Tungt regn hører årstida til. Når det er grått og vått ute, passer det med mat som er frisk og sommerlig, men likevel varmende og mettende. La meg presentere den grønne gryta, perfekt kosemat på regnværskvelder!
Vi lagde denne etter innfallsmetoden her en dag, og så ble resultatet såpass godt at jeg herved deler det med dere.
Ingredienser:
1 løk (gul eller rød)
3 fedd hvitløk
2 selleristenger
2 gulerøtter (store, eller tre små)
2 poteter (store, eller tre små)
1 boks kikerter
100 gram spinat (omtrentlig)
1 ts chiliflakes
1 ss oregano
1 ss gressløk
1 ss persille
1 laurbærblad (kan sløyfes)
0,5 l grønnsaksbuljong
2 ss grønn pesto
2 ss crème fraîche
salt og pepper
smør til steking
Har du andre grønnsaker du vil slenge oppi i tillegg, så kjør på! For eksempel funker det helt sikkert bra med sukkererter, blomkål, brokkoli, grønne erter, asparges, kålrot og pastinakk.
Alle krydderne kan brukes både ferske og tørket. Har du annet i hus, så kan du bytte ut det ene med det andre. Dette gjelder egentlig alskens grønne urter, som basilikum, dill, rosmarin, karse og timian, og urteblandinger som provencekrydder.
Framgangsmåte:
Finhakk løk og hvitløk. Skjær selleri i små biter og lag jevnstore terninger av gulrot og potet.
Hvis buljongen ikke er ferdig på forhånd: Kok opp vann og bland buljong, slik at den står klar.
Hell laken av kikertene, men ikke skyll dem. Restene av laken, som også kalles aquafaba, inneholder stivelse som vi vil ha med oss videre!
Finn fram en stor kjele, skru på varmen og ha i godt med smør – når det smelter, vil vi at hele bunnen av kjelen skal være dekket.
Stek løk, hvitløk, gulrot og selleri på middels varme til løken er blank og gulrotbitene begynner å mykne litt. Gi det minst fem minutter, gjerne ti, og følg nøye med; ha i mer smør hvis noe fester seg, og skru ned varmen hvis noe begynner å bli brunt.
Denne basen er en variant av mirepoix, som ofte brukes som grunnlag for supper, gryter og sauser i det franske kjøkken. Vi stoler på franskmennene, må vite.
Når det begynner å lukte skikkelig godt, ha i chilipulver, oregano og gressløk og stek i et par minutter til, slik at krydderne får reagere med smøret og bli ordentlig aromatiske.
Hell oppi buljongen, og tilsett potetene og kikertene. (Pluss laurbærbladet, om det er med.) La det hele koke til potetene kjennes ferdige, noe som avhenger litt av typen potet og av størrelsen på terningene, men tar omtrent ti minutter.
Når potetene er slik du liker dem, rør inn pesto og crème fraîche og la det koke opp på nytt, sånn at alle smakene blandes godt. (Ta laurbærbladet ut igjen, om det er med.)
Bruk en potetmoser eller ei suppeøse til å klemme litt i bunnen av kjelen, sånn at omtrent halvparten av potetene og kikertene blir knust. Dette frigir enda mer stivelse og gjør gryta enda fyldigere, og er et kjekt triks å ha i båkhånd når man lager denne typen mat, sånn generelt!
Ha oppi spinaten, og gjør det i flere omganger hvis det ser ut som at den ikke får plass. Ingen fare, den faller sammen og mykner når den vendes inn.
Smak til med salt og pepper, slik at balansen blir slik du vil ha den, og rør inn persille til slutt. (Jeg synes ofte at den kan få en litt søtlig smak når den kokes og stekes, så jeg foretrekker å vente med persillen til rett før servering, for å bevare friskheten.)
Topp med et ekstra krydderdryss, og kanskje med litt god olivenolje.
Brød ved siden av er en bonus, men ikke et behov, for denne gryta står utmerket godt på egne bein!
Vel bekomme!
– – – – –
In other words: A green summer stew that we made the other day, which turned out so well that I wanted to share it with you guys.
For an English version, please use the translation widget.







(Jeg drysset forresten litt kanel over til slutt, så klart, rett etter at bildet ble tatt.)




