in the bushes, and parents watching them with clever smiles – a lovely bonus! I also liked the lilies, the little pond and the pavilion which made up our view from the bench. We sat in the sun reading together, and that really is one of my utmost favourite things to do. In the late afternoon we had huge salads for lunch, and then it was time to say goodbye again. I followed my boyfriend back to the bus stop and shed a few tears behind my sunglasses. We’ll see eachother in three weeks, and we have a fun trip planned, which I’ll tell ye more about. I spent my Monday evening – which felt more like a Sunday evening – with some school books and an edible cat, and my heart was happy from the reunion and all the things we had done over the last days. I must admit that my favourite visits are probably the boyfriend visits.

An eggstraordinary weekend, part one

Postet den av

Nei, jeg kunne faktisk ikke dy meg hva angår overskriften… Jeg har hatt det så fint i helga, jeg. Det skulle bli en utrolig koselig og ganske så nerdete langhelg med påskefeiring og kjærestebesøk!

Etter åtte uker i hvert sitt land var to stykker veldig glade for å sees i Paris på torsdag kveld. Jeg dro til Denfert Rochereau for å møte den flotteste jeg vet om, for han kom med flybussen og skumringen. Jeg benyttet ventetida til å forevige den fine metroinngangen (legg merke til piksel-figuren!)…

CIMG5376

…og til å beundre de knallgrønne skuddene i kveldssola. Ingenting er så grønt som blader om våren!

CIMG5374

Så kom bussen, og ombord var gutten, og jenta tok ham imot, og de var så glade for å se hverandre, og og alle hjerter gledet seg. Vi tok metroen tilbake til leiligheten min og holdt hender hele veien.

Vel hjemme begynte vi med å drikke kaffe og spise Dinosaurkjeks. Slik starter ethvert kjærestebesøk, det er blitt vår tradisjon! Vi husker begge denne delikatessen fra oppveksten, men slike kjeks har jo forsvunnet fra det norske markedet av en eller annen underlig grunn, så jeg ble veldig glad da jeg fant dem her! Det er ett klistremerke i hver pakke. Denne gangen fikk vi et vi ikke har fått før, nemlig selveste Tyrannosaurus! Det tok vi som et godt tegn. Jeg laget dessuten en liste over alt vi hadde snakket om å gjøre sammen, og den var fin å titte på mens vi knasket dinosaurer.

CIMG5379

På veggen over sofaen hang ordet «Easter». Enkelt og greit!

CIMG5279

Selv om det begynte å bli sent, og selv om det var skjærtorsdag, tok vi turen ut for å spise. Franskmennene tar ikke helligdager så tungt, og er grunnleggende glade i skikkelig mat, så det er liksom alltid mulig å få seg et godt måltid i denne byen! Vi valgte oss en liten, familiedrevet restaurant rett rundt hjørnet, som tilfeldigvis lager vanvittig god pizza med perfekt bunn, og drakk vin til.

CIMG5113

Vi skålte for oss selv, og for fire hele døgn som vil kunne fylle med kos. Finfin torsdagskveld!

På fredagen sto jeg opp klokka seks og dro til universitetet, mens Jonasflotte sov videre. Jeg skulle ha deleksamen i fransk muntlig forståelse, og jeg tror og håper at det gikk ganske greit, selv om det er ganske distraherende å endelig ha kjæresten i samme by!

Vi møttes til lunsj, og så tok vi toget ut av byen i det fine været, og så slo vi på stortromma ved å besøke Château de Versailles.

CIMG5125

CIMG5123

Jeg har vært der en gang før, men jeg tror at en slik visitt er like overveldende hver gang. Dere blir vel ikke overrasket når jeg sier at dette palasset får sitt eget innlegg etterhvert?

Vi ruslet rundt i ekstremt utsmykkede omgivelser i timevis, og så satte vi kursen mot sentrum igjen.

På veien stakk vi innom en chocolatier, for dagen etter var jo påskeaften! Da skal det letes etter egg, må vite. Vi tenkte å gjemme hvert vårt sjokoladeegg, og da Jeff de Bruges sin påskereklame så slik ut, var det ikke tvil om hvor vi skulle kjøpe dem.

CIMG5267

Det franske ordet for påske er altså Pâques, og det uttales nesten som «pac» i Pacman! Kudos til denne sjokolademakeren for sin herlig nerdete retrokampanje!

Vi reiste hjem med hver vår pene pose med cellofan og silkepapir og forventninger oppi.

CIMG5271

Fredagskvelden tilbragte vi hjemme, fulle av inntrykk etter dagens Versailles-utflukt. Vi lagde suveren middag med ferske pastaputer fra et annet lite sted som tilfeldigvis ligger rett rundt hjørnet. Håndlaget ravioli med hvitløk og persille, eller med ost og sitron, eller med eple og timian? Vel bekomme.

CIMG3646

Med noen episoder av en skrudd, britisk serie og litt importert påskemarsipan på toppen av det hele, ble langfredagskvelden helt optimal!

Dagen etter kunne vi stå opp sammen og spise kosefrokost. Sånne småting blir jo en enorm luksus når man bor langt unna hverandre til daglig! Med ferskt brød, god ost, avocado, cherrytomater, kirsebæryoughurt og ikke minst kaffe i passende kopper var påskemorgenen et faktum.

CIMG5277

Eggjakten fulgte. Jeg kan ikke annet enn krype til korset og tilstå at jeg måtte lete lengst – jeg holdt på i en hel time. I min egen, knøttlille leilighet. At det går an! Jonasflotte måtte gi meg flere hint før jeg endelig fant egget mitt. Den luringen hadde teipet det fast på baksiden av kjøleskapet. Livet er hardt, men sjokolade smaker aldri bedre enn når man har jobbet for den! Det ble offisielt påske i år også!

Nå var det tid for shopping. Ikke av den klassiske typen som innebærer klesplagg og skoesker, men av den nerdete typen! Pariserne er glade i dataspill, både nye, aktuelle spill og gamle, sjarmerende travere. Markedet er mye større enn i Norge, og det finnes mange uavhengige og spesialiserte spillforretninger her. Det er rene godtebutikker for geeks! Jonasflotte og jeg besøkte fem eller seks slike butikker på rad, og trivdes veldig godt blant mange hundre hyllemeter med nye og gamle spill. For øvrig fikk vi selskap av kjente motiver på gulv, i trapper og i tak…

CIMG5280

CIMG5285

CIMG5282

CIMG5284

…og av digre figurer i full strørrelse.

CIMG5286

CIMG5289

Forretninger som drives av og for entusiaster, med personlig preg: Jeg blir så glad av sånt, jeg!

Etter å ha gått fra butikk til butikk en god stund, var det tid for litt avveksling. Vi gikk innom et boulangerie og kjøpte med oss to terter – én med sitron og én med jordbær – og fant oss en park.

CIMG5314

Vi slo oss ned på en benk under et tre med røde blader, og spiste bakervarene med stor iver.

CIMG5322

Så ruslet vi litt til, blant annet gjennom en fin tunnell som jeg tror har pleid å være et elveleie.

CIMG5329

Til slutt falt lørdagskvelden over byen. Den tilbragte vi hos fine Ida, sammen med det såkalte franskbeinet hennes, og dessuten vårt felles vennepar Anja og Magnus. Det var veldig koselig, og vi fikk smake på hjemmekrydret rom, og vi snakket om gamle reklamefilmer og byråkrati og slott og sjokolade. Jonasflotte og jeg rakk siste metro hjemover, og så var vi halvveis i kjærestebesøket, og godt fornøyde med alt vi hadde gjort så langt.

Del to av superhelga kommer etterhvert! Håper alle har hatt en strålende påskeferie!

– – – – –

In other words: Nope, I just couldn’t help myself regarding the title of this post. This is what the first part of my long, lovely and deliciously nerdy Easter weekend looked like! My boyfriend came to visit on Thursday, and I waited for him at the bus station where there were pixels on the wall and new leaves on the branches. The bus brought the boy, and the teary-eyed girl embraced him, and after more than eight weeks apart they were very happy to see eachother. We held hands all the way to my apartment, and we started off by having Dinosaur biscuits (can’t buy them in Norway anymore!) and made a list of everything we wanted to do. The Word of the Week above my sofa was Easter, quite simply! We went out to eat at a little Italian restaurant on Thursday night, and the morning after I got up at six to go to the university for a midterm exam. I think I did alright, although it is fairly distracting to know that your boyfriend is finally in the same city as you. We met for lunch and then took the train out the the Versailles Castle. I have been there once before, but that place is overwhelming, and deserves its own post! After walking around in the wondrous environment for hours on end, we went back to the centre of Paris. On the way back we bought Easter eggs at Jeff de Bruges – we needed something to hide on Saturday morning, and the choice was easy when we saw the retro, nerdy campaign! We spent the evening in with hand made pasta from another little place around the corner, and with a few episodes of a twisted British television show. When we woke up the day after, we could have breakfast together, and that is such a luxury when you live far apart! Fresh bread, good cheese, avocado, cherry tomatoes, yoghurt and black coffee from themed mugs made for the perfect way to start the day. In Norway we search for eggs on Saturday morning, and off we were! I must admit I took the longest – I needed an hour to find an egg in my own, tiny apartment! How’s that even possible? Well, my scheming boyfriend had taped in to the back of my refrigerator. It’s a hard-knock life, but chocolate tastes even better when you’ve had to work for it! After the egg hunt we went for a delightfully geeky shopping spree. We visited five or six gaming shops in a row, which had a great stock of old and new games, and which were personalised with colorful motifs and huge figurines. These stores, run by and for the fans, make me so happy! After a few hours in computer game mode, it was time for a new change. We bought two little tarts at a bakery and ate them in a park, on a bench under a red tree. We then went for a little walk, along something that probably used to be a river bed. When the evening fell, we were invited to Ida’s place, where we talked about all kinds of things and tasted home-made spiced rum. We caught the last metro home and were very happy with how the first two days turned out. The next part of the weekend is coming up! I hope ye all had a lovely Easter!

Bicycles, you say?

Postet den av

CIMG3928

CIMG4331

CIMG4348

CIMG4344

CIMG5050

CIMG4347

CIMG4345

CIMG3831

CIMG4840

CIMG4349

CIMG4231

Yes, I do.

Det er fine, fargerike, personlige, søte sykler overalt i Paris! Nå som våren er her, er det ekstra mange av dem (selv om man kan sykle her året rundt, ettersom det ikke ligger snø gjennom vinteren). Jeg synes det er så hyggelig å se blide folk på sykler, og her er det mye mer utbredt enn i Norge, blant alle typer mennesker. Unge, gamle, damer, menn, forretningsfolk, studenter… Veldig mange tar sykkelen fatt, og det synes på bybildet.

Sykler er jo ikke bare fine å se på, de er miljøvennlige også. Paris sliter i perioder med mye luftforurensning, så det er kjempebra at folk velger å tråkke i stedet for å kjøre bil. Trafikksystemet er også godt tilpasset med egne filer, felt og lys for syklister. Kanskje en dag, Norge! Selv har jeg har ikke syklet her ennå, for det er ikke alltid så praktisk (les: sømmelig) å sykle når man sverger til skjørt og kjoler, men jeg har veldig lyst til å låne eller leie en sykkel og ta en tur på en solfylt dag!

Om det er for tidlig å finne frem sykkelen hjemme i gamlelandet, men man har lyst til å være litt miljøvennlig likevel: Slukk lyset denne lørdagskvelden! Jeg skal markere Earth Hour mellom 20.30 og 21.30, og jeg har oppfordret hele klassen vår til å gjøre det samme (det var overraskende få som kjente til fenomenet, så da kan man benytte anledningen til å spre budskapet!). Det koster så lite å tenne noen levende lys, slå av taklampene og ta del i denne verdensomspennende bevegelsen. Dessuten er det veldig stemningsfullt! For ikke å snakke om nerdete: Join the Dark Side, muahaha!

Forresten, dere: Tusen, tusen takk for alle de fine kommentarene jeg har fått de siste dagene. På de åtte sannhetene, og særlig på antiteksten, som jeg var litt nervøs for å legge ut. Det betyr mye for meg! Jeg smiler hver eneste gang noen legger igjen en hilsen, og det er så godt å vite at jeg kan tillate meg (og tørre, hihi!) å være personlig. Dere gjør meg skikkelig glad.

Nyt helga!

– – – – –

In other words: Paris is full of cute, colourful bicycles! Now that spring is here, there are even more that usual. I love seeing smiley people riding bikes, and this is a more common sight here than in Norway, among all kinds of people. The old, the young, men, women, business people, students… There are many who choose to cycle, and that is clearly visible on the streets. Bikes aren’t only charming, they’re also good for the environment. Paris struggles with high air pollution, and it’s such a good thing if people go by bike instead of by car. The traffic system is well adapted with lanes, crossings and lights for cyclists. I myself haven’t cycled yet – it is not always practical (or appropriate) when you swear by skirts and dresses – but I’d like to borrow or rent a bike and go for a spin on a sunny day! If you want to do something for the environment, but you can’t go cycling: Turn off the lights this Saturday evening! I am taking part in Earth Hour between 20.30 and 21.30. It takes so little to light a few candles, switch off the lamps and participate in this global movement. What’s more, it’s very cozy, not to mention nerdy: Join the Dark Side, muahaha! Hey, I also want to say thanks for all the lovely comments I have received on my last posts. Especially this one, which I was nervous about. It really means a lot to me. I smile every time someone leaves a few words, and it feels so good that I can permit myself (and be brave enough!) to write in a personal way. Ye make me happy. Enjoy the weekend!

True x 8

Postet den av

Jeg er blitt utfordret av Tine Katrine og Ragnhild, og serverer herved åtte sannheter om meg selv.

– Jeg har aldri prøvd å røyke eller snuse. Det har aldri fristet. Jeg skjønner ikke greia med tobakk.

– Jeg produserer melodier og tekster konstant. De bare dukker opp. Personer og steder som betyr mye for meg, får etterhvert sin egen melodi. Noen ganger hører teksten med, andre ikke. Så utbroderer jeg gjerne; jeg synger inn, skriver ned, finner annenstemmer, synger inn på nytt… Iblant lar jeg snuttene ligge en stund, og så tar jeg dem frem igjen. Jeg kunne sikkert lage fire album på rappen av alt det musikalske materialet jeg har liggende, haha. Det er likevel bare noe jeg gjør fordi det er gøy. Noe jeg gjør nettopp fordi det bare dukker opp.

swirls

– Jeg har aldri plukket et eneste øyenbryn. Jeg tenker heller ikke noe særlig over brynene til folk jeg møter, tror jeg. De bare er der, jo! Om folk ser på meg og tenker at jeg har uryddige, buskete bryn, synes jeg faktisk at det er deres problem i stedet for mitt.

– Jeg er egentlig ikke så glad i slike bloggfenomener som går fra person til person (men jeg byr på sannheter likevel, da!). Jeg har aldri fylt ut en sånn klassisk liste, for eksempel. Jeg tenkte å lage min egen liste etterhvert, for å se om det føles riktigere – jeg opplever det som litt lite kreativt, bare. For to uker siden fikk jeg en hyggelig utmerkelse av Tanketrollet, men det føles ikke riktig for meg å sette av et helt innlegg til et slikt kosept, så jeg benytter anledningen til å takke så mye her i stedet. Jeg må gjøre ting på min egen måte iblant, liksom, og lage blogginnlegg på mine egne premisser. Det bunner vel i at jeg er journalist, tenker jeg, for vi er jo opptatt av kildekritikk og eksklusivitet og en personlig stemme og sånt – og så handler det nok litt om at jeg er så egenrådig også, hoho!

pendant

– Jeg kan sjonglere. Med tre baller foreløpig, og med mål om fire etterhvert.

– Jeg er ikke spesielt begeistret for reality-TV, men jeg har en såkalt guilty pleasure. Den er så til de grader guilty, og den heter Say yes to the dress. Unnskyld uttrykket, folkens, men det er jo snakk om kjoleporno! Utrolige kreasjoner til svimlende priser, som de fleste bare kan drømme om. Jeg kommer nok aldri til å stå hvit brud, så da lever jeg like gjerne gjennom disse damene med vanvittige kjoler og enorme budsjett. Dessuten liker jeg å finne frem min dømmende side når jeg ser på; jeg tillater meg å le litt av de falske puppene og de pinlig tradisjonelle kjønnsrollene («ringer mannen gråtende og tigger om noen tusen dollar ekstra, jeg»). Fascinasjonen for kjoler, derimot, den er helt seriøs!

2012_08_27_16_26_267301123229007714_49427094_Hefe

– Den tredje tåa på den høyre foten min er for lang. Latterlig lang, liksom. Den ødelegger den fine bueformen som foten egentlig skal ha, og gnager inni enkelte sko.

– Det er nå sju uker siden sist jeg så kjæresten min. Det er lenger tid enn noen gang før. Om under to uker kommer han på besøk igjen, og det blir så bra, for dette går på konsentrasjonen løs… Ikke bare føles det veldig lenge, det begynner å føles for lenge. Jeg savner ham sånn! I den forbindelse har jeg skrevet et innlegg som dukker opp om noen dager, som jeg er litt nervøs for å legge ut (har faktisk hatt det liggende i to uker allerede, hihi) – så jeg håper dere tar godt imot det.

Det var alle åtte! På dette tidspunktet virker det som at de aller fleste har fått denne utfordringen, men jeg sender den gjerne videre til dem som vil ha den! Fritt frem, fininger.

– – – – –

In other words: I was challenged to share eight truths about myself.  Here we go: 1) I’ve never tried smoking. It has never been tempting, and I don’t get cigarettes at all. 2) I produce music and lyrics constantly. They just materialise in my head. Important people and places get their own melody after a while. Some times the notes come to me first, and other times there are words which I then find music for. I write it down, record it, find harmonies, record again… I could probably make four albums in a snap with all the musical material I have lying around, haha. It’s just something I do because I like it and because things just keep materialising. 3) I’ve never plucked an eyebrow. I never really think about what others’ look like either. They’re there, and that’s it, right? If someone thinks my eyebrows look bad, I actually think that’s their problem instead of mine. 4) I’m not really a fan of blog phenomena like this. For example, I’ve never filled out one of those classic lists. I just feel like it’s not creative enough, so I was thinking of making my own list some day soon. This aversion might have to do with the fact that I’m a journalist, and we’re very into good sources and exclusivity and personality and those things, but it might also just mean that I’m a little headstrong! 5) I can juggle. 6) I’m no fan of reality TV, but I do have a guilty pleasure which is very guilty indeed. It is called Say yes to the dress. Pardon my French, people, but we’re talking dress porn! Stunning creations with prices that are far beyond reach. I will probably never have a white wedding, so I like to live a little through those ladies with their huge budgets. I also like to let out my judgmental side, because I think it’s allowed to laugh a little at the brides’ huge, store bought boobs, or the embarrassing phone calls with the crying and the begging the husbands for more money. The fascination with dresses, however, is a serious matter. 7) My middle toe on my right foot is ridiculously long. It breaks the nice curve that feet are supposed to have. 8) I haven’t seen my boyfriend in seven weeks. That is longer than we’ve ever gone without seeing eachother. He’s coming to visit me in a little less than two weeks, and that’s a very good thing, as this is starting to get to me. A seven week period doesn’t only feel long, it feels too long. As a result I’ve written a post that I’ll publish in a few days, which I’m a little nervous about (it has in fact been done for a few weeks already). Be kind, won’t ye? There we go, that’s all eight! By the way, I know I’m way behind on this thing (and that has to do with point 4, ye know) – but if anyone else hasn’t done this yet, feel free to go ahead and consider this a challenge!