Kategoriarkiv: Current

Charity

Postet den av

Det banker på døra, og et minutt senere klirrer det i mynt. Innsamlingsaksjonen er i gang, og jeg er hjemme med flokete hår, men jeg glemte å stikke innom minibanken i går. Jeg bruker nesten ikke kontanter lenger. Jeg gir det lille jeg har liggende i lommeboka – 28 kroner. De treffer bunnen i bøssa med hule, triste klunk. Alt er bedre enn ingenting, så klart, og bøssebæreren og jeg deler et varmt smil, men den dårlige samvittigheten tar meg.

Jeg skulle gjerne gitt mer. Gjort mer. Slik er det egentlig alltid, og i alle saker.

Hadde jeg hatt mer penger å avse, skulle jeg kjøpt hver eneste utgave av =Oslo, og ikke bare julebøkene. Da skulle jeg gitt en fast sum til verdens matvareprogram hver måned, i stedet for å bidra kun ved katastrofer. Da skulle jeg blitt Amnesty-fadder igjen.

Hadde jeg ikke fått frilansjobb å gjøre denne søndagen, skulle jeg vært bøssebærer, slik jeg har vært tidligere. Hadde jeg hatt mer tid generelt, skulle jeg gått i tog mot hogst av regnskog, i stedet for bare å skru av alle lysene i forbindelse med Earth Hour. Da skulle jeg tatt opp tråden der jeg slapp som flyktningeguide hos Røde kors.

Det skjer så mye hele tida, det er så mange som trenger og fortjener hjelp og støtte, og jeg skulle så gjerne hatt langt flere timer og kroner å bidra med.

Jeg blir lei av å høre mine egne unnskyldninger inni hodet, men jeg vet at akkurat for øyeblikket, slik livet mitt ser ut nå, er det ikke så mye mer jeg kan gjøre. Min uforutsigbare hverdag og lite imponerende økonomi gir lite rom for øvrig innsats. Jeg har skyldfølelse likevel.

En skal yte etter evne, heter det. Slik mener jeg at det bør være. Jeg prøver så godt jeg kan, og jeg vet at slikt jevner seg ut over tid. En vakker dag, når livet mitt stabiliserer seg og inntekten blir større, skal jeg yte mer. Det er aldri for sent, og jeg ser frem til å bidra i større grad. Jeg gleder meg.

Inntil videre får jeg bare gi hva jeg har og trøste meg med at alle monner drar.

– – – – –

In other words: On feeling guilty because I can’t give more of my time and my money to charity. This weekend the annual national charity collection took place here in Norway, and volunteers knocked on every door in the country collecting money for a good cause. I had forgotten to withdraw money, but I gave them what I had, which was about four euros. They made a sad sound as they hit the bottom of the collection box, and I felt bad, but the girl who held it shared a warm smile with me. I know everything is better than nothing, I just wish I could do and give more. In most cases, to most causes. There are so many people and organisations who need and deserve our support. I’m really looking forward to the day when my life is more stable and my income is bigger. Then my contribution is going to grow. I believe that people should contribute according to their capacity, and I try to do just that. I know these things even themselves out over time, even though right now I have a guilty conscience for not being able to donate more money or volunteer more often. If I had more time, I would protest against rainforest, not just turn off the lights during Earth Hour. If I had more money, I would donate a certain sum to the World Food Programme each month, not just give when a disaster hits.  Right now my freelance days are unpredictable, and my economy is not great, but things will change, and I’m looking forward to doing my part. Until then I take comfort in the notion that every little helps.

Month-a-versary

Postet den av

Noen ganger, hvis jeg tenker litt ekstra på kjæresten min og på hvor heldig jeg er, føler jeg meg som en tenåring igjen. Jeg blir fnisete og fjollete. «Tenk at han liker meg like godt som jeg liker ham», liksom. Haha! For en fyr jeg plutselig fant!

Han dukket opp fra ingetsteds, og jeg var ikke forberedt – jeg hadde hverken lyst på eller tid til romantikk. Etter å ha kjent ham i en måned var det likevel ingenting jeg heller ville enn å bli kjæresten hans. Siden den gang har vi vært kjærester i 51 måneder, mer enn fire år, og vi har månedsdag i dag.

Vi pleier ikke egentlig markere disse dagene i noen stor grad (det har tross alt blitt såpass mange av dem!), men jeg synes likevel at en liten oppmerksomhet er på sin plass. Bare for å minne ham på at jeg fortsatt er glad for å være kjæresten hans, hver eneste måned.

I sommer gikk jeg på uanmeldt arbeidsvisitt – jeg ringte og forklarte at jeg sto utenfor bygget hans med to brownies, og spurte om han hadde fem minutter å avse? Det hadde han.

CIMG9424

Noen månedsdager venter vi til kvelden kommer, og så feirer vi ved ganske enkelt fylle to glass med noe godt. Vi hever dem for oss selv og for alt det vi deler; det er verdt å skåle for!

CIMG9519

Jeg liker lapper, for de kan plasseres hvor som helst og vente tålmodig til de blir oppdaget. En annen månedsdag sørget jeg for at denne lille hilsenen ventet på ham i postkassa.

CIMG9751

Det ligger mye glede i de små tingene!

Jeg er en sånn person som blir veldig lett glad i andre mennesker. Jeg har kanskje ikke så lett for å slippe folk helt inn, men jeg er så glad i dem jeg omgir meg med, og jeg synes det er viktig å si og vise det. Venner, familie, kjæreste – jeg liker å minne folk på at jeg setter pris på dem. Man behøver selvfølgelig ikke ha noen anledning, og man trenger absolutt ikke anstrenge seg. Det handler bare om å vise at man ikke tar sine kjære for gitt.

Denne datoen er spesiell av flere grunner, forresten, for to kulturinstitusjoner har bursdag.

2. oktober var den første sendedagen til P3, som fyller 20! Denne kanalen har gitt meg mange morsomme øyeblikk, og jeg ønsker alle involverte tillykke med jubileet.

Ikke minst er det en annen jubilant som må få sine hedersord i dag: Det norske studentersamfund fyller 200 år! Jeg synes det er overveldende å tenke på at DNS ble stiftet på denne datoen i 1813. Samfundet kan se tilbake på to århundrer med engasjement, underholdning, intellektuell utveksling og heidundrende fester. Tenk at Wergeland, Welhaven og Bjørnson var medlemmer i sin tid! Den historiske og kulturelle arven DNS forvalter er enorm, og jeg er stolt av å ta del i dette formidable fellesskapet. Jeg skal feire både i kveld (bli med, da vel!) og på lørdag, hoho.

Hurra for gode grunner til å smile!

– – – – –

In other words: Sometimes when I think about my boyfriend and how lucky I am, I feel like a teenager again. I get all giggly. To think that he likes me as much as I like him… What a fellow I found, all of a sudden. When we met he came out of nowhere, and I was far from prepared – I did not want nor have time for a romance. When I had known him for a month, however, I wanted nothing more than to be his girlfriend. Since then I have been his girlfriend for 51 months, more than four years, and today’s our month-a-versary. We generally don’t make a big deal out of these days (after all, there have been many of them through the years), but I still like to remind him how much I care and that I treasure every month we’re together. One day I waited outside his office building with a surprise brownie. Some days we just fill two glasses with something good and raise them in celebration of ourselves. One time I left a little note and a chocolate heart for him to find in the letterbox. I believe happiness is found in the little things! I’m the kind of person who easily grows fond of others. I don’t let people in right away, that’s quite difficult for me, but I really cherish my friends, family and boyfriend, and I think it’s important to show them that. One does not need an occasion, one does not need some grand gesture. It’s all about a little reminder that we don’t take our loved ones for granted.

September skies

Postet den av

Nå er det på tide å se opp. Himmelen er aldri så høy og klar som på denne tiden av året.

CIMG0093
CIMG0047

September, altså.

Høstfargene lar fortsatt vente på seg i hovedstaden, men lufta er forfriskende kjølig, og sola henger lavt over hustakene. Det er en fryd å være ute! Jeg har funnet frem det peneste skjerfet mitt og er klar for utendørs eventyr. Med blikket løftet mot det blå.

– – – – –

In other words: It’s time to look up. The sky is never as high and clear as in the beginning of autumn! The leaves are still green in Oslo, but the air is crisp and the sun is hanging low. I love being outside in these conditions, wearing my prettiest scarf and staring into the blue.

Good news and new glasses

Postet den av

Jeg kommer fra en skikkelig radiofamilie. Radioen står alltid på i bakgrunnen i det store, hvite huset hvor jeg vokste opp. Noen ganger har vi sittet sammen på lørdag formiddag for å lytte til radioteater, og vi har gjettet på destinasjoner i Påskelabyrinten i bilen på vei til fjellet, og det blir ikke jul før foreldrene mine har hørt «Lille Jensen». Selv husker jeg perioden da vennene mine og jeg oppdaget P3, og ringte inn til Albin for å ønske oss låter!

Jeg hører på radio i dette øyeblikk – RFI Monde, en fransk favorittkanal, på en nydelig DAB-radio jeg har fått i gave av Jonasflotte. Da jeg begynte på Journalisthøgskolen i 2007, trodde jeg nok at det var nettopp radio jeg helst ville jobbe med. Ett semester med en tung opptaker og et knotete redigeringsprogram bekreftet mistanken, og jeg begynte å bidra i Radio Nova ved siden av studiene, og i løpet av mine fem år der ble jeg stadig mer sikker. Helt, helt sikker. Jeg hadde praksis og sommerjobb i NRK Østafjells i 2008 og 2009, og jeg kjøpte min egen opptaker (en slik en som både Radio Nova og NRK bruker) i 2009.

Jeg har alltid visst at jeg ville bli journalist, og aller helst vil jeg altså være radiojournalist. Jeg er glad i å skrive, så klart, og jeg synes TV’en og nettavisa gir oss utrolige muligheter, men radioen er noe helt spesielt. Radio er øyeblikkelig og personlig, og lydbølgene forsvinner ut i intet. Radio skaper mentale bilder på en utrolig fascinerende og fengslende måte. Radio er magisk.

Gleden var derfor stor da jeg fikk en ny deltidsjobb for noen uker siden. Jeg har vært litt usikker på hvordan høsten skulle bli etter at jeg flyttet hjem fra Paris, men nå vet jeg i hvert fall én ting: Jeg skal få lage mer radio for NRK! Jeg har fått et tilkallingsvikariat i Kulturnytt på P2, og skal bidra som best jeg kan det neste halvåret. Hipp hurra!

Jeg feiret de gode nyhetene ved å unne meg noe jeg har ønsket meg lenge: Et par solbriller med Cat Eye-fasong. En perfekt belønning: For det første er jeg helt fortapt uten solbriller (skarpt lys får meg til å nyse!), og for det andre synes jeg at estetikken fra femti- og sekstitallet er så herlig. Jeg valgte et ganske nøytralt par i første omgang, og så får vi se om jeg finner meg noe dristigere etterhvert! Brillene kommer fra Cheap Monday, og her poserer de på et teppe i parken.

CIMG9249

Her sitter de på nesetippen min, og her var jeg ferdig med min første arbeidsdag. Jobbantrekk!

CIMG9259

Jeg holdt på å forgå av nervøsitet, men jeg tror det gikk bra. Det er så stort på Marienlyst, og det er så mange nye mennesker, så jeg får bare ta den tiden jeg trenger på å bli kjent i korridorene og huske hva alle heter. Det er i alle fall gøy å ha NRK-bånd rundt halsen igjen!

Jeg er forberedt på helgejobbing, korte varsler, sene kvelder og tidlige morgener. Det gjør ingenting! Jeg hadde min første morgevakt forleden, og den begynner allerede klokka seks, så jeg måtte stå opp klokka fem. De eneste jeg så på vei til jobb var folk på vei hjem fra fest og folk med trillekofferter som skulle til Gardermoen for å rekke flyet sitt. Likevel gikk det overraskende greit å stå opp midt på natta, for motivasjon er viktig. Det hjalp selvfølgelig at den norske sommeren sørget for dette lyset da jeg gikk hjemmefra halv seks den morgenen. Åååh, norsk sommer!

CIMG9357

Jeg har hatt en del innføringsvakter de siste ukene, og i kommende uke begynner det for fullt: jeg skal jobbe hver dag. Det kommer til å bli intest og kjempespennende! Jeg føler meg veldig heldig, og er skikkelig klar for en høst i radioens tegn. Det er et av mine yndligstegn, tross alt.

Såh, jeg ville bare dele gleden med dere. Fortsatt god helg, alle sammen!

– – – – –

In other words: My family are radio people. The radio has always been on in the background in the big, white wooden house I grew up in. Sometimes we’ve listened to radio dramas together on Saturday afternoons, and we’ve guessed the destinations in quiz shows on long road trips, and my parents always listen to a certain little piece each Christmas. I remember discovering the youth channels with my friends when I was in my teens, and phoning to wish for songs. I’m listening to radio this instant – RFI Monde, a French favourite, on a beautiful DAB radio my boyfriend gave me. Radio has always been part of my life, and when I stared studying journalism in 2007, I had a hunch it was radio I wanted to work with one day. It only took one semester with a huge, heavy recorder to confirm. I started contributing to the student radio on the side, and I’ve spent five fabulous years there. I worked as an intern and then had a summer job at the NRK (the Norwegian equivalent to the BBC) in 2008 and 2009, and I loved it. I later bought my own recorder of he same kind that the NRK uses, because I was absolutely sure. I have known since I was a child that I wanted to be a journalist, and more specifically I wish to work as a radio journalist. I love writing, of course, and television and the internet give us amazing possibilities, but there is something about the personal images that radio produces… Radio is magic, in my opinion. Imagine my joy when I recently got a new part-time job for the NRK! I wasn’t quite sure what I would do this fall after moving home from Paris, but now I know that I the next six months I am going to work with cultural news. Hooray! To celebrate the good news I treated myself to a pair of new sun glasses that I have been admiring for a long time – they’re Cat Eye shaped. I love the aesthetics of the fifties and sixties (and besides I’m totally lost without sunglasses, as bright light makes me sneeze). I wore them to my first day at work, and you can see my outfit above. Working girl! I was so nervous I thought I was going to cease to exist, but luckily I didn’t. Now, this job is quite unpredictable – I must expect a lot of short notices, late nights and early mornings, but I don’t care. I’m very happy to get to contribute. I had my first early shift the other day, and I had to get up at five o’clock in the morning. The only people I saw on my way to work were drunk people returning home from parties and people with suitcases going to the airport to catch an early flight. Luckily, the Norwegian summer ensured a bright start of the day – the photo above was taken at five thirty. That light certainly makes it easier to get up in the middle of the night! This coming week I’m working every day. It’s going to be intense, and I’m very excited, for the next week and for the next six months. I love the fact that radio is going to be a big part of my life again!

Under the Oslo sun

Postet den av

Åh, Oslo. Det er alltid godt å komme tilbake, og jeg er ekstra glad i deg om sommeren. Jeg er dessuten ekstra glad i deg på denne datoen, og slik vil det være så lenge jeg lever. Jeg fløy sørover i går, og kom hjem i tide til å minnes den verste dagen vi har delt. Nå skinner sola, og folk smiler, og det er bra. Jeg sender varme tanker til de som trenger det i dag.

Da jeg gikk ombord i det lille flyet i Bardufoss i går, var det åtte grader og regn. Da jeg landet på Gardermoen i stålende sol, var det bare å slå fast at temperaturforskjellen var på nesten tjue grader. Det sies at nordmenn snakker mye om været, men det må være fordi vi ofte har grunn til det! Været i Norge blir aldri kjedelig. Vi vet at vi må nyte solskinnet når vi kan. Oslo ligger svøpt i lys og varme, og jeg tilbringer mest mulig tid i sola.

Oslosommer, altså.

CIMG9252 CIMG8917 CIMG9254

Jeg har vært mye utenbys de siste ukene, men i tida fremover blir jeg mye hjemme. Jeg gleder meg.

Forresten: De tre 22. juli-relaterte innleggene mine fra sommeren 2011, skrevet på den forrige bloggen, finnes her inne under kategorien «Oslove«. Det er uvirkelig å lese dem i dag, og selv om man ikke skal dvele ved det vonde, synes jeg det er viktig å minnes.

Nå skal jeg ut og treffe gamle venner, og på vei hjem i kveld skal jeg kjøpe roser.

– – – – –

In other words: I flew home yesterday, from the northern parts of the country. Summer again! No wonder Norwegiains are said to chatter a lot about the weather – it’s worth talking about! The difference in air temperature was almost twenty degrees, from a rainy and windy 8 degrees Celsius up North to a lovely 27 in the capital. Oh, Oslo – It’s good to be back. My feelings for you are even stronger during the summer, and especially on this date, when we shared an absolutely dreadful experience in 2011. My love goes out to those who need it today. I’ve been out and about so far this summer, but I hope to spend the coming weeks in Oslo. Slow, sunny summer days. Yes, please.

«Bon week-end» from around the bonfire

Postet den av

Jeg har barnåler i håret, bålrøyk i lungene, blåbærsaft på fingespissene og et stort smil i fjeset.

Sannsynligvis.

Dette er en liten og preprogrammert hilsen for å ønske dere en god helg, ettersom jeg tilbringer noen dager på skogstur med storfamilien. En årlig tradisjon og ett av sommerens høydepunkter!

Fjorårets tur er oppsummert her, forresten.

CIMG9809

En påminnelse: De som nyter late feriedager rundt om i landet (og i verden for øvrig) og trenger noe å gjøre, er fortsatt veldig velkomne til å fylle ut Paris-listen! Jeg er spent på svarene deres, hoho.

Vi høres når jeg er tilbake i sivilisasjonen. Fortsatt god helg!

– – – – –

In other words: This is just a little note to wish you a nice weekend, as I’m in the woods with my family! It’s a tradition, and a real summer highlight, and we’ve done this for as long as I can remember. You can see photos from last year’s trip by clicking here, but the post was written before I started adding English translations, so unfortunately there are no words to go with the photos – they do speak for themselves, though! By the way, here’s a little reminder: If you find yourself in need of a pastime on a lazy summer day, why not fill out the Paris list?

Four years later

Postet den av

Tenk at vi har holdt sammen siden 2009. Gjennom vinter og vår, med smil og tårer, i innland og utland. Det føles lenge, men det har på mange måter vært ganske lett, fordi det kjennes rett.

Jonasflotte og jeg fyller fire år i dag.

CIMG5074

I dag feirer vi oss selv med hotellfrokost, sykkeltur, champagne, små gaver og generelt kjæresteri.

Hurra!

– – – – –

In other words: To think that we’ve been together since 2009. Through the seasons, with smiles and tears, at home and abroad. Four years feels like a long time, but it’s been quite an easy ride, simply because it’s right. It’s our anniversary! My boyfriend and I celebrate ourselves today, with a hotel breakfast, a bike ride, champagne, little gifts and general coupleness. Hooray!