Two Months in Paris / The Feel of Fall

Postet den av

I dag er det to måneder siden jeg flyttet til Paris. Oi!

Jeg har fått med meg en liten flik av september, hele oktober og mesteparten av november på den tida. Høsten, med andre ord. Hver gang jeg bor på et nytt sted, synes jeg at høsten er ekstra spennende, for den utgjør et så tydelig skifte i vær og farger og følelse. Høsten hjemme i lille Løten, høsten i Molde, høsten i Oslo, høsten i Irland, høsten her – alle oppleves forskjellig. Her er denne årstida mye varmere og lysere og lenger enn jeg er vant til, og det har vært koselig. Jeg har tilbragt to varierte og veldig fine første måneder i denne flotte byen.

Slik føles høsten i Paris.

To måneder i tjueto bilder. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

– – – – –

In other words: On this day I have lived in Paris for two months. I have experienced a little bit of September, all of October and most of November. Autumn, in other words. I really like this time of year, as it brings such clear changes to the colour and the feel of a place. Autumn in my little home town, autumn in Molde, autumn in Oslo, autumn in Ireland – they are all different. Here I find that the changing of the seasons is warmer and brighter than I am used to, and I have spent two lovely months in this beautiful city. This how fall feels in Paris. Two months, twenty two photos. I am looking forward to what lies in store.

Fem favoritter: November

Postet den av

Søndag! Den siste i november! Det går så fort, altså… Jeg må jobbe en hel del med en oversettelse i dag, men jeg vil gjerne dele noen småting jeg har gledet meg over denne måneden.

Perlenett, såkalt snood, til å ha i håret. Gamledagers glamour! Fra nettsiden til Pärlans konfektyr.

Nettsiden til Apologie, et fransk merke som lager sko og tilbehør. Jeg blir så glad av sånne kreative, overraskende idéer! Klikk deg inn og scroll litt opp eller ned. Bare gjør det.

Sangen og videoen «Gay Pirates» fra Cosmo Jarvis. En radio-venn introduserte meg for den, for han vet at jeg er glad i alt som har med pirater å gjøre. Jovial, ramsalt, sjørøversk musikk er noe av det beste jeg vet. Denne låta er sjarmerende, sær, søt og sørgelig på samme tid. Det er alltid noe spesielt ved kontrasten mellom munter melodi og trist tekst, synes jeg. Det kan hende at jeg felte et par tårer da jeg så denne første gang, ja.

Tjenesten Unblock Us, som gir deg tilgang til utenlandsk innhold på internett. Det er så irriterende når man vil se eller høre på noe, men får en beskjed som «Sorry, this content is not available in your country«! Etter at jeg flyttet hit, har jeg fått problemer med flere norske nettsider. Dessuten har jeg ikke TV her, så jeg ser serier og filmer på nett, og det er så digg å ha tilgang til amerikanske og britiske streaming-arkiver og å slippe norske undertekster! Det var den supre storebroren min, Gaute, som tipset meg om denne tjenesten. Den koster fem dollar i måneden (også kjent som nesten ikkeno’), og får utenlandske sider til å tro at du kommer fra det landet de er ment for. Åååh, frihet føles bra.

Nettstedet Inside CHANEL. Historien om et av moderne tids største moteikoner er velkjent her i Frankrike, men resten av verden vet ikke nødvendigvis at «Coco» var foreldreløs og at hun begynte sin karriere som lutfattig barsangerinne. Her i Paris er folk ikke bare glade i Chanel, de er stolte av henne. På denne nettsiden kan man lære mer om hvordan hun realiserte sin drøm, og om hvordan parfymen Chanel no 5 ble en klassiker gjennom nytenkende kombinasjon av dufter, smart markedsføring og kjente tilhengere (som Marilyn Monroe). Jeg synes den første videoen om parfymen er ekstra interessant, og den finnes både i fransk og engelsk versjon.

God søndag, alle sammen!

– – – – –

In other words: Here are my five November favourites. A pearl snood which I’d love to wear to a Christmas party. The fun and creative Apologie homepage (just click on the link and scroll – trust me on this). The song and video «Gay Pirates» by Cosmo Jarvis, which is very charming and terribly sad at the same time. The online service Unblock Us, which allows you to access internet content from all countries. Finally, the site Inside Chanel, which tell the extraordinary story of this fashion icon and her most famous products, like Chanel no 5. The videos are especially interesting, in my opinion. Happy Sunday!

Spørsmål og svar

Postet den av

Her kommer svarene på spørsmålene jeg fikk i spørrestunden før helga. Takk til de som spurte!

Ikke uventet er det noen spørsmål som dreier seg om Paris, så jeg begynner like gjerne med dem!

Koselig koselig skriver: Så gøy å lese hos deg og det spennende med å flytte til Paris og å gå på skole der. Virker som du trives veldig godt. Hvor lenge skal du være i Paris lurer jeg på. Ett år? To? Flere?

Synne svarer: Takk, så hyggelig (eller koselig, om du vil!) å høre. I første omgang skal jeg være her i ett fransk studieår, som varer i omtrent ni måneder. Jeg flyttet 26. september 2012, og blir sannsynligvis til midten av juni 2013. Da er planen å dra tilbake til Oslo for en stund, men det kan nok hende at jeg flytter hit igjen på et senere tidspunkt! Jeg blir stadig bedre kjent med byen, og jeg trives ganske riktig ordentlig godt!

mariroyskatt og YngvilOR lurer også på hva jeg egentlig holder på med her nede, hihi.

Synne svarer: Jeg flyttet hit for å studere fransk ved Sorbonne Nouvelle. De tilbyr et deltidsstudium i fransk som er tilpasset utlendinger, og som ender med et eksamensbevis på at du snakker og skriver fransk på et visst nivå. Perfekt! Programmet heter DULF – Diplôme Universitaire de la Langue Française. Man må ta muntlige og skriftlige prøver for å komme inn, og så deles man inn i grupper etter hvilket nivå man ligger på når man begynner. Jeg har undervisning 20 timer ukentlig, og så får vi lekser (haha, har ikke gjort lekser siden videregående!), og så har vi diverse innleveringer, evalueringer og eksamener i løpet av semesteret. Studiet handler først og fremst om det franske språket, og de to største fagene mine går ut på å lære å uttrykke seg henholdsvis muntlig og skriftlig på en korrekt og effektiv måte. Dessuten har jeg ett rent grammatikkfag, ett fag som dreier seg om språkets historie og utvikling, og ett dramafag. Det sistnevnte går stort sett ut på at vi improviserer hverdagslige scener og lærer å bruke språket tilpasset ulike situasjoner. Gøy! Alt er interessant og godt lagt opp, i hvert fall foreløpig!

– – – – –

Josefine spør: Jeg lurer på om du ikke kan fortelle litt om dine fransk kunnskaper? Kan ikke du fransk ganske godt fra før, hvordan har du lært det? Jeg klarer ikke helt å tro på at det bare er VGS fransk du har innabords, for etter min egen erfaring så var ikke annenspråksundervisningen på Katta alltid så mye å skryte av.

Synne svarer: Det er så morsomt at vi kommer fra de samme traktene og har gått på samme videregående, hoho! Jeg var heller ikke alltid like fornøyd med franskundervisningen, men det hadde egentlig mer med mine medstudenter enn med lærerne å gjøre. Jeg valgte fransk på videregående fordi jeg var oppriktig interessert, men noen trodde visst bare at det ville være et enklere alternativ til realfag. (De angret på den innstillingen da hele partiet kom opp i muntlig fransk til eksamen, og folk strøk som malerpensler.) Etter videregående lå fransken min brakk i tre år, da jeg studerte statvitenskap (Molde) og gikk Journalisthøgskolen (Oslo). Etterpå ville jeg fortsette med fransk, så jeg meldte meg opp til et par enkeltemner ved UiO. Det fungerte ganske bra, så etter ett semester med deltidsstudier fulgte jeg opp med et årsstudium på heltid. Deretter lå fransken brakk igjen, da jeg jobbet fullt for Radio Nova i ett år, men  så bar det altså til Paris og til mine mest intensive franskstudier hittil, hehe. Da jeg flyttet hit for snart to måneder siden, hadde jeg altså visse grunnleggende kunnskaper allerede. Jeg kunne forstå litt og snakke litt, og føre nølende samtaler om enkle emner. Likevel var det virkelig vanskelig å følge studiene i starten, for lærerne raste i vei på akademisk fransk og forventet at alle forsto alt. Det gjorde ikke jeg! Læringskurven har vært veldig bratt!

– – – – –

FruSnikkSnakk skriver: Jeg har selv bodd flere år i utlandet, så jeg lurer på hva du savner mest nå som du er borte? Jeg elsker boktips, så hvis du har noen gode på lager hadde det vært moro å få. Det står at du “spiser grønt”. Er du vegeterianer? Du har jo også reist mye virker det som. Det hadde også vært artig å høre om noen av dine favoritt steder. Hihi, her ble det en litt tilfeldig blanding av spørsmål.

Synne svarer: Tilfeldige blandinger er som regel interessante! Det jeg savner mest når jeg bor utenlands er – naturlig nok – kjæreste, familie og venner, men det er jo enkelte fysiske ting som man også gjerne skulle hatt tilgang på. Brunosten må nevnes, selv om det er en klisjé, for jeg er ordentlig glad i det og bruker det vanligvis som pålegg flere ganger i uka. (Dessuten, når jula nærmer seg, pleier jeg å feire ved å kjøpe skikkelig geitost med masse smak. Namamnam.) Jeg er riktignok så heldig å ha brunost i kjøleskapet akkurat nå, for da Jonasflotte var på besøk nå sist, hadde han med en hel kilo til meg! Jeg savner også bøkene mine, og filmene, spillene og musikken som også bor i bokhylla. Jeg vil helst være omgitt av disse tingene hele tida! Et siste, mer uhåndgripelig savn: Jeg savner å være språklig trygg og tilbakelent. Man tar det for gitt når man rusler rundt i sitt eget hjemland og kan takle enhver utfordring på morsmålet sitt. Her slapper jeg aldri ordentlig av når jeg er ute, for rett som det er kommer noen bort og spør hvor mye klokka er eller hvor 86-bussen går fra. Enda oftere får jeg selv et behov for å spørre noen om noe. Da må jeg tenke, og kanskje er jeg uhøflig uten å vite det, eller kanskje blir budskapet mitt hindret av en grammatisk feil. Det er uvant og ubehagelig, men det er naturligvis et nødvendig onde for å lære språket skikkelig. Da jeg bodde i Irland, snakket jeg allerede ganske flytende engelsk før jeg flyttet, og kunne stort sett uttrykke det jeg hadde på hjertet fra begynnelsen av. Her er det annerledes (og å snakke flytende engelsk hjelper ikke, for få her gjør det samme, så man må stort sett forenkle uttrykksformen veldig). Jeg er altså ikke flink nok i fransk til at jeg kan slappe helt av ennå. En vakker dag vil jeg bli såpass trygg at jeg kan senke skuldrene, og vite at samme hva som skjer, kan jeg snakke for meg. Jeg gleder meg til den dagen kommer!

Når det gjeder boktips, bør jeg advare med én gang: Jeg har stort sett bare nerdete anbefalinger på lager. Jeg vil ha virkelighetsflukt når jeg leser; jeg kaster den kritiske sansen over bord og drømmer meg vekk i pirater, planeter, profetier, overnaturlige hendelser, store eventyr, fabeldyr og magi. Mange legger fra seg denne typen bøker etter konfirmasjonen, det er jeg fullt klar over (og det er deres tap, hihi). Om man er mest vant til realistisk lesning og ikke har så lett for å leve seg inn i fjas og fantasi, er det viktig å finne frem til forfattere som virkelig kan formidle en god historie. Jeg kan for eksempel trekke frem Neil Gaiman, som skriver både for barn og voksne. Kanskje du ville like American Gods? Det er en stor roman på alle måter! Mitt vintertips!

Ja, jeg skriver at jeg spiser grønt. Grønt er skjønt! Jeg sluttet å spise rødt kjøtt i 2004. Jeg har spist noe hvitt kjøtt (kylling og kalkun) litt nå og da siden den gang, mest fordi det er praktisk for dem rundt meg, men jeg kjøper eller tilbereder ikke hvitt kjøtt selv. Jeg er riktignok veldig glad i fisk, og jeg spiser egg og melkeprodukter. Jeg er med andre ord ikke vegetarianer, men jeg har tatt noen valg, og spiser absolutt mest vegetarisk mat.

Reise! Mitt favorittema! Jeg er klar over at dette svaret begynner å bli fryktelig langt, men sånn blir det noen ganger, og jeg skal prøve å fatte meg i korthet. Det stemmer at jeg har reist en helt del, for familien vår har alltid dratt på turer sammen. Jeg forsto fort at det var noe for meg, så jeg har fortsatt å reise med jevne mellomrom. Jeg pleier å ta ta to, tre utenlandsturer i året, bare for å kose meg. Egentlig vil jeg helst reise hele tida! Jeg har noen favoritter, så klart. Jeg er glad i å besøke Irland (elskende Eire, der har jeg jo tilbragt et år), og Tyrkia (maten og golfbanene er i en klasse for seg). Jeg har også vært en del i Florida, (hallo, Disney World!) på to flotte familieturer, og dessuten på et to måneders reportasjeopphold.

Nabolaget mitt i Irland…

…og i Kissimmee, Florida.

Noen av mine morsomste enkeltturer har gått til Dubai (drøyere enn man kan forestille seg!), Svalbard (hurra for gruver, snøscootere og midnatssol!), Kina (to uker i Beijing var litt av et eventyr!) og New York (på ti dager rekker man å se mye, men først og fremst rekker man å få lyst til å se mye mer).

Houhai, Beijing.

Brooklyn, New York.

Min definitive favorittby er riktignok London. Jeg vet ikke om man egentlig har lov til å si det når man bor i Paris, men jeg drister meg frempå og håper at ingen parisere sender trusselbrev. Jeg har besøkt London et stort antall ganger (jeg vet ærlig talt ikke hvor mange), men jeg går aldri lei. Innimellom blir jeg overveldet av London-savn, uten at jeg helt kan forklare hvorfor… Åh, det er så godt at den byen bare ligger et par timer unna.

Fleet Street, London.

– – – – –

Johanne skriver: Eg lurer litt på om du ikkje kunne poste eit bilete av deg og Jonas? Og så lurer eg på kva du vil bli når du blir stor?

Synne svarer: Kan jeg vel! Sist jeg la ut et slikt bilde var i sommer, ser jeg, på den forrige bloggen. (Da var vi dessuten iført finstasen, så det er kanskje greit å vise frem en mer hverdagslig side av oss). Jeg pleier ikke ta så mange bilder av mennesker, rett og slett fordi at kameraet mitt ikke er bra nok til å gjengi dem på en god måte. Jeg har faktisk ikke så mange bilder av oss, og han er heller ikke så veldig glad i at jeg legger dem ut – så resultatet blir at du ikke ser oss sammen så ofte, hoho.

På Guinness-bryggeriet i Dublin. Vi er trøtte etter en lang busstur, men glade og røde i kinn!

Når jeg blir stor, vil jeg bli lykkelig. Det er det viktigste, samme hvor jeg er eller hva jeg gjør. Jeg har likevel en drøm for fremtiden, og den har jeg hatt lenge. Jeg er en av dem som aldri har nølt, som alltid har hatt stø kurs mot det som de tidlig forsto at de ville bli. Jeg ville bli journalist, for slik kunne jeg få muligheten til å treffe interessante mennesker og formidle spennende historier. Aller helst ville jeg bli utenrikskorrespondent (fra den dagen jeg klarte å uttale ordet!), slik at jeg kunne reise rundt. To år her, to år der. Optimalt. Om vi så spoler frem til i dag, har jeg gått Journalisthøgskolen, laget mye morsom radio og flyttet til Paris. Det føles selvfølgelig veldig bra! Med fransken jeg håper å lære meg her, vil jeg få muligheten til å jobbe i enda flere land enn før. Jeg drømmer altså om å kunne reise rundt og «dekke» hendelser og dele opplevelser når jeg blir stor. Det vil gjøre meg lykkelig, tror jeg, og det er som nevnt det aller viktigste.

– – – – –

Støvkorn skriver: Jeg snublet innom bloggen din akkurat nuh, og lurer på om du kan gi meg kortversjonen av deg? Hvorfor er du i Paris? Hva gjør du der? Hva vil du bli når du blir stor? Hvor kommer du fra i Norge?

Synne svarer: Velkommen innom! «Når jeg blir stor»-spørsmålet og de to Paris-relaterte spørsmålene har jo allerede fått sine svar, så jeg tar for meg de to andre! Kortversjonen av meg. Hmmmm. Det ligger en ganske dekkende oppsummering på siden «Meet Synne«, men jeg kan jo fortelle at jeg er en positiv person som har god kontakt med barnet og nerden i seg, og at jeg er ekspressiv og nysgjerrig av natur, og at jeg er latterlig glad i katter og hveteboller (foruten kanel, så klart). Jeg kommer fra lille Løten, en kommune i Hedmark med få folk, mange jorder og akevitt i grunnvannet. (Nesten, i hvert fall.) Jeg er veldig glad for å ha vokst opp i landlige omgivelser, og samtidig var det fint å kunne kjøre tjue minutter og være i nærmeste by (Hamar eller Elverum) hvis man ble rastløs… Jeg pleide å ha ganske bred dialekt, som er blitt utvannet etter mange år med skolegang på diverse andre steder, men den kommer snikende når jeg snakker med folk fra Hedmark eller tilbringer noen dager hjemme!

Veien jeg vokste opp i, Løten.

– – – – –

Diamaria spør: hvordan er du når du er syk? hva pleier du å gjøre for å få det litt bedre?

Synne svarer: Jeg får begynne med å si at jeg er lite syk. Jeg har, i likhet med hele familien min, alltid vært lite syk. Vi er vel delvis heldige, delvis fornuftige og delvis staute, tipper jeg! En god kombinasjon! Dessuten er jeg sta, og lar meg ikke stanse av småting – jeg går på jobb eller skole nesten uansett hvordan jeg føler meg, og innser ikke fysisk nederlag før det er absolutt nødvendig, hehe. Når man ikke er vant til å være syk, er det riktignok fort gjort å bli litt satt ut hvis man først blir ordentlig dårlig. Jeg har hatt influensa én gang, og da forsto jeg liksom ikke hva som skjedde – går det virkelig an å ha vondt i hele kroppen samtidig, tilsynelatende uten grunn? Jeg har også hatt bihulebetennelse ved en anledning, og lå rett ut i en uke uten å skjønne noe som helst, haha. Ellers begrenser min sykdomshistorikk seg til virus-småtteri, slikt som alle blir berørt av innimellom, og et røket leddbånd i ankelen. (Det var fryktelig smertefullt, men det var en erfaring. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.) Jeg har aldri brukket noe eller vært innagt på sykehus. Når jeg er syk, er jeg altså først og fremst overrasket, og så blir jeg alltid oppgitt fordi jeg går glipp av ting og ikke får gjort det jeg skal, men noen ganger må man jo bare kaste inn håndkleet og tilpasse seg. Jeg er ganske flink til å gjøre det beste ut av enhver situasjon, synes jeg selv. Jeg klager minst mulig (det finnes alltid noen som har det verre enn meg, samme hvor ille jeg har det) og prøver å kose meg. Jeg er positivt og konstruktivt innstilt fra naturens side, kan man si, så jeg ender gjerne opp med å få gjort noe som jeg har utsatt lenge, eller med å prøve ut en ny oppskrift, eller med å finne igjen noe jeg hadde glemt at jeg hadde. Eventuelt, hvis jeg er helt ute av spill, bare med å høre et album jeg ikke har hørt på en stund eller sende fire brev… For mine beste syketips, se her! Når alt kommer til alt, er jeg altså ganske uerfaren når det kommer til alvorlig sykdom. Heldiggrisen.

– – – – –

Håper jeg svarte på tilfredsstillende vis – hvis ikke, eller om noen lurer på noe annet, er det selvfølgelig bare å si ifra.

Takk for spørsmålene, dere!

– – – – –

In other words: My answers to the comments on the Question Time post. About French studies, travel, books, wishes for the future and being ill. Feel free to use some fancy online translation service if you are curious – there are no English answers, as there were no English inquiries.

Café de l’Industrie

Postet den av

I går spiste Jonasflotte og jeg lunsj på Café de l’Industrie, en yndling i bydelen min. Vi hadde vært på rusletur i det fine høstværet blant fargerike løvtrær, og det passet bra å spise en god lunsj før han skulle pakke og begi seg mot flyplassen klokka fire. Jeg benyttet anledningen til å ta ham med hit!

Café de l’Industrie er et sånt sted man kan besøke samme hva man er ute etter – en kaffekopp, et glass vin eller øl, en rask lunsj eller en stor middag – det er liksom kafé, restaurant og bar i ett. Dessuten ligger det tre utgaver av samme sted, med samme navn, i samme veikryss. Om det er fullt i ett lokale, blir man dermed henvist til neste. Et forvirrende, men praktisk konsept! Café de l’Industrie blir gjerne nevnt i bøker og på blogger (nå også her, haha), for de har god plass og morsom innredning, oppmerksomme ansatte, rimelige priser og ganske uslåelig atmosfære.

Det er dette stedet som er det fineste. Gå inn her og se deg rundt!

Knirkende gulvplanker og vevde tepper under føttene. En klassisk vindeltrapp som er det første du ser når du kommer inn. Varmt lys som kommer fra lamper med alle farger og fasonger . På veggene henger tilsynelatende tilfeldig sammenraskede malerier fra alle epoker, sammen med portretter av pene skuespillerinner og enkelte ekle, utstoppede dyr. Her og der står byster, livbøyer eller gamle radioer. Den personlige og ganske absurde innredningen får det til å føles som at man sitter hjemme hos en eksentrisk tante. Sært og sjarmerende!

De serverer nydelig lasange med laks og spinat til ni euro. Optimal lunsj.

Det beste finnes riktignok ikke på menyen, men til venstre i lokalet, nede på gulvet, under en sofa.

Hva er dette et tydelig tegn på, mine venner?

Jaaa, det bor en katt der inne!

Den sitter i vinduet og titter ut, eller smyger seg langs stolbeina, eller krøller seg sammen i et hjørne.

Dette er sjefen, altså. Når det er rolig i lokalet (utenom lunsjtider og middagstider, med andre ord) er kattepusen ganske konsaktsøkende og nysgjerrig, og man får kose med den så mye man vil. Lykke.

En liten anbefaling, bare!

– – – – –

In other words: Yesterday I had lunch at Café de l’Industrie, a favourite in my area. My boyfriend had been strolling around, enjoying the sunny weather and the autumn colours, and needed a good lunch before he left for the airport. This place works no matter what you’re after, being a combined café, restaurant and bar. The interior is an absurd mix of paintings from all periods, All in all, you get the feeling you’re visiting an eccentric aunt. Also, you get a lovely lasagne with salmon and spinach for nine euros. The very best thing, however is not found on the menu. It is found under the sofa to the left, or in the window watching passers-by, or curled up in a corner. Yes, a cat! It lives there, and when there isn’t too much commotion, it is quite curious and social. You can pet it as much as you like. Happiness!

Boyfriend time + Question time

Postet den av

Om tre timer lander Jonasflotte på flyplassen. Herlighet, som jeg gleder meg til å se ham igjen. Jeg skal gi ham verdens største klem, og vi skal tilbringe fire dager sammen, slik som sist. En ekstra bonus er at en kusine med kjæreste også er i byen på miniferie, så dette blir en sosial og veldig hyggelig helg!

Jeg har «bestilt» noen småting hjemmefra, hihi. I kofferten til Jonasflotte ligger blant annet den nye Kaizers Orchestra-plata, en kilo brunost og en flaske akevitt! Hurra!

De to siste ukene har vært veldig travle, for jeg har hatt midtveis-i-semesteret-eksamener i alle fag. Den siste var i går, og da passer det ekstra fint å få besøk i dag! De neste fire dagene skal jeg bare slappe av og kose meg, og det føles vel fortjent, og jeg er tilbake her inne på onsdag.

I mellomtiden tenkte jeg å ha spørrestund! For første gang!

Jeg er ikke egentlig så glad i sånne typiske bloggkonsepter som spørsmålsrunder, låne-lister og giveaways, for det føles litt lite kreativt, men det kan jo hende at noen lurer på noe? Jeg har hatt te-trekning en gang, så da kan jeg likegjerne kjøre på med spørrestund også.

Om det er noe du er nysgjerrig på, fra kjoler og kanel via utdanning og arbeid eller mat og musikk eller dataspill og drømmer til flytting og favorittfilmer, så kjør på! Jeg forbeholder meg retten til å unnlate å svare på spørsmål som føles for private, men er åpen for det meste.

Spør i vei frem til tirsdag kveld, så skal jeg svare etter beste evne i neste uke.

Ukens ord er enkle nok. Dette blir så bra.

Håper alle får fire fine dager!

– – – – – – – –

In other words: By boyfriend lands at the airport in three hours, and I can’t wait to see him again! We are going to spend four days together, like the last time he came to visit. The last two weeks have been very busy, as I’ve had midterm exams at school, but the last one was yesterday and so seeing my boyfriend again today feels like the perfect reward. Two bonuses: A cousin of mine and her boyfriend are also in Paris for a few days, so this weekend will be super social, and also I have «ordered» a few things from home which are now securely packed in Jonas’ suitcase. Among those things are the new album from on of my favourite bands, a big chuck of Norwegian brown cheese, and a bottle of aquavit! As I will be busy enjoying life during the next four days, I thought I’d let ye guys ask as many questions as ye want, and I’ll answer them next week. This is my first Question Time. Ask away! The words of the week are simple enough. This is going to be great. I wish ye all four lovely days!

To the top

Postet den av

Klatring. Åh, så gøy. Jeg pleide gjerne å henge opp-ned i stativet i skolegården, og hadde favorittsteder å sitte i trærne i hagen eller parken, og elsker å utforske skrenter og huler og fjellvegger. Jeg har alltid syntes at det er gøy å jobbe seg oppover og kjenne adrenalinet, og til slutt nyte utsikten!

Da Ida lurte på om jeg ville være med til klatrehallen, ble jeg kjempeglad, og grep sjansen. Jeg har nemlig ikke klatret sånn ordentlig på flere år, og det er alltid supermorsomt.

Vi reiste til utkanten av Paris, hvor vi møtte to venner av henne. Så ruslet vi til MurMur, hvor vi leide utstyr og fikk en liten oppfriskning av klatrekunnskapene. Vi begynte med å henge litt rundt i fjaseområdet, for å varme opp musklene og motivasjonen!

Så gikk vi inn i selve hallen, og der var det masse folk. Klatring er visst populært her!

Det er gøy bare å se folk henge midt på veggen, synes jeg.

Som dere ser, var stedet digert!

Etter å ha sett litt, var vi klare til dyst. Vi spente på oss seler og tok på oss ekstremt ubehagelige sko.

Vi fant oss et hjørne hvor det var plass til alle fire, og sørget for at knutene holdt, og satte i gang.

Her er Ida i aksjon!

Folk rundt oss var av begge kjønn og i alle aldere. Vi så alt fra tiåringer til sekstiåringer. Så bra!

Jeg hadde heldigvis husket å file neglene mine nesten helt ned, for det gjorde så vondt siste jeg klatret, med vanlig lengde på neglene. Denne gangen var jeg forberedt. Korte negler og kritt.

Så bar det oppover!

Til topps!

Slik foregikk det, altså. Vi holdt på i tre timer – klatret opp og rappelerte ned, klatret opp og rappelerte ned. Vi byttet på å stå på bakken og å henge i veggen, og alle koste seg. Kjempegøy! Bildene er tatt med et stort smil, slitne og skjelvende hender og ikke minst kritt overalt, hihi.

Dagen etterpå klarte jeg nesten ikke pusse tenner. Jeg er fortsatt støl i skuldrene. SÅ verdt det.

– – – – –

In other words: I’ve always liked climbing. I spent primary school hanging upside-down from the climbing frame in the school yard, and had favourite trees in the garden or the park, and always loved exploring caves and cliffs. The process and the adrenaline is so exciting, and at the end you get to enjoy the view!  When Ida invited me to the climbing hall, I jumped at the chance. It’s been years since I’ve done this, but after a quick revision I was ready to hit the wall. There were four of us who spent three hours in this huge place, alongside lots of other happy people – climbing is quite a big thing here, it seems. I hate the shoes and the short nails that are required, and there was chalk everywhere, and my shoulders still hurt – but I had great fun, and everything was so worth it!

Bakgården

Postet den av

På tide å introdusere litt av mitt nye tilholdssted! Jeg bor ellevte arrondissement, en rolig og hyggelig del av byen. Leiligheten min ligger i en bygård med en bakgård som jeg gjerne vil vise dere.

Slik ser det ut når man kommer inn. Koselig, sant? Typisk fransk med murhus, skodder og mye planteliv. Med en orientalsk vri – jeg vet ikke hvem som har hengt opp papirlyktene, men jeg liker dem!

Jeg liker også høstfargene, selv om ingen mennesker kan ta æren for dem. Eføy, altså.

Flere bygninger deler denne bakgården, og jeg tror vi er ganske mange som bor her! Jeg har ikke hilst på så mange ennå, for vi kommer og går til ulike tider, men de jeg har snakket med, er hyggelige.

Vi har en blå trapp…

…en blå sykkel…

…og et klassisk, blått gateskilt som forteller deg hvor du er i tilfelle du har glemt det.

Rundt omkring finnes andre tilsynelatende tilfeldige detaljer. Sjarmerende!

Jeg vet ikke hvem som har donert disse styggsøte figurene heller, men de holder vakt når alle sover.

Borti den ene enden er muren så overgrodd at det blir litt mørkt og mystisk. Det liker jeg!

Man kan titte over i en annen båkgård gjennom et hull i muren. Det er så rart å tenke på at overalt er det folk som lever livene sine, akkurat som meg, og som noen ganger henger klær til tørk i vinduet.

Et annet sted er det til gjengjeld mye lys som slipper inn, slik at bladene får bade i sol og bli gyldne.

Jeg trives godt i bakgården!

– – – – – –

In other words: Time to show ye part of my new living quarters! This is the back yard I share with my neighbours. I believe the overgrown stone walls with window shades are quite typically Parisian. However someone has given our yard an oriental touch with some pretty lanterns. I also like the blue stairs, the blue bike and the classic, blue street sign. Furthermore I like the charming, seemingly random details. I’m not a fan of the ugly figurines (I don’t know who donated those either), but they keep watch at night. In one corner there is so much ivy and so high walls that almost no light comes in – delightfully dark and mystical! On the other hand there is another place where the sun barges in and makes the leaves turn golden. I really like the back yard!