Bicycles, you say?

CIMG3928

CIMG4331

CIMG4348

CIMG4344

CIMG5050

CIMG4347

CIMG4345

CIMG3831

CIMG4840

CIMG4349

CIMG4231

Yes, I do.

Det er fine, fargerike, personlige, søte sykler overalt i Paris! Nå som våren er her, er det ekstra mange av dem (selv om man kan sykle her året rundt, ettersom det ikke ligger snø gjennom vinteren). Jeg synes det er så hyggelig å se blide folk på sykler, og her er det mye mer utbredt enn i Norge, blant alle typer mennesker. Unge, gamle, damer, menn, forretningsfolk, studenter… Veldig mange tar sykkelen fatt, og det synes på bybildet.

Sykler er jo ikke bare fine å se på, de er miljøvennlige også. Paris sliter i perioder med mye luftforurensning, så det er kjempebra at folk velger å tråkke i stedet for å kjøre bil. Trafikksystemet er også godt tilpasset med egne filer, felt og lys for syklister. Kanskje en dag, Norge! Selv har jeg har ikke syklet her ennå, for det er ikke alltid så praktisk (les: sømmelig) å sykle når man sverger til skjørt og kjoler, men jeg har veldig lyst til å låne eller leie en sykkel og ta en tur på en solfylt dag!

Om det er for tidlig å finne frem sykkelen hjemme i gamlelandet, men man har lyst til å være litt miljøvennlig likevel: Slukk lyset denne lørdagskvelden! Jeg skal markere Earth Hour mellom 20.30 og 21.30, og jeg har oppfordret hele klassen vår til å gjøre det samme (det var overraskende få som kjente til fenomenet, så da kan man benytte anledningen til å spre budskapet!). Det koster så lite å tenne noen levende lys, slå av taklampene og ta del i denne verdensomspennende bevegelsen. Dessuten er det veldig stemningsfullt! For ikke å snakke om nerdete: Join the Dark Side, muahaha!

Forresten, dere: Tusen, tusen takk for alle de fine kommentarene jeg har fått de siste dagene. På de åtte sannhetene, og særlig på antiteksten, som jeg var litt nervøs for å legge ut. Det betyr mye for meg! Jeg smiler hver eneste gang noen legger igjen en hilsen, og det er så godt å vite at jeg kan tillate meg (og tørre, hihi!) å være personlig. Dere gjør meg skikkelig glad.

Nyt helga!

– – – – –

In other words: Paris is full of cute, colourful bicycles! Now that spring is here, there are even more that usual. I love seeing smiley people riding bikes, and this is a more common sight here than in Norway, among all kinds of people. The old, the young, men, women, business people, students… There are many who choose to cycle, and that is clearly visible on the streets. Bikes aren’t only charming, they’re also good for the environment. Paris struggles with high air pollution, and it’s such a good thing if people go by bike instead of by car. The traffic system is well adapted with lanes, crossings and lights for cyclists. I myself haven’t cycled yet – it is not always practical (or appropriate) when you swear by skirts and dresses – but I’d like to borrow or rent a bike and go for a spin on a sunny day! If you want to do something for the environment, but you can’t go cycling: Turn off the lights this Saturday evening! I am taking part in Earth Hour between 20.30 and 21.30. It takes so little to light a few candles, switch off the lamps and participate in this global movement. What’s more, it’s very cozy, not to mention nerdy: Join the Dark Side, muahaha! Hey, I also want to say thanks for all the lovely comments I have received on my last posts. Especially this one, which I was nervous about. It really means a lot to me. I smile every time someone leaves a few words, and it feels so good that I can permit myself (and be brave enough!) to write in a personal way. Ye make me happy. Enjoy the weekend!

The Greenest Day of the Year

Happy Saint Patrick’s Day, alle sammen!

CIMG5007

Flagget er heiset, ukens ord er «Paddy» og jeg hører på denne spillelisten for anledningen. Hurra!

17. mars er altså Irlands nasjonaldag, og jeg lengter alltid litt ekstra tilbake til Den grønne øya på denne dagen. Jeg har bodd der i et år, vet dere! Jeg elsker markeringer av alle slag, og hadde håpet at det var nok irer og andre entusiaster i Paris til at jeg kunne se en Paddy-parade i dag, men det er visst ikke noe opptog her. Da blir jeg inne og vifter med flagget for meg selv, haha.

Jeg inviterte i alle fall til en liten «apéro» i går kveld. Vi var til sammen ti stykker i min tjue kvadratmeter store lille leilighet. Intimt og veldig koselig! Jeg kan jo ikke bake her, ettersom jeg ikke har stekeovn, men vanligvis pleier jeg å invitere på scones (for det spiste jeg der hele tida, hoho) eller kake med grønn glasur. I år nøyde jeg med med å skaffe drikke, snop og snacks. Det skulle vise seg å være vanskelig å finne grønt godteri, men jeg lyktes til en viss grad!

CIMG5014

Jeg iførte meg min kanskje aller fineste kjole. Grønn er jo favorittfargen min uansett, og jeg blir øyeblikkelig og inderlig glad når jeg setter på meg denne! Fine kjoler burde være tilgjengelig på resept.

CIMG5018

Gjestene hadde også fått beskjed om å kle seg i grønt, og folk fulgte opp som best de kunne. Ida påsto i forkant at hun ikke hadde et eneste grønt plagg, men det viste seg å være løgn, så hun slapp inn. (Har dere besøkt den flotte bloggen hennes etter at hun pusset opp, eller? Anbefales!)

Etterhvert ble vi en variert gjeng fra landene Frankrike, Norge, Russland, Mexico, Tsjekkia og Sverige, som alle skålte sammen for å feire Irland. Noe så fint!

Vi var hos meg i fire timer før vi tok turen ut – da klokka slo midnatt, måtte vi jo være på en irsk pub!

CIMG5025

Ahh, Guinness. Jeg blir ikke så veldig mye mer fornøyd enn jeg er på dette bildet.

Jeg nevnte at jeg fant en firkløver forleden, sant? Nå har den ligget i press en stund, og her er et bildebevis! Kløver, eller shamrock som den heter i Irland, er nasjonalsymbolet på dette nydelige landet. Ekstra passende å vise den frem på en dag som denne, altså!

CIMG4989

Jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg skal gjøre med den, men jeg føler på meg at den vil bringe lykke.

«Luck of the Irish» er et eget begrep. Kanskje litt av den har smittet over på meg? De føler seg så heldige der ute på den smaragdgrønne øya si, og det har de all grunn til. (Dessuten har de leprechauns som sørger for at ting går veien!) Jeg føler meg også veldig heldig som har fått bo der et år, og muligens blir det flere i framtida.

My beloved Isle of Éire, jeg savner deg. Gratulerer med dagen!

– – – – –

In other words: Happy Saint Patrick’s Day! The 17th of March is the national holiday of Ireland. As I’ve lived there for a year, this day is important to me. I love all kinds of celebrations, and I was disappointed to learn that there is no parade in Paris, but last night I invited friends over for an «apéro». Normally I bake something, like the type of scones I always ate when I lived there or a cake with a green glaze, but here in Paris I have no stove. The simple solution: Snacks and sweets! I put on my green dress, which always makes me instantly happy. Pretty dresses should be available on prescription! My guests also wore green (even Ida, who said in advance she had no green garments, found something!), and we listened to my playlist and had a good time. We represented many different countries (Norway, France, Russia, The Czech Republic, Sweden and Mexico), but we all came together to celebrate Ireland – how nice is that? Around midnight we went to an Irish pub in the neighbourhood, and I had Guinness, of course! I don’t get much happier than I am in the photo above. I’d also like to share the four leaf clover that I found recently! Good timing – the shamrock, as they call it in Ireland, is their national symbol. I’ve pressed and flattened it, and here’s proof! I’m not sure what to do with it as this point, to be honest, but I hope it will bring good fortune. «Luck of the Irish» is a whole thing, and maybe some of it rubbed off on me? The Irish are so happy and feel so blessed on their Emerald Isle, and for good reason. What’s more, they have leprechauns working in the shadows! I feel lucky to have lived there, and maybe I’ll do so again one day. My beloved Éire, I miss you. Congratulations on this happy day!

Encore: Overraskelse for to

«Til glede for nye lesere», som det heter så fint: Jeg har dykket ned i arkivet og funnet frem en tre år gammel tekst. I anledning dagen.

I mars 2010 hadde jeg blogget i en måned. (Det er rart å tenke på nå, for i ettertid er det blitt en så naturlig del av hverdagslivet!) I mars 2010 føltes det fortsatt nytt og litt skummelt å skrive ting og legge dem ut på internett. Likevel valgte jeg å dele en tekst om å overraske kjæresten, og jeg synes den fungerer ganske godt fortsatt.

Det følgende skrev jeg 9. mars, altså dagen etter Kvinnedagen, for tre år siden.

– – – – –

Overraskelse for to

I går skulle jeg være modig og romantisk. «Det er jo kvinnedagen,» tenkte jeg; «nå kan jeg være litt tøff».

Jeg har mange ganger hatt lyst til å gi kjæresten min blomster, men jeg vet ikke helt hva gutter synes om det. I går bestemte jeg meg for å gjøre det likevel. «Det er jo kvinnedagen,» tenkte jeg igjen; «han må i det minste ta imot og late som at han blir glad!»

Jeg kom frem til at jeg skulle kjøpe blomster og brownies til Jonas i går, og at jeg skulle overraske ham etter jobb ved å vente utenfor kontoret hans. Jonas har juss-praksis hos Statens Jernbanetilsyn for tida, så jeg ringte dit for å spørre når han sluttet på jobb. Jeg ble satt over til en fyr som het Harald og som hørtes livlig ut. Han hadde dårlig tid og lite oversikt akkurat da jeg ringte, men jeg forklarte hva jeg hadde planlagt, og så sa han at jeg skulle ringe ham tilbake.

Noen timer senere, etter å ha vært på forelesning i Mediekunnskap, ringte jeg Harald igjen. Nå viste det seg akkurat hvor livlig han var, for han hadde booket et møterom og gitt Jonas beskjed om å gå på et møte om forsikring klokka tre. «Det er bare han som kommer», fortalte Harald ivrig (jeg kunne høre smilet i stemmen hans), «og han har fått beskjed om å ordne kaffe».

Møte?! Klokka tre?! Jeg ble først både satt ut og stresset, for klokka var allerede over to, men Harald forklarte at det var vanskelig å si når Jonas ble ferdig på jobb, så han hadde tenkt at et møterom var like greit. Maken til lagspiller!

Jeg tok føttene fatt og kjøpte brownies og tulipaner, og ti på tre ble jeg smuglet inn på et møterom hos Jernbanetilsynet. Pulsen hamret i hodet; hva var det jeg hadde begitt meg ut på? Hvordan hadde denne lille gesten vokst ut av all proporsjon? Tenk om Jonas ville føle at jeg invaderte arbeidsplassen hans? Vel, det var ingen vei tilbake.

To på tre dukket Jonas opp med kaffekanne og skrivesaker. Jeg satt alene i det store møterommet med to brownies, en bukett tulipaner og et stort smil, og spurte om han hadde lyst til å snakke litt om forsikring?

Det tok vel et helt minutt før han klarte å snakke om noe som helst, for mer overrasket har jeg sjelden sett noen… Han fikk en kjempeklem, og jeg forklarte at jeg var nesten like overrasket over å være der som han var over å se meg der.

Da vi begge hadde fått roet oss ned nok til at vi kunne holde rundt hver vår kopp, ble det kaffe og brownies og småsnakk og latter. Tulipanene ble satt i vann og plassert i vinduet på kontoret hans. Like greit å pynte opp litt, tenkte vi; det var jo kvinnedagen.

– – – – –

Gratulerer med dagen til alle jenter, damer, frøkner, fruentimmere og kvinner!

Gjør hva du vil i dag – og enhver annen dag!

CIMG4724

In other words: I took a look in my archives. This is a repost of a three year old text about surprising your boyfriend and being surprised yourself.

On this day in 2010, I decided to buy tulips and a treat for my boyfriend and wait for him outside his work when he finished for the day. It was the International Women’s Day, so I thought I’d be brave and romantic. I didn’t know how he felt about getting flowers, but I figured on this day he would have to accept them in any case! I rang his office to ask his colleague when he would be leaving, as his work times varied. The man I spoke to was busy, but I told him what I had planned, and he said he’d look up my boyfriend’s schedule and that I should phone him back. When I did, a few hours later, I could hear the man smiling through the receiver. He had booked a conference room for me, and told my boyfriend that he had to go to a meeting at three o’clock. «Be prepared to talk insurance and bring some coffee», he had said to him. What a fun fellow, what a team player! I was shocked – a conference room? At three o’clock? It was already passed two. I headed towards the office, and only just had time to buy two brownies and a bouquet of tulips on the way. At ten minutes to three I was smuggled into the public department where my boyfriend worked. My head was spinning; what was I getting into? How did this little gesture grow out of proportion? What if my boyfriend felt like I invaded his workplace? Well, there was no going back. I sat down and waited. At two minutes to three, my boyfriend entered the room with a stack of papers and a pot of coffee, and I asked him if he’d like to talk insurance. He was so shocked he couldn’t talk about anything for the next minute or so! I don’t think I’ve ever seen anyone so surprised. I gave him an enormous hug and explained that I was almost as surprised to be there as he was to see me! When we had calmed down sufficiently to hold a cup each, we had coffee and brownies and a chat. We placed the tulips in a vase in his office. We might as well decorate a bit, we thought – it was the International Women’s Day, after all.

Congratulations to every girl, woman, miss and madam! Do whatever you want today – and every other day!

Helgetips

Ja, min helg starter allerede nå. Min superhelg. Jeg har hatt så mye frilansjobb de siste dagene at jeg nesten ikke har rukket å glede meg, men to av mine kjæreste lander på flyplassen om noen timer!

Jeg tenkte å anbefale noen småting og ta besøksbloggfri, også snakkes vi igjen i starten av neste uke.

Jeg innser at jeg ikke rekker å trekke vinneren av bokstavlotteriet mitt i dag, så det er første punkt: Jeg utvider fristen på konkurransen med tre dager! Da får du kanskje tid til å ta et lodd eller to, du også? Foreløpig er det tjue stykker som er med i trekningen – ikke de verste vinnersjansene for de som slenger seg med i løpet av helga, med andre ord! Klikk her for å delta, ved å legge igjen en kommentar eller ta flere lodd på annet vis, innen mandag!

Er du glad i gode bilder? Det er jeg. Gjerne slike som er uventede og tenkevekkende, som forteller en hel historie. National Geographic har publisert formidable fotografier i 125 år, og er stadig like inspirerende. I en reol i barndomhjemmet mitt står årgang på årgang med gamle utgaver, som Far har samlet opp gjennom lang tids abonnement. Hylla bøyer seg under vekten av dem, men nekter å gi etter, som om den vet verdien av flotte bilder og innsiktsfulle tekster fra hele verden. Om man ikke har penger eller plass til en slik samling, kan man gå inn og se på Photo of the Day! I dag får vi bli med til et grått torg i Hviterussland, hvor en mann går sin egen vei, rent fysisk.

snow-footprints-belarus_63786_990x742

Photo: Alexander Zozulya. Image is linked.

Hvis du vil til Paris i stedet, så gå hit! Her pleide jeg å klikke meg rundt før jeg flyttet hit selv, hoho.

Vil du ha en videosnutt å se på? Oscar-sirkuset er som kjent over for i år (det første jeg gjorde da jeg sto opp mandag morgen, var å sjekke vinnerne og kjolene!), men jeg kan leve lenge på Jennifer Lawrence sin ærlige og upretensiøse opptreden. Hva gjør det vel at man faller i trappa, liksom, og hvorfor stiller folk så dumme spørsmål? Jeg har faktisk ikke sett henne i rollen hun fikk pris for, men jeg har sett dette klippet mange ganger, og dette bildet er blitt en ny favoritt:

Jennifer-Lawrence-Middle-Finger-Oscars

Photo: Jeff Kravitz. Image is linked.

Kjolen, statuetten, uttrykket, fingeren. Haha, herlig.

Om du vil ha noe å lese i helga, men vil slippe papercuts, så ikke glem Oh Chérie! Det har dukket opp mye morsomt og interessant i dette nettmagasinet siden det ble lansert første februar. Jeg har bidratt med fem artikler foreløpig, og noen av dem har jeg tatt meg den frihet å tipse om før… Denne gangen tenkte jeg å nevne at jeg er høy. Det fører til at folk sier rare ting til meg uten å tenke over det, og jeg har skrevet litt om det her.

Kos dere i helga, folkens! Dere er så bra!

– – – – –

In other words: My weekend is starting this Thursday, as two of my dearest are currently on their way to visit me! I have been so busy over the last days that I have hardly had time to be excited, but they touch down in Paris in a few hours. I will spend my weekend with them and be back on the blog in the beginning of next week, but here are some recommendations in the meantime! I must start by admitting that I won’t have time to draw the winner of my letter lottery today, so the contest goes on for another three days. Click here and leave a comment to get yourself a ticket and a chance to win, before Monday! Next, if you like good photos, I have a little treat. I love pictures that tell stories and make me think. For 125 years this kind of quality photography has been presented to us by National Geographic – always inspiring! In the house where I grew up there is a bookshelf full of old editions of the magazine, which my father has collected over many years. The shelves are struggling under the weight of them, but refuse to give way, as if recognising the value of great photos and insightful words from all over the world. If you don’t have money or room for that kind of collection, you can check out Photo of the Day! Today it takes us to a grey square in Belarus, where a man takes the road less traveled. If you’d rather go to Paris, click here! I used to love this page before I moved here myself! Also, there’s a little video: This week the Academy Awards were handed out, and the first thing I did on Monday morning was to check the winners and the dresses! I loved Jennifer Lawrence acted after her fall (who cares, right?) and her win. She seems like a humorous and unpretentious person. Although I haven’t seen her in the role for which she was given the award, I’ve seen this clip quite a few times… The photo of her with the dreamy dress, the Oscar, the fun expression and the middle finger is a new favourite of mine. Lastly there’s Oh Chérie, the online magazine I write for, which sadly is only available in Norwegian. Anyway: Enjoy your weekend! Ye guys are great!

Sunset on the Seine

Det regnet i morges. Det var småkaldt i formiddag. Det var grått ved lunsjtider. Vi fikk solgløtt utpå ettermiddagen. Fra klokka fire var himmelen knallblå, og klokka seks gikk sola ned over Seinen.

CIMG2467

CIMG2456

CIMG2461

CIMG2455

CIMG2465

Etter mer enn fire måneder er det fortsatt slik at jeg må klype meg i armen noen ganger.

Dette er Paris. Det er så pent her.

Helgefølelsen er på plass. Fredag var jeg hos frisøren, og det gikk bra (han snakket engelsk!), så jeg nyter følelsen av nyklippet og velpleid hår. Jeg har vært ute hele dagen, og nå blir det kosekveld.

På den annen side er det fastelavn denne søndagen, og det gjør meg egentlig bare trist, for det finnes ikke ordentlige boller i dette landet. Det finnes jo heller ikke stekeovn i leiligheten min, så jeg får ikke bakt… Krise! Heldigvis får jeg besøk på torsdag, og har bestilt boller hjemmefra, håhå. I mellomtiden synes jeg at alle som markerer fastelavn , skal spise en ekstra bolle for meg. Om du trenger inspirasjon, så lagde jeg et innlegg om den perfekte fastelavnsbollen i fjor, på den forrige bloggen! Bon appétit, heldiggriser.

Fortsatt god helg!

– – – – –

In other words: This morning we had rain. The forenoon was chilly. It was still grey around lunch. We saw glimpses of sun in the early afternoon. By four o’clock the sky was all blue, and at six the sun went down over the Seine. After four months I still have to pinch my arm now and then. This is Paris. It is so pretty. I have enjoyed my weekend so far – yesterday I went to the hairdresser’s (which I had been nervous about). My guy turned out to speak good English, so it went very well, and I love the feeling of freshly cut, happy hair! On the other hand, tomorrow is fastelavn, a traditional Scandinavian way of celebrating the last Sunday before lent. We eat sticky buns, one of my favourite things in the entire universe, but they don’t exist here in France. Luckily, I have a friend coming to visit me on Thursday, and I have ordered baked goods from home! I attach a post from last year, when I shared my perfect sticky bun construction on my former blog. Unfortunately it has no translation, but bun, ice cream, chocolate, marzipan and powdered sugar is stacked and devoured. You get the idea. Happy weekend, everyone!

Soixante ans

En liten parentes, bare. Faren min har nemlig bursdag i dag, og det er ikke snakk om hvilket som helst tall: Han fyller seksti! Jubileum! Hurra!

Det er alltid kjedelig å være utenlands på slike dager, og jeg har gått glipp av flere allerede – kjæresten min hadde busdag i oktober, for eksempel, og Mor og en bestevenninne i desember. I dag kjenner jeg det riktignok ekstra godt, fordi det er snakk om et rundt tall. Min far er dessuten en helt spesiell fyr med et utall positive egenskaper, som jeg er latterlig glad i og skikkelig stolt av, og som inspirerer meg hele tida. Jeg skulle så gjerne gitt ham en klem i forbindelse med det store jubileet, og gjort stas på ham med kake og krone, men det får vente til neste gang vi sees. For øyeblikket er han ikke engang hjemme, han er i Tyrkia og spiller golf, så jeg vet at forholdene ligger til rette for en fin dag!

Jeg nøyer meg med et bokstavbytte og en elektronisk hilsen (postkortet ligger i Norge og venter).

CIMG3566

Kjære Far: Gratulerer med dagen.

– – – – – –

In other words: This is just a little note to congratulate my father, as today is his birthday, and he turns sixty! It’s not the first time I miss a birthday living abroad (for example, I missed those of my boyfriend, my mother and one of my best friends before Christmas), but today I feel it more strongly. Probably because it’s a jubilee, a milestone, and also because my father is a great person whom I love and admire so much. I wish I could give him a huge hug today, and maybe even a cake and a crown, but I know that he’s probably having a great time playing golf in Turkey. Here’s a little electronic greeting all the same, and the birthday card is waiting for him when he returns to Norway. I’ve changed the words on my wall, now they say «Father’s the best». It’s the truth. Happy birthday to him!

Parisian Christmas Round-Up

Det er 13. januar, og i følge den norske tradisjonen er 20. juledag den definitive slutten på jula. Jeg har pakket bort det lille jeg hadde av dekor i leiligheten min, men jeg rakk aldri å vise frem Paris-pynten før jul – jeg var for opptatt med eksamener og sånt. Da tar jeg det nå, for å markere slutten på en ordentlig måte!

Er du klar? Dette er et billedtungt innlegg, altså. Finn en julesang å nynne på, så tar vi en siste titt.

CIMG2123

Jeg liker julelys langs gatene. Dette er en gate i nabolaget mitt, og andre så for eksempel slik ut.

CIMG2438

CIMG2648

Den mest brukte grantypen heter visst «Nordmann»!

CIMG2253

Pariserne var ikke redde for å pynte dem på utradisjonelt vis…

CIMG2273

…eller for å gi dem grelle farger.

CIMG2287

CIMG2441

Blått skulle vise seg å være en gjenganger. Jeg er egentlig ingen tilhenger av denne kitchy typen pynt, men det er i det minste annerledes, haha. Har ikke sett så mye sånt i Norge:

CIMG2590

CIMG2579

Noen valgte mer nøytrale lys, og brukte dem til å pakke inn trær med…

CIMG2063

…eller til å sette sløyfe på hele BHV og la båndet slynge seg bortover bygget.

CIMG2212

De har ingen skikkelig nissetradisjon i Frankrike, tror jeg. Jeg liker de norske husnissene, som er mer naturlige og mer uforutsigbare enn Coca Cola-nissen! I Paris dukket det opp noen nisser hist og her, med det var stort sett ekle representanter for den amerikansierte versjonen. En butikk som selger skandinavisk design prøvde seg på en slags mellomting.

CIMG2254

CIMG2255

Mange tegnet småharry greier på vinduene sine. På den andre siden av denne uteserveringen var det bilde av en svært lettkledd nissejente, som sannsynligvis bare oppfylte en spesifikk type ønsker.

CIMG2306

En butikk ved universitetet veide opp, for de satte opp en postkasse hvor barn kunne legge brev!

CIMG2289

Såh. Nå kommer alvoret. Det er nemlig to stormagasiner i Paris som hvert år konkurrerer om å lage de flotteste juleutstillingene. Disse to eksklusive varehusene – Galeries Lafayette og Printemps – har begge lange tradisjoner og nærmest ubegrensede midler, og de ligger rett ved siden av hverandre! De jobber i månedsvis, bak lukkede dører og sammen med store navn, for så å avsløre utstillingene omtrent på samme tid. Resultatet er ofte overdådig. Jeg har bare fått med meg to førjulstider i Paris, men dette er virkelig spektakulære saker!

Først: Se for deg at alt blinker og begever seg, samt at skjulte høyttalere spiller musikk som hører til. Det ligger mye arbeid i detaljene! Dessuten må du ta på deg votter, for det er mange vinduer å se på!

Vi begynner med å ta en titt på Galeries Lafayette. Årets samarbeidspartner: Louis Vuitton.

CIMG2606

Denne utstillingen var uventet og interessant. Psykedeliske farger, speil, korps og dyr.

CIMG2616

CIMG2604

CIMG2650

CIMG2651

CIMG2654

Sært, sant? Ikke utpreget julete, men morsomt. I noen vinduer var det også ball-scener, hvor dyr og mennesker danset sammen. Her kan man trekke paralleller til konkurrentens utstilling, som vi snart skal se. Kanskje en av de ansatte drakk seg full og forsnakket seg?

CIMG2620

Nå rusler vi noen hundre meter bortover, og titter inn i vinduene hos Printemps. Denne utstillingen slo mer an hos tilskuerne, så vi må være tålmodige for å komme helt borttil.

CIMG2633

Årets samarbeidspartner: Dior. Nok en mote-gigant, med andre ord.

Dette var en mer klassisk, publikumsvennlig utstilling med dans, tivoli, ballonger og feminine farger.

CIMG2627

CIMG2639

CIMG2628

CIMG2631

CIMG2640

CIMG2636

Her sto det mange mennesker, både barn og voksne, som drømte seg bort i de fine scenene. Et veldig stemningsfull og tidsriktig tema! Printemps hadde dessuten lys og luftballonger på fasaden sin.

CIMG2647

Det var lignende pynt hos konkurrenten også, men da jeg var her for å utforske disse utstillingene, fungerte ikke lysene på utsiden av Galeries Lafayette. Altså så bygget ut som vanlig, og det var jo kjedelig i sammenligning! Minupoeng, må vite.

Så, dere. Da Galeries Lafayette var i ferd med å blekne ved siden av Printemps, rundet jeg et hjørne på vei tilbake mot metroen. Der var det nok en vegg med uttillingsvinduer, med et tema til! Enda godt at jeg oppdaget dem, for det var ikke et hvilket som helst tema: Disney-tema.

Hei, Snøhvit! Perfekte epler skal du holde deg unna.

CIMG2596

Kjære Tornerose, hvor har du kjøpt den kjolen? Digger dragen, forresten!

CIMG2594

Uttrykket «Belle of the Ball» har vel aldri passet bedre enn i Skjønnheten og udyret.

CIMG2599

Sleng ned lokkene, Rapunzel! Får jeg hilse på Pascal?

CIMG2600

Askepott, jeg tror du bør skynde deg hjem.

CIMG2601

Her ble jeg stående lenge og beundre kjolene, bøkene og de andre detaljene. Denne delen av utstillingene ble min definitive favoritt. Jeg tror nok at Galeries Lafayette har jobbet tett med Disneyland for å gjøre disse vinduene så fine. Og så, på innsiden av døra, sto plutselig gresskarvognen og tok pusten fra en.

CIMG2603

Den var stor nok til at man kunne sette seg inn i den! For en drøm!

Som om ikke dette var nok, har Galeries Lafayette en årlig avtale med Swarovski, som skaffer juletre til hovedrommet med kuppelen. Det var enormt og overveldende, så klart.

CIMG2612

For en måte å slå tilbake på, Galeries Lafayette! Dere utropes herved som julevinner 2012, for å ha mot til å lage noe uventet og samtidig gjøre stas på den fine koblingen mellom julefeiring og Disney-klassikere. Gratulerer! Jeg gleder meg allerede til å se hva disse to stormagasinene finner på i 2013.

Da jeg fløy hjem, var denne pynten det siste jeg så på flyplassen. En storby-snøkule!

CIMG2679

Jeg har vært i mange forskjellige byer og land før jul, og det føles alltid forskjellig. Pynt og tradisjoner er så spennende! Lurer på hvor jeg knipser pyntebilder i 2013?

Nå er det ett år til neste gang, folkens! Vel overstått!

– – – – – –

In other words: The Norwegian Christmas traditions dictate that on the 20th day of Christmas – which is today – it is officially over. I take the opportunity to publish the photos of the Parisian decorations which I never found the time to share before Christmas, as I was too busy with my exams. This is a heavy post, but I invite you to hum your favourite Christmas tune and have a look. The streets were often hung with lights, which I like a lot. There were a lot of spruce trees, and the most commond kind was called «Nordmann», which means «Norwegian» in Norwegian! Some had striking colours – blue seemed to be a popular choice of lighting, too, although I must say I’m not a fan. I prefer the more neutral bulbs, and the big bow was certainly to my taste! Also, I like the natural and unpredictable Norwegian Nisse, which differs from the American Santa Claus. In Paris there weren’t many santas, but I saw a few American ones. One shop near my university put up a box where children could leave their letters for Father Christmas! Now, let’s turn to serious matters. There are two department stores who compete each year to see which one of them can make the most spectacular Christmas window decorations. Printemps and Galeries Lafayette have an almost unlimited budget and cooperate with different designers. They work on their windows in secret for months, and then unveil them at arund the same time. This year the two themes were very different! Galeries Lafayette is presented first, and their partner was Louis Vuitton. They went with a psychedelic display of neutral colours, cheerleaders and marching bands, mirrors and animals. Unexpected and interesting, yet not very christmassy. Next up was Printemps, which teamed up with Dior to create a more whimsical and feminine display with ballroom dancing, balloons, dresses and carousels. This was the most popular of the two themes. Very pretty and in vogue! However, Galeries Lafayette had an ace up their sleeve. I turned a corner, and there was another row of windows, with Disney decorations! That tipped the scale in their favour. They were so beautiful and detailed, and by the door your coud see a life-sized version of Cinderella’s carriage hich took my breath away. Not to mention that the gigantic Swarowski tree was a treat. All in all, Galeries Lafayette was my favourite – they dared to do something unexpected, but they also honoured the lovely link between Christmas and the Disney classics. When I left Paris to go home for Christmas, the last thing I saw was this big city snow globe. I have visited many cities and countries before Christmas, and I love seeing the different decorations. I wonder where I’ll be taking snaps next year?