The ring that should not be

I årevis har jeg tenkt «…og så tar jeg den grønne ringen», når jeg har satt sammen et antrekk i hodet. Problemet var bare at jeg aldri har hatt noen ring med grønn sten. Jeg, som er så glad i ringer og så glad i grønt! Jeg har gått rundt og ønsket meg en sånn i så lang tid, og sett den så tydelig for meg i hodet, at jeg endte opp med å tro at jeg faktisk hadde en.

Selvfølgelig skulle jeg ha en grønn ring. Etter mange år tok jeg tak, for sånn kunne det ikke fortsette. Om morgenen 1. januar sa jeg det høyt for første gang, til Jonasflotte, at jeg ville kjøpe meg en smaragd. Det skulle være en belønning til meg selv, for hardt arbeid og standhaftighet i 2018. Endelig var tida inne.

(Dette har altså opptatt meg siden nyttår, men jeg har ikke vært åpen om det, fordi jeg har vært så usikker på om det i det hele tatt ville bli noe av. Her kommer derfor en gjenfortelling av hele hendelsesforløpet, som jeg så gjerne skulle delt med omverdenen underveis! De som bare er middels interessert i nervepirrende kjøpsprosesser, kan hoppe ned til bildene, om de vil.)

Selvfølgelig gjorde jeg litt research, for jeg visste ingenting om smaragder fra før. Jeg gikk til en juvelér og spurte meg for. Jeg lærte at smaragder er sjeldne og skjøre. En stor andel blir faktisk knust når vanlige gullsmeder behandler dem uten å vite nok om dem! Jeg fikk høre at stenen burde komme fra Colombia, for der har de høyest kvalitet. Jeg ble fortalt at noen metaller, som sølv, er for myke til å brukes i smykker med smaragder – stenene må sitte godt fast, i et hardt og solid materiale. Med denne kunnskapen begynte jeg å lete.

Selvfølgelig måtte ringen være brukt. Jeg vil jo helst ikke ha noe nytt lenger i det hele tatt. Da jeg spurte meg for hos noen forhandlere av brukte smykker her i Oslo, fikk jeg høre at smaragder ikke har vært spesielt vanlige i Norge. De få som fantes for salg, var ofte veldig små, og jeg ville ha en sten med en viss størrelse. Ikke så stor at den blir upraktisk eller at den ser ut som juggel, men stor nok til at den gjør litt ut av seg. Dessuten ville jeg helst ikke ha en firkantet smaragd, selv om det er den tradisjonelle slipingen for akkurat denne edelstenen – jeg synes diamantfasongen er finere. Apropos diamant: Det ville jeg heller ikke ha. Veldig mange klassiske smaragdringer består av én smaragd omkranset av diamanter, men jeg ville bare ha selve smaragden. Den skulle altså helst både ha riktig størrelse og riktig form, og hele ringen, selv om den skulle være brukt, måtte naturligvis være i god stand. Jeg gjorde det ikke lett for meg.

Selvfølgelig var det Etsy som ble redningen! Der fant jeg en nydelig vintage-ring med én colombiansk smaragd på en hel karat, med flott fasong og klar farge. Den var satt i platina, altså ikke i gult eller hvitt gull. (Dermed ble det litt research på platina også, for det visste jeg heller ikke noe om. Det viser seg å være et edelt metall som er sjeldnere, tyngre, tettere og mer holdbart enn gull, så det var jo bare en bonus!) Den var akkurat slik jeg ville ha den, og det var noe eget ved denne ringen. Jeg kjente det i magen da jeg så på bildene. Jeg sjekket at det var returmuligheter ved kjøp, og forsikret meg om at selgeren var en seriøs aktør. Han holder til i USA, kjøper brukte smykker på estate sales over hele landet og får en gemolog til å vurdere alle varene sine. Han bor i staten Ohio og byen Dayton – som passende nok har kallenavnet Gem City. En edelsten fra Gem City, sånn måtte det bli!

Selvfølgelig var det en annen person som også ville kjøpe ringen, når den etterhvert skulle betales. På skjermen dukket det plutselig opp en advarsel i rød skrift: Én unik ring lå i to personers handlekurver! Jeg holdt på å få panikk, men beholdt roen i stor nok grad til at den havnet hos meg, ikke hos den andre personen. (Jeg håper virkelig at vedkommende fant noe annet.)

Selvfølgelig tok det flere dager før betalingen gikk gjennom. Jeg var så redd for at selgeren skulle miste tålmodigheten og velge å gi ringen til den andre kjøperen i stedet! Til slutt kom pengene fram, og ringen var offisielt min.

Selvfølgelig fungerte ikke sporingen av pakken på veien over havet, så i to uker ante jeg ikke hvor den var. Jeg er vanligvis ikke en person som bekymrer meg, men i denne perioden var jeg et nervevrak.

Selvfølgelig ble det rot i tollen, noe som førte til ytterligere en ukes forsinkelse, frustrerte telefonsamtaler og en altfor stor sum som måtte betales ved henting på postkontoret. (De tusenlappene kom heldigvis i retur fra Tolletaten, ettersom avgiften var beregnet på helt feil grunnlag.) Da jeg gikk hjem med pakka i veska, tenkte jeg: Hva om ringen er ødelagt? Falsk? Borte?

Selvfølgelig kom den altså fram til sist, mot slutten av februar, nesten en måned etter at jeg hadde funnet den og falt for den. Endelig var den hos meg! Den kom i en anonym, brun bobleplastkonvolutt.

The ring that should not be / etdrysskanel.comOppi den lå det en liten eske, og oppi den lå det et etui. (Kan noen høre Yzma si «og så legger jeg den esken i en annen eske, og så poster jeg den esken til meg selv»? Det var naturligvis det jeg tenkte!)

The ring that should not be / etdrysskanel.comInni etuiet var den, min nye forelskelse og følgesvenn. Smaragd og platina og en drøm som har gått i oppfyllelse.

The ring that should not be / etdrysskanel.comSelvfølgelig synes jeg at den er det fineste som finnes. Enkel, klassisk, tidløs.

Jeg tok den med tilbake til den samme juveléren, som bekreftet at det var skikkelige saker, og som tilpasset størrelsen for meg. Nå sitter ringen på fingeren min, og den funkler i lyset, og den gjør meg så intenst glad!

The ring that should not be / etdrysskanel.comVet dere hva som er det aller drøyeste ved denne ringen? La oss spole tilbake til den 1. januar, da jeg fortalte Jonasflotte om planen min. Da kom det fram at vi begge faktisk hadde tenkt visse tanker om ringer og sånt som de kan symbolisere. Det var overraskende, og jeg hadde ikke trodd at slike tanker skulle dukke opp hos meg. Samtidig har vi snart vært kjærester i ti år, så dette er nok sånt som kan skje, selv hos individualister. Det endte med at vi gikk gjennom den ovennevnte prosessen sammen (det var godt å være to om det!) og at når ringen endelig kom fram, ble den brukt til å stille et spørsmål. Jeg svarte ja på det spørsmålet, og nå er vi forlovet!

Det hele er ganske stort og litt skummelt og veldig surrealistisk, men når jeg kjenner etter, og tenker på at vi liksom har valgt hverandre, føles det også ganske… selvfølgelig.

– – – – –
In other words: For years I have thought «…and I’ll wear the green ring» when I’ve put together an outfit in my head. The only problem has been that I’ve never actually had a ring with a green stone. Me, who loves rings and loves green! I have wanted one for so long, and seen it so clearly in my head, that I started believing I really had one! This could not go on.
Naturally, something had to be done, and I decided to get a green ring. On the 1st of January I said it out loud, I told my fellow that I was going to buy an emerald, as a reward for my hard work and perseverance in 2018. It was finally time.
(This has been on my mind since the very beginning of the year, but I didn’t want to share for fear that it wouldn’t actually happen. Therefore, here’s the whole story! If you’re not really into detailed accounts of nervous purchase processes, haha, you can just skip to the end.)
Naturally, I had to do some research. I knew nothing about emeralds, so I went to a jeweler to learn a little about these precious stones. It turns out that they are rare and fragile. Apparently a large amount of emeralds are shattered by goldsmiths, who handle them without knowing what they are doing! The jeweler said that the stone should come from Colombia, because that’s where the best quality emeralds are found. I was also told that some metals, like silver, are too soft to properly protect emeralds, so the band had to be made of something hard and sturdy. With this knowledge I started looking.
Naturally, it had to be a pre-loved ring. I hardly buy anything new anymore. I asked around at some shops selling used jewellery here in Oslo, but they told me that there aren’t really a lot of emeralds in circulation in Norway. The ones I found were often very small, and I wanted a stone of a certain size. Not too big, so that is would be impractical or look tacky, but big enough. What’s more, I didn’t want a square stone, although that is the traditional emerald cut. I just like the diamond cut better. Speaking of diamonds, I also did not want that. Many typical emerald rings have one emerald surrounded by several diamonds, and I just wanted the one stone. Which had to have the right size and cut. I wasn’t making it easy.
Naturally, the solution was Etsy! I found a beautiful vintage ring which ticked all the boxes – it had a single, Colombian emerald of one whole carat, with the right cut and a beautiful, clear colour. It was set in platinum, not yellow or white gold. (I had to do some research again, because I knew nothing about platinum either. It turns out that this noble metal is rarer, heavier, denser and more durable than gold, which was a nice bonus!) This ring was exactly what I wanted, and there was something special about it, I could feel it in my stomach when I looked at it. I checked that there was a return policy, just in case, and that it was offered by a serious seller. He is an American, who buys vintage jewellery at estate sales all over the U.S. and has all his wares checked by a gemologist. He lives in Ohio, in the town of Dayton, which has the nickname Gem City! A precious stone from Gem City, that was clearly it.
Naturally, there was another person who also wanted the ring. When I was ready to pay for it, a warning in red popped up on my screen: There is only one of this unique item, but it’s in two people’s shopping carts! I totally panicked, but luckily I was able to keep my cool sufficiently to actually complete the purchase before the other person. (I do hope they found something else.)
Naturally, the payment took several days to go through. I was so afraid that the seller would run out of patience and give it to the other buyer instead! Luckily the money reached their destination at last, and the ring was officially mine.
Naturally, the tracking of the package didn’t work. For two weeks when it crossed the sea, I had no idea where it was. I’m not normally a person who worries, but during those weeks I was a wreck.
Naturally, there was trouble in customs, resulting in another week of waiting, frustrated phone calls and a huge sum of money having to be paid. (Luckily, that money soon came in return, since the toll fee was calculated on a wildly wrong basis.)
Naturally, it did arrive at last. At the end of February, almost a month after I’d found it and fallen for it. When I walked home from picking it up at the post office, I kept thinking: What if it’s broken? Fake? Gone? I had to open the package to find out. It came in a regular brown envelope, with a box inside, with another box inside (can you hear Yzma? I could!), and then there it was. My ring, my new crush and companion. Emerald and platinum and a dream come true.

Naturally, I think it’s the most beautiful thing ever. Simple, classic, timeless. I brought it back to the same jeweler, who confirmed that it was the real deal, and adjusted it to fit me. Now it sits on my finger, glittering in the light, making me so happy!
Do you know what the craziest thing is about this ring? Let’s go back to the first of January, when I told Jonas about my plans. Something surfaced then, some thoughts it turned out we’d both had about rings and what they can symbolise. It was surprising, I didn’t think these thoughts would come to me. The again, we’ve been a couple for almost ten years! It happens, I guess, even to individualists. We ended up going through this entire process together (thank goodness), and when the ring finally came, it was used to ask a question. I answered yes to that question, and now we’re engaged!
This whole thing feels huge and kind of scary and very surreal, but when I think about it, the fact that we’ve chosen each other, it also feels quite… natural.

The geek trip to Germany, day one: Munich game locations, a dragon and a weinstube

I høst var vi i Tyskland! Her kommer det første av fem reisebrev derfra!

Vi dro nedover av to grunner: For å feire bursdagen hans, og for å gjenta denne suksessen fra sør-Frankrike, der vi besøkte steder fra et dataspill. Nå var turen kommet til et nytt spill i samme serie, og til et nytt land!

Det dreier seg om det andre spillet om Gabriel Knight, det som heter The Beast Within. Serien tar for seg ulike overnaturlige, småskumle fenomen og vever dem sammen med faktiske steder og historiske hendelser. I dette tilfellet handler det om varulver, og om kong Ludvig av Bayern, som styrte i denne regionen på en sær og mystisk måte på slutten av 1800-tallet. Det hele foregår altså i Tyskland, og vi la opp ei rute for å besøke flest mulig av stedene fra spillet! Det er så fjernt å oppsøke slike omgivelser i virkeligheten, når man liksom har vært der før, men via en skjerm og en figur! Nå gledet vi oss til å se dem med egne øyne, og til å få et fem dagers avbrekk og masse kvalitetstid sammen i samme slengen.

Vi fløy til lufthavna utenfor Munchen, og begynte oppholdet med den første av mange togturer, fra flyplassen og inn til byen.

München / etdrysskanel.comJeg var glad for å være på eventyr igjen, og drømte meg vekk i det frodige landskapet underveis…

München / etdrysskanel.com…og vi planla transporten videre.

München / etdrysskanel.comVi ankom sentrum av München, fant hotellet og satte fra oss bagasjen. Deretter var det bare å begi seg ut i byen, blant en masse fine bygg, under en knallblå oktoberhimmel!

München / etdrysskanel.comDet var blitt lunstid, og vi fant oss ei sånn supertradisjonell kneipe med eget bryggeri, for sånne liker vi.

München / etdrysskanel.comDet ble ekstremt kortreist øl og typisk tyske retter på uterserveringen, hoho!

München / etdrysskanel.comVeldig mettende mat og salat på en tallerken ved siden av, det er klassisk. Etter måltidet hadde vi den energien vi trengte til å gå videre til det første stoppet på lista vår, altså det første stedet fra spillet! Det var Marienplatz, et kjent torg midt i München.

München / etdrysskanel.comTorget, t-banestasjonen, statuen midt på og bygningene rundt, og ikke minst rådhuset med blomsterkassene og det flotte klokketårnet, ser akkurat ut som i spillet! Helt ned til den gule plaketten på høyre side av inngangen.

München / etdrysskanel.comVi tok oss tid til å se klokkespillet da uret slo, for det er veldig berømt, og så snopet vi rundt og så på alskens fine detaljer. Inne var det flotte glassmalerier.

München / etdrysskanel.comMin favoritt var denne dragen på hushjørnet <3

München / etdrysskanel.comLegg forresten merke til at gata til venstre heter Weinstrasse, altså vingata! I denne delen av Tyskland lages det mye god vin, selv om landet kanskje er mest kjent for digg øl.

Rathaus (rådhus) og ratskeller (rådhuskjeller) høres så bra ut når man tenker engelsk, haha. Sånne stilige skilt er det mange av i München! Ble glad av det.

München / etdrysskanel.comEtterhvert var det på tide å rusle videre, mellom fargerike hus og overdådige bygg, mens det skumret rundt oss. Det å bare vandre slik, på måfå, hånd i hånd, i en ukjent by, er virkelig noe av det beste jeg vet.

München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com

Vi fant forresten en annen vei og en spesifikk adresse som også er med i spillet! (Det stedet var bare ikke så billedskjønt som torget og rådhuset.) Pluss flere fine skilt!

München / etdrysskanel.comSola forsvant, og vi begynte å bli mette på inntrykk og slitne i beina. Vi hadde hørt at det lå en klassisk weinstube (vinbar) i nærheten av hotellet, så vi siktet mot den. Det viste seg å være et gammeldags og stemningsfullt sted.

München / etdrysskanel.com
München / etdrysskanel.com

Vi satt i baren og tok et glass bobler hver, for det passer seg når man skal skåle for at man har hatt en fin første dag på reise. Valget falt på en rosa sekt, som var riktig god.

München / etdrysskanel.comLegg forresten merke til kryssordet! Det lå vin-kryssord på alle plasser, som kan kunne more seg med å løse hvis man ville. Det ville vi, jeg elsker jo kryssord! (Som om nerdefaktoren i dette innlegget ikke var høy nok fra før, muaha.) Jeg syntes dette var en genial idé, så jeg vil la meg inspirere og lage noe lignende til vinbaren jeg jobber på her i Oslo. Gøy!

Nå var det blitt sent, og vi hadde helt glemt å spise middag, fordi vi hadde spist en så stor lunsj. Amatørmessig opplegg. Vi kjøpte med oss noe sushi og smoothie til hotellrommet, og sånn fikk det bli den første kvelden, og sånn endte den første dagen. Uansett var vi veldig fornøyde med starten på turen!

– – – – –
In other words: This autumn we visited Germany, and this is what the first of five days looked like! We went for two reasons, to celebrate my fellow’s birthday and to visit locations from a computer game. Geek tourism is the best! We’ve done this once before, in southern France. Now it was time to take on a new game (the second one in the Gabriel Knight series, called The Beast Within) and a new country! This game is about werewolves, and weaves a fictional story together with true stories about King Ludwig of Bavaria, who ruled in his own whimsical and mysterious way in the late 1800s.
So, off we went to Germany! We flew to Munich, and on the train ride – the first of many during our stay – from the airport to the city I was daydreaming about what lay ahead. When we got to the city centre, we dumped our luggage at the hotel and set off exploring under the brilliant blue sky. We needed some lunch, so we found a traditional bar, because we love those. We had a classic German meal and some beers brewed on site. Perfect! Then it was time to check out the first of many game locations, Marienplatz! This is a square in the middle of Munich, and it has been faithfully copied in the game. The tube station in the corner, the statue in the middle, the beautiful town hall with the flowers and the clock tower, even the yellow plaque on the wall, everything looks the same! Very cool! We spent some time exploring the area and taking in the many lovely details. The dragon on the corner was my favourite <3 Also note the name of the street to the left in that photo; Weinstrasse! This part of Germany makes great wine, not only beer! We’ll get back to the wine later. For now, let’s enjoy that town hall is «rathaus» in German, hahahahah. Anyway, after this bit of sight-seeing we just went for a walk, among colourful houses and impressive buildings and pretty signs. Wandering about, handing in hand, at random, in a foreign city, is easily one of my favourite things to do! We did find another game location as well, a street address, but it wasn’t as picturesque as the Marienplatz. At this point the sun was setting, and we were tired after a long day, and we’d heard there was a good weinstube (wine bar) near our hotel. It turned out to be old fashioned and charming, and it hat wine-themed crossword puzzles on the tables! Such a great idea, it inspired me to make my own for the wine bar where I work here in Oslo! After a nice glass of bubbly – a pink sekt which was very tasty – and a toast to our first day, we headed back to the hotel. We didn’t actually have dinner this evening, since we were very full from the big lunch – rookies mistake! Well, we did at least get some sushi and some smoothies to bring back to the hotel room, so we ate a little before heading to bed, and that was that. Great start to our adventure!

My March

March / etdrysskanel.com
March / etdrysskanel.com
March / etdrysskanel.com

Februar gikk veldig fort, som alltid, og plutselig skriver vi mars! Denne måneden har jeg blant annet planer om å…

– Lage flere frokostpannekaker av typen på bildet, for de blir så gode! Jeg har delt framgangsmåten her, på Instagram!

– Ikke la meg overraske eller irritere om det kommer mer snø, men samtidig glede meg over vårvinteren. Nå varmer det i solveggen, nå drypper det fra tak, nå lysner det utenfor vinduet klokka sju om morgenen. Noe så herlig!

– Markere Kvinnedagen, som seg hør og bør.

– Lese i Lord of the Flies, en klassiker jeg nå har begynt på, og som jeg ikke har lest før. Velskrevet og engasjerende.

– Sjekke gradestokken om morgenen og driste meg til å bruke noe vårligere antrekk, og bytte ut de varmeste vinterstøvlettene med noen litt lettere.

– Feire ettårsdagen til min lille niese. Hun vet hvor nesa di er.

– Høre på vår-melodiene fra Stardew Valley. Musikken fra det spillet er så fin og stemningsfull!

– Bli bedre kjent med min nye mobiltelefon, en Samsung S8+, som jeg har fått arve av min snille svoger. Nå kan jeg laste ned apper som tidligere ikke har vært kompatible med min eldre modell, for eksempel Smakeappen, og ta skarpere bilder!

– Arrangere en ny pub til pub-runde i en ny bydel. Gøy!

– Lage pai på Pi Day, 14. mars.

– Reise til California! Jonas og jeg ga hverandre dette eventyret i julegave, og nå er det bare noen uker igjen. Kan nesten ikke vente!
(Jeg vet at flyturer begynner å bli omstridt, sett fra et miljøperspektiv, og jeg tenker følgende: 1) Det er stor forskjell på å fly når man ikke må, altså når det finnes mer miljøvennlige transportalternativer, og å fly til steder som ligger såpass langt unna. 2) Dette er ingen helgetur for å shoppe, og det er heller ingen svipptur for å sitte i et møte i to timer. Vi blir borte i 15 dager når vi først drar, og vi har snakket om denne reisen i åtte år! 3) Jeg har kjøpt klimakvote for å veie opp for CO2-utslippet fra flyturen, slik jeg nå gjør hver gang jeg flyr. 4) Jeg lever over gjennomsnittet miljøvennlig ellers, og prøver å oppfordre andre til for eksempel å kjøpe mer brukt og kaste mindre plast, og benytter dessuten anledningen til å skrive om nettopp dette, nettopp nå. Det er viktig at vi heldiggriser her i vesten får et mer reflektert forhold til det å reise med fly, fordi at «fotavtrykket» vårt blir veldig stort så fort beina våre forlater landjorda. Dette er noe jeg er klar over og noe jeg tar på alvor, og jeg velger å reise med relativt god samvittighet.)

– Feire St. Patrick’s Day med grønn øl og savn, slik jeg gjør hvert år.

– Markere Earth Hour. (Jeg håper i hvert fall at vi får det til, ettersom vi er i California på det tidspunktet.)

– Drikke petit chablis! Det er smaken av vårvinter for meg.

– Vise fram noe fint her på bloggen, noe som nylig har kommet meg i hende, og som gir meg mye glede.

Dette blir nok bra! Om du har noen gøyale planer for mars måned, vil jeg gjerne høre!

Nå skal jeg få på meg fillene og sette kursen mot vinbaren! Det er alltid hyggelig å jobbe på fredager, når helgefølelsen fyller lokalet. Når jeg er ferdig klokka ti i kveld, skal jeg ta meg et glass selv også, tenker jeg.
Riktig god fredag og god helg, dere!

– – – –
In other words: Oh dear, I’m running out of time, I have to get ready for work. These are my plans for March. Please use the translation tool on the right, and have a lovely day and weekend!

A beer and a book each

Jeg har nevnt det før, men jeg vil bare gjenta at det å lese sammen er noe av det fineste jeg vet.

Det krever ikke stort, det fungerer alltid, uansett ukedag, tidspunkt og energinivå. Det er kjekt å ha noen slike aktiviteter å ty til på kvelder når det er mørkt ute og man egentlig er litt sliten, men har lyst til å finne på noe likevel!

Beers and books / etdrysskanel.comIblant går vi ut med hver vår bok under armen og tar en kopp eller et glass, på en kafé eller en bar, og sitter og leser en stund. Denne gangen falt valget på Oslo Mekaniske Verksted, et sjarmerende sted på Grønland. Der er det varmt og koselig, og veggene er fulle av plansjer og bokhyller, så der kan man til og med låne ei bok, om man ikke har sin egen.

Beers and books / etdrysskanel.com
Beers and books / etdrysskanel.com
Beers and books / etdrysskanel.com

Et par øl og et par kapitler i godt selskap. Hverdagslykke.

– – – – –
In other words: I know I’ve mentioned this before, but reading together is one of my favourite things. It works no matter the day or time, and your energy level doesn’t have to be sky high, so it’s a good activity for those dark evenings where you’re kind of tired, but you want to go out. Bringing a book each and having a cup or a glass of something, and then just enjoying each other’s company in silence, is a real treat.

The turtle dress

Her sitter jeg ved spisestuebordet og drømmer om mer dagslys utenfor arbeidstida, så det skal bli lettere å få hjelp til å fotografere kjoler. Vi har alle vårt, hoho! Det får bli selvutløser-bilder inntil videre.

Turtle dress / etdrysskanel.comLa meg presentere en av mine yndlingskjoler til vinterbruk! Ei vintage-perle i med ruter i grått, hvitt og svart, med trekvart arm, knelangt skjørt og høy, vid hals, som jeg alltid gleder meg til å kunne bruke når temperaturen synker.

Turtle dress / etdrysskanel.comDet er halsen som gjør at jeg tenker på denne kjolen som skilpaddekjolen, for dette kalles jo turtleneck på engelsk!

Turtle dress / etdrysskanel.comJeg liker den morsomme overlapp-effekten og knappen på brystet også. Stilige detaljer gjør meg glad!

Stoffet er relativt tungt og tett, så det varmer godt, og så er det ganske glatt, så det faller pent. Grått er forresten en av mine favorittfarger, i den grad det kan kalles en farge. Det er noe tidløst og elegant ved grått, synes jeg.

Turtle dress / etdrysskanel.comVet dere hva som ikke er tidløst og elegant? Kornete bilder med filter. Vel, her var lyset så dårlig og fargene så rare at det måtte til.

Turtle dress / etdrysskanel.comVi går videre. Kjolen har strikk i livet, men jeg pleier å bruke et bredt, svart belte for å markere midjen. (Dette kjøpte jeg på Fretex for en femtilapp i fjor.)

Turtle dress / etdrysskanel.comSelve kjolen er kjøpt på Frøken Dianas salonger i Oslo. Jeg er ganske sikker på at jeg brukte et gavekort, men jeg tror prisen var 550 kroner. Mye for pengene, spør du meg! Denne godsaken er i perfekt stand, og jeg ble så glad da jeg fant den! Det er ikke så lett å finne gamle kjoler som er praktiske og varme og fungerer til hverdagsbruk om vinteren. Det sitter ingen merker eller lapper i den lenger, men det gjør ikke noe.

Kjolen har innebygget underskjørt, det er viktig for en statisk type som meg. Jeg liker dessuten å ha petticoat i tillegg, som gir ekstra volum og fin fasong!

Turtle dress / etdrysskanel.comHurra for høy svinsefaktor! Skilpaddekjolen og jeg møter alltid minusgradene med et smil!

Turtle dress / etdrysskanel.com– – – – –
In other words: Oh, hi, I was just sitting around dreaming about more daylight outside of office hours, so that I could get help photographing dresses again. For now we’ll have to make do with bad photos I’ve taken myself with a timer. One of them even needed a tacky filter because the colours were all messed up. Please excuse these things, and let’s talk about this excellent vintage frock! I always look forward to wearing it on colder days. It is made from a tightly woven and quite heavy material, and it has three quarter length sleeves, a knee length skirt and a wide turtleneck! That’s why I call it the turtle dress. It’s warm and perfect for everyday use during the winter. I like the fun overlap and button detail in the front, and the slightly shiny grey colour with a black and white tartan pattern. The dress has a built-in slip skirt, but I like to use a petticoat as well for extra volume, and although it has an elastic waist, I also like wearing a broad belt. The belt is from a charity shop and the dress itself is from a vintage and retro store here in Oslo. The dress is in perfect condition, but has no label or brand mark – I’m guessing early seventies, though. I love it! We greet the low temperatures with a high swirly factor!

10 simple, green changes we can make at home

Her kommer ei liste med ti ting vi enkelt kan bytte ut hjemme, for å gjøre husholdningen og hverdagen litt mer miljøvennlig!

Hva med å la 2019 bli det grønneste året vårt hittil? Jeg vet at det kan virke demotiverende når det føles som at hele planeten går til helvete, og jeg vet også at det er fort gjort å tenke at våre små, dagligdagse sysler har liten innvirkning på det store bildet. Hvem bryr seg vel om én person kildesorterer, når store land bruker fossilt brensel og bryter klimaavtaler? Heldigvis er det faktisk slik at alle monner drar. Når vi forbrukere velger bærekraftige, gjennomtenkte løsninger framfor impulskjøp, sløsing og masseproduksjon, påvirker vi etterspørselen på markedet og retningen i samfunnet. Det er godt å vite!

I løpet av det siste året er jeg blitt mer bevisst på bærekraft og miljø, i likhet med veldig mange andre. Det føles bra, og jeg synes faktisk det er litt morsomt å la det gå sport i miljøtanken – hvilke små grep kan jeg ta, som vil utgjøre en forskjell? Finnes det andre, grønnere måter å gjøre dette på? Jeg stiller meg disse spørsmålene stadig oftere. Vi mennesker er jo vanedyr, som gjerne velger minste motstands vei. I vårt moderne samfunn er det for eksempel helt vanlig å kjøpe ting for å bruke dem én gang og så kaste dem. Det er jo, når man tenker over det, ganske absurd? Vi burde jo velge ting som kan brukes flere ganger når vi først betaler for noe, det er da åpenbart? Hvis ikke, må vi bare betale på nytt neste gang, i stedet for å bruke det vi allerede har. Det er selvfølgelig slik veldig mange produsenter tjener gode penger, ved å få det til å framstå som mer praktisk å bare kjøpe og kaste uten å tenke, men vi lar oss ikke lure, eller hva? Det er naturligvis bedre for lommeboka vår om vi kjøper ting som varer. Dessuten er det bedre for kloden vår, fordi det krever mindre energi og ressurser å lage én varig gjenstand enn å lage store mengder ræl. Vi skjønner da såpass!

Med fare for å virke morbid: Nå pleier jeg å tenke «kan jeg ha denne til jeg dør?» hver gang jeg kjøper noe, muaha.

Greit, til lista! Jeg er ingen miljøekspert, og jeg kan fortsatt forbedre meg på veldig mange felt, men jeg vil gjerne tipse om ti ting jeg har god erfaring med å erstatte hjemme. La oss bytte ut…

– Neglebørsten!
Den er som regel laget av plast, men de finnes også i tre! Man bør jo velge fornybare materialer når man kan, og dessuten er det mye finere med treverk, synes jeg!

Greener / etdrysskanel.com– Såpeflaskene i plast!
Dette er også et estetisk pluss, samtidig som det er mer miljøvennlig. Alltid en bonus! Når man behøver mer håndsåpe på badet, er det er jo egentlig bare tull å kjøpe ei ny flaske hver gang, når det bare er innholdet man trenger mer av? Kjøp eller behold én såpedispenser som du liker, og kjøp refill med håndsåpe på butikken. Ikke alle typer finnes som refill, men flere gjør det. Jeg håper at det blir stadig bedre utvalg etterhvert, slik at jeg kan kutte ned på plastflasker innen flere kategorier! (Det aller mest miljøvennlige er forresten gode, gammeldagse såpestykker. Foreløpig sliter jeg litt med det, for jeg synes det er så umåtelig stusselig med sånne inntørkede fliser som man til slutt ender opp med, haha. Vi har riktignok et såpestykke i en kopp på badet i dette øyeblikk, så vi får se om jeg blir vant til det etterhvert.)

Greener / etdrysskanel.com– Oppvaskbøsten!
Disse er også som regel lages av plast, når de like gjerne kan lages av fornybart materiale. Vår variant i tre selges i hvert fall hos Søstrene Grene og Normal her i Oslo. På denne kan man dessuten bytte ut hodet, slik at kan ikke trenger å kjøpe nytt skaft når busten blir slitt!

Greener / etdrysskanel.com– Sugerørene!
De fleste har vel fått med seg at plastsugerør er en ganske stor miljøsynd? For det første er de stort sett aldeles unødvendige, så lenge man har hender å holde drikken sin med, og for det andre havner de i havet og i magen på uskyldige dyr. I dag er det heldigvis slik at veldig mange store sugerør-aktører, som diverse serveringssteder, kutter ned på bruken og bytter ut den vanlige plasten med nedbrytbar plast. (Sånn er det blant annet på Champagneria, der jeg jobber.) Vil man bruke sugerør hjemme, så finnes det gjenbrukbare varianter i for eksempel metall! De er helt topp å bruke, for de knekker ikke (slik plastsugerør gjør), og de løser seg ikke opp i væsken (slik papirsugerør gjør), og de setter ingen smak. Dessuten ser de stilige ut, og det følger med en slags piperenser-børste som gjør det enkelt – og ganske gøy – å vaske dem. Jeg fikk mine i gave, så jeg vet dessverre ikke hvor de er kjøpt, men jeg vet at de er i handelen!

Greener / etdrysskanel.com – Tørkerullen!
Dette har jeg skrevet om før, det at vi sluttet å kjøpe tørkepapir og gikk over til å bruke kluter i stedet. Vi har kanskje 40 stykker, så det har aldri skjedd at vi har gått tom, og de kan vaskes og gjenbrukes omtrent i det uendelige (Mikrofiberklutene vasker jeg i en spesiell vaskepose som gjør at eventuell mikroplast ikke havner i vannet, forresten. Finnes blant annet hos Kid Interiør.) Når det en sjelden gang dukker opp noe som jeg ikke liker tanken på å tørke opp med en klut, for eksempel om jeg skal fjerne sølevann fra skitne sko på gulvet i gangen, bruker jeg dopapir. (I ærlighetens navn er det jo ikke som om det er aktuelt å slutte med dopapir, haha, så det har man alltid tilgjengelig.)

Greener / etdrysskanel.com– Papirserviettene!
Jeg har gått til anskaffelse av fire sett tøyservietter i ulike farger, som kan brukes om hverandre og hver for seg, til hverdags og til fest. Det er så mye mer elegant og klassisk med stoff enn papir på bordet, synes jeg! Dessuten er stoffet mykere enn papir, og det har bedre oppsugningsevne. Etter bruk er det bare å slenge serviettene i skittentøyskurven, og etter vask er de like fine. Jeg gidder ikke å stryke dem, men jeg synes det bare er sjarmerende med litt skrukkete lin og bomull! (Jeg vet forresten ikke så mye om tekstilindustri, men jeg har prøvd å velge tøyservietter av god kvalitet som kan vare leeeenge, og som er merket med sertifiseringer for bærekraftig produksjon.)

Greener / etdrysskanel.com– Handleposene (pluss frukt og grønt-posene) i plast!
Jeg bruker utelukkende tøynett når jeg handler. Tidligere syntes jeg at det var lett å glemme å ta det med når jeg skulle på butikken, men vendepunktet kom, som jeg har nevnt før, da jeg skjønte at jeg kunne ha et tøyett liggende klart i veska til enhver tid. Det var en åpenbaring, haha! Inni tøynettet ligger forresten en hullete vaskepose som jeg bruker til frukt og grønt. Man tar hva man har!

Greener / etdrysskanel.com– Tannbørsten!
Tenk så mange plasttannbørster man bruker i løpet av et liv? Endelig finnes det tannbørster i miljøvennlig materiale, som bambus-tre! Den vanligste typen heter Humble Brush og selges nå på ordinære matbutikker, selv i mindre byer. Hurra! Jeg har prøvde både den og et annet merke som heter Suztain, og begge fungerer helt utmerket, selv om jeg foretrekker sistnevnte fordi den er litt slankere og glattere. Vi kjøper våre på Normal her i Oslo.

Greener / etdrysskanel.com– Plastfolien!
Vi har ikke hatt plastfolie i huset på over et halvt år. I stedet bruker vi oppbervaringsbokser til middagsrestene, den halve paprikaen og de andre tingene vi ellers ville pakket inn i plast. Vi har et godt utvalg ulike typer og størrelser, så det finnes som regel alltid en boks som passer! Dessuten har jeg kjøpt vokspapir, som kan formes rundt alt mulig, dersom det er upraktisk med en boks. For eksempel kan man pakke inn ei skål med innhold, eller et helt brød. Vokspapiret kan vaskes og brukes igjen og igjen. Det skader heller ikke at det er pent å se på, hihi! Mitt kommer fra Bee’s Wrap og er kjøpt hos Agent M.

– Bomullspinnene!
Q-tips heter vel bomullspinner på norsk, og det er et veldig misvisende ord, ettersom det er 90 % plast og 10 % bomull i dem. Disse små greiene havner overalt i havet og naturen, og dessuten er de helt unødvendige! (Her har jeg ikke noe illustrasjonsbilde, ettersom jeg sluttet å bruke bomullspinner for flere år siden.) Vi mennesker er utstyrt med noe så utrolig som selvrensende ører, så her er det snakk om et konstruert behov, og det kan være skadelig å føre ting inn i øregangen. (Faktisk må produsentene skrive eller vise på pakningen at man ikke skal bruke q-tips i ørene. Det hadde de selvfølgelig ikke gjort om de ikke måtte, for alle bruker dem jo i ørene?) Vekk med dem!

Green / etdrysskanel.com– Batteriene!
Det tok pinlig lang tid før jeg skjønte at oppladbare batterier er greia. Hittil har vi kanskje seks stykker – pluss en lader, så klart, som kan får kjøpt for eksempel på Clas Ohlson. Min plan er å bytte ut alle batteriene i boligen vår med oppladbare varianter, etterhvert som de blir tomme. I mellomtida er det selvfølgelig viktig å gjenvinne de gamle, brukte batteriene – vi pleier å legge dem på kommoden i gangen, slik at det er lett å ta dem med seg når man går for å handle. Jeg tror alle dagligvarebutikker har innlevering av både batterier og lyspærer i våre dager? Så enkelt og greit!

Det var ti ting på rappen! Jeg vil understreke enda en gang at jeg ikke er noen ekspert, og at det fortsatt er mange endringer jeg kan gjøre, men jeg håper disse tipsene kan være til nytte for noen. For de som vil vite mer og gjøre mer, kan jeg enda en gang anbefale Stine sin blogg!

Mitt neste prosjekt nå, foruten å jobbe med mitt forhold til såpestykker, er å slutte med våtservietter til ansiktet. Det er også et sånt konstruert behov – hvorfor kjøpe pakker med vått kunststoff som man drar over fjeset én gang og så kaster, når man bare kan bøye seg over vasken og bruke vannet og hendene? Vil man få en litt skrubbende effekt i tillegg, kan man satse på den klassiske vaskekluten. Nå har jeg ikke kjøpt våtservietter siden jeg gikk tom rett etter nyttår, og foreløpig fungerer det veldig bra. Kanskje kommer jeg til å kjøpe ei pakke en gang iblant, om jeg skal på telttur eller noe sånt, for man har jo ikke alltid tilgang til vann, men til hverdags klarer jeg meg uten.

En annen ting som er verdt å nevne er at vi bør bytte ut ting gradvis, over tid, når det vi allerede har er oppbrukt eller ødelagt. Det virker jo mot sin hensikt om vi kjøper en masse ting vi ikke trenger, eller kaster fullt brukbare saker, selv om målet er å bli mer miljøvennlig. Da går vinninga opp i spinninga, som man sier der jeg kommer fra. Det beste er en gradvis overgang, og da blir det også mindre overveldende, noe som gjør det enklere å få nye vaner og holde på dem. Slik kan vi skape oss en mer miljøvennlig livsstil med tida, litt etter litt.

Jeg har stor tro på 2019, altså! Vi kan faktisk gjøre verdenen som omgir oss til et litt bedre sted, sånn helt i det små!

– – – – –
In other words: My quest for a more environmentally friendly lifestyle continues! I’ve made some changes over the last year that I’m very happy with. I’m no expert, and I can improve in many ways, but maybe these tips can be of use to someone. At least these little changes work for me! Let’s replace…
– The nail brush! I never saw a wooden one until recently. Why is that? Who says little things like this have to be made from plastic? Obviously, renewable materials are a better choice (when we have the choice). I also thinks that little wooden accents are much prettier! – Plastic soap bottles! Why do we buy a new bottle when all we need more of is what’s inside? If we keep or buy a container that we like, we can just get refills from here on out. – The dish washing brush! (I know some countries hardly have them, but here in Norway we are brush people, not sponge people.) They can be wooden, too, and ours has an exchangeable head, so you don’t have to replace the whole things when the bristles get worn. – Plastic straws! By now, most people know how harmful these silly little things are to our planet, but luckily there are alternatives in biodegradable plastic, paper or metal! I have these stainless steel ones, which come with a tiny brush that makes them easy (and fun!) to clean. – Paper towels! I’ve mentioned earlier that we stopped buying paper towels, as inthe roll for the kitchen, that ends up being used for all kinds of little things. Now we use cloths instead, which we wash (in a guppy bag which keeps the microfiber ones from polluting the water) and reuse time and time again. Works like a charm! In the rare event that I have to clean up something that I don’t want to use a cloth for, like when wet, dirty shoes leave stains on the floor by the door, I just use toiled paper instead. (Let’s face it, nobody’s going to stop buying or using toilet paper anytime soon, so we’ll always have that on hand if needed.) – Paper napkins! The ones in fabric are softer, more absorbant and easy to wash. We now use them for every occasion. Cloth napkins look so much more classy, too! – Shopping bags! This is old news, but fabric tote bags are the future. I keep one in my hand bag at all times, so I don’t have to remember to bring one when I go grocery shopping, and rolled up inside it is a little bag for fruit or vegetables. – The toothbrush! Imagine how many plastic sticks one person uses and throws away during a lifetime? Luckily, toothbrushes are now available in sustainable bamboo wood, at least here in Norway, in most regular supermarkets. – Plastic foil! We keep our leftovers and stuff in boxes, we have a collection of different sizes, and if that’s not practical, I have reusable wax sheets from Bee’s Wrap on hand. They work beautifully! – Q-tips! These things are 90 % plastic, which ends up in the oceans, and they are actually completely unnecessary. Humans are equipped with self-cleaning ears, and all medical professionals say that we are not supposed to stick anything into them. The q-tip producers actually have to mark their products with a warning or an icon that shows you’re not supposed to use them in your ears. They wouldn’t do that if they didn’t have to, since that is normally how people use them. Let’s stop. – Batteries! It took me a long time to realise the beauty of rechargeable ones, but now I’m replacing all the batteries in our home as they run out. (Plus recycling the old ones, of course.)
Let’s make 2019 our greenest year yet!

My February

February / etdrysskanel.com
February / etdrysskanel.com
February / etdrysskanel.com

Nei, vent litt, har det allerede gått ei uke av februar? Hva er det som foregår?

Januar føltes lang, slik den gjerne gjør, men at februar skulle rase avgårde slik, det hadde jeg ikke forventet. Jeg har jo helt glemt å fortelle dere hva jeg har å glede meg over og glede meg til denne måneden!

Det får bli ei mini-liste denne gangen. Det gjenstår tre uker av februar, og jeg skal blant annet…

– Nyte det herlige vinterværet. Hurra for snøen!
– Se den nye Lego-filmen på kino.
– Planlegge turen til California i mars. Om dere har tips til steder dere tror jeg vil like i Los Angeles, San Fransisco eller Las Vegas (haha), så blir jeg kjempeglad om dere vil dele dem i kommentarfeltet!
– Drikke Pukka-te med lakris og kanel, min store favoritt for tida.
– Lese klassikeren Lord of the Flies, som jeg kjøpte på et koselig antikvariat forleden.
– Bruke et nygammelt skjørt som jeg har sydd inn og lagt opp, mitt andre omsømprosjekt noensinne! Jeg ser allerede nå at sømmene mine er blitt jevnere siden mitt første prosjekt, hihi, og jeg er veldig fornøyd med resultatet.
– Spise fastelavnsboller! Sesongen er i gang!
– Besøke Science Fiction-utstillingen på Nasjonalbiblioteket.

Sånn! Håper deres februar også blir (og hittil har vært) kjempefin!

– – – – –
In other words: No, hang on, has it been February for a week already? What happened? I’m used to January feeling long, and I had no idea the beginning of February would rush past like this, making me forget to share my plans for this month! Here’s a mini list. There are three weeks left, and I’m going to…
– Enjoy the lovely winter weather. O love snow! – Go to the cinema to watch the second Lego Movie. – Plan our trip to California in March. If you know any places you think I might like in Los Angeles, San Fransisco or Las Vegas (haha), It would make me so happy if you shared them with me in a comment! – Drink Pukka tea with licorice and cinnamon, my favorite these days. – Read the classic novel Lord of the Flies, which I found in a second hand bookshop the other day. – Wear a new, old skirt I’ve altered – my second proper sewing project! I can already see that my seams have improved since the first one, and I’m very content with the result. – Eat semla! The season is here! – Visit a science fiction exhibition at the National Library.
There we go! I hope your February will be (and has been so far) great!