The post-moving mess

Forvirret, fortumlet, fornøyd. Slike overganger må prosesseres gradvis, i alle fall i mitt hode.

Da jeg landet på Gardermoen på lørdag, sto både kjæresten min og begge foreldrene mine og ventet på meg. Jeg hadde felt noen tårer da flyet tok av, for Paris er ingen lett by å forlate. Jeg hadde felt noen tårer da flyet gikk inn for landing, for Norge er et nydelig land å fly inn over. Jeg felte ganske mange tårer da jeg ble ønsket velkommen i ankomsthallen, med store klemmer og flotte blomster og to poser med ferske hveteboller i. Jeg hadde med meg et flyttelass på førtifire kilo og en masse gode minner og fine erfaringer. To og en halv time tidligere hadde jeg vært pariser, men nå var jeg tilbake i gamlelandet. Nå har jeg flyttet hjem.

CIMG8311

På lørdag, etter seks timer på norsk jord, dro jeg på sommerfest med tidligere kolleger og gode venner i Radio Nova. Tårene falt igjen, for jeg har savnet stedet og menneskene så veldig, og jeg kunne ikke vært mer glad for at jeg fikk skåle sommeren inn med dem. Jeg mistet den siste t-banen ned til sentrum etter en sen kveld med gjensyn og mimring, men det gjorde ikke noe, selv om det hadde begynt å regne. Jeg ventet på nattbussen med klissvåte ballerinasko og småsnakket med andre, fremmede festgjengere med våt lugg og dialekter jeg ikke hadde hørt på et år.

Jeg spiser knekkebrød med brunost, og ferske nypoteter, og smaker på nye typer sjokolade som har dukket opp i handelen siden jeg dro. Jeg drikker litervis med friskt, norsk vann. Snart skal jeg lage meg en ny kaffekopp og spise en ny bolle, og jeg kan sette koppen i oppvaskmaskinen når jeg er ferdig med den, i stedet for å vaske den opp for hånd. Kjolene mine henger til lufting på balkongen, og jeg har tilgang på TV og trådløst nett og stekeovn og vaskemaskin og annen hverdagsluksus jeg ikke har hatt på et år. For en drøm, hoho.

Oslo er en så rolig og vennlig by, dere. Det er så stille her sammenlignet med i Paris! Det er så få mennesker, og så lite trafikk, og så mange plener man kan sitte på! Folk smiler og gir av seg selv, og jeg blir så glad!

Søndagen var frisk, og jeg gikk rundt i byen med Jonasflotte. Nå kan jeg holde hånda hans så mye jeg vil. Vi ruslet oppover Grünerløkka, som har fine hus og koselige kaféer og sjarmerende butikker – jeg har savnet denne bydelen! Nå har det dessuten åpnet et titalls nye steder som jeg gleder meg til å utforske. Jeg var innom et par av dem i helga, og sa «bonjour» og «merci» til betjeningen. Det skal jeg prøve å vende meg av med fortest mulig for ikke å bli oppfattet som håpløst pretensiøs, haha!

CIMG8331

Jeg traff på venner og kjente i byen, sånn helt tilfeldig, og skal fortsette å møte en masse fine folk de kommende ukene. En av mine eldste og nærmeste venninner fødte dessuten en datter i går, på søndag 16. juni – jeg rakk akkurat hjem, og ser sånn frem til å hilse på!

Rotete innlegg. Rotete sinn. Tankene mine flyr rundt oppe i hodet mitt, en salig blanding av glede og planer og håp og savn og tre språk og ting jeg må huske og ting jeg hadde glemt. Jeg har fri de to neste dagene, og jeg skal fortsette å omstille meg, samt nyte selskap og omgivelser til fulle. Jeg er sliten og trøtt og emosjonelt ustabil døgnet rundt, haha, men det går seg til snart, og det er så godt å være hjemme.

– – – – –

In other words: I’m home in Oslo. It’s going to take a while to process this. I was met by my boyfriend and both my parents at the airport on Saturday, and since then I’ve had such an emotional, confusing and lovely time. I’ve been drinking a lot of Nowegian water, because it tastes natural and delicious, and I’ve met some of my dearest friends again over a coffee in the sun, and I’ve been to a great party with fifty former colleagues. I’ve eaten typically Norwegian treats like sticky buns and brown cheese, and I’ve been given flowers and belated birthday gifts, and I’ve unpacked my suitcases and aired out my prettiest dresses on the balcony. I have congratulated one of my oldest and dearest friends on giving birth to a daughter – I made it back just before, and I’m very excited to meet her! I’ve taken little walks around the neighbourhood, and practiced saying «hei» instead of «bonjour» so as not to sound terribly pretentious whenever I enter a shop. I’ve enjoyed the peaceful, friendly atmosphere in Oslo, and the fact that I now have everyday luxuries like a dishwasher, a washing machine, a television and wi-fi in my living quarters. Not to mention that I can hold my boyfriend’s hand as much as I want. This is overwhelming.

«We’ll always have Paris»

På den siste dagen i Paris sto jeg opp klokka sju for å få fullt utbytte. Jeg ikledde meg et skjørt med høy svisjefaktor, og jeg gledet meg over den gode sommerklipp-følelsen, ettersom jeg var hos frisøren dagen før. Jeg spiste frokost ute på en fortauskafé, som seg hør og bør.

Jeg tilbragte noen timer hjemme med koffertene og vaskefilla. Jeg hørte på …Like Clockwork, det nyeste albumet til Queens of the Stone Age, som jeg liker veldig godt. Jeg utvekslet hyggelige hadet-meldinger med noen av vennene jeg har fått her, og lovet å komme tilbake på besøk.

Jeg var i parken med Ida, og vi spiste lunsj og drakk rosé på gressplenen. Jeg måtte kjøpe papirbilletter på metroen, for månedskortet mitt er sendt tilbake til kollektivselskapet. Jeg hilste på en av naboene i oppgangen, sannsynligvis for siste gang.

Jeg pakket og ryddet ferdig. Jeg spiste en middag bestående av tilfeldige ting som sto igjen i kjøkkenskap og kjøleskap (haha, sånne måltider er virkelig noe for seg selv!). Jeg tok oppvasken med en fransk nyhetssending i bakgrunnen. Jeg plukket alt som er fint og søtt og nerdete og personlig ned fra veggene i leiligheten min, ettersom den snart vil være noen andres.

Jeg tenkte på hvor heldig jeg er som kan flytte fra én by hvor jeg føler meg hjemme, som jeg er blitt inderlig glad i, til en annen by jeg hvor jeg også føler meg hjemme, og som jeg også er inderlig glad i. Jeg har savnet den ene, og nå kommer jeg til å savne den andre.

Jeg ringte og bestilte en drosje til klokka åtte lørdag morgen. Jeg koste meg med ost og vin til kvelds, for det føltes riktig å spare et lite glass og et lite stykke helt til slutt. Nå er det franske eventyret over. For denne gang.

CIMG8250
CIMG7979
CIMG7951
CIMG7752
CIMG7890

Au revoir betyr «på gjensyn».

Jeg er enig med de to tidligere turtelduene i klassikeren Casablanca: I’ll always have Paris.

– – – – –

In other words: On my last day in Paris I ate breakfast at a litte café, and I wore a swooshy skirt, and I enjoyed the feeling of freshly cut summer hair, as I went to the hairdresser’s the day before. I spent some time packing and cleaning while listening to the new Queens of the Stone Age album, and I exchanged goodbye messages with some of my friends here, promising them to come back to visit. I went to the park with Ida, and we had lunch and drank rosé on the grass. I had to buy paper tickets on the metro, as my card has been sent back to the underground company. I smiled to one of my neighbours as I came home, probably for the last time. I did the rest of the packing, and I ate a dinner composed of random things I had left in the cupboards and the fridge (those meals are really something!). I did the dishes while listening to the news in French. I took everything nice and fun and cute and nerdy and personal down off the walls in my apartment, as it will soon be someone else’s home. I thought about how lucky I am to get to move from one city I love that feels like home, to another city I love that feels like home – I’ve missed one, and now I’m going to miss the other. I phoned and ordered a cab for Saturday morning at eight o’clock. I had one last glass of wine and a little bit of my favourite cheese as an evening snack, because it felt right to save some for the very last night. My French adventure is over. For now. Au revoir means we’ll see eachother again. I agree with the main characters in the classic film Casablanca – I’ll always have Paris.

HURRA! from Paris

Så var den store dagen her! Å feire 17. mai i utlandet er alltid en spesiell følelse. Jeg har spist frokost med importert brunost, og jeg har hørt på NRK sin «gratulerer med dagen»-sending, og jeg har mottatt koselige meldinger fra kjente og kjære. Nasjonaldag er nasjonaldag, samme hvor man er!

Man tar hva man har, som ballonger og servietter og papirbokstaver, for å skape riktig stemning.

CIMG7003

For noen dager siden fikk jeg sløyfe og sjokolade i posten fra verdens flotteste kjæreste.

CIMG6959

I går skaffet jeg noen knuslete bjørkekvister (bjørk vokser ikke vilt her, så jeg måtte finne en park, og det krevdes to metro-bytter for å komme seg dit, og det regnet, og det var en del folk, og de så rart på meg da jeg begynte å «låne» fra trærne, men hva gjør man vel ikke for fedrelandet?)…

CIMG6999

…og i dag er jeg rød, hvit og blå i vintagekjole og arveperler.

CIMG6995

I dag skal jeg spise is og svinse og skåle og synge og savne. Hele dagen er satt av til feiring, som seg hør og bør. Det er rart å være langt unna Norge på en dag som denne, men det gjør det enda hyggeligere å treffe andre nordmenn og å markere anledningen skikkelig, og jeg håper alle koser seg.

Gratulerer med dagen, alle sammen!

– – – – –

In other words: Today is Norway’s Constitutition Day! It’s a really big deal, quite possibly the very best day of the year, and I’ve made some preparations. Now I’m ready for a day-long, far-away, teary-eyed celebration. Hurra!

A peculiar feeling and a wishing well

Jeg går rundt med en litt underlig følelse for tida. Jeg er i en rastløs og ubestemmelig sinnsstemning. I formiddag var jeg forvirret: Har jeg glemt noe? Har jeg sovet for lite? Nei, dette handler om noe annet, om noe større og mer diffust. Det handler høyst trolig om at mitt studieår i Paris snart er omme; at oppholdet går mot slutten.

Jeg har et så ambivalent forhold til å skulle forlate denne byen! Jeg er så inderlig glad for å være her, og det er fortsatt mye jeg vil gjøre før jeg drar – men på den annen side er det så mange mennesker jeg gleder meg til å se igjen i sommer, og så mange ting jeg ser frem til å gjøre i ferien, og en del sider ved det franske samfunnet som jeg ikke blir fortrolig med. Enhver sak har to sider, og i denne saken klarer jeg liksom ikke helt å velge! Jeg kan ikke bestemme meg for om jeg er mest trist eller mest glad for å skulle flytte hjem, så jeg ender opp med å føle meg litt utenfor.

Jeg har hatt det slik før. Denne underlige, uhåndgripelige følelsen kommer snikende hver gang jeg skal flytte fra et sted hvor jeg trives. Det er ikke som om jeg forventer å få både i pose og sekk – jeg vet jo at enkelte aktiviteter og fenomen er stedsbetinget. Mennesker er heldigvis mer flyttbare, så jeg gleder meg allerede til å få besøk herfra, og til selv å reise tilbake og gå «mine» gater på ny! Ja, for dette er jo blitt min by, og det er kanskje det som gjør det vanskelig. Om jeg ikke hadde følt meg hjemme i Paris, kunne jeg jo holdt meg til ren glede over å skulle dra herfra, hoho. Jeg kan heldigvis alltid glede meg over å være her, både frem til jeg reiser og på fremtidige besøk!

Nå er det en måned til jeg flytter hjem til Norge. Jeg har kjøpt flybilletten, og det føles helt uvirkelig. Mitt parisiske eventyr slutter 15. juni 2013, omtrent ti måneder etter at det begynte i september i fjor. Lurer på hvilke fremtidige eventyr som venter på meg?

Fem tilfeldige ting jeg gleder meg til i sommer: Å drikke masse norsk vann, Kaizers Orchestra-konsert, å være nærmere venner, familie og kjæreste, flere smilende mennesker i gatene, å gå på kino med plassreservasjon.

Fem tilfeldige ting jeg kommer til å savne: Å høre fransk rundt meg, vin, ost og grønnsaker som er bedre, billigere og lettere tilgjengelig enn hjemme, å kunne rusle rundt i de fine gatene så mye jeg vil, alle kulturtilbudene, vennene mine her.

Jeg skal gjøre det aller beste ut av tida som gjenstår. Ikke bare skal jeg feire 17. mai, fylle år og få to besøk, jeg skal også belønne meg selv, fordi jeg har gjennomført et krevende utenlandsstudium, ved å finne på en masse fint – kort sagt skal jeg gjøre alt jeg lyst til, hoho!

I den anledning vil jeg spørre dere om det er noe dere er nysgjerrige på eller vil tipse meg om? Noe dere håper at jeg kan skrive om eller vise frem i løpet av den neste måneden? Kast en kommentar i ønskebrønnen, så ser vi hva som skjer!

wishingwell

Photo source.

– – – – –

In other words: I have this strange feeling today. I’m in a restless mood which I can’t quite describe. I was confused at first: Did I forget something? Did I not get enough sleep? No, this is about something else, something bigger. This is about my stay in Paris coming to an end. I am moving home to Norway in one month. Hello, ambivalence! My French adventure ends the 15th of June, I’ve bought the plane ticket, and I’m not quite sure how I feel about that. On the one hand there are so many things I love about this place and my everyday life here, and on the other there are so many lovely things and people waiting for me at home. Paris feels like my city, and luckily I can always come back for visits – I’m looking forward to that already! Five randomly selected things I’ll miss: Hearing French spoken around me, good quality and reasonably priced wine, cheese and vegetables, walking around these pretty streets as much as I want, the cultural life, my friends here. Five randomly selected things I’m looking forward to this summer: Drinking lots of Norwegian water (it is outstanding!), seeing my favourite band on stage, being closer to my friends, family and boyfriend, seeing more smiling people in the streets, going to the cinema and not having to stand in line in order to get a good seat (in Norway you choose where you want to sit in advance, which I find very practical). Now, if there’s anything you’d like me to write about or show ye during the next month, throw a comment in the wishing well and we’ll see what happens!

The Explosion and the Plan

For omtrent en uke siden smalt det i Paris. På best tenkelige måte.

Det begynte med noen blader og knopper hist og her, og nå står hele byen i flor. Selv på dager med grå himmel kan man liksom sole seg i lyset fra fargerike blomsterbed, og en busk man aldri har tenkt over er plutselig blitt rød eller gul eller blå eller lilla. Trærne er enten stappfulle av rosa og lilla blomster eller så intenst og inderlig grønne at det nesten ikke går an. (Grønn er jo min favorittfarge, og jeg har lengtet sånn etter utsprungne blader…) Vinden har fått ny lyd nå som den har friskt løv å rasle i, og den bærer med seg lukta av alskens blomster og løfter om mye glede.

Endelig er våren her for fullt, etter en ekstra lang vinter, som dessuten visstnok har vært den kaldeste på noe sånt som hundre år. Jeg har gledet meg til våren helt siden jeg flyttet hit i september, for det sies at den er så fin i Paris. Det er den, og jeg er så glad for å kunne rusle rundt her nå.

Håper dere er klare for en bildebombe med blader og blomster!

CIMG5584

CIMG5597

CIMG5791

CIMG5796

CIMG5821

CIMG5601

CIMG5701

CIMG5852

CIMG5599

CIMG5718

CIMG5606

CIMG5615

CIMG5789

CIMG5611

CIMG5828

CIMG5826

CIMG5700

CIMG5659

CIMG5835

CIMG5797

CIMG5709

CIMG5662

CIMG5671

CIMG5736

CIMG5722

CIMG5865

CIMG5720

CIMG5765

CIMG5833

Våren i Paris er akkurat like herlig som jeg hadde håpet.

Det føles nesten ille å skulle reise fra byen nå, særlig fordi det er spådd dårlig vær i Sør-Frankrike i helga – men i morgen kommer Jonasflotte (hurra!), og vi skal reise sørover på eventyr. Jeg har nemlig forelesningfri i neste uke, og vi har planlagt en ekskursjon.

Vi skal ta høyhastighetstoget til Toulouse (det er så koselig å toge sammen – jeg gleder meg til å småsnakke og lese og spise kjeks og holde hender), og der står en leiebil og venter på oss (det blir også bra, for når man biler kan man spille høy musikk og le av rare stedsnavn og stoppe når man vil ha kaffe), og så skal vi tilbringe fire dager på den sør-franske landsbygda. Det er så spennende å reise til områder man ikke kjenner og som ikke er spesielt turistifiserte, og det er så deilig med et fredelig avbrekk når man bor i en travel millionby! Vi skal spise god mat, drikke lokal vin, gå rolige turer, se på fin utsikt og nyte hverandre selskap. Dessuten skal vi utforske en knøttliten og mystisk landsby som heter Rennes-le-Château, som jeg skal fortelle mer om etterhvert. Den siste natta skal vi forresten ikke sove på samme hotell som de foregående nettene, men bo på et gammelt slott! Jeg gleder meg så jeg nesten går i stykker.

Bare en muntlig evalueringsprøve står mellom meg og vår lille ferie! Jeg går til parken og pugger der.

– – – – –
In other words: Last week Paris exploded in the best possible way. It started with a few leaves and some buds here and there, and suddenly spring was all around. The whole city is in bloom! Even on grey days there is colour everywhere! Green is my favourite, and the green of freshly sprung trees is almost impossibly vibrant and beautiful. The wind sounds different now that it has leaves to brush through, and it carries the smell of flowers and promises of good things. This winter has been very long and cold (supposedly the coldest in a decade or something), and I have been looking forward to spring ever since I moved here in September, because everyone says it’s so wonderful here in Paris. It is. It really is, and I am so happy to be here right now.

It almost feels wrong to leave this pretty place at the moment, especially because the weather in Southern France is supposed to be awful this weekend, but nevertheless my boyfriend and I are going on a little trip. He arrives tomorrow! We’re going to take the high-speed train to Toulouse (I like the train – I’m looking forward to chatting and reading and eating biscuits and holding hands), where a rental car awaits us (driving is also nice, as it allows us to play our favourite music as loud as we want and to laugh at odd village names and to stop for coffee whenever we want), and then we’re going to spend four days in the countryside in Southern France. I love visiting new places, and it’s such a treat to go somewhere calm when you live in a big, busy city. We’re going to enjoy eachother’s company, scenic walks, great views, good food and local wine. We’re also planning to explore a tiny, mysterious village called Rennes-le-Château, which I’ll tell ye more about soon, and we’re going to spend the last night not in the same hotel as the preceding nights, but in an old castle! I’m so excited I just might break.

Now there’s just one last oral evaluation standing between me and this little vacation! I think I’ll do my revision on a bench in the park.

Fem favoritter: April

Det er helg igjen, og våren virker å være på plass i Paris!

Jeg feirer ved å innvie en av de nye (men gamle) kjolene mine, og ved å dele noen godbiter med dere. Her kommer mine fem internett-favoritter for april.

Kunsten til amerikaneren Jason Hackenwerth, som gjerne forestiller bittesmå vesener som lever i havet, og som ofte er laget av ballonger (!). Denne typen ballongdyr er ganske mye tøffere enn sånne dølle pudler man får på sirkus, synes jeg.

jason

Denne humoristiske og nerdete påminnelsen (ettersom det franske senatet i dag bestemte seg for å tillate ekteskap og adopsjon mellom to personer av samme kjønn) om at alle familier stiller likt:

family

Den animerte kortfilmen Destino, et uventet og annerledes samarbeidsprosjekt mellom Walt Disney og Salvador Dali. De startet samarbeidet sitt i 1946, men rakk aldri å fullføre filmen. Først nesten seksti år senere, i 2003, tok Disney-konsernet tak i råmaterialet og gjorde den ferdig. Hver av de to store kunstnerne kommer tydelig frem, samtidig som filmen er noe helt for seg selv.

Hørespillet Neverwhere, som BBC har laget av den helt herlige romanen til Neil Gaiman. Jeg har lest nesten alt denne utrolig dyktige mannen har skrevet, og jeg er radiojournalist og lydentusiast, og BBC lager omtrent utelukkende kvalitetsproduksjoner, så jeg kunne ikke fått en stort bedre blanding… Jeg hadde gledet meg i månedsvis, og da serien endelig ble sendt, var den like stemningsfull og underholdende som jeg hadde håpet! Man kan høre alle episodene gratis her!

Hjemmelagede kattepusballerinas i to varianter fra Scathingly Brilliant.

cattoeshoes

Den ene fremgangsmåten ligger her, og gjelder skoene på bildet, og her finnes en brodert utgave!

Bildene er lånt og linket, så klart.

God helg!

– – – – –

In other words: It’s Friday, and spring seems to have arrived in Paris! I celebrate by breaking in one of my new (old) dresses and sharing my five online favourites for the month of April: The work of american artist Jason Hackenwerth, which tends to represent tiny sea creatures and is often made of balloons (!). This humorous and nerdy reminder (as the French senate decided to allow same sex marriages and adoptions today!) that all families are equal. The animated short film Destino, a surprising and different collaboration between Walt Disney and Salvador Dali. They began working on it in 1946, but never got to finish it. Almost sixty years later, the Disney company finally completed and released it. The radio drama Neverwhere which the BBC has adapted from the superb novel by Neil Gaiman. As a radio journalist and sound enthusiast who also loves everything that man has ever written, I couldn’t be happier. All six episodes are available here! Finally, two DIYs which result in adorable cat ballerinas, from Scathingly Brilliant. Happy weekend, everyone!

An ordinary Easter week

Jaså, så du har påskeferie denne uka? Nyt den for meg også, da!

Jeg har én fattigslig fridag i forbindelse med påsken. (Neste mandag skal derfor nytes etter alle kunstens regler, hoho.) Inntil da har jeg altså forelesninger som vanlig hele uka, og dessuten en innlevering og en evalueringsprøve, men den ultimate belønningen lander på flyplassen på torsdag kveld! Jonasflotte kommer på besøk, og vi får fem dager sammen, og jeg gleder meg så mye at jeg nesten ikke klarer å sitte stille!

For å ha noe annet å tenke på i mellomtida, tenkte jeg å oppsummere de siste dagene.

Jeg startet lørdagen med ferskpresset appelsinjuice og en gammel utgave av D2. Helgefølelse deluxe!

CIMG3733

Med gule appelsiner og snøhvite magasinbilder ble det litt påskestemning likevel!

Jeg brukte dagen på å jobbe, men jeg hadde Earth Hour å se frem til når kvelden kom.

Jeg troppet opp hos Anja med en flaske rosévin og en pomelo (den overdimensjonerte, supergode sitrusfrukten, vet du?), og Ida fulgte hakk i hæl med øl og potetgull. Hvem trenger vel elektrisitet når de har godt selskap og slik kost? Det var kjempekoselig, så klart!

CIMG5065

CIMG5073

CIMG5068

Da det var greit å slå på lyset igjen, disket vertinnen opp med pizza. Med bakt aubergine, oliven, fersk champignon, cherrytomater og pesto gjemt i kantene. Den ble akkurat like god som man skulle tro.

CIMG5069

Anja har forresten to knøttsmå hunder. Jeg later som at de er katter, høhø. De er ganske så søte!

CIMG4928

Søndagen min besto først og fremst av jobbing, så den var egentlig ikke så spennende. Jeg så noen episoder av en festlig serie og spiste mørk sjokolade mellom slagene. Det er alltid lov!

Da jeg dro til skolen klokka halv åtte i morges, så det slik ut ved Sully Morland.

CIMG4957

Snikende morgensol er jo noe av det beste som finnes!

Etter forelesning traff jeg en venninne og tidligere kollega fra Radio Nova. Vi drakk kaffe og spiste muffins på Le Pain Quoditien i Marais. Eple og kanel funker alltid!

CIMG5081

Deretter ruslet vi litt rundt i det behagelige vårværet, og passerte en morsom vegg.

CIMG5082

Etterpå gjorde jeg noen ærend på veien hjem, og gikk forbi blomster i tre farger. Trærne er ikke helt utsprunget ennå, men noen rosa flekker er likevel et fint syn på en litt trøtt mandag ettermiddag!

CIMG5090

CIMG5088

Da jeg gikk over fotgjengerfeltet rett utenfor leiligheten min, så jeg at det hadde dukket opp en zebra.

CIMG5093

Han oppmuntret meg til å stå på frem til Jonasflotte kommer, og det skal jeg sannelig gjøre.

Ha en god start på påskeuka, alle sammen!

– – – – –

In other words: This week is supposed to be Easter break, you know. Are you free? I wish that made two of us! I only have one little day off in connection with this holiday, so this week is full of lectures as usual, and they’ve even thrown in an exam and an assignment. Luckily, the ultimate reward touches down at the airport Thursday evening! My boyfriend is coming to visit me for five days, and I’m so excited I can hardly sit still. To think of something else in the meantime: Here’s what the last few days have looked like! I started my Saturday with freshly pressed orange juice. Instant weekend feel! I worked all day, but I had Earth Hour to look forward to. I brought a bottle of rosé and a pomelo (you know, the enormous and very tasty citrus fruit?) to Anja, and Ida followed suit with beer and crisps. Who needs electricity when you have friends and snacks? When we could turn the light on again, our hostess made pizza. It had loads of good toppings and pesto hidden in the crust. Delicious! My Sunday was also mostly about work. I watched some episodes and had some dark chocolate in my breaks – that’s always allowed! This morning, when I went to the university at seven thirty, the sun was sneaking among the rooftops. I love that! After class I met up with a friend, and we had coffee and a muffin. Then we went for a little walk, past a nice wall and several trees and bushes in bloom. Great encouragement on a sleepy Monday afternoon! When I went home and crossed the road outside my apartment, I discovered a zebra. He told me to keep up the good work until my boyfriend shows up, and that’s what I’ll do.