Dreamy garments

Det går mot jul, og jeg ønsker meg aldri klær, fordi jeg er så sær og kresen. For det første har jeg ikke kjøpt et helt nytt plagg på flere år, jeg kjøper utelukkende brukt og vintage, og for det andre stiller jeg krav til passform, stoff, kvalitet og vaskemuligheter, og dessuten vil jeg at nyanskaffelser skal passe inn i garderoben min og fungere sammen med det jeg har fra før. Jeg vil ganske enkelt ikke ha plagg jeg ikke bruker. Som regel er det heller ikke noe jeg ønsker meg i butikker med nye klær, for alt var finere før, hoho. Som dere skjønner, er jeg godt på vei til å bli en gretten gamling!

Når det er sagt, kan jeg iblant forelske meg fullstendig i et nyprodusert klesplagg, noe jeg ser på et bilde eller på skjermen, og huske det i mange år. I dag føler jeg for å dele noe litt enkelt og overfladisk, så her kommer fire eksempler!

– Denne kattegenseren fra Opening Ceremony, oppdaget gjennom Sandra i februar 2012. (Bildet er lånt fra denne innlegget.)

Søt og stilig på samme tid, og med perfekt midjelengde! Genseren ble selvfølgelig revet vekk på kort tid, og var uansett såpass dyr at jeg ikke kunne kjøpt den ny, men det lever et lite håp om at jeg kanskje vil snuble over en pent brukt utgave en vakker dag.

– Et slags vattert skjørt fra H&M, oppdaget gjennom dette innlegget hos Haleigh i november 2014, som nå dessverre har forsvunnet. (Jeg måtte søke meg fram til et større bilde, og det er linket til kilden.)

Perfekt lengde og fasong, pluss lommer! Skjørtet kom i pudderrosa og svart, tror jeg, og ble raskt utsolgt. Jeg har ikke handlet på H&M siden jeg var en fattig student og ikke hadde noe annet valg, så det var egentlig aldri aktuelt for meg å kjøpe det nytt, men kanskje jeg plutselig snubler over et pent brukt eksemplar.

– Blyantskjørtet som Liz Lemon har på seg i i en episode av 30 Rock (den som heter Do-Over) og denne scenen! Ekstra høyt liv, store legg i stoffet, pinstripes og spenne foran! De fleste svarte midiskjørt gjør lite ut av seg, men dette tør å skille seg ut. Jeg har sjeldent sett noe sånt i bruktbutikkene, men jeg tipper at det er fra et kostbart merke eller et fancy motehus, og dermed utenfor rekkevidde uansett.

– Strikkegenseren med harlekin-ruter som Nancy Wheeler har på seg i en epsiode av Stranger Things, som det har vært nesten umulig å finne bilder av, men som synes best i denne gif-en:

Bruktbutikkene er stappfulle av ullgensere, men jeg kan ikke utstå ull, så det er dessverre helt uaktuelt for meg å skaffe meg noe sånt. Jeg synes riktignok at fargekombinanasjonen, det klassiske mønsteret og den slake halsen gjør denne genseren superfin likevel!

Ja, det var de fire uoppnåelige klesplaggene jeg ville vise fram i dag. Her vet man aldri hva som dukker opp, haha! Egentlig er jeg veldig bevisst på at jeg ikke vil bidra til å gjøre moteindustrien enda mektigere og rikere, jeg vil ikke bidra til mer overforbruk og flere miljøproblemer, men samtidig kan man jo forelske seg sånn uten videre, og da føles det fint å dele den tvilsomme gleden.

Enn du, har du noen drømmeplagg?

– – – – –
In other words: You never know what might pop up on this blog, haha. Today I just want to share four garments I’ve fallen in love with over the years, and not forgotten, even though they are all out of my reach. Sold out, too expensive, not for me. A cat jumper from 2012, a quilted skirt from 2014, a pencil skirt I saw Liz Lemon wearing on 30 Rock (click the link to see the video!) and a knitted jumper Nancy Wheeler wore on Stranger Things. Oh well, one can always dream. Do you have any clothes that you’ve not been able to forget?

Kunst og klær

La oss begynne med begynnelsen:

Hele den første måneden av studiet dreide seg om mote. Vi går gjennom ulike temaer som belyser viktige sider ved det franske samfunnet, og først ut var altså la mode. Så herlig typisk fransk! Personlig gir jeg helt og holdent blaffen i hvorvidt det jeg har på meg er in eller ikke, og det har jeg stort sett alltid gjort, men jeg synes mote som fenomen er interessant. Det synes franskmenn, og særlig parisere, også! Denne stereotypien kan jeg altså bekrefte så til de grader.

Neste tema i undervisingen: Kunst. Ja, så klart! I denne byen ligger det muséer, gallerier og atelierer absolutt over alt. Kunsten lever, liksom. Utstillingene er så mange at man ikke har sjans til å få med seg alle, og det henger kunstreklame på alle tenkelige steder, og folk bruker gjerne helgene til å oppleve diverse nye samlinger og fremvisninger. Inspirerende! Nok en stereotypi i boks!

Nå slår vi dem sammen. Disse to temaene, altså. Er du klar?

Voilà. Utstillingen L’impressionisme et la modeMusée d’Orsay. Her møtes min favorittepoke innen malerkunsten, impresjonismen (som har sitt utspring her i Paris), og moten som rådet da den vokste frem på sent 1800-tall og tidlig 1900-tall (les: KJOLER!). For en perfekt kombinasjon!

Jeg gledet meg sånn til å se denne utstillingen, for Musée d’Orsay er et alldeles nydelig museum som jeg har besøkt flere ganger før, og impresjonistisk kunst gjør meg så glad. Jeg ble imidlertid overrasket over hvor mye kjolene hadde å si – jeg trodde først og fremst at det var en samling malerier som viser klærne godt. Det viste seg at de ikke bare viste frem maleriene, men også kjolene som var avbildet! Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg gikk inn i det første rommet (det første av mange, hurra!) hvor det sto hundreogfemti år gamle kjoler på rekke og rad. Elegante, forseggjorte kreasjoner med lukseriøse stoffer og delikate detaljer, iscenesatt på morsomt vis med farger og lys. I ett av rommene var det rød løper og stoler med navn langs veggene, som om vi var på en motevisning, og i et annet var det blåmalte vegger og «gress» på gulvet, for der viste verkene utendørsscener. I tillegg fantes gamle fotografier (også de mer enn hundre år gamle), og dessuten diverse tilbehør som sko, hansker, hatter, paraplyer og parfymeflasker. Nydelige klær og andre eiendeler bevart for ettertiden, slik at en nysgjerrig norvégienne kunne beundre dem over et århundre etterpå. Overveldende!

På Musée d’Orsay er det fotoforbud (åååh, noe så irriterende), så jeg har lånt noen bilder fra litt mer profesjonelle fotografer som som har fått lov til å knipse likevel. Bildene er linket, selvfølgelig!

Hva annet kan jeg si? Anbefales.

– – – – – –

In other words: A few French stereotypes were confirmed at an early stage of my stay. In class we work with major themes that are important know in order to understand the French culture, and first up was fashion. Yup, the French (and especially the Parisians) are just as obsessed with fashion as you think. Personally I couldn’t care less about whether what I wear is considered fashionable, and I really never have, but fashion as a phenomenon is still interesting. After a whole month learning about la mode it was time for the second theme: Art. Of course! This is also something that the French are passionate about, just as the films and books would have you believe. Paris is brimming with museums and galleries which host more exhibitions that one can ever hope to visit. Inspiring! Now, let’s combine the two. Fashion and art. Ready? Voilà. The exhibition L’impressionisme et la mode at the Musée d’Orsay. It mixes my favourite art movement with my favourite kind of clothing, namely dresses! I was so excited to visit this exhibition, and the Musée d’Orsay is such a lovely place. However they do not allow photography (arrgh, how annoying), so I’ve borrowed some photos (they are linked to their sources, of course). The exhibition had lots and lots of beautiful paintings, paired with the dresses they represent. Seeing perfectly preserved gowns that are more than 150 years old was quite a kick! There were also ancient photographs and a selection of accessories such as shoes, gloves, hats, umbrellas and perfume – all from the late 19th and early 20th century. Overwhelming!