Fem favoritter: Oktober

Postet den av

Oktober går mot slutten, og dere vet jo hva det betyr: Hallowe’en! Hurra!

(Selv om mange tror at dette er en amerikansk skikk som er spesielt tilpasset for at barn skal utvikle sukkersyke og de store selskapene skal tjene penger på gresskarpynt og tøsete kostymer, så er det egentlig en keltisk tradisjon. Jeg ble ekstra glad i den da jeg bodde i Irland, så klart!)

Her er fem allehelgensaktige småting som jeg har gledet meg over etter at jeg endelig fikk nettilgang.

Pandora, en kjent, fransk blogg. Den skrives av en ung jente som liker det mørke og mystiske, og som tør å skille seg ut. Hun har en dramatisk stil, og lar seg fascinere av dunkel kunst og gamle fimer og fotografier. Dessuten tar hun nydelige detaljbilder av stedene hun besøker, her i Paris eller i andre byer og land. Annerledes og tidvis veldig inspirerende!

Hallo Valerie sine sesongdekorasjoner (ja til katt på veggen!), som ble utsolgt før jeg rakk å bestille.

BibliOdyssey sine arkiver, fulle av makabre og morsomme illustrasjoner av død og fordervelse. Som dette groteske motivet fra et innlegg om «The Art of Dying«.

Cherry Blossom Girl sine Halloween-innlegg. Særlig de to fra i fjor, som ligger her og her.

Disse bildene er lånt og lenket, så klart.

Til slutt: Min egen Spotify-spilleliste, som jeg satte sammen for to år siden, med en skrullete blanding av alt som setter stemningen i disse dager. Alt fra fet rock via nostalgiske fjollelåter til søte vignetter, perfekt for en lite selvhøytidelig feiring med humor og overraskelser. Slik vil jeg ha det!

Jeg har studiefri denne uka, men har fått mye frilansjobb med korte frister for øyeblikket, så jeg får ikke gjort like mye ut av høstferien som jeg hadde håpet. På Hallowe’en ville jeg vanligvis invitert venner hjem på kake og filmvisning, men i år skal jeg ut med klassekameratene mine i stedet.

Jeg håper dagen blir morsom – og kanskje litt skummel, som seg hør og bør.

—–

In other words: The end of October is drawing near, and Hallowe’en is here! Hooray! (Contrary to popular belief, this holiday is not an American creation designed to give children diabetes or allow giant corporations to make money on decorations and sexually suggestive costumes. Originally it is a Celtic tradition, which I became very fond of while living in Ireland.) Here are five allsainty things I’ve enjoyed since I finally got internet in my apartment. Pandora, a French blog written by a girl who dares to be dramatic and different, and which is often very inspiring. Charming decorations from Hallo Valerie, which sadly were sold out before I got around to ordering. The BibliOdyssey archives, bursting with macarbre illustrations. Cherry Blossom Girl’s seasonal posts, especially the ones from last year. Finally, the Hallowe’en playlist I made in Spotify two years ago, which is a humourous mix of rock anthems, nostalgic silliness and cute theme songs. I like my celebrations with an informal twist and a few surprises! Normally, back in Norway, I invite friends over to watch a film and have cake on Hallowe’en. This year I have plans to go out with my new classmates instead. The day will be fun – and hopefully a wee bit scary!

Franske hjem

Postet den av

Lurer på når jeg vil slutte med å ta bilder av pene hus? Ikke på lenge, såpass er sikkert, og kanskje aldri. Det er for mye fint rundt omkring!

Jeg synes det er morsomt å se hvordan ordinære bolighus i Paris er ganske annerledes her enn hva jeg er vant til hjemmefra. I Norge bygger vi jo hus i tre, og selv blokker og leilighetskomplekser er laget av andre materialer og konstruert på andre måter enn her. Jeg husker at jeg etter et år i Irland var ganske lei av å bo i en betongboks, selv om små steinhus virker veldig sjarmerende på oss nordmenn. Kanskje får jeg den samme følelsen etter åtte måneder her? Innsiden er likevel én ting, og utsiden er en annen. Parisisk bolig-eksteriør blir jeg nok ikke lei av på en stund.

Tid for en liten fasade-kavalkade!

Dette føles ganske klassisk. Grå stein og seks, sju etasjer. Runde hjørner, franske balkonger (selvfølgelig), buede vinduer, fine detaljer. Legg merke kontinuiteten i kvartalet på det nederste bildet, eller nærmere bestemt mangelen på kontinuitet. Her har det nemlig ikkeno’ å si om husene ikke er like høye, eller om de ikke har samme farge eller stil. Man har ingen plass å avse, så ting trykkes sammen. Noen ganger ser man søte, sære, inneklemte hus som dette…

…eller kreative kombinasjoner som dette:

Ikke vær bekymret hvis du glemmer adressen på vei til fest, du ser det nå du kommer dit… «Jeg bor i den blokka med slottstårn», eller «Bygget mitt er det som har kirkespir». Morsomt!

Det siste bildet viser en mer moderne og mindre overdådig blokk. Ikke alle parisere bor i storslåtte bygninger langs brede boulevarder. Noen bor i mer beskjedne boligbygg, men det er ikke nødvendigvis noe mindre sjarmerende!

Man snubler over hyggelige bakgårder hele tiden.

Blomsterkasser og slyngplanter og sånt, det har dessuten franskmennene dreisen på.

Ååååh, en vakker dag vil jeg bo i et hus som er overgrodd av eføy.

Etterhvert tenkte jeg å vise frem min bakgård og mitt franske hjem!

——–

In other words: Here are some photos of Parisian homes. They differ from the Norwegian ones and from each other. There are plenty of the classic, beautiful buildings along broad boulevards, but there are also more quaint residential quarters with lots of charm. The French aren’t picky when it comes to continuity – there is no room to spare, and who cares if the buildings on this block don’t have the same height or the same style? They do however love their cute back yards and their green plants, and so do I. One day I’d love to live in a house overgrown with ivy! Soon I’ll show ye my own yard and my own home!

Min første måned i Paris

Postet den av

…er over i dag. Det har gått skremmende fort! Jeg skal feire månedsdagen – og høstferien, som nå ligger foran meg og er full av muligheter – ved å ta et glass vin med klassekameratene mine i kveld.

26. september 2012 handlet om en enveisbillett og to kofferter. Siden da har jeg gradvis bygget opp en ny hverdag på et nytt språk i en ny by i et nytt land, og det finnes jo ikke noe mer spennende! Jeg trives godt på universitetet, i klassen, i bydelen, i nabolaget, i leiligheten… Jeg trives, rett og slett.

Paris er riktignok en nyansert by. På den ene siden kan den føles overfladisk, motehysterisk og lite fleksibel (alt du har hørt om det franske byråkratiet er sant, og sannsynligvis underdrevet), men på den andre siden er den full av sjarm, historie, kunst og kultur, mat og vin, pene parker, flotte hus og alt det andre man forventer. Paris skuffer ikke, liksom. Man må bare være forberedt på det meste.

Noen dager regner det så mye at det trekker gjennom paraplyen din på få minutter, og bilistene fosser forbi fortauet og spruter deg ned med sølevann, og du blir nødt til å legge om ettermiddagsplanene fordi du må hjem og skifte.

Andre dager skinner sola så sterkt at du burde hatt faktor i slutten av oktober, og du sitter på en trapp og drikker iste og tar av deg skoene, og bruker klær du trodde du ikke ville se igjen før om et halvt år.

Noen dager ser man en unggutt bli tatt for tyveri i matbutikken, eller en eldre mann som urinerer på busskuret klokka tre om ettermiddagen, eller en fyr i hettegenser som jobber iherdig med å bryte opp en brusautomat. Noen dager skulle man ønske at man hadde penger å gi til enhver forkommen sjel som sover i telefonkioskene.

Andre dager ser man folk gråte av gjensynsglede utenfor jernbanestasjonen, og hører obo-øving fra et vindu i nabohuset (i tillegg til pianotrillene jeg har hørt tidligere), og så fører man en helfransk samtale nesten uten nøling, og den mørke sjokoladen som fulgte med kaffekoppen er den beste du har smakt på lenge.

Noen dager føler man seg stor og stygg. Med mine 181 cm på strømpelesten er jeg et hode høyere enn de fleste franske damer, men klær og sko er gjerne tilpasset perfekt proposjonerte, kontinentale kropper. Kjolene som ser fine ut på stativet og på den søte ekspeditrisen, blir korte og totalt ubrukelige på meg.

Andre dager tar folk bilde av deg på gata (det har skjedd meg flere ganger – hva i all verden?!), eller sier at smilet ditt lyser opp lokalet du befinner deg i, eller stopper deg på metroen for å fortelle deg at du er très belle (etterpå gjorde jeg to ting: kløp meg i armen og sjekket at lommeboka fortsatt var der).

Det skjer noe hele tiden. Det er folk over alt. Paris er en levende by, og så mange mennesker lever livene sine her. I dag har jeg vært en av dem i én måned. Det føles formidabelt.

God helg!

————

In other words: Today I have lived in Paris for one month. I like it here so much! The 26th of Setember 2012 was all about a one-way ticket and two suitcases. I am very content with the life I’ve built for myself here since then, in a new language and a new place. Those processes are so exciting, and this has been such a contradictory experience! On the one hand, Paris can feel superficial, fashion-obsessed and rigid (everything you’ve heard about the French bureaucracy is not only true, but probably understated), but on the other hand it has everything you’ve ever wished for in terms of charm, history, art, food, wine, pretty parks, beautiful buildings… You just have to be ready for a few surprises. Some days you see a boy getting caught for shoplifting, or an old man urinating on a bus shed at three o’clock in the afternoon, or someone breaking into an automat. The next day you might see a couple embracing eachother outside the train station, or overhear a piano lesson or an obo rehearsal when you pass by a window, or have an entire French conversation almost without hesitation. Then again, some days I feel freakishly tall compared to the petit French women, and no shoes or clothes fit me. Other days people take my picture on the street (that has happened twice – what the…?), or tell me that my smile lights up the room I’m in, or stop me on the metro to tell me I’m très belle (after that particular encounter I did two things: pinched my arm and made sure I still had my wallet). There is something happening all the time, and the are people everywhere. Paris is a vibrant city, and so many live their lives here. It feels formidable to be one of them.

Franske hverdagsgleder

Postet den av

I går kveld reiste Jonasflotte hjem til Oslo, og det var selvfølgelig kjedelig, så i dag setter jeg opp en liste over ting som gjør meg glad for tida. Det er tross alt mange flere grunner til å smile enn til å være trist, så her kommer noen punkter som perler på en snor.

Jeg gleder meg over…

– Å høre på metal når jeg lager middag.

– Små, søte butikker som har det fint inne og fint ute.

– Nytromlet, varmt, velduftende sengetøy. Jeg har ikke vaskemaskin her borte, så jeg bruker et vaskeri rett nedi gata. Der er det folk døgnet rundt, for det er visst ganske vanlig at pariserne ikke har sin egen vaskemaskin. Jeg hadde aldri brukt tørketrommel før, men jeg ble fort glad i varmeeffekten den har!

– Pene papirservietter som jeg kan ha i veska.

– At jeg husket å kjøpe nye kaffefilter før jeg gikk tom. Voksenpoeng!

– Nerdete strømpebukser med piksler i hundetannmønster.

– At det bare er en uke igjen til Halloween, og at det er to måneder til julaften.

– Kruttsterke espressokopper etter krevende skoledager, ofte servert med en liten kjeks ved siden av.

– Fine postforsendelser fra snille folk. Tusen takk!

– Ukens ord, som får henge på veggen litt til, selv om Jonasflotte har dratt. Æ’en måtte jeg lage selv. Jeg klippet ut en Ø og en Å i samme slengen, så nå er jeg enda mer klar for å skrive hvasomhelst.

– At Hobbiten snart kommer på kino, og at Kaizers Orchestra og Kvelertak slipper nye plater.

– Fine bakeri-fasader som folk gjerne står i kø utenfor. De trenger baguettene sine, må vite!

– Gamle menn med hatt og stokk som leser grafiske romaner på biblioteket.

– Fint lys over jernbanen i utkanten av byen.

– At et par nære venninner kommer til Paris i desember.

– Kveldskos i form av tørkede aprikoser, hasselnøtter og grønn te med mynte, samt en god serie.

– Morsomme lingvistiske sammenhenger mellom det norske og det franske språket.

– Papirpose med Harry Potter-motiv hos skolebokhandelen.

– Rosévin i kjøleskapet.

– Sjarmerende detaljer i bybildet. Denne er praktisk i tillegg!

– Å sette på meg knestrømper som har hengt på håndklevarmeren på badet, ikke fordi de var våte eller noe, men fordi at man noen ganger har lyst til å sette på seg varme knestrømper.

– Et hjerte i bunnen av tekoppen. Man behøver ikke mange clairvoyance-timer for å se denne.

– Laksepålegg. Sånn paté, liksom. Jeg husker det fantes i Norge på et tidspunkt (det het Havbris, og i TV-reklamen var det en diger pingvin), men så ble det borte. Jeg syntes det var kjempegodt, og her får jeg tak i det! Nam!

– Pene trær i nabolagsparken.

– Frokostblanding med yoghurt naturell, kaneldryss (så klart), rips og granaleple. En god på dagen!

– At franskmennene selger (og jeg kjøper) sennepsglass med Asterix og Obelix på.

– Lønningsplaner; snart skal jeg unne meg en ny leppestift og en bok jeg har ønsket meg lenge.

– Kastanjer.

– Høy, klar, knallblå høsthimmel.

– Fløyelsvirvel i kaffekoppen når jeg føler for å bruke melk.

– At Jonasflotte kommer på besøk igjen om tre uker. I den store sammenhengen er det jo ingenting!

-Hyggelige helgeplaner.

Din tur! Hva gjør deg glad for tida?

——

In other words: My boyfriend flew back to Norway yesterday evening, and obviously that’s no fun. I make up for it by listing lots of things that make me smile. There are always more reasons to be happy than there are reasons to be blue! The photos largely speak for themselves, and here are the other points on my list: Fun connections between the French and the Norwegian language – Breakfast cereal topped with natural yoghurt, cinnamon (of course), red currants and pomegranate – Fun plans for the weekend – That my boyfriend will be back again in three weeks, which is nothing, really – Clear, blue autumn skies – Salmon spread, which we don’t have in Norway – Two dear friends planning to visit Paris in December – That The Hobbit film is out soon and that two of my favourite bands have new albums on the way – Snail mail from friends and readers – Having a bottle or rosé in the fridge – Clothes fresh out of the dryer – That we’re only one week away from Halloween, and two months away from Christmas – Seeing old men with a hat and a cane reading graphic novels at the library – Listening to metal while cooking dinner. What makes you happy these days?

Love can be simple

Postet den av

Jonasflotte er her. Hos meg, i Paris. Nå, liksom. For en luksus å få kjærestebesøk! Byen viser seg fra sin beste side, med solskinn og over tjue grader, slik at vi kan utforske i sommerklær. Vi kan spise lunsj i parken og is ved elva, og holde hender uten vanter på. I helga har vi sett og gjort fine ting, og jeg har vist ham mange av favorittstedene mine. Vi har ytterligere to dager sammen før han reiser tilbake til Norge, og de skal vi bruke på å kose oss mest mulig.

«Jeg blir så glad av å være der du er», sier den ene.

«Jeg har det på samme måte», sier den andre.

Så enkelt er det, faktisk.

——–

In other words: My boyfriend Jonas is visiting. He’s here, now, with me. What a luxury! Paris is showing off in his honour, with sunshine and more than twenty degrees, so we can explore the city in summer clothes. We get to eat ice cream by the river and hold hands without gloves on. This weekend I’ve had the opportunity to show him some of my favourite places, and we have two more days together before he flies back to Norway. We are going to enjoy them as much as we can. «Being where you are makes me happy,» one says. «I feel the same way,» replies the other. It’s that simple.

Selv takk

Postet den av

Jeg tror de fleste vet at det franske ordet merci betyr «takk», men det er også navnet på en kjent parisisk forretning. Dette stedet ligger ikke langt unna min del av byen (jeg kan gå dit på under en halvtime, og det er ingenting i Paris-sammenheng!), og det er nevnt på alle blogger og i alle bøker, så jeg gledet meg til å utforske det nærmere. Jeg visste ikke helt hva slags butikk det var, og det er heller ikke så lett å si i ettertid, for her selges omtrent alt du kan tenke deg. Jeg vet riktignok ikke om man kan kjøpe Merci-bilen, som er blitt varemerket deres og som passer på inngangen. For en sjarmør!

Lokalene er luftige og har tre etasjer, og man finner morsomme detaljer og fine farger over alt.

Jeg fant en supersøt tegneseriestol om jeg helst ville ha med meg hjem, men som jeg ikke har hverken plass eller råd til. Merci kan ha ganske stive priser, men jeg synes gjerne at det er spennende å kikke likevel, særlig på sånt som denne!

Merci har også ikke mindre enn tre tilhørende spisesteder. Sånt liker jeg! Greit å kunne ta handlepauser og få i seg litt næring, hoho. Det ligger én kafé på den ene siden, med filmtema…

(det var her jeg tok en kopp med Johanne, Johanne og Julie, og det gikk Audrey-film på veggen!)

…og en annen kafé på den andre siden, som er stappfull av bøker…

…og en restaurant i kjelleren i tillegg.

Når man kan se på fine ting på et stilig sted som dessuten lukter av kaffe og bakst, da blir jeg glad.

Jeg gikk fra Merci med en papirpose, men jeg kan ikke vise frem innholdet, for det er en gave til han jeg liker aller best. Han hadde nemlig bursdag i går, og i morgen formiddag kommer han hit til meg! Jeg kan nesten ikke vente.

God helg! Det fortjener dere, hver og én!

——-

In other words: I visited Merci, a Parisian department store which is always mentioned on blogs and in guide books. It is found not far from my home (a thirty minute walk is nothing in this city!) and they sell all kinds of things. There is a cute car which guards the entrance, and there are three floors to explore, with lots of fun, colourful details everywhere. I found a delightful cartoon chair! Also, Merci has two cafés (one with a film theme where they show Audrey Hepburn classics on the wall, and one which is full of books) and a restaurant. I love looking at pretty things in places like this, where the smell of fresh coffee is in the air! I left with a paper bag which contains a present for my favourite person. His birthday was yesterday, you see, and tomorrow he comes to visit me. Have a nice weekend, everyone! I know I will!

Web and words

Postet den av

Endelig, folkens. Nå sitter jeg i min egen leilighet og skriver. For en lykke! I dag er det akkurat tre uker siden jeg flyttet hit, og det skulle altså gå nesten tre uker før jeg fikk internett hjemme. Jeg feiret i går kveld med å snakke med Jonasflotte i en time på Skype.

Ser dere hva som står på veggen bak meg? På høyre side henger metrokartet, en viktig følgesvenn i hverdagen, og på den andre siden henger ordet «Paris». Ukens ord er nemlig:

Jeg fant disse girlander-bokstavene på en festlig, fransk designforretning. Jeg kan skrive hva jeg vil med fine farger og henge det opp på den kjedelige murveggen. For en genial greie!

I går var jeg på vernissage, forresten, og på mandag var jeg på lunsjbesøk hos Ida, og i dag kommer en annen venninne på te-visitt her hos meg. Mitt sosiale liv begynner å gå seg til, med andre ord!

Nå skal jeg sjekke værmeldingen før jeg går ut, og kanskje høre noen låter på Spotify samtidig, og finne åpningstidene for en butikk jeg vil besøke, og kanskje se på GoogleMaps om det ligger noen velrenommerte kaféer i nærheten. Nettilgang, dere! Jeg gleder meg til igjen å kunne ta jevnlige bloggleserunder, og til å kunne svare på de hyggelige kommentarene deres, og til å gjøre andre småting på nett som jeg ikke har kunnet gjøre på lenge. Hverdagsluksus.

——

In other words: I now have internet in my apartment! Today it’s been three weeks since I moved here, and it was going to take almost three weeks to get online at home. I celebrated last night, skyping with my boyfriend for an hour. Do you see the letters in the background? Words of the week are «Hurra, Paris» (which of course mean «Hooray, Paris»). I found these brilliant banner letters in a little French design store. Now I can write whatever I want with colourful capitals and hang it on my wall! Yesterday I went to an exhibition launch, and on Monday I had lunch with my new Norwegain friend, and today another friend is coming to tea. My social life is coming together, and that feels good. Also, it is great to have all the opportunities that you take for granted until you have no internet connection! I’m going to consult the weather forecast, use Spotify, check opening hours, find cute cafés, read favourite blogs and answer kind comments. Just for a start. Everyday luxuries, my friend.