La promenade plantée

Postet den av

Jeg var ute på tur forleden. På rusletur. Paris er en utmerket by å vandre omkring i, for det dukker opp fine ting å se på hele tiden! Enkelte steder er dessuten spesielt tilrettelagt for bedagelige spaserturer, som La promenade plantée. Det er en lang strekning med trær og busker og blomster, som ligger oppå en mur med søyler og buer, høyt over bakken. Best av alt: Den starter tilfeldigvis i nærområdet mitt. Den dukker opp fra ingensteds. Plutselig ser man en vegg og en trapp.

Går man opp trappa, ser det slik ut på toppen. Overgrodde buer og en sti som slynger seg ut av syne.

Jeg fikk Alice i Eventyrland-følelse av å følge stien rundt mang en grønn sving! Den er visst nesten to kilometer lang. Det står store trær både på fortauet nedenfor og oppe på muren, som sammen gir en underlig følelse av å flyte i løvet.

Man får god oversikt over omgivelsene, og det er et hyggelig område man går gjennom. Brede boulevarder strekker seg fra ett stort knutepunkt til et annet, klare for ettermiddagens storinnrykk av biler med pendlere i…

…og smalere, grønnere gater vitner om det lokale hverdagslivet.

De klassiske parisiske fasadene tar seg så godt ut når man kommer litt opp i høyden!

Langs noen deler av stien står det busker med bær…

…og på andre steder er det tett, hemmelighetsfull bumbusskog som omgir en. Morsom variasjon!

Nå har mange av løvtrærne fått høstfarger, og det er ekstra flott mot en blekblå himmel.

Her oppe går det folk i avslappet tempo, i begge retninger, tilsynelatende bare for å kose seg. Så fint!

Et pent og rolig og ganske perfekt sted å promenere, når man føler for det.

Ha en god start på uka, alle sammen!

——–

In other words: I went for a walk the other day. Paris has places which are specially designed for pleasant strolls, like La promenade plantée. It is a path surrounded by trees and bushes, on top of a long wall, almost two kilometres in length. It gives you a good look at the surroundings and a free, green feeling. The broad boulevards, narrow streets and pretty apartment buildings are nice sights, and there are berry bushes, bamboo thickets and autumn colours along the pathway. The perfect place for a promenade!

«Sosialt samvær»

Postet den av

Disse to ordene får meg til å grøsse. Hver for seg er de helt greie, men sammen gir de assosiasjoner til pinlig stillhet og kjøkkenglass med saltstenger i. Folk som ikke egentlig har stort å snakke om, men som likevel holder haltende samtaler i gang en stund, fordi det er forventet av dem og fordi det gleder arrangøren. «Etter dugnaden/generalforsamlingen/fremføringen/foreldremøtet blir det sosialt samvær.» Å, så flott.

Vi mennesker er sosiale vesener. Jeg er utadvendt og omgjengelig, sånn i utgangspunktet, og jeg er glad i å være sammen med andre. Samtidig er det enkelte mennesker som jeg ikke får noe igjen for å tilbringe tid med, som jeg ikke har noe til felles med, som ikke gir meg noe – og disse menneskene har jeg ikke egentlig noe behov for å treffe så ofte. Kanskje virker jeg sær nå, men jeg vil egentlig heller være i mitt eget selskap enn i selskap med noen kun for selskapets skyld. Jeg trenger ikke være sosial for enhver pris. Jeg liker å gjøre ting på egen hånd, og å legge opp dagene mine slik det passer meg, og å leve livet mitt slik jeg helst vil.

For tiden er jeg mye alene. Jeg bor alene, så det er ikke så rart. Jeg sover, spiser, gjør lekser (nostalgi!), leser, ser på serier, venter på vaskeriet, hører på musikk, skriver brev og går på oppdagelsesferd i byen – alene. Jeg liker å være alene. Jeg trives svært godt i mitt eget selskap. Jeg er en individualist. I sammenhenger som denne er det skikkelig praktisk! Jeg har ikke nemlig blitt så godt kjent med studiekollegene mine ennå, for foreløpig er alle litt tilbaketrukne og språklig forvirret. Jeg har en brevvenn som bor i utkanten av byen, men med unntak av ham og familien hans, kjenner jeg ingen her. Hele byen er ny og fremmed, og alle menneskene er ukjente. Det er bare meg, liksom. Dette var jeg selvfølgelig forberedt på da jeg flyttet hit, og det var noe av det mest spennende ved hele greia. Lille Synne i store Paris. Alle muligheter åpne.

Likevel er det ordentlig godt å snakke med andre nordmenn innimellom. Det er fint å slippe å tenke på grammatikk og intonasjon når man snakker, og hyggelig å ha en felles referanseramme. Denne uka har jeg møtt hele fire flotte frøkner fra Norge! Fire nye bekjentskaper på én uke, det er virkelig ikke verst. Tre av jentene traff jeg samtidig, for de var på tur sammen. Jeg har fulgt den fine bloggen til Johanne en god stund, og da hun fortalte at hun skulle hit kort tid etter at jeg flyttet hit, ble vi enige om å møtes. Hennes medreisende, Julie og Johanne, ble også med. Bonus! Det var riktig koselig. Vi tok en kopp sammen og snakket om stort og smått, og utforsket dessuten Merci, som er nevnt i alle håndbøker. Etterhvert skal jeg vise dere hvor fint det er der!

Dessuten har jeg hatt gleden av å treffe flotte Ida. Hennes blogg har jeg vært litt ekstra begeistret for det siste året, for hun bor også i Paris! Da jeg hadde bodd meg til, spurte jeg om hun ville ta en kaffe. Det ville hun, og jeg ble glad, for det er alltid koselig med nye venner på et nytt sted! Vi delte Paris-erfaringer og et digert, diggbart kakestykke med bringebær på, og ble sittende lenge. Ida virker som en utpreget positiv og allsidig person, som gir av seg selv og har mye humor, og som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med.

Sosiale utsikter for kommende uke: I morgen skal jeg spise middag hos brevvennen jeg nevnte, og det er alltid hyggelig. På tirsdag har en klassekamerat invitert meg med på vernissage (det føles så herlig parisisk, haha). Når lørdagen kommer, følger riktignok høydepunktet med den, for da kommer Jonasflotte på besøk. Iiiih! Vi har ikke sett hverandre på snart tre uker (ikke engang på Skype, slik vi hadde planlagt, grunnet den stadige nettmangelen i leiligheten min). Det blir så supert å se ham igjen! Fire dager hånd i hånd, det gleder jeg meg veldig til.

Fortsatt god helg, sosial eller ikke!

——-

In other words: Being social when you don’t have anything in common with your company, that’s not my thing. Forced conversations are supposed to follow all kinds of gatherings, but I would rather spend my time in solitude than with people I don’t really get along with. I am an outgoing and sociable person, by all means, but I have no need for relations that don’t give me anything. I am perfectly happy in my own company. I’m an individualist. That is quite practical when you move to a new, huge city where you don’t know anyone. I knew very well that I would be spending a lot of time on my own here in Paris, and that was – and is – an exciting part of it all. However, it is always nice to meet new people, and always fun to meet other Norwegians abroad. This week I’ve met with no less than four girls from Norway. Three of them visited Paris together and had coffee with me at Merci, which I will show ye later. The fourth also lives here, so I was very happy to make her acquaintance! I have read and enjoyed her blog about her life in Paris. We shared views and a big piece of raspberry pie, and I’m looking forward to getting to know her better. Speaking of things I look forward to: Tomorrow I’m having dinner with a local penpal, and on Tuesday I’ve been invited to a vernissage (how very parisian!). The main thing is undoubtedly that in one week from today, my boyfriend comes to visit me. I haven’t seen him (not even on Skype, as I still don’t have internet at home) for three weeks. Now I get to hold his hand for four days. I cant wait!

Kjolekjærlighet

Postet den av

Dere, jeg vil vise frem en kjole. Den er en av de fineste jeg har sett. Jeg fant den sent i sommer, i en liten butikk på Grünerløkka. Jeg forelsket meg øyeblikkelig, og det viste seg å være én igjen.

Jeg trodde den var for stor, men den sitter fint (og da vi var små, var det alltid jo en bonus at man hadde «noe å vokse i»). Jeg tenkte den var for dyr, før jeg så skiltet som det sto «50 %» på.

Kjolekjærligheten fikk bli med hjem, som en belønning til meg selv for at jeg jobbet hele ferien, for at jeg motsto mange fristelser da jeg forberedte flyttingen. Så fikk den bli med til Paris, for dere vet hvordan det er noen ganger; man kjøper et plagg og kan se for seg hvor man skal bruke det? Denne kjolen har «Paris» skrevet over hele seg, synes jeg! Den hører hjemme her. Her i byen og her hos meg.

Kjolen er favorittfarget (grønn) og festlig. Den er rutete og har stort skjørt man kan svusje med.

Den har også en liten krage og små rysjer på skuldrene.

Den har korte ermer med beskjeden puff…

…og i livet er det strikk som skaper fasong.

På den ene siden av skjørtet finnes et pent broderi.

Jeg hadde aldri hørt om merket før, men logoen ser slik ut. «Tro, håp og kjærlighet», tenkte jeg, men det viste seg å hete Blutsgeschwister. Om man tar en titt på nettsiden, ser man masse fint!

Ikkeno’ er like fint som kjolen min, da. Jeg fant den fineste, liksom.

For å bekrefte og bevise at skjønnheten er i mitt eie og at den bor hos meg her i Paris: Her er et bilde av oss to på Montmartre. Vi er svært lykkelige sammen.

Til daglig henger den på veggen i den lille leiligheten min, fordi jeg blir glad av å se på den.

Var bare det, dere.

——–

In other words: I simpy must introduce you to my beloved green dress. Green is my favourite colour, and I think the details are super cute! I found the dress this summer and fell in love immediately. There was only one dress left in the store, which I thought was too big, but it turned out to fit and it was also half off. Perfect! I decided to treat myself to it, because I did nothing but work through the summer holidays, and because I resisted so many other temptations while preparing my move to Paris. I took it with me, of course, and now it hangs on the wall in my little apartment. We are very happy together.

La Nuit Blanche

Postet den av

I helga var det enda flere mennesker enn vanlig i denne byen. La Nuit Blanche er franskmennenes årlige kulturnatt, og trekker visstnok halvannen million turister til Paris hver høst. Hundrevis av arrangører går sammen for å skape en variert begivenhet som alle kan ta del i. Offentlige muséer og gallerier holder nattåpent og har gratis inngang, og mange flotte bygg åpnes og pyntes og lyses opp for anledningen, og rundt omkring både innendørs og utendørs arrangeres omvisninger, filmvisninger, konserter og annet snacks. Kulturbonanza!

Årets utgave gikk altså av stabelen denne helga, nærmere bestemt mellom lørdag og søndag, og jeg var så heldig å ha to lokale venner som kunne geleide meg litt rundt. (Som nykommer er det nok fort gjort å bli overveldet eller havne i veldig lange køer – det er greit med litt kunnskap om hva man faktisk bør prioritere, og hva det er like greit å betale litt for å se på i ro og mak ved en annen anledning.) Vi begynte med å spise, slik at vi fikk energi til å holde det gående en stund, og så bar det ut på eventyr i kveldsmørke og duskregn.

Først gikk vi på konsert i et gammelt undervisningskloster. En fremadstormende pianist spilte moderne klavérkomposisjoner i fem timer! Vi var bare innom i en halvtimes tid, men det var veldig stemningsfullt. Folk satt langs veggene og trakk inn de flotte omgivelsene, eller lå på gulvet med lukkede øyne og bare lyttet. Samtidsmusikk møtte arkitektur fra 1200-tallet, og det var riktig fint å overvære.

Etterpå fikk vi med oss en liten del av en performance-opptreden. Den foregikk under åpen himmel, inni gårdsrommet i en kirke. Man gikk altså først inn, men så kom man ut i fine bueganger som dannet en firkant, og i midten var det lys, lydeffekter og ekspressiv bevegelse. Det var vanskelig å se, og det lille jeg så var heller ikke så veldig spennende, men jeg likte i det minste de blå draperiene som danset i vinden under buene.

Neste stopp var noe vi bare snublet over, og jeg har sjeldent vært så glad for å oppdage noe ved en tilfeldighet. Vi tittet inn i en bakgård da vi gikk forbi, og noe svevde rundt der inne, opplyst av store lyskastere på bakken. Det var hundrevis, tusenvis, kanskje millioner av små …etellerannet som virvlet omkring. Vi svingte inn og så nærmere etter, og jeg ble euforisk. DET VAR SÅPEBOBLER. Det var enorme mengder små og store såpebobler i glitrende regnbuefarger som reflekterte lyset og fløt i lufta og slo inn i hverandre og landet på bakken og ble tatt av vinden og føk forbi og brast på nesetippen og la seg i håret. Jeg er begeistret for bobler sånn i utgangspunktet, men det var så mange av dem, og de var absolutt overalt! «Kanskje dette er det nærmeste jeg kommer snø denne vinteren», tenkte jeg, og svinset rundt med utstrakte armer, stort smil og tårer i øynene. Det var magisk.

Såh. Etter å ha prøvd å forklare mitt barnlige vesen og mitt emosjonelle forhold til snø for mine franske venner, begynte det å nærme seg leggetid. Vi forlot den herrrrrlige bakgården og gikk videre gjennom gatene, som var fulle av andre nattevandrere. På Bastille-plassen var det enda mer lys og musikk enn til vanlig, og tivolibodene tjente sikkert penger for flere uker, og alle var glade.

Så kom jeg hjem til min lille leilighet, og La Nuit Blanche var over for min del. For denne gang.

Anbefales! En atmosfærisk og ufoutsigbar opplevelse!

———

In other words: This weekend was a luminous and varied cultural experience, as this year’s Nuit Blanche (White Night) took place in Paris. All over the city the museums were open all night and had free admission, and there were concerts, film screenings and pretty lights and decorations in the streets. I went to a lovely piano concert in an old teaching convent, and to an art performance in a church (which wasn’t all that,but at least I liked the blue drapes). Then euphoria struck me as my friends and I stumbled upon a yard filled with bubbles. They were everywhere! On my way home I walked past Place de la Bastille, which was even brighter and more merry than usual. I am very happy with how my White Night turned out!

Søndagsutklipp

Postet den av

Inspirasjon for øyeblikket:

Dinosaurer, prikker, en kunstnerisk kjole (jeg vil også se ut som et maleriiiii!), Star Wars-figurer, gamle biler og enda eldre gulvklokker (alltid!), samt et fargerikt fyrverkeri av en stol. God søndag!

——

In other words: These things inspire me at the moment. Dinosaurs, polka dots, an artsy dress (I would love to look like a painting!), Star Wars figurines, old cars and even older grandfather clocks (always!) and a very colourful chair.

Tourisme classique

Postet den av

Før jeg flyttet til Paris, hadde jeg vært her fire ganger. Det var jeg glad for da jeg endelig kom frem i forrige uke, for jeg visste hvor jeg skulle og hvordan jeg kunne komme meg dit. På mine fire turer, av ulik lengde og til ulike tider, rakk jeg å gjøre meg litt i enkelte områder og få følelsen av byen. Særlig fordi at de to siste besøkene kom med bare et par måneders mellomrom, slik at da jeg var her siste gang i september, var det fortsatt en del ting som «hang igjen» etter vårens visitt. På den annen side reiste jeg sammen med Mor, som aldri hadde vært i Paris før, og dermed var det naturlig å gjøre og se noen av de klassiske turisttingene. Jeg hadde vært på slik sightseeing før, men det var greit med en repetisjon – og det er jo ikke sikkert at alle som leser har besøkt Paris noen gang, så jeg tenkte å vise dere litt likevel. Så er vi ferdige med det, haha. Vi tar en titt!

Triumfbuen er ordentlig flott. Det er verdt å gå opp Champs-Elysées (som er en kommersialisert og bråkete trafikkmaskin, sånn i praksis) for å ta en ordentlig titt på den, for den er enorm og har nydelig utsmykning. Jeg har aldri vært i toppen, for utsikten er visst ikke all verden, men man kan med fordel gå den underjordiske gangen for å se nærmere på buen og på minnesmerket under den.

Notre Dame. Hun er spektakulær, det kommer man ikke utenom.

De gamle, tradisjonsrike stormagasinene Galeries Lafayette og Printemps er sånne steder hvor man kan se på klær og tilbehør fra de store motehusene. De ligger i digre, stilige lokaler og har hver sin flotte kuppel i taket. Verdt et besøk for å måpe og knipse, men ikke nødvendigvis for å handle!

Louvre er en drøm. Det er så ekstremt stort og variert, og selve bygningene skinner om kapp med kunstverkene de beskytter, og man kan bruke voldsomme menger tid her. Om man vil se de mest kjente tingene, for eksempel Mona Lisa, kan man finne et kart og legge opp en rute. Jeg har besøkt Louvre to ganger, og fikk mye mer ut av det nå sist, for jeg var der første gang som fjortenåring. Man klarer ikke helt å ta det inn på det tidspunktet, tror jeg! Dette stedet er verdens største kunstmuseum, og det er overveldende. Sist gang brukte Mor og jeg fire timer på vårt besøk, og vi så det meste av det vi hadde satt oss fore, og var fulle av inntrykk og inspirasjon da vi gikk. Det er andre museer og gallerier i denne byen som jeg liker enda bedre, fordi de er mer spesifikke og mindre utmattende, men Louvre er helt klart noe for seg selv.

The Mona Lisa

(For de av dere som også blogger på WordPress-plattformen, kan jeg opplyse om at det føltes bra å faktisk kunne bruke deres foreslåtte, masete «alternative text» da jeg lastet opp dette bildet!)

På toppen av Montmarte-åsen ligger kirken Sacre Coeur. Den er bygget i hvit stein som reflekterer sollyset, og den ligger på et sted med oversikt over store deler av byen. Man kan ta en taubane opp, men det er hyggeligere å gå, for området er veldig koselig. Verdt å se!

Sist, men absolutt ikke minst: Selve symbolet på Paris. Eiffeltårnet.

Om man først skal være turist, hører dette med. Det er bare snakk om å stå tidlig opp, for er man på plass klokka ni, er det nesten ikke kø. Det var i hvert fall ikke det da Mor og jeg troppet opp og tok fatt på trappene. Ja, for man går jo trappene! Det blåste, og kjolen min levde sitt eget liv på veien opp.

Makronringen min følte seg hjemme.

Det er verdt det å betale litt ekstra for å få komme helt opp i toppen. Det siste stykket må man ta heis (og det føles bare bra etter å ha gått sju hundre trappetrinn). Utsikten fra det øverste nivået er ganske uovertruffen – det eneste man ikke ser, er Eiffeltårnet selv!

Tenk at dette er min nye hjemby. Det føles fortsatt uvirkelig. Den er så fin.

Nå som vi har sett litt på den veleksponerte siden av Paris, kan jeg fortsette å fokusere på det mer hverdagslige og autentiske. Det er enda mer spennende, spør du meg!

Det måtte til, dere! Nå har vi vært klassiske Paris-turister sammen. God helg!

——

In other words: Here are some classic Paris sights, in case some of ye have not visited this city. I had been to Paris four times before I moved here, so I’ve seen and done most of the typical tourist things. Champs-Élysées is really just a noisy highway, but it leads up to Arc de la Triomphe, wihich is beautiful. The Notre Dame cathedral is spectacular. The who department stores Galeries Lafayette and Printemps have all the latest fashion and a gorgeous dome each, although the prices scare people away. The Louvre is enormous and exhausting, but absolutely incredible. Seeing the Mona Lisa feels surreal! Sacre Coeur is a pretty church on top of the Montmartre hill, which reflects light and is worth a visit on a sunny day. Last but not least, the Eiffel tower gives you an unrivaled view, and I recommend taking the stairs as far as possible – it’s part of the fun! There we go, classic and slightly superficial sightseeing. Still, it feels right to share some of them with ye, if only to have them out of the way, so that I can keep focusing on the more authentic, everyday things!

En onsdag

Postet den av

Aller først, med henvisning til forrige innlegg (som jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger på, både her inne og der ute, og det blir jeg selvfølgelig veldig glad for): Jeg er frisk igjen. Hurra!

Nå sitter jeg på et sted rett over gata fra leiligheten min, for det regner, så det var greit å slippe å ta med seg laptop’en noe lenger enn nødvendig. Jeg har skaffet meg et glass vin, og fått nøtter på kjøpet, og baren er et sånt bohemaktig sted med dype stoler, grønne vegger og røde lampetter med lilla lyspærer i. Greit for meg!

Det er så ekstremt mange kaféer, restauranter, barer og klubber i denne byen. De er absolutt overalt, samme hvor langt unna allfarvei du tror du er. I Oslo kan det være vanskelig å finne en søndagsåpen kafé utenfor Ringveien, men her hopper de frem rundt ethvert hjørne, samme hvor langt utenfor turistkartet du befinner deg. Konkurransen er derfor mye større, og følgelig er det stort sett høy kvalitet på det man får servert, og innredning og atmosfære er gjerne mer gjennomført enn i Norge. Jeg kommer nok til å bli bortskjemt at alle konseptstedene, for jeg synes sånt er så gøy!

Etter lunsj tok jeg metroen til Montmartre. Amélie-land, hihi. Det er en så koselig bydel (så lenge man svinger vekk fra de største avenyene, hvor turistbodene og sexindustrien regjerer). Fargerike fasader og smale gater, og en masse små butikker som selger søte kjoler. Passer meg bra!

Jeg snublet over en bokhandel – dem er det også mange av her, o lykke! – med veldig mange billige bøker i veldig mange forskjellige fargenyanser. Jeg har riktignok akkurat betalt skolepenger, og nå skal det kjøpes pensum, så jeg klarte å gå uten å ta med meg noe. Flinka!

I dag så jeg forresten en dame på gata som gikk med dykkermaske på. Kåpe og skaut, slik mange gamle damer her har, og dykkermaske. Jeg smilte til henne, slik jeg smiler til alle, men hun snakket høyt med seg selv og virket veldig opprørt. Det var utrygt for regn, men dykkermaske var kanskje å ta litt hardt i? Det bor såpass mange mennesker i denne byen at det nødvendigvis må være noen rare folk her og der. Mange blir visst også overrasket over antallet gatemusikanter, tiggere og uteliggere. Paris er en by med ung og individualistisk befolkning, så ingen tar seg av de som faller utenfor, skal man tro en av lærerne mine. Dessuten har finanskrisen ført til en arbeidsledighet på over ti prosent, men om man får problemer, er det altså ikke sikkert at man har noe sikkerhetsnett av hverken privat eller offentlig art. Universitetet har gitt oss en innføring i noen deler av det franske samfunnet, nå til å begynne med, og det er naturligvis spennende å bli kjent med et nytt land og en ny kultur. Selvfølgelig er det mye som er likt, for det er jo ikke som om jeg har flyttet til Orienten, men små og store forskjeller gjør seg gjeldende. Interessant!

I dag er det en uke siden jeg flyttet hit. Jeg feirer med nevnte vinglass, og nå spiller de Tom Waits over anlegget. Så mye å glede seg over! Ha en fortsatt fin uke, alle sammen!

——

In other words: I’ve found a bohemian place near my apartment and bought a glass of wine. This Wednesday I’ve been strolling around Montmartre. Such a charming area! I managed to leave a bookshop with loads of cheap and colourful books. Well done, me! I also saw an old woman with diving goggles on, which struck me as odd (there was rain in the air, but diving equipment hardly seemed necessary). There are so many people here, that a few of them are bound to be a little strange. Also, there are many unemployed and homeless here, which comes as a surprise to many tourists and immigrants. Although plenty of things are the same as in Oslo and the rest of Norway, there are also lots of differences. I’m enjoying getting to know them. A week has now passed since I moved here. I celebrate with said glass of wine, and the bar is now playing Tom Waits. So much to be grateful for! Have a good week!