Wintery weekend

Mer snø! Hurra! Det finnes ikke noe finere og fredeligere enn dansende snøflak.

SnowJeg stikker bare innom for å ønske dere ei fortsatt god helg! Husk å spise fastelavnsboller!

– – – – –
In other words: More snow! Hooray! There is nothing more beautiful and peaceful than dancing snowflakes. Enjoy your weekend, my dears!

Hyttetur

Noen ord og uttrykk er liksom egne konsepter, og fører med seg visse følelser og forventninger. Som «firmafest», «hjem til jul» og «sommerferie». For ikke å snakke om «hyttetur». Jeg pleier jo som regel å ha engelske overskrifter på innleggene mine, men denne gangen var det ingen tittel som passet bedre enn dette ene, helnorske og helt spesielle ordet!

Man drar ikke på hyttetur til sommerhuset eller sekundærboligen, sant? Selve overnattingsstedet kan ikke være for moderne, det må ha en viss rustikk sjarm.
Man drar ikke på hyttetur ved havet, sant? Det skjer i skogen eller på fjellet, og gjerne en blanding av begge.
Man drar ikke på hyttetur alene, sant? Da «tilbringer man ei helg på hytta». En hyttetur er en sosial sammenkomst.

Jeg var altså på hyttetur i helga, med en gjeng på ti fine jenter, blant barndomsminner og store snøfonner på fjellet i Løten. Slik så det ut!

Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com
Snow / etdrysskanel.com

Vi fikk nydelig vær med blå himmel, strålende sol, en håndfull minusgrader på dagtid og fullmåne om natta. Vi la oss sent og våknet sent. Vi tente lys og fyrte i peisen. Vi spilte brettspill, leste i gamle blader og hentet vann i brønnen. Vi spiste god mat og tok hver vår tørn ved komfyren, og ved oppvaskbalja etterpå. Noen gikk på ski, og vi baset i snøen (først og fremst jeg, hoho – jeg blir ikke stort gladere enn jeg er på bildet over). Vi gravde fram uteplassen og fyrte opp i bålpanna, og så satt vi på skinnfeller og sendte tur-akevitten rundt. Vi grillet pølser, burgere og marshmallows, og drakk kakao med krem. Vi hørte på radio og oppdaterte hverandre på alt som har skjedd siden sist. Vi tørket opp på gulvet hver gang noen hadde kommet inn med snø på skoene, og hang votter og boblebukser til tørk om kvelden. Vi hadde appelsiner og sjokolade tilgjengelig hele tida, som seg hør og bør. Vi tinte opp øl og vin som hadde stått ute for lenge og blitt til is. Vi snakket og smilte og skålte og lo fra fredag til søndag.

Så eksotisk, når man tenker etter, og skikkelig klassisk, og ikke minst: Veldig, veldig koselig!

– – – – –
In other words: I normally give my posts English titles, but not this time – this particular word has a unique and very Norwegian meaning. It’s the concept of going away with a group of friends to spend a weekend in a cabin. It can’t be a summer house, an apartment or any kind of fancy place, and it can’t be by the sea – it has to be a rustic place, and it has to be in the forest or the mountains, or both. You can’t go alone, it’s a social thing. You pack a sleeping bag, a few bottles of beer or wine and your warmest clothes. This weekend we were in the snowy mountains, and we got the loveliest weather imaginable. We kept warm by the stove and got water in the well. We ate lots of lovely food and took turns cooking and doing the dishes. We played board games and read old magazines. Some people went cross-country skiing, while some just played in the snow (mainly me, haha). We listened to the radio, had hot chocolate and updated each other on everything that’s happened lately. We dug out the snow-buried fire pit, grilled burgers and marshmallows, sat on sheepskin rugs and passed the nightcap round. We mopped the floor every time somebody had entered from outside to get rid of the melt water, and we had to thaw the beer and wine that had been left outdoors for too long and turned to ice. Quite exotic, come to think of it, and very classic, and quite wonderful.

Snowflakes and cinnamon buns

Snowflake / etdrysskanel.com
First snow / etdrysskanel.com
Gala / etdrysskanel.com
First snow / etdrysskanel.com
Cinnamon buns / etdrysskanel.com

Så falt den første snøen, og Synne ble overlykkelig, og da hun iførte seg finstasen og skulle gå på galla, pyntet hun seg med en ekstra snøkrystall, i tillegg til glitteret som la seg i håret i løpet av gåturen i snøværet, og dagen etter ble det mer rusling, i hvite og stille og stemningsfulle omgivelser, og i klar og kjølig duft som luktet av snø og ga roser i kinnene, og det gjorde godt langt inn i sjelen, og på bakeriet hadde de ferske kanelknuter med vaniljekrem, herlig overdådige bastard-boller, og de ble med hjem og inn i varmen, og med presskannekaffe og podcast til smakte de ekstra godt, og helga kunne ikke blitt stort bedre.

– – – – –
In other words: This weekend included the very first snowfall, a gala (for which I got all dressed up and even put on an extra snow crystal) and some seriously delicious baked goods. I’m very happy.

Snow support

Jeg måtte hvine og hoppe litt da jeg sto opp i morges, for snøen er tilbake i Oslo. Den gjør byen lysere og lunere, og den gjør meg gladere og roligere. Det foregår mye fælt ute i verden for tida, og når jeg blir altfor bekymret og sint og trist, er det godt å ha snøen. Jeg beundrer de intrikate krystallene på utsiden av vinduet. Jeg går ut og trekker pusten dypt, omgitt av glitrende flak som danser i lufta. Da blir alt bra for en liten stund.

SnowÅ, som jeg elsker snø.

– – – – –
In other words: I had to jump around a little when I got out of bed this morning, because the snow has returned to Oslo. It makes the city brighter and even more beautiful, and it makes me feel happier and calmer. There are awful things going on in the world at the moment, and when I get too anxious or angry or sad, it’s good to have the snow. I admire the intricate crystals on the outside of my window pane. I go out and take deep breaths while glittering flakes fill the air around me. That makes everything better for a little while. Oh, how I love snow.

Snow love

Da det hvite teppet la seg over hovedstaden, etter månedsvis med mørke og underkjølt regn, var det en brikke som falt på plass i brystet mitt. Lufta ble lettere å puste i. Vinteren hadde kommet på ordentlig. Omgivelsene ble lysere, lunere og penere.

Endelig. Jeg er så glad i snø.

Finnes det noe finere enn dette på en sen januarkveld når gradestokken viser fire minus?

JanuarySvaret, i hvert fall for min del, er «nei».

Jeg ble overlykkelig da jeg sto opp for en uke siden og snøen hadde falt i løpet av natta. I bakgården dannet brosteinene et fint mønster, og lyset lekte med skyggene på en overflate som nå reflekterer lyset i stedet for å sluke det.

JanuaryJeg gikk ut for å se meg om og trekke inn den friske lukta da dagslyset bredte seg over Grünerløkka. Svarte trær tegner seg tydelig mot det hvite når Schous plass er kledd i snø.

JanuaryRusleturer om vinteren er magiske, synes jeg.

Himmelen er hvit og høy, og bakken glitrer. Jeg lager spor i florlett, uberørt pudder. Det knirker under skoene mine når jeg går. Snøen danser rundt meg, og krystaller fester seg i håret. Ett og annet overmodig flak smelter når de legger seg på kinnene mine, som får roser og forteller folk jeg klemmer at jeg har vært ute.

Litt av snøen blir med meg hjem. Et beskjedent lag blåser inn på balkongen vår i fjerde etasje.

JanuaryKanskje er det ekstra godt med ordentlig vinter fordi jeg tilbragte den forrige i Paris, hvor snø hører til sjeldenhetene, og hvor folk syter og alt stopper opp så fort det faller litt slaps.

Folk her er flinke til å sparke snøen av skoene sine når de går inn på trikken eller bussen. Jeg smiler hver gang jeg ser det. I butikkene ligger matter og venter på at kundene skal komme trampende, og folk etterlater seg hvite avtrykk som sakte forsvinner. Folk her har vinterdekk på bilen og isskrape liggende på en fast plass. Folk her vet å pakke seg inn, sko seg godt og henge en børste utenfor inngangsdøra. Folk her sitter på t-banen med skisko på føttene eller snøbrett i armkroken, eller trekker barna sine i pulk og og på kjelker gjennom smale gater. Folk her gjør meg glad.

Himmelen går nesten i ett med bakken, og fargeglade trehus blir enda finere med hvite tak.

JanuaryJeg feirer snøen ved å pynte min franske kåpe med min peneste nål.

JanuaryJeg er klar over at alle ikke er like glade i vinteren, men jeg ELSKER snø.

– – – – –

In other words: I love snow. This has been such a bad winter, because the cold and the snow didn’t arrive until the second week of January. How I had been longing for it! When the white blanket finally covered the capital, a piece fell into place in my chest. It became easier to breathe. Everything feels lighter, brighter and more sheltered when there’s snow – not to mention how pretty it is! Nothing is better than seeing the air full of dancing snow on cool, clear evenings. When I go for a walk in the winter, I love how the ground glitters, the snow squeaks beneath my boots and the little crystals cling to my hair. I also like how it brings out something in us Norwegians – we know how to dress and to act and to make the best of it. (A big change from the Parisians, among whom I spent last winter! Because snow is very rare in Paris, no one really knows how to handle it, and so an inch of white interrupts the infrastructure and makes people start whining.) People here stamp their feet when entering shops or vehicles, and they keep ice scrapers ready in their cars, and they take the metro wearing skiing shoes, and they pull their children around on sleighs in the street. It just makes me so happy to see how the people and the surroundings change when winter finally arrives. In honour of the snow I’ve adorned my French winter coat with my most beautiful broche. I know full well that many people don’t care much for winter – but oh, how I love snow.