Advent calendar ideas

Postet den 25. november 2014 av Synne Cinnamon

Under en måned igjen til jul, og under en uke til desember er her!
Nå kan man forberede årets alternative adventskalender. Det er så mange fine måter å telle ned på!

I fjor skrev jeg litt om mitt forhold til adventskalenderen, og jeg delte «oppskrift» på noen varianter som Jonasflotte og jeg har laget til hverandre. Dessuten inkluderte jeg fire ekstra idéer. Nå tenkte jeg det var greit å minne om det, i tilfelle noen er ute etter inspirasjon.

Innlegget finner du her!

Dette er altså kartongkalenderen jeg laget til ham for noen år siden. Det tok litt tid, men det var definitivt verdt det!

Her er to andre gode, enkle idéer som jeg snublet over forleden:

Å finne et muffinbrett med 24 former, legge en oppmerksomhet i hvert rom og så dekke dem til med lokk av papir. Fra BHG.

Å putte 24 pyntekuler på et glass, finne frem nål og tråd og gradvis lage en girlander man kan henge opp på julaften. Fra Poppytalk.

Andre muligheter, enten for en selv eller for noen man vil glede:

– Å lakke neglene i en ny stil hver dag. (Det finnes jo så mange nyanser, for ikke å snakke om mønstre og motiver man kan leke seg med!)

– Å prøve én ny drinkoppskrift hver kveld. (Man kan gi bort en flaske godt brennevin på 1. desember og legge ved et oppskriftshefte!)

– Å finne et litt komplisert lego-sett og dele opp klossene i 24 andeler, slik at man kan bygge gjennom hele desember.

– Å lære seg et nytt ord hver dag. På engelsk, fransk eller et annet andrespråk – eller på norsk! Vi har mange flotte ord som dessverre ikke brukes så mye lenger, og som dermed kan være interessante, nye bekjentskaper. (Hva betyr for eksempel armod, erholde, kveik, nenne og beleven?)

Jeg gleder meg sånn til jeg kan gå inn i julemodusen for fullt, og til nedtellingen begynner for alvor.

La oss gjøre desembermåneden magisk!

– – – – –
In other words: To think that December is less than a week away! It’s time to start thinking about alternative advent calendars, wohoo! I presented four DIY calendars last year, all of which my boyfriend and I have made for eachother, so they’re not too complicated! There are four extra ideas as well, and I just wanted to give you guys a little reminder, in case someone needs inspiration: Here is the post! You can see the green carton calendar above – it took me a while, but it was so worth it!
I also stumled upon these two projects, the muffin tray from BHG and the garland in a jar from Poppytalk. Clever and cute!
Four extra advent calendar ideas: – Wearing different colours of nail varnish every day. – Trying a new drink recipe every evening. – Finding a slightly complex Lego set and dividing up the bricks, so you can build a little each day. – Learning a new word every day. In French or another second language – or in your own mother tongue! There are always old, seldom used words to explore!
I love finding fun ways to celebrate advent, for myself or for my loved ones. The possibilities are plentiful! Let’s enjoy this year’s countdown!

Travel guide: Brussels

Postet den 23. november 2014 av Synne Cinnamon

Her kommer en liten samling anbefalinger fra Belgias hovedstad, for dem som har lyst til eller planer om å reise dit!

I Brussel kan man rusle gatelangs på måfå og nyte den kontinentale sjarmen, og man bør sikre seg litt sjokolade, en belgisk vaffel og en øl – det er tross alt deres lokale spesialiteter! Mine favorittbydeler ble fort les Marolles, Ixelles, Sainthe-Catherine og Sablon.

Lunsj: La crêperie
Uformelt, lite spisested med stort utvalg av både crêpes og galettes, altså pannekaker med både søtt og salt fyll. Skikkelig god mat og kaffe, gratis wi-fi og lave priser.
Rue Haute 35

Museum: Tegneseriemuséet
Flott museum som huser hele tegnerseriehistorien, og presenterer de mange stolte tradisjonene og kjente figurene fra Belgia. Stort pluss for nyyydelig art nouveau-bygg!
Rue des Sables 20

Bar: La Mort Subite
En legendarisk sjenkestue i nydelige lokaler. Digert ølkart og klassisk antrukne kelnere som haster mellom bordene. Spesialiteten er et egenbrygget gueuze, en syrlig type øl som bare lages i Belgia, og signaturdrikken har samme navn som selve baren. Anbefales!
Rue Montagne-aux-Herbes Potagères 7 B

Lunsj: Le Perroquet
Hyggelig kafé med fine art nouveau-detaljer i interøret, som serverer god, rask og rimelig lunsjmat i form av pitabrød med ulike typer fyll.
Rue Watteeu 31

Park: Botanique
Dette er den botaniske hagen i Brussel, og her finnes det masse fint å se i digre drivhus og i friluft. Dessuten har de en hekklabyrint!
Rue Royale 236

Restaurant: Le Trappiste
Klassisk sted med klassisk mat i klassiske lokaler, hvor hverken menyen eller omgivelsene har endret seg på evigheter, hvor det føles som at tida har stått stille. God mat, god service, høy nostalgifaktor.
Avenue de la Toison d’Or 3

Severdighet: Tegneserievegger
Belgierne er stolte av tegneseriene sine, og rundt omkring i hele hovedstaden har kunstnere fått leke seg på murveggene. Løft blikket og vær oppmerksom, så får du se fine figurer og morsomme motiver med jevne mellomrom! Man kan også gå på skattejakt med et eget kart hvor veggene er tegnet inn, som man kan hente på Use It-kontoret i Galerie Ravenstein 17.

Lunsj: Friteries
Selv om det heter french fries på engelsk, så kommer pommes frites egentlig fra Belgia. De skal lages av helt ferske potetet som friteres i to omganger, og de serveres med ulike typer saus – her regnes frites for å være et måltid i seg selv! De aller beste serveres hos såkalte friteries, og det er gammeldagse gatekjøkken som det bare finnes noen få igjen av i byen. Det er verdt å oppsøke et av dem!
Rue de Laeken 181 (blant annet)

Bar: Théâtre Royal de Toone
En brokete blanding av skjenkestue og dokketeater (!) i en eldgammel bygning med inngang fra et smalt smug. Her har de enormt utvalg av øl, og man sitter med valgets kvaler blant gamle, støvete marionetter. Så sært og stemningsfullt som man får det, faktisk.
Impasse Sainte Pétronille, 66 Rue du Marché-aux-Herbes

Vintage: Gabriele Vintage
Flott butikk med stort utvalg fra mange tiår. Hatter, sko, smykker og vesker i tillegg til klær både for kvinner og menn. Noen av prisene kan være stive, men plaggene er stort sett i veldig god stand, og noen av dem er så gamle som fra 20-tallet. Innehaveren er veldig kunnskapsrik og blid. En oase!
Rue des Chartreux 27

Bonustips: Man får et eget kart over vintagebutikker og plateforretninger på Use It-kontoret i Galerie Ravenstein 17!

Severdighet: Den gamle børsbygningen
Dette praktbygget er i dag åpent for alle, og nå huser det blant annet et ølmuseum, men man bør gå inn bare for å la seg begeistre av hvor fint det er der inne!
Place de la Bourse

Restaurant: Il Nobile
Intenst god pizza! Steinovnen og pizzabakeren er det første man ser når man kommer inn, og menyen er full av fristelser. Vegetarisk tilpasning gikk smertefritt. Her får man dessuten god service og store mengder mat, og det er ikke noe problem å ta med restene hjem.
Place Fernand Cocq 24

Severdighet: Art nouveau-bygg
Arkitekturen i denne byen er berømt, og når man vet hvilken del av byen kan skal være mest i, kan man gjøre litt research og ta en ruslerunde bare for å se på diverse fine fasader. Det finnes også flere omvisninger man kan bli med på, hvis man vil vite litt mer om de forskjellige stedene, og flere av de mest kjente byggene er like fine inni! Visit Brussel har ti gode tips her.

Innkvartering: Vintage Hotel
Et uavhengig hotell som drives av et entusiastisk ektepar. Alle rommene er innredet i femti-, seksti- og søttitallsstil, med pasteller, ikoniske designmøbler og syrete tapet! Humoristisk og egenartet overnattingssted som også har egen vinbar i første etasje.
Rue Denjoncker 45

For en mer detaljert titt på mitt første besøk i Brussel kan man forresten klikke her, her og her, og rapporten fra min andre visitt finnes her!

God tur!

– – – – –
In other words: My recommendations for Brussels! Visit the comic book museum and see as many comic strip murals as you can, have crêpes or frites for lunch, drink beer at La Mort Subite, get lost in the labyrinth at the botanical gardens, shop at Gabriele Vintage, go for dinner at Il Nobile and stay at the Vintage Hotel. Also, if you visit the Use It office at Galerie Ravenstein 17, you can get a map which shows record stores and vintage shops, and another one which has the murals marked! The photos and addresses should make this post easy enough to understand without me translating every word, but if you have any questions, don’t hesitate to ask! Bon voyage!

Things that made me smile this week

Postet den 21. november 2014 av Synne Cinnamon

Denne uka har vært tung, men jeg har likevel gledet meg over en rekke små ting. For eksempel…

– Tjukke bomullsstrømper som er myke og varme.

– Den lille orkidéen på stuebordet. Jeg mistenker at den får for lite lys, men den holder stand!

– Lukta av vinter i lufta, og vissheten om at desember nærmer seg.

– Kaffekopper med fine frøkner på fine steder, for eksempel Fuglen, som har gjennomført retrostil og byens beste chai.

– De tre nye julekapslene fra Nespresso. To av dem smaker så ille at jeg ikke kan drikke dem uten å skjære grimaser, haha! Heldigvis er den siste riktig god!

– Postkort på fransk fra en Paris-venn som er på ferie.

– Diggbare vegetarburgere. Blir så glad når de lokale butikkene tar inn nye, spennende vegetarvarer jeg kan prøve!

– Skyr med stronsmak. Er hekta for tida.

– Å pakke inn en presang som jeg gleder meg til å gi bort.

– Øl og åpen peis under bakkeplan, på stamstedet Schouskjelleren, med Ida og kjæresten hennes.

– Nisseknutene som iblant bare oppstår i håret mitt. Seriøst, hvordan skjer det?

– Sjokoladepudding med vaniljesaus. På en onsdag.

– Store klemmer fra Jonasflotte, og fra min digre Totoro, ettersom førstnevnte har vært forretningsreise i tre dager.

– Å sove en time ekstra hver dag, fordi jeg merket at jeg hadde behov for det. Da er det luksus å kunne bestemme selv.

– Den fine boksen med papirservietter som har flyttet inn på badet.

– Spennende vinsmaking på den nyåpnede vinbaren Barotto.

– Filmen Populaire. En sjarmerende, fransk komedie som foregår på femtitallet og er stappfull av fine kjoler.

– Fine helgeplaner. Jeg skal på konsert med broren min og på fest med gamle venner, og hele familien skal samles i barndomshjemmet mitt. Det blir godt.

– Dessuten: Alle snille, støttende ord i forbindelse med forrige innlegg. Tusen, tusen takk skal dere ha.

Selv i tunge tider finnes det smilegrunner overalt. Heldigvis.

– – – – –
In other words: This has been a tough week, but I have still found joy in the little things. For instance…
– Thick, soft socks and tights that keep me warm. – The little orchid on our living room table. I think it’s not getting enough light these days, but it’s hanging in there! – The smell of winter in the air and the fact that December is here soon. – Having coffee with great girls at great places, like Fuglen, a retro place with the best chai in Oslo. – The tangles which sometimes just materialise in my hair. How does it happen? – The three new Nespresso variations. They’re supposed to taste like Christmas treats, but two of them are so foul I can’t drink them without grimacing, haha! The third one, gratefully, is really good! – A postcard in French from a friend on vacation. – Tasty veggie burgers. – Wrapping a present I’m looking forward to giving away. – Having a beer underground by an open fire, at our local pub Schouskjelleren, with Ida and her boyfriend. – Chocolate pudding. On a Wednesday. – Big hugs from my boyfriend, and from my giant Totoro, as my boyfriend has been away on business for three days. – Sleeping for one more hour every morning. – The cute box of paper napkins which has moved into our bathroom. – An interesting wine tasting at a new wine bar. – The French film Populaire, which is whimsical and humorous and packed with pretty fifties dresses. – Lovely plans for the weekend. I going to a concert and a party with old friends and spending time with my entire family in my childhood home. – Last but not least: All the support concerning this post. Thank you so much.
Luckily, even in difficult times there are reasons to smile all around us.

A little quiet

Postet den 17. november 2014 av Synne Cinnamon

Livet er så uforutsigbart. På fredagen er man kanskje et eneste stort smil, og på søndagen kan man få en trist telefon.

Morfaren min spilte trekkspill. Han visste alt om biler og klokker og fuglene på fuglebrettet. Han pleide å stikke til oss en hundrelapp og si at vi skulle gå på kino. Han kom inn fra verkstedet sitt og måtte bare høre Lotto-rekka før middag, og han spiste kokte poteter til alt. Han hadde visstnok på seg verdens styggeste slips den dagen han traff Mormor. Han lærte meg å rense jordbær med kniv uten å kutte vekk for mye, og å dampe konvolutter for å få frimerkene til å løsne. Nå har vi mistet ham.

Det blir kanskje litt stille her inne en stund.

– – – – –

In other words: Life is unpredictable. One day you might be all smiles, and then the telephone rings. My grandfather played the accordion. He knew everything about cars and clocks and the birds outside the window. He used to give us a note and tell us to spend it at the cinema. He came in from his workshop and just had to hear the lottery numbers before dinner, and he ate boiled potatoes with everything. He allegedly wore the world’s ugliest tie on the day he met my grandmother. He taught me how to hull strawberries with a knife without cutting away too much, and how to steam envelopes to make the stamps come off. Now we have lost him. This place will probably be quiet for a little while.

Friday festivities

Postet den 14. november 2014 av Synne Cinnamon

I kveld blir det fest, og jeg er nesten helt frisk! Tusen takk for alle gode ønsker!

Nå er kaka ute av ovnen, og cavaen ligger til kjøling, og kjolen henger klar, og pynten er på plass.

Om noen timer vil leiligheten vår være fylt av tredve fine, feststemte mennesker. Jeg føler meg så heldig.

GOD HELG til alle!

– – – – –
In other words: It’s party time! I am almost entirely rid of my terrible cold – thanks so much for all the good wishes! The cake is out of the oven, the cava is cooling in the frigde, the dress is ready and the decorations are up. In a few hours our apartment willbe filled with thirty happy partying friends. I feel so lucky. Happy weekend, everyone!

Atchoo!

Postet den 12. november 2014 av Synne Cinnamon

Jeg er blitt dunderforkjølet, dere. Trodde jeg skulle slippe unna i år, men den gang ei.

De siste dagene har jeg tatt det med knusende ro, for torsdag og fredag har jeg kveldsplaner som jeg nekter å fire på, så jeg kjører på med alle triks og knep og råd, hoho!

Jeg har varme kattesokker på føttene, gode serier på Netflix, bøker i bokhylla og mengder av te og kaffe i kjøkkenskapet.
Dessuten har jeg et nytt Foo Fighters-album å bli kjent med, en halv pomelo å spise opp og en kjæreste som snart kommer hjem fra jobb.
Ikke verst, tross alt!

Håper dere har sluppet unna høstforkjølelsen! Her blir det Lemsip til kvelds og kryssede fingre for bedre form i morgen.

Jeg kommer sterkere tilbake. Kan dere ikke fortelle meg noe fint så lenge?

– – – – –

In other words: I’m down with a dreadful cold. I thought I could get away this year, but no. I do nice things to make it better – after all, I have Netflix, I have pomelo, I have tea and chocolate in the cupboard, I have a new Foo Fighters album to listen to, I have Lemsip, I have warm kitty socks on my feet and I have a boyfriend who’ll be home from work soon. It’s not too bad. I still hope you managed to avoid the cold this autumn, though. I shall regain my strength and return! Until then, why don’t you tell me something nice?

On tears

Postet den 10. november 2014 av Synne Cinnamon

source

Dette innlegget er jeg litt nervøs for å legge ut, hihi. Heldigvis får jeg inntrykk av at jeg ikke er alene om dette, så vi lar det stå til!

Jeg er en emosjonell person. Jeg er stort sett alltid blid, og jeg gleder meg over små og store ting hele tida, men jeg gråter lett. (Litt som Lena Dunham eller Kirsten Bell!) Slik har det vært så lenge jeg kan huske. Jeg har et tidlig minne fra et opphold hos mormor og morfar, da jeg mistet en melketann som femåring eller noe sånt. Jeg lå lenge på senga og gråt, enda det ikke gjorde vondt i det hele tatt – jeg syntes bare det var vemodig og rart, og jeg reagerte med tårer.

Jeg gråter når jeg er lei meg. Det er ganske utbredt, selvfølgelig, men det skal ikke mye til før jeg feller triste tårer. Foruten sørgelige hendelser som tap av kjente og kjære, sykdom, avskjeder og andre lignende situasjoner, triller tårene ved vemodige vendinger i filmer, bøker, dataspill og serier, eller kanskje bare hvis jeg hører svært melankolsk musikk… Jeg lever meg veldig – VELDIG – inn i alt!
Jeg gråter når jeg blir glad eller rørt, og det er også ganske vanlig. I likhet med de triste tårene har gledestårene mange utspring. Omtenksomme gaver, en god latter, hyggelige gjensyn, bevegende bilder, flash mobs (!), historier med lykkelig slutt… Lettrørt burde vært mellomnavnet mitt.
Jeg har dessuten lett for å felle noen tårer når jeg blir veldig sint eller veldig sliten. Det er ikke noen praktisk reaksjon, så det kan være litt frustrerende, men heldigvis blir jeg sjelden så opprørt eller utslitt.

Det rareste er kanskje at jeg noen ganger gråter på andres vegne. Jeg vil så gjerne at alle skal ha det bra, og når jeg vet at folk har det vondt, smitter det liksom over på meg. Det gjelder både folk jeg er glad i, som når venner går gjennom vanskelige brudd, og mennesker jeg ikke kjenner. For eksempel hørte jeg på nyhetene for en stund siden at et helt brudefølge var blitt tatt av en flodbølge i Pakistan. Brudgommen var blant de omkomne. Han døde fra sin elskede på bryllupsdagen deres, og det er så tragisk at det nesten ikke er til å fatte. Sånne ting treffer meg som et slag i magen. Det er hjerteskjærende. Jeg vet at det ikke hjelper noen, men i slike tilfeller gråter jeg litt. For dem som har det vondt, og for dem som ikke lenger føler noe som helst.

Heldigvis er det slik at selv om følelsene tar overhånd iblant, kommer fornuften på banen igjen ganske fort. Jeg tørker tårene og får tankene over på noe annet, og det er ikke så dramatisk som det kanskje høres ut. Det er ikke som om jeg pleier å sette meg ned på gata og begynne å hulke. Det er ikke slik at jeg går rundt som en tikkende tåre-bombe. Hvis jeg merker at noe bygger seg opp når jeg er ute, kan jeg stort sett vente til jeg kommer hjem, og så gråte litt i enerom. Man kan for øvrig felle noen tårer i offentligheten uten å tiltrekke seg oppmerksomhet. Bak solbriller, i et hjørne, vendt vekk… Det går så fint, så.

Jeg har grått jevnlig hele livet. Jeg synes ikke det er pinlig eller ubehagelig – for meg er det tross alt helt naturlig! Jeg har grått på flyplasser i inn- og utland, jeg har grått på alle kinoer i hele Oslo, jeg har grått på kaféer og muséer og bibliotek og benker verden rundt. Alle vennene mine har sett meg gråte, gjerne mange ganger. Jonasflotte vet at hvis jeg sitter i sofaen med tårevåte kinn når han kommer hjem om kvelden, har jeg lest, sett eller hørt noe trist, og det hjelper med en klem. Når jeg blir kjent med nye folk, finner de fort ut at de må regne med noen tårer i mitt selskap. Jeg forsikrer dem om at det går helt greit, jeg har det bra, jeg er bare slik.

Det kan være litt slitsomt å ha hyperaktive tårekanaler, men det er så mange grunner til at jeg gråter, og stort sett tror jeg det er sunt. Egentlig er jeg glad for å ha evnen til å leve meg inn i ting, for det gjør livet mitt rikere. Empati er dessuten en viktig egenskap, mener jeg, særlig med tanke på vårt stadig mer blaserte mediebilde. Når man har vanskelig for å distansere seg fra andres følelser, blir man godt kjent med sine egne. I det minste er jeg flink til å verdsette små gleder og til å være takknemlig for at jeg har det så bra. Jeg gråter langt mer for andre enn for meg selv, og det gjør meg tross alt ekstremt privilegert.

– – – – –
In other words: I’m feeling nervous about publishing this post, but I think I’m not alone in this, so here we go! I’m an emotional person. I’m almost always happy, and little things make me smile all the time, but I cry easily. (Kind of like Lena Dunham or Kirsten Bell, hehe.) It has been this way for as long as I can remember. I have an early memory from a stay with my grandparents, when I was maybe five years old. I lost one of my milk teeth, and I lay on the bed and cried for a long time. Not because it hurt – it did not hurt at all – but because I found it strange, and I reacted with tears.

I cry when I’m sad. This is quite normal, of course, but it doesn’t take much to make me start. Apart from unhappy occasions like the loss of a loved one, serious illness, goodbyes and other situations like those, I cry when sad things happen in books, films, TV series and computer games, or sometimes even just listening to melancholy music… It’s like I go all in every time. I just invest a whole lot of emotion in whatever I’m doing.
I cry when I’m moved or happy. This is also fairly normal, and like with sad tears, happy tears can be caused by many different things. A good laugh, thoughtful presents, loving reunions, beautiful art, flash mobs (!), stories with happy endings… Happy tears could be my middle name.
I also tend to tear up when I’m extremely tired or extremely angry. This is not a practical reaction, and it can be quite frustrating, but luckily I am very rarely furious or exhausted to this extent.

The strange thing is that I sometimes cry for others, on their behalf. I just want everyone to be happy, and when I know that people are hurting, it’s like their pain rubs off on me. It happens when my friends are going through something, like bad breakups, or when I’m faced with the misery of complete strangers. For instance, a while back I heard about an entire bridal party which was hit by a flood in Pakistan. The groom lost his life. He died and left his wife on their wedding day, and that is tragic to such an extent that I almost can’t deal. Stories like that hit me like a fist in the stomach. It’s heartbreaking. I know it doesn’t help anybody, but in those situations I shed some tears. For those in pain and for those who are gone.

Luckily, although my emotions get the best of me now and then, my rationality comes back into play fairly quickly. I dab at my cheeks and think about something else, and it’s not as dramatic as it might sound. It’s not like I just sit down in the middle of the street and start bawling uncontrollably. It’s not like I’m a ticking tear bomb. If I sense that something’s brewing in me when I’m out and about, I can usually just wait until I get home and then weep a little in private. Then again, shedding a few tears in public is no problem for me. Behind sunglasses, in a corner, facing away… It’s fine.

I have cried regularly my whole life. I don’t think it’s embarrassing or uncomfortable – after all it’s only natural, especially for me! I have cried at airports around the world, I have cried in every single cinema venue I’ve been to, I’ve cried at cafés and museums and libraries at on park benches absolutely everywhere. All my friends have seen me cry, and my boyfriend knows that if I’m sobbing in the sofa when he comes home from work, then I’ve seen, heard or read something upsetting, and it helps to give me a hug. When I get to know new people, they soon realise that with my company comes a few tears. I assure them that it’s okay, I’m all right, it’s just the way things are.

Having hyper active tear ducts can be strenuous, but I cry for so many different reasons, and for the most part I believe it’s healthy. I’m actually glad that I am emotionally invested in things, because it enriches my life. What’s more, empathy is an important ability, especially with our increasingly extreme media coverage. If you can’t quite distance yourself from other people’s emotions, you become closely acquainted with your own. At least I’m good at appreciating little joys and being thankful for my happy life. I cry far more for others than I cry for myself, and that makes me extremely privileged.

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon