Charity

Det banker på døra, og et minutt senere klirrer det i mynt. Innsamlingsaksjonen er i gang, og jeg er hjemme med flokete hår, men jeg glemte å stikke innom minibanken i går. Jeg bruker nesten ikke kontanter lenger. Jeg gir det lille jeg har liggende i lommeboka – 28 kroner. De treffer bunnen i bøssa med hule, triste klunk. Alt er bedre enn ingenting, så klart, og bøssebæreren og jeg deler et varmt smil, men den dårlige samvittigheten tar meg.

Jeg skulle gjerne gitt mer. Gjort mer. Slik er det egentlig alltid, og i alle saker.

Hadde jeg hatt mer penger å avse, skulle jeg kjøpt hver eneste utgave av =Oslo, og ikke bare julebøkene. Da skulle jeg gitt en fast sum til verdens matvareprogram hver måned, i stedet for å bidra kun ved katastrofer. Da skulle jeg blitt Amnesty-fadder igjen.

Hadde jeg ikke fått frilansjobb å gjøre denne søndagen, skulle jeg vært bøssebærer, slik jeg har vært tidligere. Hadde jeg hatt mer tid generelt, skulle jeg gått i tog mot hogst av regnskog, i stedet for bare å skru av alle lysene i forbindelse med Earth Hour. Da skulle jeg tatt opp tråden der jeg slapp som flyktningeguide hos Røde kors.

Det skjer så mye hele tida, det er så mange som trenger og fortjener hjelp og støtte, og jeg skulle så gjerne hatt langt flere timer og kroner å bidra med.

Jeg blir lei av å høre mine egne unnskyldninger inni hodet, men jeg vet at akkurat for øyeblikket, slik livet mitt ser ut nå, er det ikke så mye mer jeg kan gjøre. Min uforutsigbare hverdag og lite imponerende økonomi gir lite rom for øvrig innsats. Jeg har skyldfølelse likevel.

En skal yte etter evne, heter det. Slik mener jeg at det bør være. Jeg prøver så godt jeg kan, og jeg vet at slikt jevner seg ut over tid. En vakker dag, når livet mitt stabiliserer seg og inntekten blir større, skal jeg yte mer. Det er aldri for sent, og jeg ser frem til å bidra i større grad. Jeg gleder meg.

Inntil videre får jeg bare gi hva jeg har og trøste meg med at alle monner drar.

– – – – –

In other words: On feeling guilty because I can’t give more of my time and my money to charity. This weekend the annual national charity collection took place here in Norway, and volunteers knocked on every door in the country collecting money for a good cause. I had forgotten to withdraw money, but I gave them what I had, which was about four euros. They made a sad sound as they hit the bottom of the collection box, and I felt bad, but the girl who held it shared a warm smile with me. I know everything is better than nothing, I just wish I could do and give more. In most cases, to most causes. There are so many people and organisations who need and deserve our support. I’m really looking forward to the day when my life is more stable and my income is bigger. Then my contribution is going to grow. I believe that people should contribute according to their capacity, and I try to do just that. I know these things even themselves out over time, even though right now I have a guilty conscience for not being able to donate more money or volunteer more often. If I had more time, I would protest against rainforest, not just turn off the lights during Earth Hour. If I had more money, I would donate a certain sum to the World Food Programme each month, not just give when a disaster hits.  Right now my freelance days are unpredictable, and my economy is not great, but things will change, and I’m looking forward to doing my part. Until then I take comfort in the notion that every little helps.

Advertisements

21 tanker på “Charity

    • Jeg synes det er så flott at det gikk så bra denne gangen! Det vil bety mye for mange mennesker, og det er særlig gledelig med tanke på den første saken du viser til. La oss håpe vi kan snu trenden med årene – vi er i hvert fall mange unge voksne som vil ha mer å rutte med om noen år!

      Lik

  1. Du sier det best selv – yte etter evne :)

    Selv var jeg ute da bøssebærerne var i nabolaget, men en liten sms til P3-aksjonen fikset den biffen. Kan man gi, så kan man – kan man ikke, så er det også lov!

    Lik

  2. Fine ord som jeg tror treffer oss mange, både på godt og vondt. Men ja, man yter etter evne, og det at du ga det du hadde der og da, er jo en kjempefin ting :)

    Lik

  3. Jag làter mig (alltför?) lätt övertalas att ge till diverse organsiationer. Inga stora summor … och man kan trösta sig när det är dags att deklarera att det är avdragsbart.

    Lik

    • Du er snill og sjenerøs, og det er jo bare bra! Jeg skjønner ikke helt det med «avdragsbart», det har jeg aldri tenkt på. Hvis man kan skrive av på skatten når man gir til veldedighet, bør man i hvert fall ikke gi bare av den grunnen, synes jeg…

      Lik

  4. Jeg kjenner meg også igjen, selv om jeg også er utrolig glad for å ha råd til å gi litt penger til fine saker akkurat nå. Allikevel blir det liksom aldri nok, føles det som – men da tror jeg i hvert fall hjertet er på riktig sted. Økonomien svinger gjennom livet, noen ganger har vi såvidt nok til det mest nødvendige i vår eget hjem og andre ganger har vi litt å gi. Og det at du ikke har noe særlig til overs nå, det skal du ikke ha dårlig samvittighet for – og det kommer også til å endre seg :)

    Lik

    • Jeg skjønner hva du mener; man skulle gjerne alltid gitt litt mer, uanset hvor mye man har å gi, men da tror jeg du har rett i at hjertet er der det bør være. Ja, dette går opp og ned, og jeg vet at jeg vil komme opp igjen etterhvert, hihi.

      Lik

  5. Det er fort gjort å kjenne på utilstrekkelighet i dagens samfunn. Vi i Norge har jo så mye å være takknemlig for, at det nesten er forventet at vi skal gi alt man har til alle i nød. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Min løsning har vært å ikke spre meg utover for mange gode formål, og heller gi der jeg har mest av min energi og mitt hjerte. Natur- og miljøvern, økologi og å ha mål om et bærekraftig samfunn for kommende generasjoner er det som jeg brenner for. Andre er kanskje mer opptatt av helseforskning, menneskerettigheter, likestilling – så lenge alle engasjerer seg i NOE vil det alltid gå rundt. De gode lag og foreninger får sine bidrag, og det hele går opp i en høyere enhet.

    Lik

    • Ja, vi er så heldige! Man får finne sine hjertesaker, og jeg tror du har rett i at det vil «gå rundt» av seg selv så lenge alle bidrar litt. Det er en god tanke! Takk for fin kommentar!

      Lik

  6. det er vanskelig å ha en klar mening om hva som er » veldedighet «.
    Jeg tror vi skal la retning av den moralske av nasjonalstaten , og sosial likhet . denne følsomheten som vi alle tror jeg er fra roma imperium viderekoblet til godhet fred innsending kolonier . Christian » veldedighet » er noen ganger , spesielt laget , og jeg bekjenner at siden min konfirmasjon Jeg er ikke veldig konsekvent med gode intensjoner ( men noen ganger veldig bra) . mine referanser i den første monoteistiske religion , sa: » tzedakah » ( rettferdighet) kan gi opp til 10 / av hva du får i penger, hvis jeg ikke sette økonomien i fare .
    de fant ( til oss , kontakt finans donasjoner per måned) .
    Jeg gjør ikke det dessverre. og jeg er enig med » Peter» (jeg ønsker å gi bare hvis subtraksjon av skatter av nasjonalstaten ) . Jeg er enig med » cato hagen » og » Balanse » ( rik stat , og velge å beholde fremtidig generasjon ) ..
    Jeg vet jeg har en gang sagt til deg ( » caritas te tas » ) ;og du har brukt er tanken på » Maimonides » av deg samme , noe som er flott .
     Jeg liker også tanken på » St. Augustine» og som insisterer han på å forstå mennesket og minnene. (- Jeg siterer : – «Quam ipse ego mente, dedisti Mihi, Deus» det selv, ved Ånden ga du meg Gud «). men jeg hadde virkelig ønsket å gi penger, er det omtrent et år, da i vinter har du snakket i Norge, denne kvinnen som ikke har et skikkelig hjem, hun og hennes barn fortjener å bli hjulpet mye. ja, det er vanskelig å være presis klar, og kort på dette emnet .

    Lik

    • Jeg tror også at religion og hjemland spiller inn på hvordan man tenker rundt dette. Jeg synes det er rart om man bare vil gi hvis man får noe igjen gjennom skatt, for da tenker jeg at man i praksis ikke gir noenting (men dette vet jeg ikke noe om). Jeg mener uansett at de som har det bra er morlask forplikt til å hjelpe dem som har det mindre bra, men «bra» er jo relativt.

      Lik

  7. Å, dette kjente jeg meg veldig igjen i. Du er flink til å sette ord på ting!

    Det er veldig få (kanskje ingen) som har mulighet til å hjelpe til med alt alltid. Men hvis vi alle hjelper litt innimellom, så blir det jo ganske mye til sammen :)

    Lik

Thanks for your thoughts - I love hearing from you!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s