Aller først, med henvisning til forrige innlegg (som jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger på, både her inne og der ute, og det blir jeg selvfølgelig veldig glad for): Jeg er frisk igjen. Hurra!

Nå sitter jeg på et sted rett over gata fra leiligheten min, for det regner, så det var greit å slippe å ta med seg laptop’en noe lenger enn nødvendig. Jeg har skaffet meg et glass vin, og fått nøtter på kjøpet, og baren er et sånt bohemaktig sted med dype stoler, grønne vegger og røde lampetter med lilla lyspærer i. Greit for meg!

Det er så ekstremt mange kaféer, restauranter, barer og klubber i denne byen. De er absolutt overalt, samme hvor langt unna allfarvei du tror du er. I Oslo kan det være vanskelig å finne en søndagsåpen kafé utenfor Ringveien, men her hopper de frem rundt ethvert hjørne, samme hvor langt utenfor turistkartet du befinner deg. Konkurransen er derfor mye større, og følgelig er det stort sett høy kvalitet på det man får servert, og innredning og atmosfære er gjerne mer gjennomført enn i Norge. Jeg kommer nok til å bli bortskjemt at alle konseptstedene, for jeg synes sånt er så gøy!

Etter lunsj tok jeg metroen til Montmartre. Amélie-land, hihi. Det er en så koselig bydel (så lenge man svinger vekk fra de største avenyene, hvor turistbodene og sexindustrien regjerer). Fargerike fasader og smale gater, og en masse små butikker som selger søte kjoler. Passer meg bra!

Jeg snublet over en bokhandel – dem er det også mange av her, o lykke! – med veldig mange billige bøker i veldig mange forskjellige fargenyanser. Jeg har riktignok akkurat betalt skolepenger, og nå skal det kjøpes pensum, så jeg klarte å gå uten å ta med meg noe. Flinka!

I dag så jeg forresten en dame på gata som gikk med dykkermaske på. Kåpe og skaut, slik mange gamle damer her har, og dykkermaske. Jeg smilte til henne, slik jeg smiler til alle, men hun snakket høyt med seg selv og virket veldig opprørt. Det var utrygt for regn, men dykkermaske var kanskje å ta litt hardt i? Det bor såpass mange mennesker i denne byen at det nødvendigvis må være noen rare folk her og der. Mange blir visst også overrasket over antallet gatemusikanter, tiggere og uteliggere. Paris er en by med ung og individualistisk befolkning, så ingen tar seg av de som faller utenfor, skal man tro en av lærerne mine. Dessuten har finanskrisen ført til en arbeidsledighet på over ti prosent, men om man får problemer, er det altså ikke sikkert at man har noe sikkerhetsnett av hverken privat eller offentlig art. Universitetet har gitt oss en innføring i noen deler av det franske samfunnet, nå til å begynne med, og det er naturligvis spennende å bli kjent med et nytt land og en ny kultur. Selvfølgelig er det mye som er likt, for det er jo ikke som om jeg har flyttet til Orienten, men små og store forskjeller gjør seg gjeldende. Interessant!

I dag er det en uke siden jeg flyttet hit. Jeg feirer med nevnte vinglass, og nå spiller de Tom Waits over anlegget. Så mye å glede seg over! Ha en fortsatt fin uke, alle sammen!

——

In other words: I’ve found a bohemian place near my apartment and bought a glass of wine. This Wednesday I’ve been strolling around Montmartre. Such a charming area! I managed to leave a bookshop with loads of cheap and colourful books. Well done, me! I also saw an old woman with diving goggles on, which struck me as odd (there was rain in the air, but diving equipment hardly seemed necessary). There are so many people here, that a few of them are bound to be a little strange. Also, there are many unemployed and homeless here, which comes as a surprise to many tourists and immigrants. Although plenty of things are the same as in Oslo and the rest of Norway, there are also lots of differences. I’m enjoying getting to know them. A week has now passed since I moved here. I celebrate with said glass of wine, and the bar is now playing Tom Waits. So much to be grateful for! Have a good week!