Kunsten å være syk

Postet den 1. oktober 2012 av Synne Cinnamon

Man kan ikke bli profet i eget land, sies det. Å bli syk i et fremmed land, derimot, det går greit.

Jeg er heldig på så mange måter. Én av dem er at jeg har få dårlige dager. Det er kanskje mest fordi jeg ikke tillater meg selv å ha dårlige dager, tror jeg – jeg har viljestyrken fra Helvete. Enkelte dager blir likevel langt fra optimale, for eksempel de dagene da kroppen svikter. Man kan holde sammenbruddet på avstand en stund, og jeg har lenge kjent at jeg brygget på noe, men foredrag og bryllup og pakking og flytting og andre viktige ting måtte prioriteres. Etter at jeg kom til Paris, rakk jeg å bli litt kjent og å skaffe meg det viktigste. Så smalt det, hoho. Lørdag og søndag var jeg nede for telling. Totalt slått ut. Da handler det om å gjøre det beste ut av situasjonen, som ellers. Det er en kunst å få noe ut av selv sykedagene!

Det ble en liten liste, dere. Det er ikke sikkert at alle punktene passer alle, så klart, men sånn er det jo alltid. De er forresten tilpasset en solo-tilværelse uten TV, radio og internett, for slik var min helg. Om man har selskap og/eller diverse fasiliteter, er mulighetene enda flere!

Her er mine beste tips for høstens forkjølelse/influensa/bihulebetennelse, dersom den kommer innom deg også.

– Ta på leppestift, samme søren. Det er så mye hyggeligere å se seg i speilet når nesetippen ikke er den rødeste delen av ansiktet.

– Bygg deg et rede i sofaen hvor du kan ligge med beina høyt og hodet høyere. Pledd og puter er dine undersåtter.

– Gjør små ting som å ta oppvasken og re opp senga, selv om du egentlig ikke har lyst eller overskudd til det. Det føles så bra når du er ferdig, og det ser bedre ut rundt deg, og du kan belønne deg selv med sjokolade.

– Brygg te (med sitron!) og tenn lys. Gå for høy kosefaktor, hele tiden.

– Legg en våt klut på pannen når hodepinen blir for ille. Det hjelper ikke bare i filmene, men i virkeligheten også. Unngå piller; det blir bare verre når effekten forsvinner (hvis de har noen effekt foruten placebo-effekten i det hele tatt, da).

– Ring venner for å oppdatere deg på hva de holder på med, og for å underholde dem med whiskey-stemmen din.

– Begynn på bøkene du har hatt på lese-lista i evigheter. Kanskje har du ikke så mye konsentrasjon, men det er så mye lettere å fortsette på dem senere når du faktisk har begynt.

– Drikk hele tiden. Vann, juice, te, hvasomhelst. Drikk gjerne av små glass eller kopper, for da fyller man på når det blir tomt, og så drikker man automatisk litt mer.

– Samle alt du har av energi og ta en tur ut. Frisk luft gjør at hodet føles lettere.

– Besøk butikken når du først er ute. På veien kan du lage en mental liste over ting du har lyst på og ting som er bra for deg. Kjøp ALT.

Vitaminer og snacks, omnom. Seee, så fine papirservietter jeg fant! Med pausebildemotiv på esken!

– Spis ofte. Hva du vil. Kroppen trenger all den næringen den kan få, og du kan spille «syk»-kortet for å slippe unna med det meste.

– Les overfladiske magasiner og klipp ut de fineste bildene. Heng dem på veggen, så blir det morsommere å stirre på den når du pusser nesa for trettifjerde gang.

– Krydre maten ekstra godt, slik at den smaker mer (eller noe i det hele tatt). Spis sånt som du tror at moren din ville laget til deg, om hun hadde vært der. Nostalgisk fornuft!

– Gled deg til å bli frisk. Man tar det vanligvis for gitt at man kan puste uten besvær, le uten å hoste eller spise uten å snufse, men vi syklinger vet at det ikke alltid er slik. Snart vil du våkne og føle deg bedre, selv om det virker usannsynlig akkurat nå.

– Spill dataspill. Om du ikke er noen gamer fra før, har du sjansen til å bli det nå.

– Skriv kort og brev. Man klarer å holde en blyant og formulere noen setninger, nesten uansett hvor dårlig man er, og det er fint å tenke på at din kjipe situasjon kan føre til noe som gleder andre.

– Benytt anledningen til å se sære serier, mange episoder i slengen. Mine yndlingsserier er gjerne skrudde, britiske saker. Som Green Wing, Red Dwarf, Darkplace og ikke minst Spaced. Åh, Spaced for alltid.

– Vask hendene hele tiden.Om du pusser nesa eller nyser, så vask deg etterpå – bakteriene danser i håndflatene dine, og gjør det ikke lettere å bli frisk. Høyt forbruk av håndkrem er en lav pris å betale om man slipper en ekstra dag som syk.

– Hør på musikk du ikke har lyttet til på lenge. Gjerne sånne plater som er fulle av assosiasjoner og som tar deg med til et annet sted og en annen tid. Du er neppe syk der du rusler ned Memory Lane!

– Bytt håndklær, putevar og andre tekstiler når du merker at det slipper taket. Få det unna, få noe nytt og nøytralt på plass, bli ferdig med det.

– Husk at det alltid finnes folk som har det verre enn deg. Det er så oppbrukt, men så sørgelig sant. Samme hvor vondt du har i hodet, hvor tett du er i nesa, hvor tørre hender du har, hvor stygg og sliten du føler deg, hvor mye du hoster eller hvor mange halsdrops du må spise for i det hele tatt å orke å puste – du er ekstremt privilegert, tross alt.

I dag er jeg bedre, og jeg har vært på skolen, og i dagene fremover skal jeg nyte følelsen av å være stadig friskere.

Nå er det deres tur – hva er dine beste tips? Hvordan mestrer dere kunsten å være syk? Jeg vil gjerne ha gode innspill i kommentarfeltet, så kan vi finne frem dette innlegget neste gang vi havarerer og har glemt alt!

Med de beste ønsker for en frisk og fin start på oktober; Snufse-Synne.

——

In other words: I’ve been ill this weekend. Here’s a list of things to make a cold/flu/sinus infection a little more sufferable. Please use google translate or some other means of translation, as I have no energy left! Oh, and do share your own tips in a comment, if you’d like! We can return to this post the next time we’re knocked out. Let’s feel better!

Mitt nye nabolag

Postet den 29. september 2012 av Synne Cinnamon

Paris er en stor by. Selv om jeg har reist mye, og bodd på ulike steder i inn- og utland i kortere og lengre perioder, er det mye å ta inn når man flytter til et sted på denne størrelsen. Jeg går og går og går, og ser og ser og ser! Når jeg så titter på kartet, oppdager jeg at jeg fortsatt er i samme bydel som jeg var da jeg begynte ferden. Noe så herlig! Det er så gøy å bare rusle rundt, uten mål og mening, for å utforske og oppleve! Hittil har jeg blitt litt kjent med min egen bydel.

Paris er delt opp i tjue områder som kalles arrondissements. De ligger etter hverandre i en spiral, nummerert fra midten. Jeg bor i ellevte arrondissement, og her er det veldig hyggelig. Fra gammelt av pleide dette å være bydelen der håndverkerne holdt til, og det bærer nabolaget fortsatt preg av. Møbelsnekkere, skreddere, glassblåsere, rammemakere, speilslipere og alskens andre flinke folk står til tjeneste i sine små utsalg og verksteder. Nå ligger slike steder vegg-i-vegg med moderne forretninger, og ye og gamle bygg står side om side. Dessuten er det mange passasjer og bakgårder her, så om man titter inn en dør eller rundt et hjørne, åpenbarer det seg kanskje en smal sti eller et pent portrom. På åpne plasser arrangeres det gjerne markeder, som selger grønnsaker eller bøker eller krimskrams. Både koselig og praktisk!

Det er ganske få turister i dette området, så man hører stort sett bare fransk når man går nedover gata – om det da ikke er noen i andre etasje som spiller piano, slik det var i morges. Jeg skulle ut en tur, og sola skinte, og hundre meter fra døra mi sto et vindu på gløtt, og harmoniske tangenttoner strømmet ut. Som tatt fra en film, altså.

Det ligger flere parker i nærheten, hvor eldre menn gjerne spiller boccia, og dessuten hører jeg de lokale kirkeklokkene slå hver time – ikke så høyt at jeg våkner av det når jeg sover, men akkurat høyt nok til at jeg registrerer hvor mye klokka er. Perfekt.

Her kommer et lite bildedryss fra de fire første dagene i nye omgivelser.

Puh! Med ustabil internettilgang har det tatt meg to timer å laste opp disse bildene, men det var verdt det. Jeg har fortsatt ikke noe eget nett, så jeg surfer på kaféer og restauranter, og gleder meg veldig til det går i orden hjemme. Da skal jeg høre på nettradio, lese nyheter, konsultere værmeldingen, sjekke Facebook og Twitter, besøke favorittblogger, kikke på Instagram-bilder og oppdatere meg på alle andre måter som man vanligvis tar for gitt! Inntil videre gjør jeg bare det jeg må (men det føltes helt nødvendig å dele noen bilder med dere, hihi).

I dag har jeg tatt det med ro, ettersom jeg er blitt forkjølet. Det bunner nok i en kombinasjon av flere ting, for eksempel den hektiske tiden før flyttingen og det varierende været her borte, og jeg tror nok at de iskalde gulvene i leiligheten her har sin del av skylden. De tre første dagene lekte jeg ikke-trå-på-gulvet-leken med meg selv, døgnet rundt (jeg vant hele tiden, da). Nå har jeg kjøpt tøfler, og satser på å skremme vekk forkjølelsen med c-vitaminer og te.

Jeg har nå fått tak i mesteparten av det jeg behøver her borte. Leiligheten er møblert, og kjøkkenet er godt utstyrt, men det er likevel mange små ting som trengs! Jeg har først og fremst skrevet tre typer handlelister de siste dagene: For matvarer (på fransk, for øvelsens skyld), toalettsaker og skolesaker. Nå har jeg couscous, avocado, ost, cherrytomater og andre nødvendigheter på kjøkkenet, og jeg har sniffet meg frem til en sjampo, og jeg har spisset nye blyanter til studiestarten. Når mandagen kommer, begynner hverdagen. Den nye hverdagen i det nye nabolaget. Jeg er klar.

Fortsatt god helg!

—–

In other words: My internet connection is acting up, so I will let the pictures speak for themselves. They are all taken in my new neighbourhood, which I find super charming.

Bonjour de Paris

Postet den 27. september 2012 av Synne Cinnamon

Nå sitter jeg på en kafé i krysset der Rue de Faubourg St. Antoine og Avenue Ledru Rollin møtes. Lange gatenavn hører med her; Brugata og Engveien blir for enkelt, hoho… Jeg er omtrent fem minutters gange fra min nye leilighet, og har spist min første franske frokost (baguette med egg, ost og grønnsaker, juice av appelsin og aprikos, espresso). Jeg har sittet her en stund, og sett på regnet og menneskene utenfor vinduet, og nå har stemningen i lokalet gått fra «søvnig frokost» til «livlig lunsj», og en masse dresskledde menn er innom for å skaffe seg litt mat og noen glass vin. Om to forretningsmenn delte en flaske vin i lunsjen i Norge, ville de vel fått sparken begge to, men her i Paris er det helt naturlig!

Det skulle ta en ekstra dag å komme seg hit, fordi Gardermoen fikk drivstoffproblemer tirsdag kveld. Avgangen min ble innstilt, og etter en seks timers bomtur til flyplassen tilbragte jeg én natt til hos Jonasflotte, som jeg hadde tatt en tårevåt avskjed med tidligere på tirsdagen. I går, på onsdag, gjorde jeg et nytt forsøk. Med førtifem kilo bagasje og store forventninger kunne jeg endelig gå ombord i et fly som skulle ta meg hit. Jeg landet rundt halv ett i går ettermiddag, og låste meg inn i mitt nye hjem omtrent akkurat klokka to. Det føltes selvfølgelig ganske så supert! Nå er jeg i Paris, dere! Den som venter på noe godt, venter som kjent aldri forgjeves, og hva gjør vel et døgn fra eller til når man skal bo et sted i åtte måneder? Nå har jeg fire dager på å stable et nytt liv på beina, og så begynner studiene mine på mandag.

I går brukte jeg ettermiddagen på å utforske området jeg bor i, for her er det mye sjarmerende og søtt og sært og pent og praktisk! Jeg klarer ikke laste opp bilder på grunn av det skranglete wi-fi’en på denne kaféen, men skal vise dere når jeg har anledning. Jeg har heller ikke fått internettilgang i leiligheten ennå, så det krever litt mer å oppdatere bloggen i det hele tatt, men jeg satser på å tilbringe en del tid ute uansett, og skal prøve å holde dere underrettet. Det er så spennende, alt sammen!

Nei, nå skal jeg finne frem paraplyen og rusle hjemover. Der skal jeg henge opp nye gardiner for å gjøre omgivelsene til mine egne, og på veien skal jeg kjøpe med meg noe godt, bare fordi.

Håper alle har det bra der hjemme! Ettersom jeg har vært så opptatt i det siste, må dere gjerne fortelle meg om noe hyggelig som har skjedd. Én, to, tre!

– – – – – – –

In other words:

I found a café with wi-fi in my new neighborhood and have finally eaten my first French breakfast. I’ve been here a while, and now the businessmen have invaded the premises, looking for lunch and a couple of glasses of wine. If two people shared a bottle of wine during lunch in Norway, they would probably both be fired, but here it’s perfectly normal! My move to Paris took a day longer than it was supposed to, because Oslo airport had fuel problems and my flight was cancelled. I spent one more night with my boyfriend and flew the next day (Wednesday, yesterday) instead. I got here early in the afternoon, and I have been exploring my area, which is full of charming, cute, strange, pretty and practical things and places. I start studying on Monday, and over the next few days I will be nesting and getting settled. I will try to update the blog regularly, but there is no internet in my apartment yet. Still, as I’ll be out and about a lot, I’ll do my best to keep ye posted. Soon I’m heading home to hang some new curtains, and on the way I’ll buy myself a tasty treat, just because. If you’d like, as I haven’t been around for a while, you’re welcome to share something nice that’s happened lately. One, two, three.

Fredagsfølelse og flyttepause

Postet den 21. september 2012 av Synne Cinnamon

Fredag! Hvor ble denne uka av? Jo, den ble borte i jobb og radio og ute-lunsjer og tekopper og kaffeavtaler og øl og klemmer fra folk jeg ikke vil se igjen på lenge. Puh! Mye å tenke på og mange å treffe! For et luksusproblem å kunne fylle hverdagen sin med så mange fine ting at man nesten blir litt sliten. I slike travle tider er det viktig og riktig å stoppe opp iblant, og sette av en time til å lese i en god bok eller lytte til en god plate, kanskje mens man snuser på nelliker og spiser plommer.

Sånn. Fredagsfølelse. Fredelig, fornøyd fredag.

Nå begynner det å nærme seg flytting, dere. Jeg har så tett program for de neste dagene at jeg blir litt tummelumsk av å tenke på det. I dag har jeg riktignok blitt ferdig med noe jeg har forberedt i lang tid, nemlig det å holde et foredrag på NRK sin nasjonale radiokonferanse. Det var en spennende og litt skummel utfordring, men jeg tror det gikk bra, og det var ordentlig gøy. Jeg kan senke skuldrene og ta helg med god samvittighet!

I morgen skal jeg i bryllupet til en barndomsvenninne, og jeg skal synge i vielsen, og Jonasflotte skal spille gitar, og jeg gleder meg. Det føles veldig fint å kunne bidra på denne måten. Lene og jeg var uadskillelige gjennom hele barneskolen, og bryllupet står i bygda der vi vokste opp, så lørdagen blir nok like nostalgisk som den blir festlig. Nå skal jeg finne frem penskoene, og gitarkassen står klar i gangen, og snart tar dette kjæresteparet bussen mot lille Løten for en rolig helg i romantikkens tegn. Det kunne ikke passet meg bedre akkurat nå – bryllup er best, jo!

Søndag og mandag er satt av til frilansing, for jeg har to frister å tenke på, samt pakking og andre flytteforberedelser. Avreisen er blitt fremskyndet med én dag, så flyet mitt går tirsdag ettermiddag. Frem til jeg er på plass i Paris, kommer det nok til å bli litt stille her inne. Til uka skal dere få oppdatering på det som skjer, og jeg lover å legge ut en masse bilder, og jeg ser frem til å dele fremtidige franske opplevelser med dere.

God helg, alle sammen!

Utflukt og uvær

Postet den 19. september 2012 av Synne Cinnamon

I går var jeg på te-visitt. På Skullerud, hvor jeg aldri hadde vært før. Jeg tok t-banen utover, og heldigvis hadde jeg paraply i veska, for etterhvert ble det ganske fuktig. Det var godt å komme inn i det fargerike, personlige og kjempehyggelige hjemmet til Ina!

Jeg fikk lov til å gå på oppdagelsesferd med fotoapparatet. Det er så spennende å utforske hjemme hos folk, synes jeg, og det er ekstra gøy når man ser at man har mye til felles! Veggene var fulle av kort med varierte motiver (pynt etter mitt postentusiast-hjerte!), og hyllene var fulle av fine ting.

Hun hadde to små Totoro’er! (Jeg har bare én, men han er til gjengjeld stoooor. Skulle hilse!)

Etterhvert slo vi oss ned og drakk mange typer god te, spiste spennende kjeks og snakket om alt og ingenting. I min første tekopp duppet det en yellow submarine, hoho.

Jeg fikk avskjedsgave i forbindelse med Paris-flyttingen. En type snop som ingen av oss hadde sett før (men som vi glemte å smake på) og et kjøkkenhåndkle med kattepuser, som kommer til å ta seg veldig godt ut på mitt lille kjøkken! Takk igjen, Ina!

Jeg hadde to avtaler til på planen i går, så jeg svinset rundt i byen hele dagen. Da jeg skulle hjem, brøt uværet løs for alvor. Himmelen åpnet seg, og i løpet av minutter var fortauene forvandlet til elver, og snart surklet det for hvert skritt jeg tok. Man kjenner i det minste at man lever når skoene er fulle av iskaldt regnvann! I tillegg til regn gjorde hagl, vind, lyn og torden seg gjeldende. Samt sola; den skinte videre som om ingenting hadde skjedd. Merkverdig og morsomt. Jeg elsker sånt skikkelig ruskevær!

«No rain, no rainbow». I går fikk vi to stykker, selv om det ikke er så lett å se på dette bildet.

Det beste med slikt vær er riktignok at det virker samlende, synes jeg. Gjennomvåte stakkarer utveksler smil når de passerer hverandre, under klissvåte pannelugger og vesker som holdes over hodet. Alle er like når de blir overrasket av noe som er så mye større enn dem selv. Biler sakker ned, folk holder dørene åpne på trikken og søker ly under baldakiner og annet beskyttende. Gjennom et skittent vindu så jeg denne tilfeldige samlingen av mennesker.

De hadde sikkert ulik bakgrunn, ulike mål og ulike meninger. På ett tidspunkt hadde de riktignok bare ett ønske, alle sammen, nemlig å holde seg tørrest mulig. Når regnet ga seg, gikk de hvert til sitt, etter å ha smilt til hverandre og delt et øyeblikk. Poetisk, nesten!

Gårsdagen ble god. Håper det samme kan sies om denne! Ha en fin dag, dere!

Instagram: Høstens første lappeteppe

Postet den 17. september 2012 av Synne Cinnamon

I dag våknet jeg før vekkerklokken ringte, for det blåste og regnet voldsomt utenfor vinduet. Nå titter solen frem, og det tørker opp ute, men det er definitivt blitt høst!

Hvordan har de siste ukene vært? Vi spør Instagram-orakelet! Hun har ikke så god greie på fremtiden, men nær fortid har hun stort sett oversikt over.

En flik av min fineste kjole, et stilig inngangsparti før en knallbra konsert, et mellommåltid med cottage cheese, hakkede mandler, hjemmelaget syltetøy og (selvfølgelig) kanel. Nam!

Verdens peneste hvitvinskartong, et stillbilde fra en ny, gammel favorittfilm, en Volkswagen Transporter som Jonasflotte fikk av meg i treårsgave og som er laget av lego. (Den er på størrelse med et brød, og består av mer en tusen biter, og tok ham to måneder å bygge. Den er kjempefin!)

En bitteliten blomst som får bo i en Mummikopp, et morsomt bygg ved Akerselva, litt makronluksus.

En selvlysende linjal midt på natten, roser i vann, et gyldengrønt tre i kveldssol mot en mørk himmel.

Fine forhold på en tur til Hamar, en hverdagskjole, en bukett nelliker jeg fikk av Jonasflotte.

Tøff veggdekor i et auditorium, en rømme- og kaffekake jeg bakte til kveldsbesøket, en søt kokebok med oppskrifter fra Andeby. «Om du ikke vet hvordan ovnen fungerer, så spør en voksen om hjelp»…

Tunnellen til togene på Oslo S, fin dessert på restaurant, et fat med plommer (som nå er spist opp).

En blå himmel som speiler seg i vinduene på et bygg i nærområdet, et cupcake-fjell på kundekveld, lommeboken som jeg kjøpte i New York i fjor sommer.

Stilige nattelys på vei hjem fra fest, en koffert som er klar for Paris, en av glasspyramidene i Louvre.

Kuppelen på Galeries Lafayette, karusellen på Montmartre, gårsdagens utvalgte lommespeil.

Jeg heter Synnebollen på Instagram, forresten! God mandag!

Et livstegn og nøkkelen til noe nytt

Postet den 15. september 2012 av Synne Cinnamon

God lørdag, dere! Håper alle har hatt en fin uke!

Jeg kom hjem fra Paris i går kveld/natt. Turen var hektisk og herlig. Dere skal få se og høre masse når jeg har fått ryddet i bildene og inntrykkene, så klart! Her følger tre små glimt og én stor, liten sak.