Quirks

Postet den 16. oktober 2014 av Synne Cinnamon

Seth Cohen, a quirky favourite

Vi har alle våre små særegenheter. Jeg er egentlig en ganske snodig person, så jeg har mange! En del ting vet trofaste lesere fra før, som at jeg sluttet med bukser for over fem år siden og at jeg utelukkende bruker grønne tannbørster, haha. Nå tenkte jeg at vi kunne bli enda litt bedre kjent, for sånt er alltid gøy!

Jeg kan begynne, og så må dere gjerne dele egne quirks i kommentarfeltet. Her er en liten liste over sånt som gjør meg til meg!

– Sterkt lys får meg til å nyse. Jeg bruker solbriller året rundt når jeg er utendørs – og da jeg hadde regulering i tenårene, pleide jeg å sitte med solbriller under de sterke lampene ved tannlegestolen!

– Jeg er ikke lett å gjøre flau, for jeg har aldri brydd meg nevneverdig om hva andre synes om meg, men jeg blir veldig forlegen av sengereferanser. Jeg rødmer ikke nødvendigvis om jeg snubler på gata eller tar trikken utkledd som flodhest, men hvis noen for eksempel bruker seksuelle metaforer i en samtale, da blir jeg pinlig berørt.

– Jeg klapper alltid med når jeg hører kjenningsmelodien til Friends.

– Om noe er veldig populært, vil jeg gjerne vente litt med å gjøre meg opp min egen mening. Om en bok eller en serie omtales overalt, for eksempel, foretrekker jeg å vente til oppstusset har lagt seg før jeg blir kjent med den i mitt eget tempo. For eksempel har jeg ikke sett eller lest Game of Thrones ennå, selv om jeg er ganske sikker på at jeg vil like det!

– Det samme gjelder for klær og gjenstander. Om jeg ser at alle andre har etellerannet, får jeg mindre lyst på det, ikke mer. For eksempel har jeg aldri eid et par Converse-sko.

– Når jeg er i butikken og kjøper bananer, pleier jeg å velge de enkeltbananene som andre har brukket av og lagt igjen. For det første vil jeg gjerne bidra til mindre svinn, for jeg vet at mange andre kunder vil ikke ha dem, og for det andre får jeg vondt av dem fordi de er blitt forlatt, hihi!

– Jeg uttaler alltid «Sørlandsis» med skarre-r og kystaksent. Det blir bare slik!

– Jeg har lett for å besvime. (Det er en av grunnene til at jeg ikke får bli blodgiver, noe jeg synes er veldig frustrerende.) Jeg går i gulvet hvis jeg blir utmattet, og noen ganger tilsynelatende uten grunn (alltid like festlig), og iblant som en slags forsvarsmekanisme. Da jeg falt av en hest i barndommen, for eksempel, besvimte jeg før jeg traff bakken.

– Når folk og foretak bruker «i forhold til» feil, særlig skriftlig, klarer jeg ikke helt å ta dem seriøst.

– Jeg elsker lyn og torden og annet ruskevær, men jeg ble nok litt traumatisert av filmen Twister på nittitallet, og er ikke særlig glad i lyden av vind når jeg skal sove. At tordenen ruller og regnet hamrer mot ruta er bare stemningsfullt, men hvis vinden uler, er jeg i all hemmelighet litt urolig for at det skal komme ei ku inn gjennom vinduet.

– Jeg kan begynne å gråte av alt og ingenting. (Faktisk tror jeg at tårene mine får sitt eget innlegg etterhvert.)

– Jeg synes lim, maling, bensin og andre farlige ting lukter nyyyyydelig. Egentlig er jo vi mennesker skrudd sammen slik at vi ikke liker lukten av kjemikalier og sånt som er farlig for oss, men slik er det visst ikke for meg. Om et stoff er potensielt dødelig, er sjansen stor for at jeg helst vil snuse meg svimmel.

– Jeg lever meg veeeeldig inn i film og TV. Når jeg ser folk kysse på skjermen, lager jeg kyssemunn uten å tenke over det, haha!

Din tur! Hva er dine snodige særegenheter?

– – – – –
In other words: We all have’em. Little quirks. I’m quite a peculiar person, so I have lots! Some are known to those who frequent this blog, like the fact that I haven’t worn pants in more than five years or that I always use green toothbrushes. Not let’s share some more! This is fun! I’ll go first. – I sneeze in bright light. I wear sunglasses outdoor all year, and when I had braces and had to see the dentist regularly, I even had to wear sunglasses under the bright lamps. – I’m not easily embarrassed, because I’ve never really cared about what others think of me, but I find sexual innuendos very awkward. I can ride the tram in a hippo costume or trip and fall in the street without blushing, but if someone uses a bed metaphor in a conversation, I’m mortified. – If something is very popular, I like to wait a while before forming an opinion. Let’s say a book or a TV programme is on everyone’s lips; then I like to let the hype die down before I give it a go. For example I haven’t read the Game of Thrones books yet, although I’m pretty sure I’ll like them! – The same thing goes for clothes and objects. If I see that everyone has something, that makes me want it less, not more. I’ve never owned a pair of Converse shoes, for example. – When grocery shopping I always pick the single bananas that others have left behind, not only because I know I can prevent the shop from having to throw them away in the end, but also I because I feel for them, as they’ve been rejected! – I faint easily. It happens when I’m exhausted, and sometimes for no apparent reason (always great fun), and now and then it is like a defense mechanism. When I fell of a horse as a child, for instance, I fainted before I hit the ground. – I must have been slightly traumatised by the film Twister in the nineties, so although I really like rough weather like thunderstorms, I don’t care for the sound of wind blowing when I go to bed. I delight in the sound of rolling thunder or drumming rain outside my bedroom window, but if the wind is howling, I think a small part of me fears that a cow is going to come crashing through the glass. – Pretty much anything can make me cry. I actually think I’ll have to give my tears their own blog post soon! – I always clap my hands to the music when I hear the Friends song. – I love the smell of glue, paint, gasoline and other dangerous substances. I think our bodies are supposed to dislike the smell of poisonous things, but if I smell something potentially deadly, I just want to sniff it until the sun goes down. – When I see people kissing on TV, I pout my lips without noticing. Your turn! What are your quirks?

Day three in Brussels: Parks, frites, murals & a dress

Postet den 14. oktober 2014 av Synne Cinnamon

Min siste dag i Brussel startet som den forrige, ved at en gutt og ei jente spiste frokost sammen før førstnevnte dro på jobb. Deretter hadde sistnente dagen til rådighet i en ukjent by, og det er tilfeldigvis en av de beste situasjonene hun kan tenke seg å være i.

Jenta var klar til dyst, i rød vintage-kjole og midjekort cardigan. Kosekombinasjon!

Jeg begynte med å gå ut og kjøpe meg en kaffekopp på en liten, fargerik kafé i nærheten av Europaparlamentet.

Jeg hadde planer om å besøke tre parker!

Først utforsket jeg en grønn lunge rett i nærheten, som lå litt bortgjemt blant skyskraperne. Den hadde rare konstruksjoner og renner i bakken som fraktet vann til et tjern i bunnen. Stilig!

Morgenlyset lå som et mykt slør over gatene på den andre siden av vannet.

Etter litt vandring kom jeg til neste park, og der fant jeg Brussels staselige svar på trimufbuen i Paris. Dessuten kunne jeg glede meg over hekketrær (parkmannskapet fletter og spjelker greinene så de vokser sammen til lange, smale hekker i lufta!) og eventyraktige tårn.

Jeg gikk videre, blant annet forbi noen særdeles smale hus. (Legg merke til art nouveau-stilen på det til høyre!)

Etterhvert kom jeg til siste parkmål, den botaniske hagen, og der var det flotte drivhus og en hekklabyrint! Hekkene var ikke så høye at man kunne rote seg bort, dessverre, men det var veldig fint der likevel.

Etter flere timers rusling var det på tide med lunsj. Jeg besluttet å spise noe typisk belgisk, nemlig frites! Det som ironisk nok kalles french fries på engelsk kommer opprinnelig fra Belgia, og de beste får man visst i små boder som kalles friteries. Jeg fant en slik. Pommes frites er ikke akkurat hverdagskost for meg, men disse var helt ærlig blant de beste jeg har smakt! Jeg satt ved et lite bord på et trivelig torg med sensommersol i ryggen, så det kan selvfølgelig hende at omgivelsene bidro til opplevelsen, men det var riktig godt.

Jeg skrev noen postkort før jeg gikk videre. Denne gangen ble det bare fire stykker, men alt er bedre enn ingenting, så klart. Så fortsatte rusleturen. Nå var jeg ikke på utkikk etter parker, men tegneserievegger!

Jeg fant, jeg fant!

(Som dere ser har flere av kunstnerne latt seg inspirere av lokalkjendisen Manneken Pis.)

Den fineste var nok denne, med kattepuser på. Nå hadde jeg havnet i et ekstra hyggelig område med bakerier, uteserveringer og frodige fasader.

Hvor koselig er det ikke at middelaldrende menn står og spiser østers og drikker vin på gata?!

Her dukket det også opp flere bruktbutikker, så jeg kunne fortsatte jakten på en souvenir-kjole. Hurra! Jeg fant en veldig fin, stripete vintage-venn som dere skal få hilse på etterhvert! Funnet kunne ikke passet bedre inn i tidplanen, for nå var det på tide å rusle i retning hotelleiligheten igjen.

På veien passerte jeg en smurf! Den var ikke blå, men den var gedigen. Tilbake i leiligheten rakk jeg å pakke kofferten før Jonasflotte kom hjem fra jobb.

Vi spiste pizzarester til middag – lykke! – og drakk en siste liten øl. (Jeg kan virkelig anbefale Leffe Blond, det er så krydret og sødmefylt og kraftig på smak, og finnes på polet her til lands.) Etter å ha spist og skålt måtte jeg samle sakene mine og vende nesa mot flyplassen. Jonasflotte fulgte meg til busstoppet, og selv om det var trist å reise fra ham, skulle han komme hjem til Oslo en uke senere. Det er en bonus å være i samme land, altså.

På flyplassen kjøpte jeg en fjasete kasse med ølkonfekt. (Jeg tenkte vel at ettersom øl og sjokolade er så belgisk og så godt hver for seg, ville det være godt sammen. Det var det ikke, haha.) Det var slutten på mitt opphold i Brussel! Takk for at jeg har fått dele det med dere!

(En dag brukte jeg ikke i hovedstaden, men en annen by i Belgia. Det magiske stedet kommer tilbake til senere!)

– – – – –
In other words: My last day in Brussels began with my boyfriend leaving for work and me putting on a red vintage dress, ready to explore the city on my own. I went out to get coffee, and then I visited three parks: One was hidden behind some skyscrapers and had little streams that led to a pond, one had the Belgian Arc de Triomphe as well as cool hedge trees and a fairy tale tower, and one was the botanical garden which had old green houses and a labyrinth! (It wasn’t tall enough to get lost in, but I still loved it.) After hours of walking i lunched on a Belgian classic, frites. Ironically, the French fries are from Belgium! I took the time to write a few postcards while seated in the sun. Then I went on a hunt for comic strip murals, and I found several great pieces. My favourite is the one with the cats! This search took me into a lovely area of little shops, bakeries, overgrown buildings and people having wine in the street. Such charm! I visited several vintage shops, and in one of them I found a beautiful striped dress which got to come home with me. The timing was perfect, because I had to head towards the apartment, and I passed a giant smurf on the way. I packed my suitcase while I waited for my boyfriend to come home from work, and we ate pizza leftovers for dinner – oh, the joy! – and had one last beer together before I had to take the bus to the airport. There I bought a little crate of beer chocolates – I guess I thought it would be tasty in combination because the two things are delicious on their own. However these things were foul, haha! Thus ended my stay in Brussels. (I did spend one day in another city in Belgium, and I’ll share that adventure with you later!)

A cherished concept

Postet den 12. oktober 2014 av Synne Cinnamon

Frokostdessert. Ja, det er så definitivt en greie!

Fordi dessert ikke burde være forbeholdt lunsjen og middagen – frokosten sies jo å være det viktigste måltidet, hoho.
Fordi man kanskje har kakerester i kjøleskapet eller noe annet godt på lur.
Fordi fine frokoster er den beste starten på dagen.
Fordi at om man ikke har kakerester, trenger man ikke mer enn noen kjeks eller sjokoladebiter til kaffen.
Fordi det er helg, eller fordi det er hverdag.
Fordi det gjør en glad.
Fordi vi fortjener det.

– – – – –
In other words: Breakfast dessert. Yes, it’s a thing! Because dessert shouldn’t be limited to lunch and dinner – after all, breakfast is said to be the most important meal of the day! Because there might be cake leftovers in the fridge. Because great days start with great breakfasts. Because if you don’t have cake on hand, all you need is a few biscuits or chocolate squares with your coffee. Because it’s the weekend, or because it’s not. Because it makes you happy. Because we deserve it.

In the forest with my family

Postet den 10. oktober 2014 av Synne Cinnamon

Jeg elsker å reise, og det er ikke alltid man behøver å dra så langt. Ikke alle turer trenger å inkludere pass og hotell. Ethvert avbrekk gjør meg glad! Noen ganger er det godt å kjenne jord og mose under føttene, heller enn asfalt og brostein. Det er fint å trekke pusten og kjenne lukta av solvarm lyng, heller enn støv og eksos.

De siste månedene har jeg skrevet mye om byer som Edinburgh og Brussel, og jeg holdt på å glemme en annen ekskursjon, en tradisjonsrik familietur til skogs. Jeg liker å bo i byen, med alt det medfører av kulturtilbud og kollektivtransport og serveringssteder og sosialisering, men innimellom er det deilig å være langt unna alt sammen. Langt unna sivilsasjonen, hvor alt går så fort. Tida går sakte mellom trestammene, slik at man kan nyte alt som omgir en.

Hvert eneste år drar storfamilien vår på skogstur. (Jeg vet at ord som «staycation» og «microadventure» er blitt veldig populære i sosiale medier i det siste, men slekta vår har tatt denne turen i femti år. Lurer på om det gjør oss til hipstere, haha!) Noen ganger er vi så mange som tredve stykker, og dette er et av sensommerens høydepunkter. Vi kjører langt inn på Finnskogen, og har med oss telt og kanoer og kokekaffe og fiskestenger og forventninger. Vi slår opp leir ved et vann og kjenner roen senke seg.

Vi fyller ei helg med kvalitetstid og kos under åpen himmel. Matlaging på stormkjøkken i gylden kveldssol.

Vi finner frem kart og utforsker området og diskuterer hvilket vann som kalles hva på solung-dialekt.

Fisking begeistrer store og små.

Den flotte veteran-brannbilen vår er med! (Vi så nærmere på den her!)
Alle har med seg masse godt å spise, og noe finner vi i skogen underveis.

Det blir kanopadling, bading og sandslottbygging i vannkanten. I år var vi heldige med august-været!

Jeg plukker alltid med meg noen vannliljer når jeg er ute og padler. De gjør seg som bordpynt.

Jonasflotte var med for tredje år på rad, og han hadde verktøy i beltet og fikk anerkjennende nikk.

Sara flettet blomsterkranser.

Bål er best! Vi pleier å sitte i sirkel rundt flammene til langt på natt, og håret må vaskes flere ganger når vi kommer hjem før lukta forsvinner. Det er litt av sjarmen, sammen med varme kinn og kald rygg og røverhistorier som alle har hørt mange ganger før.

Når sola går ned bak trærne, blir hele verden pastellfarget og mild.

Stort finere blir det jo ikke. Denne utflukten hører sensommeren til, og jeg gleder meg like mye hver gang.

– – – – –
In other words: These past months I’ve written a lot about cities like Edinburgh and Brussels, and I almost forgot another kind of trip I was on this autumn. It was the kind that didn’t include a passport or a hotel. One where I didn’t walk on cobblestones, but on moss. My extended family spends a weekend deep in the woods every year, by a little lake, and everyone looks forward to it all year. (I’ve seen words like staycation and microadventure trending on social media this past year, but we’ve done this for fifty years already – maybe that makes us a hipster family, haha!) Sometimes there are as many as thirty of us, paddling canoes and fishing and telling old stories around the bonfire and just enjoying the silence of the forest. I do love living in the city, with its cafés and transport and culture, but sometimes it’s a real treat to just get away from everything and feel the time slow down between the trees. When the sun sets and the whole world becomes mellow and pastel coloured… It doesn’t get much better. These little excursions feel like such a luxury!

Working from home: Three audio tips

Postet den 8. oktober 2014 av Synne Cinnamon

Det kan være så godt å bli hjemme. Kanskje leser man til eksamen eller jobber med en semesteroppgave. Kanskje man frilanser eller har en avtale med jobben eller skriver på noe hemmelig. For en luksus å jobbe hjemmefra iblant, i stedet for å gå til lesesalen i regnvær eller ta den stappfulle bussen til kontoret (hvis man har kontor i det hele tatt)!

Hjemme har man umiddelbar nærhet til te og sjokolade. Man kan regulere temperaturen selv, man slipper å stå i kø ved toalettet, man kan legge bøker og papirer utover gulvet…
Man kan også la seg distrahere. Av bøkene i bokhylla, av den nye singelen til yndlingsartisten, av Netflix, av at ingen ser om man ruller rundt på Twitter i et kvarter. Fort gjort.

Jeg har alltid vært glad i å lese hjemme og i å jobbe hjemmefra. Jeg liker å legge opp dagene mine selv, og jeg pleier å være ganske flink til å holde konsentrasjonen og produktiviteten oppe. Selvfølgelig har jeg dager hvor jeg ikke får gjort så mye som jeg hadde håpet, og selvfølgelig er det fint å sitte på biblioteket eller kaffebaren innimellom, men stort sett er jeg godt fornøyd med hjemmekontoret mitt.

Personlig synes jeg at det er lettere å jobbe hvis det ikke er heeelt stille, men samtidig kan bråk eller musikk med tekst virke distraherende. Her kommer tre tips til bakgrunnslyd som fungerer for meg! Sharing is caring, som det heter, og jeg bryr meg jo om hver og én som er innom her, så jeg vil gjerne dele dem med dere.

Spillelista Leze
Denne Spotify-lista hørte jeg intenst mye på da jeg leste Ex.Phil. for noen år siden! Jeg har fortsatt å bruke den jevnlig i sammenhenger hvor jeg vil ha rolig bakgrunnsmusikk som ikke er kjedelig, men som heller ikke krever for mye oppmerksomhet. Den inneholder nesten fem timer med instrumentalmusikk, hovedsakelig fra Penguin Café Orchestra, Patrick Street og soundtracket til Amélie. En hyggelig blanding, synes jeg!
(Om man ikke er så glad i fransk eller irsk musikk – jeg er svak for begge deler etter ett år i hvert land, hihi – kan man jo lytte til mer nøytral musikk, som pianotrillene til Chopin!)

En time med Terraria
Dette er et nerdete tips, men det er tross alt jeg som skriver, så det er ikke annet å vente, hihi. Spillet Terraria har kjempefin musikk, og jeg synes at den ene melodien er veldig søt, og dessuten er den behagelig og oppmuntrende på samme tid. På Youtube fant jeg en timeslang loop! Jeg går faktisk aldri lei denne melodien, og det er så kjekt at når denne lydfilen tar slutt, vet jeg at jeg har jobbet i en time. Kanskje det er tid for en kjeks eller to neste gang den stopper? (Oppdatering: Den forrige videoen har dessverre forsvunnet, men her finnes det en annen, med den samme musikken i laaaaang loop!)

Coffitivity
Denne nettsiden gir en følelsen av å sitte på kafé. Slike lydbilder gleder et radiohjerte! Man kan til og med velge mellom flere miljøer for å finne den perfekte stemningen. (Om du foretrekker lyden av havet, av skogen eller av et knitrende leirbål, så har selvfølgelig Internett tatt seg av det også. Finn favorittlyden eller lag din egen blanding på Noisli! Bonustips, hoho.)

Håper noen andre også kan få nytte og glede av disse!
Om noen har egne lydtips til hjemmejobbing, må de gjerne dele dem i kommentarfeltet!

– – – – –
In other words: I really like working from home as a freelancer, and I like studying at home when I’m preparing for exams, but sometimes I get distracted. By the books on the shelves, by Netflix, by the fact that no one sees me if I scroll around Twitter for fifteen minutes… I find that it’s easier to stay focused when it’s not completely quiet around me, but I don’t want too much noise or music that makes me sing along. I have three tips for you that boosts my focus and my productivity. Sharing is caring (and of course I care about you guys)! Here we go: The playlist I used when I studied Ex.Phil. at university, which I still listen to when I want background music which is not boring, but not distracting. It’s a nice mix of The Penguin Café Orchestra, Patrick Street and the soundtrack from Amélie. (I like Irish and French music after one year in each country, but if you don’t, you an always choose something more neutral like Chopin!) An hour of Terraria, a loop of one of the themes from the game Terraria. (Yes, I know this is a nerdy one, but this is me writing, after all.) I never get tired of this cute little melody, and when the loop stops, I know that one hour has passed. (Update: That video has been removed, but here is another with the same melody on loop, only it’s extra looooong!) The website Coffitivity, which makes it feel like you’re sitting in a coffee shop. You can even choose between different atmospheres! (Also, if the sound of the ocean or the forest is more your thing, you can pick and mix at Noisli. Bonus tip for you.) Home office workers unite! If you have some audio tips of your own, feel free to share them below!

Day two in Brussels: Exploring, urban charm & pizza

Postet den 6. oktober 2014 av Synne Cinnamon

Den andre dagen i Brussel begynte med lys gjennom takvinduet i hotelleiligheten. (Den første dagen kan du lese om her!)

Legg merke til kunsten ved senga – det er jo langt mer nakenhet å se lenger sør enn her i nord!

Jonasflotte, som hospiterte i to uker, tok på seg dressen og dro på jobb. Han er ekstra kjekk i dress, så klart.

Jeg spiste frokost og gjorde meg klar, og så gikk jeg ut i byen. Jeg hadde hele arbeidsdagen til å utforske den på egenhånd!

Det lå en grå dis over eføykledde blokker og byggeplasser.

Travle gater var i ferd med å våkne til liv; skiltene ble satt ut og dukene lagt på bordene.

En morsk mann hadde slått seg ned utenfor et bakeri med sigarett og vinglass før klokka ti om morgenen. Kontinental-Europa!

Jeg hadde et konkret mål, nemlig en intervjuavtale med sjefen på et stilig hotell som jeg hadde solgt inn en sak om før jeg dro.

Etter å ha brukt god tid på å knipse bilder, stille spørsmål og ta notater med stor iver, var jeg klar for å rusle videre.

Jeg tok en kaffe og en titt på kartet for å forberede neste etappe. Jeg hadde ingen store planer, jeg ville bare ut på oppdagelsesferd!

Ikke langt fra hotellet så jeg en fin retrobil som solgte belgiske vafler (selvfølgelig). Her ble jeg stående og snuse litt.

Jeg tok en gratis, utendørs heis (!) fra en høyde og ned til en veldig koselig bydel.

Les Marolles har masse sjarm!

Ettersom det var blitt lunsjtid, slo jeg meg med på et crêperie. Matcrêpe pluss dessertcrêpe pluss kaffe for ti euro. God greie.

Omnomnom!

Etter lunsj gikk jeg videre, og sola glimtet til, og det var mange pene blomster og flotte bygg å se.

Nå var det dessuten tid for vintage-titting!

Jeg liker å kjøpe ett plagg (helst en kjole!) hver gang jeg er på reise, slik at jeg kan tenke tilbake på turen når jeg bruker det. Jeg var innom flere butikker, men fant ikke noe i første omgang.

Jeg gikk og gikk og gikk, slik jeg helst gjør når jeg utforsker nye byer. Jeg vandret opp brede boulevarder og ned smale smug, inn i bakgårder og ut på store torg. Jeg hørte folk snakke fransk og nederlandsk om hverandre, og så mange på sykkel, og måtte beherske meg hver gang jeg gikk forbi en sjokoladeforretning. De ligger virkelig overalt, hoho.

Ettermiddagen forsvant fort blant parkanlegg og variert arkitektur og hyggelige detaljer.

Jeg begynte å gå tilbake mot leiligheten da arbeidsdagen nærmet seg slutten, for Jonasflotte hadde bare fått én nøkkel, så vi hadde avtalt å møtes der klokka fem.

En diiiger statue av tegneseriefiguren Viggo dukket opp da jeg var på tur tilbake, og den var populær blant barna.

Jeg passerte også det kongelige slottet.

Så fant jeg et speil på en fasade. Hei!

Leiligheten lå i en rolig og trivelig del av byen, ved denne fine plassen.

Jeg slo opp balkongdørene, og da arbeidsmauren kom hjem, tok vi en øl i det spesielle kveldslyset og den behagelige temperaturen.

Mørket falt tidlig, og da vi gikk ut for å spise middag, var de fineste byggene opplyst langs veien.

Det ble italiensk mat! Denne restauranten serverer ypperlig pizza.

Et perfekt måltid etter en lang dag med mange timers jobbing og vandring!

Det var så mye og så god mat at restene fikk bli med hjem.

Å ha pizzarester i kjøleskapet er som kjent noe av det beste i hele verden, så vi var riktig fornøyde med dagen og kvelden, og feiret med South Park og vin før vi la oss.

Nok en god dag i Brussel!

– – – – –
In other words: My second day in Brussels started with light falling from the ceiling window into the bedroom in the hotel apartment. My boyfriend, being stationed in the city through his job, was going to work. He put on his suit, which makes him even more handsome than usual. After he’d gone, I had my breakfast and got ready, and then I left the apartment to spend the whole work day in the city by myself. Yay! I walked out in the bright, foggy morning, down streets which were slowly waking up. A grumpy man had set up camp outside a bakery with a cigarette and a glass of wine before ten in the morning. Oh, the European continent! I had an appointment: An interview with the manager of a fun hotel about which I had sold a piece to a magazine. After the freelance work I had a coffee and a look at the map to prepare my next movements. I didn’t have any big plans, I just wanted to explore! I walked from the hotel, past a cute retro van selling Belgian waffles (of course), and took an outdoor elevator (!) from a height to a very charming neighbourhood called Les Marolles. Soon it was time for lunch, and I found a crêperie which served one savoury and one sweet crêpe plus coffee for ten euros. Good deal, omnomnom! After lunch I wandered on, and there were glimpses of sun and lots of lovely things to see. I had a look at some vintage shops, as I always like to buy one garment when I’m visiting a new place, so that I can think about the trip when I wear it. I had no shopping luck, but I had more shops on my list for the next day, so I wasn’t too worried. I had such a lovely time exploring – walking up broad boulevards and narrow passageways, peeking into backyards and admiring the charm around me. I heard French and Dutch and saw people of bikes everywhere. The afternoon disappeared between lovely parks and interesting architecture and fun details. I passed the Royal Palace, a huge cartoon figurine and a mirrored facade on my walk home, and got to the pretty little square where the apartment was. When my boyfriend returned from work, we had a beer on the balcony in the mild air and lovely evening light. After a while the darkness fell, and it was time for dinner. We went to an Italian restaurant with delicious pizza – the perfect meal after a long day! There was lots of food, so what we couldn’t eat was sent home with us. Leftover pizza is, as I’m sure we all agree, one of the very best things on the planet. My boyfriend and I were very happy with how the day turned out, and we ended it with some South Park and some white wine.

Lamp love

Postet den 4. oktober 2014 av Synne Cinnamon

Jeg har forelsket meg, dere. I ei lampe. Den aller fineste jeg har sett.

Ettersom jeg har ei eplekake i ovnen i skrivende stund, tenkte jeg at dette var et godt øyeblikk å introdusere dere på.

Bildet er lånt og lenket / Photo borrowed and linked

Denne lampa heter «Bake me a cake» og er utformet av Northern Lightning. Er den ikke herlig?

For det første synes jeg den er pen og morsom, og jeg elsker jo å bake! Dessuten ville designerne spille på konseptet «gjemme fil i kake før fengselsbesøk», som vi kjenner fra tegneseriene. Derfor kontaktet de et fengsel utenfor Bergen og spurte om de innsatte ville ha noe nytt å gjøre, så nå produseres disse lampene av vaskeekte fengselsfugler. For en god idé, for en festlig detalj!

Denne lampa er helt meg på alle måter. En vakker dag vil jeg ha et stort, lyst kjøkken med sjakkruter på gulvet og alskens urter i vinduet, hvor jeg kan bake og boltre meg så mye jeg vil, og hvor ei slik lampe har hedersplassen på bordet.

– – – – –
In other words: I have fallen head over heels for a lamp. As I have an apple cake in the oven at this very moment, I thought this would be a good time to introduce you. This beauty is called «Bake me a cake» and designed by the Norwegian agency Northern Lightning. I think it’s pretty and fun, and I love to bake! What’s more, the designers wanted to play with the concept of hiding a file inside a cake before taking it to visit someone in prison, which we all know from cartoons. Therefore they contacted a prison, and now the inmates produce this lamp! Such a good idea! This lamp is just so me, and one day I would love to have a big, bright kitchen with chess tiles on the floor and lots of herbs in the window, where I can cook and bake and enjoy myself, and where this lamp is on proud display.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon