Words and vodka

Postet den av

Man vet aldri hva man får. Når man begynner på et nytt og spennende studium i en ny og spennende by, må man være åpen for alt. Særlig når klassekameratene dine kommer fra hele verden.

Noen ganger – som i slutten av denne uka – utvikler gruppearbeidet seg til et skikkelig etegilde. Vi skulle jobbe med en presentasjon hjemme hos en ny venn fra Russland, som i tråd med russisk gjestfrihet serverte den ene retten etter den andre. Vi var tre stykker fra tre øvrige land som bidro med litt av hvert ellers, så plutselig satt vi der med et absurd utvalg av flesk, fisk, fruktkake, kjeks, tortillachips og tre typer varm mat.

Etterfulgt av iskald vodka, så klart. Bar. Fra telysholdere. Klokka tre om ettermiddagen på en torsdag.

Vi skålte og moret oss med å sammenligne latinske bokstaver, kyrilliske bokstaver og kinesiske tegn.

Jeg er ikke spesielt glad i vodka, men alt smaker bedre i en slik situasjon! Gruppearbeidet varte i seks timer, og presentasjonen blir på tirsdag. Om den ikke er god nok, var i alle fall forberedelsene bra!

Ukas ord passer forresten godt sammen med vodkashots.

Nå i november har Kaizers Orchestra sluppet siste del av sin ambisiøse trilogi Violeta, Violeta, og flere av låtene handler om nettopp vodka, hoho. Jeg har ikke hørt albumet ennå, men Jonasflotte tar det med til meg når han kommer på besøk neste helg! Jeg gleder meg nesten like mye til å høre den nye plata som til å se ham igjen – men bare nesten.

– – – – – –

In other words: As a foreign student you must be prepared for anything, especially when your classmates come from all over the world. This week I met with three others at my new friend’s house to work on a group presentation. Said friend comes from Russia, and we got a taste of Russian hospitality when our innocent study session turned into an international feast. Our host served three hot dishes, and the rest of us supplied some snacks, and suddenly there we were digging into an absurd buffet. After which it was time for a little vodka, of course. Straight-up. From tea candle holders. At three o’clock on a Thursday afternoon. We had fun comparing the Latin alphabet to the Cyrillic one, and we spent six hours together. The words of the week go well with vodka shots, as they refer to a new album by one of my favourite bands, and vodka is a recurring theme in their music. I haven’t heard the new record yet, but my boyfriend is bringing it with him when he comes to visit next weekend. I’m looking forward to hearing the album nearly as much as I am looking forward to seeing him again – but only almost.

Kunst og klær

Postet den av

La oss begynne med begynnelsen:

Hele den første måneden av studiet dreide seg om mote. Vi går gjennom ulike temaer som belyser viktige sider ved det franske samfunnet, og først ut var altså la mode. Så herlig typisk fransk! Personlig gir jeg helt og holdent blaffen i hvorvidt det jeg har på meg er in eller ikke, og det har jeg stort sett alltid gjort, men jeg synes mote som fenomen er interessant. Det synes franskmenn, og særlig parisere, også! Denne stereotypien kan jeg altså bekrefte så til de grader.

Neste tema i undervisingen: Kunst. Ja, så klart! I denne byen ligger det muséer, gallerier og atelierer absolutt over alt. Kunsten lever, liksom. Utstillingene er så mange at man ikke har sjans til å få med seg alle, og det henger kunstreklame på alle tenkelige steder, og folk bruker gjerne helgene til å oppleve diverse nye samlinger og fremvisninger. Inspirerende! Nok en stereotypi i boks!

Nå slår vi dem sammen. Disse to temaene, altså. Er du klar?

Voilà. Utstillingen L’impressionisme et la mode på Musée d’Orsay. Her møtes min favorittepoke innen malerkunsten, impresjonismen (som har sitt utspring her i Paris), og moten som rådet da den vokste frem på sent 1800-tall og tidlig 1900-tall (les: KJOLER!). For en perfekt kombinasjon!

Jeg gledet meg sånn til å se denne utstillingen, for Musée d’Orsay er et alldeles nydelig museum som jeg har besøkt flere ganger før, og impresjonistisk kunst gjør meg så glad. Jeg ble imidlertid overrasket over hvor mye kjolene hadde å si – jeg trodde først og fremst at det var en samling malerier som viser klærne godt. Det viste seg at de ikke bare viste frem maleriene, men også kjolene som var avbildet! Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg gikk inn i det første rommet (det første av mange, hurra!) hvor det sto hundreogfemti år gamle kjoler på rekke og rad. Elegante, forseggjorte kreasjoner med lukseriøse stoffer og delikate detaljer, iscenesatt på morsomt vis med farger og lys. I ett av rommene var det rød løper og stoler med navn langs veggene, som om vi var på en motevisning, og i et annet var det blåmalte vegger og «gress» på gulvet, for der viste verkene utendørsscener. I tillegg fantes gamle fotografier (også de mer enn hundre år gamle), og dessuten diverse tilbehør som sko, hansker, hatter, paraplyer og parfymeflasker. Nydelige klær og andre eiendeler bevart for ettertiden, slik at en nysgjerrig norvégienne kunne beundre dem over et århundre etterpå. Overveldende!

På Musée d’Orsay er det fotoforbud (åååh, noe så irriterende), så jeg har lånt noen bilder fra litt mer profesjonelle fotografer som som har fått lov til å knipse likevel. Bildene er linket, selvfølgelig!

Hva annet kan jeg si? Anbefales.

– – – – – –

In other words: A few French stereotypes were confirmed at an early stage of my stay. In class we work with major themes that are important know in order to understand the French culture, and first up was fashion. Yup, the French (and especially the Parisians) are just as obsessed with fashion as you think. Personally I couldn’t care less about whether what I wear is considered fashionable, and I really never have, but fashion as a phenomenon is still interesting. After a whole month learning about la mode it was time for the second theme: Art. Of course! This is also something that the French are passionate about, just as the films and books would have you believe. Paris is brimming with museums and galleries which host more exhibitions that one can ever hope to visit. Inspiring! Now, let’s combine the two. Fashion and art. Ready? Voilà. The exhibition L’impressionisme et la mode at the Musée d’Orsay. It mixes my favourite art movement with my favourite kind of clothing, namely dresses! I was so excited to visit this exhibition, and the Musée d’Orsay is such a lovely place. However they do not allow photography (arrgh, how annoying), so I’ve borrowed some photos (they are linked to their sources, of course). The exhibition had lots and lots of beautiful paintings, paired with the dresses they represent. Seeing perfectly preserved gowns that are more than 150 years old was quite a kick! There were also ancient photographs and a selection of accessories such as shoes, gloves, hats, umbrellas and perfume – all from the late 19th and early 20th century. Overwhelming!

Onsdagsutklipp

Postet den av

Inspirasjon for øyeblikket:

Krøllete papir, en søt illustrasjon fra reklamen for en ny utgave av Alice i Eventyrland, en stabel med bøker (nå skal jeg til å begynne på en ny, og det er alltid en så fin følelse!), en varmluftballong med veskeballast, fargerike sommerfugler (jeg klippet vekk ordet «Kenzo» og erstattet det med ordet «live») og et spillkort jeg fant på gata, som fikk meg til å tenke på Berger i Sex and the City.

Ha en fin dag!

– – – – –

In other words: There things inspire me at the moment. Crumpled paper, a cute illustration from an advertisement for a new edition of Alice in Wonderland, a pile of books (I’m about to start reading a new one, and I love that feeling!), a hot air balloon with bag ballast, colourful butterflies (I cut the word «Kenzo» and replaced it with the word «live») and a playing card I found on the street, which made me think of Berger in Sex and the city. Have a nice day!

Sjokosjokk

Postet den av

I forrige uke tok jeg metroen til Porte de Versailles, messeområdet i Paris. Her ligger store haller tett i tett, og fylles opp med nye ting og nye tilskuere hele tiden. Fra 31. oktober til 4. november var en av hallene full av sjokolade. Salon du chocolat, verdens største sjokolademesse. Dit måtte jeg, så klart! En venn av meg ble med, og vi smakte oss rundt den digre salen i tre timer. Vi var ikke alene, akkurat, men litt trengsel gjør ingenting når lukta av sjokolade ligger tung og lett i lokalet! Chocolatiers fra hele verden var representert, og det var så mye spennende og morsomt og fristende der!

Konfekt, kaker, snacks og snop på absolutt alle kanter.

I dette lykkelandet gikk jeg altså rundt og spiste meg frem. Da jeg fant noe genialt…

…så jeg ingen grunn til ikke å sette til livs et digert kremmerhus med sjokolademousse. Jeg ba om den fyldigste smaken, og ble ikke skuffet!

Jeg hadde heller ikke sett kakao på tappetårn før.

Varm, flytende sjokolade er alltid velkommen i mine omgivelser! Det sto sjokoladefontener her og der, både av den vanlige typen og av mer spennende sort. Jeg likte dette fossefallet best. To typer «vann»!

Utstillerne var stort sett utadvente og kunnskapsrike, og mange var tydelig stolte av å kunne føre lange, sukkersøte tradisjoner videre. Vi fikk blant annet smake på makroner slik de så ut i starten (disse har mye til felles med de norske, de man kaller mandelmakroner og gjerne spiser til jul)…

…og vi gledet oss selvfølgelig også over synet av fargerike makroner slik vi kjenner dem i dag.

Noen laget sjokolade på stedet. Helt fersk sjokkis er ikke å forakte, for å si det sånn. Dessuten var det gøy med et innblikk i prosessen og en titt på utstyret de brukte!

Noen hadde lagt mer flid i presentasjonen enn andre.

Som om ikke landemerker, kaffekanner og fottøy var nok, fantes også en utstilling med sjokokunst.

I samme område lå en scene hvor man kunne lære ett og annet for å prøve seg hjemme…

…og ble man lei av å se på ekspertene, kunne man se på den tøysete makronbilen i stedet.

Man kunne også titte på pen innpakning…

…og fargerik innpakning…

…og sjokolade som var fargerik i seg selv! (Min mening: Ganske morsomt, mest ekkelt.)

Om utvalget hos bodene ikke fristet, kunne man kikke opp i taket. Ballong! Bonus!

Franskmenn elsker ordspill, men dette vet jeg ikke om fungerer like bra på fransk som på norsk? Jeg fant i alle fall skikkelige sjokoladeplater!

Jeg ble også ganske begeistret for floristen. Den lyste opp og så ut som en vanlig blomsterbutikk, med godt utvalg buketter og snittblomster i forskjellige farger, men alt er laget av sjokolade.

Uansett hvor imponerende eller enkel den ser ut: SJOKOLADEERSÅGODT.

Jeg fikk flere typer spennende sjokolade med meg hjem, og på metroen tilbake hadde jeg så mye sukker i kroppen at jeg var helt skjelven. Jeg spiser lite sukker til vanlig, og jeg velger meg ordentlig mørk sjokolade – men etter å ha spist omtrent min egen vekt i sjokkis på en vanlig torsdag, merket jeg effekten ganske godt!

Det var verdt det, faktisk.  Som Jonasflotte sa da jeg fortalte at jeg skulle dit: «Du hører hjemme der».

Ja, det gjorde jeg.

——

In other words: I went to a chocolate fair here in Paris. The biggest in the world. It had everything I could imagine and a few things I couldn’t. I ate my way through the giant hall, and in three hours I had sampled so much chocolate I was all shaky on the way home. It was worth it.

Instagram: Todelt lappeteppe

Postet den av

Tid for en ny Instagram-oppsummering! Min første i Paris!

Vi begynner med åtte bilder som ble tatt i Norge, før jeg flyttet, og resten er følgelig tatt her.

En provisorisk katt i vinduskarmen, fint høstløv på Majorstua, koselig tebesøk hos Ina.

Meg på Mekken (jeg inviterte folk til en siste skål og klem før jeg flyttet, og en av barndomsvenninnene mine dukket opp med bart til meg!), frokostkroken hos Jonasflotte, kirketaket da jeg var i bryllup.

Et armbånd med søte knapper, en siste kjærestemiddag (kvelden før jeg dro), en nøkkel til et nytt liv.

Her går vi altså over til Paris-bilder. Jeg har ikke trådløst nett, så jeg får ikke tilgang med mobilen, og derfor har det gått lenger tid mellom hvert bilde i det siste. Hjemme i Norge pleide jeg å laste opp ett bilde hver dag, men her kan det går tre, fire dager mellom hver gang!

Likevel er det jo blitt noen franske hverdagsglimt i løpet av mine første fem uker her.

En pen bok til å skrive Paris-notater i, månen over husene i det nye nabolaget, båkgården min.

En god start på dagen, en eventyrlig vindusutstilling, en fargerik uteservering.

Fine omgivelser, regnhår, søndagssnop i form av mørrrrrk sjokoladefondant.

Middagsforberedelser, vernissage, en trekrone full av oktoberlys.

Gatekunst etter mitt hjerte, pu erh på en liten tebar i området, fin linseeffekt på en solrik dag.

Jeg heter Synnebollen på Instagram, forresten! Fortsatt god helg!

———-

In other words: Here’s my latest Instagram patchwork! It has some photos taken during the last week before my move to Paris, but most of the photos are from my first month in France. I’m not able to instagram (yessir, it’s a verb) as often as before, because I’m having trouble finding free wi-fi here. Still, there are lots of little things to share! Follow me (Synnebollen), if you like!

All Saints’ Day in Rue Saint Bernard

Postet den av

Jeg bor i en passende gate på en dag som denne. God allehelgensdag, alle sammen!

Jeg kommer nok ikke til å skaffe meg noen sanktbernhardshund med det første, selv om jeg bor i Rue Saint Bernard, men katter er jeg jo latterlig glad i. Det passer også bra i forbindelse med disse merkedagene. På strømpene, for eksempel.

Man ser ikke kattene så godt på avstand, dessverre. Jeg kombinerte dem med vinrøde støvletter og kort, rutete skjørt. Jeg er så veldig, veldig, veldig glad i rutete skjørt, i alle farger og lengder!

Lilla skjerf og retrobriller er dessuten kjekt å ha når man skal ut på eventyr!

Man må kunne takle både kald vin og snikende sol når man skal ut på leting etter dekor i nabolaget.

I leiligheten min er det forresten flere katter, på kjøkkenhåndkleet jeg fikk av Ina før jeg flyttet…

…og ukens ord får henge i noen dager til, sammen med noen flaggermus jeg klippet ut i en fei.

Jeg hadde bare grå papp (Elsie brukte svart), og de ble skikkelig skjeve, men hva så?

Slik ble allehelgensfeiringen min på hjemmefronten i år!

Nå skal jeg bruke første novemberdag på flittig frilansjobbing, og så venter en skikkelig belønning i kveld. En venn og jeg skal besøke Salon du chocolat, en slags messe for sjokkis-entusiaster.

Jeg har mine knep, og nå er det tid for knask, hoho!

——-

In other words: My address in Paris is Rue Saint Bernard. How appropriate on All Saint’s Day! I have no plans to get a St Bernard dog, but I do love cats, and that also goes well with this holiday. Cat tights, let’s go. I combined them with wine coloured boots and a short plaid skirt. I absolutely adore plaid skirts, in all colours and lenghts! Also, a purple scarf and some retro shades accompanied me when I went off looking for decorations in my neighbourhood. In my apartment there are more cats at the moment, on a kitchen towel which was a gift from Ina. The words of the week get to stay on the wall for a while longer, along with some crooked bats I cut out in a flash. Thanks to Elsie for the inspiration! That’s how this holiday looked at my home this year. Today I’m going to work hard to meet a deadline, but when the evening comes I get the best reward. A friend and I are going to the Salon du chocolat, an expo for chocolate lovers! I pulled my tricks, and now it’s time for treats!

Fem favoritter: Oktober

Postet den av

Oktober går mot slutten, og dere vet jo hva det betyr: Hallowe’en! Hurra!

(Selv om mange tror at dette er en amerikansk skikk som er spesielt tilpasset for at barn skal utvikle sukkersyke og de store selskapene skal tjene penger på gresskarpynt og tøsete kostymer, så er det egentlig en keltisk tradisjon. Jeg ble ekstra glad i den da jeg bodde i Irland, så klart!)

Her er fem allehelgensaktige småting som jeg har gledet meg over etter at jeg endelig fikk nettilgang.

Pandora, en kjent, fransk blogg. Den skrives av en ung jente som liker det mørke og mystiske, og som tør å skille seg ut. Hun har en dramatisk stil, og lar seg fascinere av dunkel kunst og gamle fimer og fotografier. Dessuten tar hun nydelige detaljbilder av stedene hun besøker, her i Paris eller i andre byer og land. Annerledes og tidvis veldig inspirerende!

Hallo Valerie sine sesongdekorasjoner (ja til katt på veggen!), som ble utsolgt før jeg rakk å bestille.

BibliOdyssey sine arkiver, fulle av makabre og morsomme illustrasjoner av død og fordervelse. Som dette groteske motivet fra et innlegg om «The Art of Dying«.

Cherry Blossom Girl sine Halloween-innlegg. Særlig de to fra i fjor, som ligger her og her.

Disse bildene er lånt og lenket, så klart.

Til slutt: Min egen Spotify-spilleliste, som jeg satte sammen for to år siden, med en skrullete blanding av alt som setter stemningen i disse dager. Alt fra fet rock via nostalgiske fjollelåter til søte vignetter, perfekt for en lite selvhøytidelig feiring med humor og overraskelser. Slik vil jeg ha det!

Jeg har studiefri denne uka, men har fått mye frilansjobb med korte frister for øyeblikket, så jeg får ikke gjort like mye ut av høstferien som jeg hadde håpet. På Hallowe’en ville jeg vanligvis invitert venner hjem på kake og filmvisning, men i år skal jeg ut med klassekameratene mine i stedet.

Jeg håper dagen blir morsom – og kanskje litt skummel, som seg hør og bør.

—–

In other words: The end of October is drawing near, and Hallowe’en is here! Hooray! (Contrary to popular belief, this holiday is not an American creation designed to give children diabetes or allow giant corporations to make money on decorations and sexually suggestive costumes. Originally it is a Celtic tradition, which I became very fond of while living in Ireland.) Here are five allsainty things I’ve enjoyed since I finally got internet in my apartment. Pandora, a French blog written by a girl who dares to be dramatic and different, and which is often very inspiring. Charming decorations from Hallo Valerie, which sadly were sold out before I got around to ordering. The BibliOdyssey archives, bursting with macarbre illustrations. Cherry Blossom Girl’s seasonal posts, especially the ones from last year. Finally, the Hallowe’en playlist I made in Spotify two years ago, which is a humourous mix of rock anthems, nostalgic silliness and cute theme songs. I like my celebrations with an informal twist and a few surprises! Normally, back in Norway, I invite friends over to watch a film and have cake on Hallowe’en. This year I have plans to go out with my new classmates instead. The day will be fun – and hopefully a wee bit scary!