My April

Postet den 1. april 2021 av Synne Cinnamon

Hei, der! Vi har kjøpt oss hest! Jeg har begynt på klovneskole! Vi flytter til Timbuktu! Jeg er gravid!
Er det noe mer jeg bør slenge med, sånn for at samtlige skal skjønne at alt dette er bare tull? Aprilsnarr har aldri helt vært min greie, haha. Poenget er i hvert fall at april er i gang! Fy søren, tenk at vi kom oss gjennom denne vinteren, og klarte å holde ut fram til påske. Det var ikke lett, men det gikk. Jeg har min første feriedag i dag – endelig! – og er ved godt mot, tross alt. Jeg har nettopp tilbragt fire timer ute i sola, på årets første sykketur og årets første stolpejakt, og nå er jeg varm i kinnene og mør i kroppen. Godfølelse!

April blir en annerledes måned for andre år på rad, men jeg skal gjøre den så fin som mulig! Blant annet har jeg planer om å…

– Ha ferie for alle penga de neste fem dagene. Spille brettspill og kort, lese i sola, spise og drikke godt, se gamle filmer, lete etter påskeegg – og kaaanskje treffe deler av familien mot slutten av ferien, dersom det er forsvarlig. Vi overholder alle regler og råd, så klart.

– Pusse støvlettene og sette dem vekk. Nå er det småsko som gjelder! Foreløpig er det litt for kaldt til at jeg kan pakke ned vinterkåpa, men det er nok ikke lenge igjen! Den første dagen med vårjakke, det er en stor glede hvert år!

– Løse resten av kryssordet i Morgenbladet, som heldigvis ikke er så monstrøst vanskelig som det var i fjor.

– Være permittert igjen. Inntil videre er det snakk om halve måneden, og så får vi se. Det er kjipt å være tilbake i denne situasjonen, det er kjedelig å ikke kunne gå på jobb og demotiverende å søke om dagpenger på nytt, men denne gangen fikk jeg i hvert fall noen ukers forvarsel, så jeg har rukket å forberede meg litt. Jeg skal tekste mest mulig, og så skal jeg lese masse om te. Jeg har én «pensumbok» som jeg snart er ferdig med, og så har jeg en til liggende klar. Jeg har fortsatt mye å lære! Spennende! For øvrig får jeg en pause fra å bruke munnbind i fem til åtte timer i strekk, og det blir huden min glad for. Aldri så galt at det ikke er godt for noe?

– Markere St. George’s Day (Englands uoffisielle nasjonaldag, den 23. april) med vimpler og importøl, og ganske sikkert en digital skål med vennegjengen vår der.

– Levere mobilen min til reparasjon, ettersom den stadig bare «dør». Batteriet har begynt å bule – alltid et godt tegn, hahahuff.

– Lese ferdig The Sun Also Rises av Hemingway, som jeg holder på med nå. Slike reiseskildringer er perfekt lektyre når man ikke kan dra noe sted!

– Glede meg over hver snøklokke, krokus og hestehov som dukker opp i veikanten.

– Ha siste oppfølgningstime etter koniseringen i fjor. Jeg krysser fingrene for at alt ser bra ut.

– Nyyyyte lyyyyset. Tenk at dagen bare blir lengre i nesten tre måneder til? Noe så herlig!

– Spise årets første pinneis. Omnomnom.

– Tenke litt på bryllupet til høsten, nå som vaksineringsplanen er blitt forskjøvet. Kan det gjennomføres? I hvor stor grad? Er det flere gjester som trolig må utelukkes? Kommer vi til å kunne sende ut invitasjoner i det hele tatt, eller blir det en ren nettbasert løsning, slik at vi enklere kan oppdatere folk underveis? Vi får se.

– Kjøpe franske godsaker hos Mendels når de åpner utsalg på Bislett! Stas at det faktisk dukker opp noen nye steder, midt oppi alt sammen.

– Drikke kveldskaffen på balkongen. Nå runder sola hjørnet klokka seks, så vi får solnedgangen der ute.

– Glede meg til blomstrende trær, varm vind i håret og alt det andre fine som ligger foran oss, og krysse fingrene for at vi kan omgås venner igjen om ikke så altfor lenge.

En god blanding av positive og mindre positive ting, det får gå. Jeg er uansett fornøyd med å ha nådd fram til påskeferien, og jeg skal kose meg som best jeg kan. Det håper jeg at dere også gjør, forholdene tatt i betraktning!
Fortsatt god påske, mine venner!

– – – – –
In other words: These are my plans for the month of April! Please use the translation widget for an English version. Happy Easter!

Dekdektiven

Postet den 24. mars 2021 av Synne Cinnamon

Var vi flere som sa «dekdektiv» i stedet for «detektiv» som små?
Kanskje var det bare meg, men om noen skulle trenge en, så har vi en i nærområdet her!

Ble SÅ GLAD av dette skiltet da vi var ute på rusletur forleden. Søteste jeg har sett på lenge!

Fint med en påminnelse om at fantasien fremdeles lever, blant alle skjermer og apper som har kommet til siden jeg selv var barn… Godt å vite at unger fortsatt holder på med sånt, liksom.

Bare si ifra om du har et mysterium som må løses, så kan jeg videreformidle det. Gustav tar saken, det er jeg sikker på.

Ville bare dele, hoho!

– – – – –
In other words: A kid in our neighbourhood has a detective bureau sign outside his house! «Open every day, ring the doorbell if something happens.» It’s SO CUTE!

One year after

Postet den 12. mars 2021 av Synne Cinnamon

Så var det gått et år. Det er nesten ikke til å tro, og jeg skal være ærlig. De siste ukene har vært ekstra tunge. Kanskje fordi underbevisstheten vet nettopp det, at vi nå har mistet et helt år som vi aldri får igjen. Kanskje fordi vi er inne i enda en unntakstilstand med ekstra strenge restriksjoner, som nettopp ble forlenget. Kanskje fordi jeg rett før den nye nedstengningen faktisk valgte å forlate en situasjon der jeg følte at smittevernet ikke var godt nok ivaretatt, og det viste seg i etterkant at en person til stede var bekreftet smittet. Kanskje fordi en hurtigtest var nødvendig før jeg kunne gå på jobb igjen etter å ha fått den beskjeden, slik at jeg i forrige uke måtte ut med tusen kroner for å få en pinne dyttet opp i hjernen, haha. (Testen var heldigvis negativ, men det var en påkjenning likevel.) Kanskje fordi dette vanligvis ville vært en herlig tid på året med mye sosialisering, om vi hadde fått omgås i det hele tatt. Kanskje fordi det nå er mer enn fire måneder siden skjenkestoppen ble innført igjen, og mange serveringssteder ikke har hatt åpent siden da, og dette ikke lenger bare er en krise for bransjen, men en katastofe. Kanskje fordi jeg begynner å bli sår bak ørene av å bruke munnbind på jobb i mange timer i strekk flere ganger i uka. Kanskje fordi vi egentlig skulle feiret bursdagen til min lille niese på søndag – hun fylte tre år, og resten av familien kunne være sammen-på-avstand, mens vi satt her hjemme og vinket gjennom skjermen. Kanskje fordi jeg kjenner folk som har stått uten jobb i tolv måneder. Kanskje bare fordi absolutt alt er så krevende i hverdagen, og fordi det har vart så lenge, slik at det begynner å gå utover hud og hår og marg og bein og tålmodighet og tiltakslyst og det hele. Jeg kjenner at det knaker i sammenføyningene. Hvor mange ganger har jeg tenkt «dette var det siste vi trengte» i senere tid? Veldig mange.

Jeg kommer ikke til å skrive noen stor oppsummering av pandemi-året. Jeg oppsummerte første del av unntakstilstanden her, og det første halvåret her, og hele 2020 her. De som har lest disse innleggene, og som er innom bloggen jevnlig, vet omtrent hvordan året har forløpt. Jeg vil ikke gjenta meg selv for mye. Dessuten har jeg rett og slett ikke lyst. Jeg er så sliten og lei, jeg er trøtt og trist hele tida. Jeg vil ikke bruke timevis på tilbakeblikk, jeg har nok med nuet. Overskudd er noe man hadde i gamledager.

For øyeblikket, ett år etter den første pressekonferansen, er situasjonen i Oslo verre enn noen gang. Høyere smittetall, strammere restriksjoner og mer oppgitthet enn noensinne. Vi har levd med tiltak hele året, og med lockdown i over et halvt år totalt, nå senest i mer enn fire måneder i strekk. Hver gang vi tror det ikke kan bli strengere, blir det nettopp det. Akkurat nå føles det aller mest frustrerende at vi ikke kan gjøre annet enn å holde ut. Hadde dette vært en jobb, ville jeg sagt opp. Hadde dette vært en fritidsaktivitet, ville jeg holdt opp. Hadde dette vært et forhold, ville jeg slått opp. Jeg har det ikke bra, ville jeg sagt. Dette går ikke lenger. Jeg vil ikke mer. Problemet er at den muligheten ikke finnes. Vi har ikke noe valg, vi må holde ut. For hverandre, for dem som trenger oss. Vi står sammen, men vi står liksom ikke like stødig som før, vi begynner å vakle. Jeg vet at det blir bedre etterhvert, jeg vet at vi er på vei i riktig retning, men det føles ikke slik, det tar aldri slutt. Jeg har stunder der jeg nesten mister håpet av syne, og jeg kjenner at det kommer til å ta lang tid å hente seg inn igjen.

I løpet av de siste 365 dagene har jeg klemt tre personer som ikke er min samboer eller min aller nærmeste familie (når det har vært forsvarlig). Det var sånne spontane klemmer, det bare skjedde, fordi gjensynsgleden var så stor. Jeg vet akkurat hvem, hvor og når. Tre klemmer på et år. Når dette er over, skal jeg teppebombe omgangskretsen min med fysisk kontakt.

Joda, jeg vet selvfølgelig at jeg er skikkelig heldig, tross alt. Det er vi alle, som bor i et land med så mye plass, penger og tillit, når uhellet først er ute. Det kunne vært så mye verre, og mange land og byer og mennesker er langt hardere rammet, men pandemien påvirker faktisk alle aspekter ved tilværelsen her også. Hver bidige dag. Livet har stått på vent siden denne datoen i fjor, og det er lov å kjenne på en viss sorg.

Nå er det heller ikke bare meg selv jeg tenker på, selvfølgelig. Dette handler ikke bare om at det er demotiverende i lengden å ha så begrenset frihet, eller at det er kjedelig å måtte sitte hjemme hele tida, haha – det handler om alle som strever med å betale regningene sine, alle som er blitt permittert eller oppsagt, alle som er ensomme, alle barer og restauranter og hoteller og kulturinstitusjoner og fritidstilbud og kaféer og butikker som ikke får holde åpent, der noen skulle vært og hygget seg og holdt økonomien i gang, og andre skulle vært på jobb. Alt har stoppet opp.

Det er ordentlig nedslående å gå rundt i Oslo for tida. Tigerstaden er en spøkelsesby, med øde gater, strenge skilt, gitter, gråpapir og tomme lokaler overalt. Hvert eneste sted som forsvinner, representerer tapt inntekt og en drøm i knas. Det står folk bak, folk som sliter. Vi sliter alle sammen. Om man ikke selv bor i Oslo sentrum og har gjort det hele veien, tror jeg kanskje ikke det er så lett å forestille seg hvordan hverdagen her er, men det er greit, for jeg unner heller ingen andre å ha det slik. Jeg er glad for at jeg bor her, også nå, men iblant tviler jeg nesten på om byen og innbyggerne kommer til å klare å reise seg igjen, sånn på ordentlig. Det vil ta flere år, tror jeg.

For noen dager siden (før vi fikk mer snø) tok jeg en runde med kameraet. Her kommer en liten stemningsrapport. Slik ser det ut, og slik føles det, i hovedstaden vår akkurat nå.

Disse bildene er tatt i et begrenset område i løpet av en liten times rusletur, men sånn er det nå overalt og hele tida. Selv ikke sola gjør saken bedre. Byen blør. Det gjør vondt.

Jeg pleier vanligvis å fokusere på det positive, og etter at jeg hadde brukt kameraet aktivt for å dokumentere disse kjipe tingene en stund, sa det faktisk stopp av seg selv. Jeg ble kvalm og skjelven og ustø. Det er for mange tomme lokaler, for mange triste skjebner, for mye å ta inn. Jeg måtte stoppe opp og puste litt for å riste det av meg. Jeg måtte stikke innom et bakeri og gjøre et bildesøk på «cute kittens«. Jeg måtte gi Jonasflotte en ekstra stor klem da jeg kom hjem, og sette meg i sofaen med tekopp og kake. Sånt hjelper alltid, heldigvis.

Ja, for det er jo fortsatt de små tingene som lyser opp i mørket. Hverdagsgledene, hjemmehyggen og påfunnene. Vi gleder oss over stadig lysere morgener og kvelder, vi går turer og spiller kort, vi bruker de digitale mulighetene vi har, vi lager god mat og drikker importøl, vi pynter oss hver eneste lørdagskveld. Nå i helga hadde jeg bedt om fri fra jobb fordi jeg hadde planer, men de ble selvfølgelig utsatt da den nye nedstengningen kom, så nå tar vi et opphold på hotell i stedet. Vi er dødsslitne, vi fortjener et avbrekk. En ørliten staycation oppi det hele. En stor andel av Oslos hoteller er stengt, men vi fant et som er åpent og som ser veldig hyggelig ut. Selv om vi fortsatt ikke kan gå ut og gjøre noe som helst, selv om det egentlig bare er snakk om å bytte ut ett oppholdsrom med et annet, gleder jeg meg til å slafe på hotellrommet og til å skåle i champagne i kveld. Ja, det er faktisk det eneste rette på en slik miserabel merkedag. Det er vel Winston Churchill som er opphavet til følgende sitat: «I could not live without champagne. In victory I deserve it. In defeat I need it.» Dette har jeg hatt som livsfilosofi i årevis allerede, hoho. Denne årsdagen føles definitivt som et nederlag, men vi fortsetter å holde motet oppe og hodet hevet – og vi hever glassene i tillegg. Vi gjør det beste ut av denne krevende og sørgelige situasjonen, fremdeles, for det er det eneste vi kan gjøre. Våren og vaksinene kommer nok til slutt. Dessuten er det faktisk fredag. Skål.

– – – – –
In other words: Today it has been a whole year since the very first restictions hit us here, and that fact – and the state Oslo is in right now – is so depressing. Please use the translation widget for an English version.

My March

Postet den 1. mars 2021 av Synne Cinnamon

Velkommen, mars! Du kommer alltid brått på etter en kort februarmåned. Nå går det offisielt mot vår, og det er godt, for det går også mot en ny total nedstengning av Oslo, allerede fra i morgen, og det er tungt. De neste to ukene blir hovedstaden en spøkelsesby igjen, og vi får ikke omgås i det hele tatt, og dette hadde alle håpet å unngå. Heldigvis blir det lysere for hver dag som går, sola står opp mens vi spiser frokost, og fuglene sitter i hekken og synger når jeg går til jobb. (Ja, jeg slipper å bli permittert på nytt, ettersom tebutikken regnes som en spesialforretning for mat og drikke, og derfor får holde åpent. Flaks!) Det finnes tross alt mye å glede seg over, og nå som de mange minusgradene er blitt til noen plussgrader, er det enklere å oppholde seg utendørs. Jeg ser fram til lange rusleturer, kaffe på termos i solveggen og kanskje synet av noen modige krokuser mot slutten av måneden? Vi skal gjøre det beste ut av mars også!

Blant annet har jeg planer om å…

– Rydde unna de varmeste ytterklærne og de tyngste vinterskoene, men ikke bære dem ned i boden riktig ennå, for sjansen er stor for tilbakeslag.

– Fortsette å gjøre litt ekstra ut av måltidene i helgene, og fortsette å finne fem finklærne på lørdagskvelder, for å bryte opp den monotone tilværelsen.

– Delta på en digital vinsmaking i regi av vinkelnerforeningen. Spennende!

– Bestille mat fra spisesteder som nok en gang er nødt til å stenge dørene for gjester, samt bruke små, lokale aktørers nettbutikker for å støtte dem.

– Starte på et nytt puslespill med altfor mange brikker.

– Feire digitalt når min lille niese fyller tre år om ei uke. Egentlig hadde vi håpet å kunne treffe familien og merkere bursdagen sammen med dem, men det går ikke nå, så vi får smile og vinke og gratulere gjennom skjermen.

– Pusse vinduene, nå som lyset gjør det sååå tydelig at det er på tide igjen.

– Markere Pi Day (14. mars) ved å lage pai!

– Jobbe på Palais des Thés i Bogstadveien fra klokka tre og utover på dager med følgende nummer: 4, 6, 10, 11, 18, 19, 25, 27, 29 og 30. Om noen trenger litt god te til hjemmekontoret, er det fritt fram!

– Slokke lyset og delta i Earth Hour mellom 20.30 og 21.30 lørdag den 27. mars. Håper det blir ekstra stor oppslutning i år!

– Utforske den nye Star-katalogen på Disney+, som ble tilgjengelig for ei uke siden. Der ligger mye gammelt og morsomt! Lurer på hvordan det ville være å se Desperate Housewives igjen, for eksempel, mer enn femten år etter at den første sesongen tok oss med storm?

– Feire St. Patrick’s Day hjemme, i år som i fjor, ved å ikle meg grønne klær og drikke mørkt øl.

– Lage spennende oppskriftsmat med ekstra gode ingredienser. Det har åpnet en ny matbutikk med stor ferskvareavdeling i nabolaget, hurra!

– Ringe venner når jeg får lyst til å snakke litt, og ta en skål gjennom mobilen eller datamaskinen i ny og ne. Det er viktig, så man ikke glemmer at omverdenen og andre folk fortsatt finnes. (Jeg krysser fingrene for at det går seg til mot påske, slik at vi kanskje kan være sammen-på-avstand med venner og familie igjen da.)

– Spise vafler på vaffeldagen, den 25. mars.

– Vende ansiktet mot vårsola når jeg er ute i godvær, og nyte overskuddet som vanligvis følger med.

– Oppsummere svarene på leserundersøkelsen! Om noen ikke har svart ennå, men har lyst til det, så er det ikke for sent!

– Klemme på Jonasflotte når jeg føler for det, og spise sjokolade når jeg føler for det. Noe annet ville jo bare være dumt.

Dette blir nok bra, tross alt! Har dere noen fine planer for mars?

– – – – –
In other words: My plans for the month of March! Please use the translation widget for an English version!

A little mid-week list

Postet den 17. februar 2021 av Synne Cinnamon

Onsdag! Midtuke! Lille lørdag, om man vil?

Jeg setter sammen ei liste med spørsmål fra diverse andre blogger, mens jeg venter på at en viss flott fyr skal komme hjem fra jobb.

Siste kjøp:
400 gram comté-ost. Omnomnom.

Dagens antrekk:
Jeg har hatt tidligvakt i tebutikken i dag, så jeg hadde praktiske jobbklær og forkle på meg inntil nylig. Nå består antrekket av et svart, kort foldeskjørt jeg har hatt siden jeg var 15, en blå genser jeg kjøpte brukt for et par år siden og strømpebukser med blå harlekinruter. (Det heter det, sant?)

For tida leser jeg:
Denne, en novellesamling fra 1951. Ray Bradbury er som kjent helt rå! Jeg ler og gråter om hverandre.

For tida hører jeg på:
-Det nye albumet til Death by Unga Bunga, som kom i forrige uke. Det låter sånn som en fredagskveld føles!
-Det nye Foo Fighters-albumet, som nå er et par uker gammelt. Bedre enn de to forrige, men ikke like bra som Wasting Light eller de gode, gamle greiene.
-Tom Waits. Blir aldri ferdig med å utforske og kose meg med den varierte diskografien hans – har har tross alt gitt ut 17 album!

Best denne uka:
Jeg har faktisk flere fine planer for de kommende dagene, så her er det flere muligheter. I kveld skal vi spise pizza på Peloton, for de har åpnet igjen, og de har lettøl på tapp! Etter mer enn tre måneder med skjenkestopp er det en stor glede å kunne ta en (lett)øl til maten. Alle regler og restriksjoner skal følges, så klart, men jeg håper og tror at det kommer til å føles litt som før! På fredag er vi dessuten bedt hjem på middag til en venn. (Han bor alene, og da er det litt mindre strengt, og nå er det vel uansett lov å omgås inntil fem personer innendørs her i hovedstaden, men vi skal naturligvis holde avstand.) Det blir en skikkelig fin start på helga, og jeg husker ikke når jeg spiste hos noen sist? Jeg har vinen klar!

Verst denne uka:
Tilstanden hendene mine er i, kanskje. De har jo vært misfornøyde med all ekstra vasking og spriting leeenge, men nå har væromslaget med fuktigere luft gjort huden ekstra tørr og irritabel, og da er det fort gjort å få skrammer og sår når man bruker hendene aktivt på jobb. I disse dager har jeg minst fire, fem kutt og rifter som er «aktive» til enhver tid. Kløna. Heldigvis har jeg plaster med Disney-figurer på.

Antallet åpne faner i nettleseren på mobilen:
Fire. Et magasin som har spurt om jeg vil skrive noe for dem (veldig hyggelig!), nettsiden til Palais des Thés, en kjeksoppskrift jeg vil teste og resultatene fra «leserundersøkelsen«! Tusen takk til alle som har svart, det setter jeg stor pris på. Jeg tipper det kommer et eget innlegg om svarene deres, som er veldig interessante – i hvert fall for meg, hoho.

Jeg pleier som regel ikke ha noe særlig mer enn et par faner oppe om gangen, så dette er faktisk flere enn vanlig. Ja, forresten, jeg er en sånn type som har mørke farger på skjermene mine. Synes det er så mye mer behagelig å se på, både på PC og mobil, så jeg endrer alltid innstillingene for temafarger og bakgrunn når jeg får en ny dings om hender.

Siste SMS jeg mottok:
Nå tikket det akkurat inn ei melding fra Jonasflotte om at han går fra jobb! På tide å runde av.

Ukens følelse: En salig blanding. Jeg er oppstemt og oppgitt om hverandre.

Siste bilde jeg tok: Et bilde av ei flaske portvin som jeg tenkte å tipse om på Instagram-profilen til Vin og vegetar. Det må tilpasses litt, men jeg ville liksom vise at dette er noe som passer til mørke, kjølige vinterkvelder!

Sånn, det var ti punkter på rappen, som ble dagens lille oppdatering!

Ost og vin i begynnelsen og slutten, det passer meg riktig bra.

– – – – –
In other words: Ten little questions while I wait for my fellow to come home from work. Please use the translation widget for an English version. Happy Wednesday!

My February

Postet den 1. februar 2021 av Synne Cinnamon

Februar! Som regel feirer jeg flere bursdager denne måneden, og jeg pleier å både bidra og delta under Oslo Vinfestival, og ting våkner liksom så smått til liv igjen etter en lang og stille januar. I år, derimot, blir det nødvendigvis en veldig rolig måned. Det er forsåvidt greit nok, for det er egentlig først i det siste at jeg har kjent meg mer som meg selv igjen, at jeg har begynt å gå såvidt i pluss i stedet for i minus på energibarometeret. Det føles veldig bra! Jeg fortsetter å ta det med ro framover, både for min egen del og som følge av pandemien, og håper at det er en hyggelig måned som ligger foran oss. Jeg skal i hvert fall gjøre det jeg kan for å gjøre den fin!

Blant annet har jeg planer om å…

– La stjernene i vinduene henge litt lenger, fram til det begynner å lysne utenfor vinduet mens vi spiser frokost.

– Nyte vinteren. Det er så lyst og friskt og pent ute! Vi pakker oss godt inn og går lange turer, og det ser ut som at det forblir kaldt og klart her i minst ei uke til.

– Glede meg over at måneden begynner på en mandag. Så ryddig! (Siden det bare er 28 dager i februar, vil forresten det samme skje i mars. Bonus!)

– Spise fastelavnsboller! Kanskje jeg skal bake dem selv i år?

– Skåle med fine folk i inn- og utland via diverse skjermer. Kanskje skal jeg til og med driste meg til å være sammen-på-avstand med et par venner igjen, for første gang siden før jul, ettersom den sosiale nedstengningen mykes opp ørlite grann senere denne uka.

– Sy et putetrekk av et stilig stoff jeg har hatt liggende i årevis.

– Se på de nye episodene av WandaVision etterhvert som de kommer på Disney+, og prøve å forstå hva som egentlig foregår der, samt se Steinar Sagens nye serie Maxitaxi Driver på NRKs nett-tv. Håper den er morsom!

– Spise middag ute når det blir mulig igjen (med alle gjeldende regler tatt til følge, så klart), og bruke noen kroner på et sted som sikkert vil sette pris på det.

– Jobbe i tebutikken i Bogstadveien fra klokka tre og utover på dager med følgende nummer: 1, 3, 9, 10, 13, 15, 16, 25 og 27! (Har fått høre fra venner og kjente om at det er kjekt å vite, så jeg kommer til å fortsette med denne oversikten. Det er så hyggelig med «besøk» på jobb!)

– Feire toårsdag som forlovet! (For lesere som har kommet til siden den gang, ligger historien om ringen her, hihi.) Det var hele tiden planen å vente i et par år med selve bryllupet, vi siktet på 2021 fra start, og det var jo flaks med tanke på hvordan fjoråret ble. Samtidig er alt fortsatt veldig usikkert, og det er ikke lett å planlegge bryllup når man ikke aner hvordan situasjonen vil være eller hvilke restiksjoner som vil gjelde… Vi ligger lavt foreløpig, og venter med utgifter og invitasjoner til vi vet mer.

– Lage skikkelig varm sjokolade fra bunnen av.

– Vurdere å arrangere en digital versjon av Galentine’s Day. Dette ble en av de siste vanlige sammenkomstene i fjor, og det var så hyggelig!

– Ikke legge noen særlig vekt på Valentine’s Day, men kanskje skrive et lite kort til min kjære?

– Rydde litt i klesskapet. Jeg prøver å være ganske streng, men likevel har jeg en del plagg som ikke brukes noe særlig, og som derfor bør få nye eiere gjennom Tise eller en sånn container for donasjoner. Jeg solgte forresten en vintagekjole i januar, og når jeg skulle pakke den inn for å sende den med posten, hadde jeg bare en plastpose fra polet og en pappkartong som hadde inneholdt frossenpizza, haha. Classy!

– Tekste en svensk film fra 1945. Man vet aldri hvilke oppdrag som dukker opp, hoho.

– Være tålmodig, holde ut, gjøre det beste ut av situasjonen, og så videre… Dette kan vi!

Ikke verst, tross alt! Jeg håper og tror at dette blir bra.

Hva er dine planer for februar?

– – – – –
In other words: Hey, February! Hey, friends! I have to get ready for work, so I don’t have time to translate this post for you. I’m sorry, but I hope the translation tool on the right can help a little. I wish you a great month!

More gold

Postet den 25. januar 2021 av Synne Cinnamon

Iblant må det bli verre før det kan bli bedre. Denne helga hadde vi egentlig planer om å reise til Elverum for å være sammen-på-avstand med foreldrene mine og feire min fars bursdag, men i midten av forrige uke ble det klart at det ikke var så lurt, ettersom smitten i Oslo fortsatt var høy. Vi avlyste besøket allerede før nyheten om mutantviruset kom, men så, på fredag, ble det plutselig helt åpenbart at vi må fortsette å holde oss i ro en stund til. Lørdag morgen lå vi i senga og så på pressekonferansen klokka ni, og fikk vite at alt skulle stenge. I går kom det en ny SMS til alle oss som bor i Tigerstaden.

Greit, da får vi grave gull igjen, som forrige gang det ble strammet inn. (Øøøøørlite grann demotiverende at unntakstilstanden vi gikk inn i da, har vart helt til nå, og at det nå faktisk går feil vei, men sånn er livet – i hvert fall pandemilivet!) Her kommer ti ting jeg har gledet meg over den siste tida!

-Det henger et fem etasjer høyt lyshjerte på et bygg som renoveres i nabolaget vårt. Jeg ser det fra vinduet på hjemmekontoret, og måtte ta en nærmere titt da jeg var ute og gikk forleden. Jeg blir altså så glad av tanken på at noen byggearbeidere har brukt tid på å henge opp dette, fordelt seg i stillaset og ropt opp til hverandre og fått det rett, bare for at vi rundt skal få noe hyggelig å se på. Sånt varmer!

-Nå ser jeg Disney-klassikere på Disney+ i lunsjen på hjemmekontoret. Jeg pleier å fordele dem utover tre dager, en halvtime av gangen. Nå holder jeg på med The Black Cauldron fra 1985! Så mørk og dramatisk, hoho.

-Jeg var tilfeldigvis innom biblioteket i slutten av forrige uke, uten å vite at det ville måtte stenge igjen to dager senere. Sånn flaks! Her er fangsten:

Litt Hemingway og litt norsk og amerikansk science fiction. Godsaker.

Den fine, gamle messinglysestaken i bakgrunnen ble kjøpt på Tidstypisk i desember, forresten. Nå kan de jo ikke holde åpent framover, men jeg anbefaler den butikken, og de selger via Instagram også!

-Jeg har kjøpt en vintagekjole på nett for første gang! Når vi først er inne på bruktfunn og det å støtte små butikker, altså… Jeg fant den i nettbutikken til UFF Second Hand, som nå også har måttet stenge. Jeg er vanligvis veldig opptatt av å prøve plagg før jeg kjøper dem, men målene på kjolen så lovende ut. Hvis den ikke passer meg, kan jeg legge den ut på Tise, slik at noen andre får glede av den. Uansett føltes det bra å legge igjen noen kroner i kassa.

-Det er kanskje ikke så lett å se hva dette er, men det er hjemmelaget, rørt tyttebærsyltetøy. Også kjent som det beste som finnes. Da det ble klart at vi hadde ei ekstra tung uke foran oss, tok jeg ut en slik boks fra fryseren. Nå gleeeder jeg meg til frokost når jeg står opp.

–Stardew Valley. Jeg har tibragt litt tid der igjen i det siste, og jeg vil på det varmeste anbefale det spillet til alle, også folk som ikke spiller dataspill til vanlig. Det er så stemningsfullt og så underfundig og så fint å se på, det har så god musikk og så mye humor, det krever lite og gir veldig mye tilbake. Jeg vet at jeg har nevnt det før, men dette spillet er rene terapien.

-På torsdag fikk jeg min siste dose med HPV-vaksine, noe som er topp i seg selv, og se hva de hadde på apoteket! Etter over et halvt år er Mentholatum på tube tilbake, hurra!

-Vi smaker på mulige bryllupsviner her hjemme for tida. Blindsmaking er alltid morsomt!

-Det kom et nytt melisdryss i helga, og det blir liggende, ettersom det er spådd fine vintertemperaturer her i tida framover.

Dette betyr lysere og penere omgivelser, frisk og klar luft, knirking under skoene, lukta av snø og vedfyring, roser i kinnene etter en rusletur i nabolaget… Noe så herlig.

-Temperaturer ned mot ti minus (det er Oslo-kaldt) betyr antrekk som er mykest og varmest mulig. Kos og komfort i fokus. Unntatt på lørdagskvelder, for da pynter vi oss. Bare fordi.

-Vi hadde noen litt triste klementiner liggende, så vi lagde GT med klementinsaft! Jeg synes det er veldig godt – og det passer ekstra bra til ei Agatha Christie-bok fra 1925.

-I helga kjørte vi skikkelig filmkveld med en DVD, dempet belysning, salt snacks og pledd i sofaen. I våre dager strømmes det jo over en lav sko, men jeg synes faktisk det føles annerledes å sette på noe man har fysisk i bokhylla! Vi plukket fram kultklassikeren Fight Club, og selv om den er over tjue år gammel nå, står den seg godt!

-Jeg pusset vinduene på lørdag. Rene vinduer er en helt egen glede når man har utsikt, skulle det vise seg, men når man bor så værhardt som vi gjør, må man uansett fram med kluten langt oftere. Har pusset vinduer flere ganger siden vi flyttet inn her enn resten av livet til sammen, tror jeg!

SE PÅ DET KVELDSLYSET, DA. Noen ganger blir det så rødt at det nesten ikke er til å tro!

-Det ligger manchego-ost på lur i kjøleskapet. Sjansen er stor for at jeg kommer til å maule den.

-Jeg er foreløpig ikke blitt permittert igjen! Spesialforretninger for mat og drikke regnes som matbutikker, og vi kan holde åpent. Om det kommer kunder, gjenstår å se… Vi har i hvert fall en varelevering og en del bestillinger fra nettbutikken å ta oss av, så jeg har litt å fylle vaktene mine med uansett. Vi får krysse fingre og tær for at denne totale nedstengingen ikke blir så langvarig.

Det var femten gleder på rappen! Del gjerne deres egne! Håper dere har det bra etter forholdene, folkens!

– – – – – –
In other words: Right, sometimes things have to get worse before they can get better. Because of the mutant virus, we are now at the strictest level of lockdown ever here in Oslo and the surrounding area – all shops must stay closed for the rest of the month, except gas stations, pharmacies and grocery stores. However, since specialty food and drink shops count as grocery stores, the tea shop where I work can stay open, at least for now. This means that I have not been temporarily laid off again, for the time being. We’ll see how long this lasts and if there will be any costumers at all, but we have deliveries to receive and web ordres to pack and send, so hopefully we’ll be okay. So, apart from this, there are other good things to focus on, more gold nuggets to dig up, just like the last time things became stricter. Here we go: – There is a huge heart on a building under renovation in our neighbourhood. Thinking of the builders spreading out over five floors and working together to put it up, just so we would have something nice to look at, makes me so happy. – I got some home made lingonberry jam out of the freezer, and now I look forward to breakfast every day. – I’m watching Disney classics on Disney+ when I have my home office lunch. I’m half way in The Black Cauldron right now. So dark and dramatic! – I happened to go to the library on Thursday, when they were the only cultural institution still open, not knowing that they would have to close again two days later. Good timing! I got some Hemingway and some science fiction! – Stardew Valley. I recommend it highly to anyone, even people who have never played a computer game in their life. I know I’ve said this before, but that game is like therapy. – I’ve bought a vintage dress online from a shop that now has had to close. I usually always try things on, but in this case I want to support them, and the measurements look promising. Exciting! – Menthulatum is back in stock here, after having been gone for half a year. – We’re tasting possible wedding wines these days. Blind tasting is so much fun! – Lower temperatures means the little snow we have will stay on the ground and on the roofs for at least a week to come, and I love that. – Wintery wetaher also means the softest and warmest outfits. Except on Saturday nights, when we always get dressed up, just because. – GT with clementine juice. Try it! – This weekend we had a proper movie night with a DVD, the lights turned down and salty snacks. We stream stuff all the time these days, and I think there is something special about watching something we have an actual physical copy if! This time we chose a cult classic. Fight Club is now more than twenty years old, can you believe it? – I cleaned the windows the other day, and was rewarded with an amazing sunset. I mean, LOOK AT THAT LIGHT, it’s so red that it almost looks fake! – There is manchego in our fridge, just waiting to be devoured.
There we go, there is always little things to be happy about! What are yours? I hope you’re doing well under the circumstances!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Everyday