One day in Denmark

Forrige helg var jeg på en liten ekskursjon, kun fordi jeg kunne. Jeg liker å benytte meg av sjanser når jeg får dem, selv sjanser til å gjøre ting som jeg ikke har egentlig har drømt om å gjøre, fordi man aldri kan vite hva som venter uten å finne ut av det selv.

Denne høsten har jeg jobbet mest mulig, fordi året i Paris spiste opp alle sparepengene mine, og derfor var det på tide å ta et lite avbrekk sammen med Jonasflotte. Med trykk på lite – ingen av oss hadde tid å sette av til en ordentlig reise. Så fikk vi et gavekort, og da var saken avgjort!

Vi fikk et gratis 36-timers minicruise i Skagerrak – bedre kjent som «en langtur med danskebåten», haha! Vi la alle fordommene våre til side, og tenkte at uansett hvor herlig harry våre medpassasjerer måtte være, var det ingenting i veien for at vi kunne spise deilig mat, sove godt og ha det hyggelig i hverandres selskap. Dermed gikk vi ombord og gjorde nettopp det. På båten gledet jeg meg over maritime detaljer og høy sjø (det var ruskevær på veien hjem, hoho!), og vi fikk dessuten ti timer i Frederikshavn.

Vi hadde begge vært der som barn, men ingen av oss kunne huske hvordan det så ut der eller hvor stort stedet var – så vi bestemte oss for ikke å sjekke. Ingen spørsmål til kolleger, ingen oppslag i bøker, ingen nettsøk. Man får ikke mer spenning enn man lager selv, som det heter!

Vi gikk i land tidlig om morgenen helt uten å vite hva som ventet oss. En by? Ei bygd? Bare en parkeringsplass og en pølsebod? Frederikshavn viste seg å være en riktig sjarmerende småby med rundt tjuetre tusen innbyggere, og der var mer enn nok å se og gjøre på en dag.

Frederikshavn

Vi trengte frokost og koffein til å begynne med, og heldigvis var det flere steder som åpnet tidlig. Vi gikk til en kafé som heter A’Mokka, og det skulle vise seg å være et godt valg! Det er en kaffebar med eget bakeri og 70-tallstema, hvor lukten av nybakte rundstykker slo mot oss når vi kom inn. Hele stedet var fullt av glade retrofarger og morsomme bruktdetaljer.

FrederikshavnFrederikshavnFrederikshavn

Krittmaling og visdomsord i taket – koselig.

FrederikshavnFrederikshavnFrederikshavn

Det blå skapet i hjørnet skjuler en korridor, hvor toalettene ligger. Og «musik boksen»!

Frederikshavn

Døren inn til dametoalettet var prydet av Olivia (som mange mener at jeg ligner på, hoho). Inne var det kabinetter mørkt tre og en hel avdeling med gammeldagse frisørsaker.

FrederikshavnFrederikshavn

A’Mokka er et veldig gjennomført og herved varmt anbefalt sted!

Frederikshavn

Vi spiste og drakk godt, og så planla vi en anbefalt rusletur i bykjernen.

Frederikshavn

Ute i den lange gågata begynte butikker å åpne og folk å røre på seg.

Frederikshavn

Vi spaserte rundt i sentrum i vårt eget tempo, og tittet på alt som var fint og typisk dansk.

Frederikshavn

Vi fant til og med arresten!

Arresten

Midt i byen ligger en stor skupltur som skal forestille et skip.

Frederikshavn

Jeg styrte skuta en liten stund.

Frederikshavn

Vi var heldige med været, og høsten var ikke kommet like langt der nede, så vi fikk gyldent sollys.

Frederikshavn

Vi tok kafépauser så ofte vil ville, for det er viktig når man er på oppdagelsesferd.

Frederikshavn

Om man følger hovedgata helt til enden, og deretter tar ned til høyre, kommer man til den eldste delen av byen. Den kalles Fiskerklyngen og stammer fra femtenhundretallet. Dit ville vi!

Frederikshavn

Mange av husene er totalrenovert, men området er likevel veldig fint. Brostein, slyngplanter, stakittgjerder og gulmalte vegger – en sjarmerende liten landsby i seg selv!

FrederikshavnFrederikshavnFrederikshavnFrederikshavn

Som tidligere postbud er jeg litt ekstra svak for fine postkasser, altså.

Frederikshavn

Tid for et nytt stopp! Vi fikk et aldri så lite kultursjokk da vi gikk inn på en brun bar (ingenting sier «ferie» som en øl klokka tre på en mandag!) – folk røyker fortsatt innendørs i Danmark. Det hindret oss ikke i å smake på årets juleøl, når vi først hadde sjansen.

FrederikshavnFrederikshavn

Vi brukte dessuten laaaang tid i en herlig bokhandel som heter Læsehesten. Et sånt støvete, labyrintisk lokale med bøker i hyller og stabler fra gulv til tak. Jeg elsker å utforske slike steder!

FrederikshavnFrederikshavnFrederikshavn

Etter en lang og innholdsrik dag var det på tide med en siste kaffekopp…

Frederikshavn

…og en ny Mummikopp! Denne hadde jeg ikke sett før.

mug

Jeg synes det er så hyggelig å kjøpe med en ting fra slike utflukter, slik at jeg kan bruke dem og tenke «å jaaaa, den ble kjøpt der, det var en fin tur». Det var det, nemlig, selv om det bare var en liten reise over vannet og én dag i en ukjent by.

Vi gikk ombord i båten igjen om kvelden, og den tok oss hjem til Oslo i løpet av natten.

Jeg er godt fornøyd med vårt lille avbrekk og vår danske dag!

– – – – –

In other words: My boyfriend and I were given free tickets to go on a mini cruise. We spent two nights on a ship and then one day in Denmark in between. We had ten hours to spend in this charming city called Frederikshavn. It was a lovely little retreat! We walked around looking at cute, typically Danish details, and we stopped for refreshments whenever we felt like it, and we found a great café with a seventies theme and a book shop which I never wanted to leave. The oldest part of town had cobbled streets little yellow cottages. After a nice day strolling around we went back aboard the ship (oh, and we bought a new Moomin mug as a souvenir) and then we woke up back in Oslo the next morning. It wasn’t exactly an exotic and long trip, but I really enjoyed our Danish day!

Le château

Jeg liker å reise i tid. Det skal ikke så mye til, jeg trenger ikke pass eller tidsmaskin, jeg trenger bare tankekraft og mentale bilder. Jeg gjenopplever morsomme situasjoner, spennende utflukter og andre gode minner på dette viset, slik vi mennesker gjerne gjør – vi skal være glade for at vi har denne evnen! I noen sammenhenger har jeg dessuten fysiske eller digitale bilder å bygge ut med, og slik er det i dette tilfellet. Håper du blir med på en liten tidsreise!

Nå tenkte jeg at vi kunne dra tilbake til slutten av april, for da var Jonasflotte og jeg på eventyr i Sør-Frankrike. Det var en så innholdsrik og minneverdig tur! Jeg har vist frem mange ulike aspekter av reisen (klikk her for å lese!), men én ting har jeg glemt å dele med dere: Slottet vi bodde på den siste natta. Nå er tiden kommet!

Da vi planla turen og lette etter innlosjering, dukket det opp et ekstra spennende alternativ på kartet. Et av de mange slottene fra adelens storhetstid, som satte sitt preg på hele landet og som resulterte i et utall flotte bygg, var blitt omgjort til hotell. Det lå rett utenfor en av byene vi skulle besøke, og det så kjempefint ut! Utenfor høysesongen var ikke prisene avskrekkende, så vi bestemte oss for å slå til. Det er ikke hver dag man har anledning til å overnatte på et slott, så vi måtte jo benytte oss av den! Vi endte opp med å reservere et rom på Château des Ducs de Joyeuse, og gledet oss gjennom hele oppholdet til å sove der.

Da vi kjørte sakte gjennom den lille byen Couiza var det ganske spent stemning i bilen. Slottet lå i enden av en allé med gamle knotete trær og små hus på hver side.

CIMG6397

Det var digert, med massive steinvegger og runde tårn; en firkantet mastodont med en vindeltrapp i hvert hjørne. Slik utforming er typisk for tidligere adelige tilholdssteder, og for folk på den franske landsbyga er slike fort helt dagligdags – men for oss nordmenn er det ganske uvirkelig at folk bygget seg slike hus! Dette slottet har ligget her siden det sekstende århundre, og har altså mer enn fem hundre år å fortelle om. Tenk om veggene kunne snakke!

CIMG6374

Utenfor sto en stilig postkasse, og moderne kunst var rullet ut på plenen. Franskmenn er mestere når det gjelder å blande gammelt og nytt, og litt kunst har de alltid rom for.

CIMG6377

Jeg lot meg fascinere av den grove byggestilen, de fine formene og de tilsynelatende tilfeldig plasserte vinduene. Her var det ingen tvil om at bygget var gammelt og fullt av historie!

CIMG6388

Bak borgen lå en pen, parklignende hage rammet inn av en klukkende elv.

CIMG6391

Vi var så glade for å kunne tilbringe den siste natta i slike omgivelser!

Vi gikk inn gjennom porten på forsiden og hilste på den hyggelige resepsjonisten. Hun ønsket oss velkommen og tok oss med opp vindeltrappa i et av tårnene…

CIMG6322

…og noen meter bortover en korridor med midnattsblått gulvteppe.

CIMG6342

Da vi kom til rommet vårt, ble vi godt fornøyde med dets enkle komfort og rustikke stil. Stor og myk seng, snirklete smijern, mørke trebjelker, røde tekstiler og riddermotiv på veggene.

CIMG6279CIMG6269Vi tok kvelden ganske tidlig etter noen intensive dager, og jeg skal ikke legge skjul på at en viss prinsesse-følelse kom snikende morgenen etter, da jeg våknet under baldakinen…

CIMG6372

…og lyset strømmet forbi broderte gardiner og tunge dusker, fra vinduet…

CIMG6370

…hvor vi hadde fin utsikt over hagen og elva på baksiden. For en start på dagen!

CIMG6369

Etter en god frokost ble vi anbefalt å ta en kaffekopp i det runde rommet. Det angret vi ikke på!

Det var et bortgjemt sted som vi måtte låses inn i, for det var ikke så mange andre gjester på hotellet da vi var der, og ingen hadde vært der inne den dagen. En alvorlig, velkledd mann viste vei og beklaget at det var kaldt der inne, men det gjorde ikke noe, for vi hadde kaffen å varme oss på – og det var så fint der! Et lite, sirkelformet rom med hvelvet, lavt tak, hvor steinene ikke var dekket til, slik at man så det flotte mønsteret. Små glugger i veggene var de eneste naturlige lyskildene, og man fikk nesten følelsen av å være under bakken. Kjempetøft!

CIMG6282CIMG6305CIMG6297Her håper jeg å kunne drikke formiddagskaffe flere ganger.

Jeg brukte god tid på å se meg om. Lange, smale korridorer løp langs alle de fire fløyene, i fem etasjer. De var pyntet med fakler og hadde tykke tredører man måtte legge skulderen mot for å åpne, og myke tepper som dempet lyden av nysgjerrige skritt. De kjølige steinveggene hadde nisjer hvor det var vinduer med gammeldagse hasper, tettvevde gardiner og grønn pynt som lyste opp.

CIMG6339CIMG6335På dette bildet ser man at det regnet ute – vi hadde mye dårlig vær på denne turen, men da fikk jeg en unnskyldning til gå å på flere oppdagelsesferder i slottet. De ansatte var utadvendte, serviceinnstilte og stolte av arbeidsplassen sin, og da jeg viste interesse for bygget (og i tillegg snakket fransk, til deres store begeistring), fikk jeg en omvisning på rom som ikke egentlig var tilgjengelige for de vanlige gjestene. Som suiter i blått med himmelsenger, enhjørninger og fjærpenner…

CIMG6353CIMG6356CIMG6318…og store saler med enorme ildsteder, gamle portretter og franske liljer.

CIMG6347CIMG6351Det var så mye spennende å se på, og jeg koste meg sånn med å utforske stedet.

Om kvelden var borgen opplyst på dramatisk vis, både på utsiden og innsiden. Stemningsfullt!

CIMG6363CIMG6364Jeg ble ekstra svak for tårntrappene, som snodde seg oppover med tunge, brede trinn…

CIMG6312

…og som var dekket med spisse tak av massive trebjelker.

CIMG6344

Vinduer og blomster ga en noe å feste blikket på, slik at man ikke ble svimmel av å gå rundt og rundt og rundt. I ett av vinduene så jeg ned på en stilig insektfigur.

CIMG6348

For å ta en nærmere titt gikk jeg ned i borggården, med sine fakler og klokker og spyd…

CIMG6373

…og figuren så slik ut når man kom tettere innpå. For en fin fyr!

CIMG6382

Da vi skulle reise, passet jeg på å ta en ekstra runde i borggården for å ta til meg atmosfæren. Jeg kan fortsatt kjenne lukta av steinstøv, gammelt treverk og rustne bolter.

CIMG6386

Vi forlot stedet fulle av begeistring, og jeg håper som nevnt å kunne reise tilbake.

CIMG6384

Dette ble en hotellopplevelse utenom det vanlige! Jeg er glad for at jeg kunne dele den med dere!

– – – – –

In other words: I like time travel. It doesn’t take much; I don’t need a fancy passport or any kind of machine – I just need memories and mental pictures. I love looking back at amusing situations, fun travels and other good experiences, and we humans are so lucky to have this ability. Sometimes I also have physival or digital photos to help summon the memories, as in this case. I’d like to take you on a little trip back to April, when my boyfriend and I visited the South of France. It was such an adventure, and I’ve shared many aspects of our trip (here), but I forgot one part: The castle where we spent the last night. It was such a treat, because in off-season it wasn’t too prices, and so our budget allowed us to sleep in this incredible token from the history of French nobility. Since the sixteenth century this castle has soaked up the happenings and traditons of the French – imagine the stories these massive stone walls could tell! When my boyfriend and I drove up the road lane with old trees on each side and this place at the end, we knew we’d made the right decision to stay at Château des Ducs de Joyeuse. It was huge and classic and shadowy and cool. I absolutely loved looking around. I explored all the long, narrow hallways decorated with torches, which had soft carpets and heavy wooden doors that you had to use your whole weight to open. I also exchanged a few words with to friendly staff, and they thought it was a treat that I was interested in the building and that I spoke French, and so they showed me several rooms that are normally out of bounds for usual visitors. Like a blue suite with a quill and a unicorn, and two great halls with enormous fireplaces and old portraits. I loved the spiral tower stairs, and I have to admit I loved feeling like a princess when I woke up under the canopy, and looking out the window at the little river behind the castle. I liked the modern, artsy details like the big insect figure in the courtyard, and seeing the building lit up at night. There was also a round room with a low, arched seiling where the only natural light came from little slits in the walls, where you almost felt like you were underground. We were recommended to have coffee in there after breakfast, and a tall, silent, impeccably dressed man showed us the way. I’d love to go back for coffee another time, and to experience this place again. Spending a night in these surroundings was amazing, and I’m glad I could share it with ye!

On an Island in the Sun

I sommer har det vært så mye fint vær i Oslo! Noen ganger har det vært som om sola skinner til ære for meg, etter en lang vinter og en kald vår i Paris. (De hadde ikke sett lignende kulde og nærbør på hundreogfemti år, og selv om vi nordmenn tåler det meste, hadde jeg håpet på en mer klassisk kontinental vår – uflaks!) Jeg har trukket til meg varmen og solskinnet som en svamp, og tilbragt mest mulig tid utendørs, og gjort klassiske sommer-ting i hovedstaden.

Jonasflotte hadde fri i hele juli. Da sto vi gjerne opp ganske tidlig og spiste frokost på balkongen, og så gikk vi ut under den høye, knallblå himmelen, og ruslet ned til Jernbanetorget.

CIMG8944

Derfra kan man ta bussen bort til brygga og hoppe på en ferje – det hører med om sommeren!

Det ligger mange små og store øyer i Oslofjorden, som kan gi en et avbrekk fra varm asfalt og knirkende trikkeskinner, og hvor man kan få følelsen av å være et helt annet sted.

Forresten så sniker denne Weezer-sangen seg inn i hodet mitt hver gang jeg er på en øy!

(Om spilleren ikke dukker opp, så prøv å oppdatere siden eller åpen den i en annen nettleser!)

Jeg kommer fra innlandet, så jeg synes alltid det er gøy å kjøre båt. Jeg liker vuggingen, lydene og detaljene! Jeg smiler begeistret når når ferja kaster loss og setter kursen ut i fjorden…

CIMG8946
CIMG8945

…gjennom den idylliske skjærgården…

CIMG8949

…til Hovedøya. Den er stor og grønn, og det ligger ruiner der!

CIMG8951

Dessuten ligger det små, rødmalte stuer under de høye trekronene. Sjarm!

CIMG8950

Når man går gjennom treholtet og ut på den andre siden, ser man strand og vann og svaberg.

CIMG8952
CIMG8957

Her kan man finne seg en fin gressflekk med god oversikt, og så kan man slå seg ned med tepper, lesestoff og limonade, og nyte lyden av bølgebruset, lukta av sjø og følelsen av sol mot huden.

CIMG8956

Man bade når det føles som at man er i ferd med å ta fyr, og spise medbragt frukt og brød når man blir sulten …eller bare sitte i sine egne tanker og røyke pipe, som denne karen.

CIMG8953

Når man har lest og badet og snakket og spist og observert og hørt på musikk og holdt hender i timevis (og måttet ta pauser fra det sistnevnte, rett og slett fordi det er for varmt), kan man gå til brygga igjen og ta en ferje tilbake til fastlandet. Man kan dessuten glede seg over å se byen fra en annen vinkel når man venter på at båten skal legge til.

CIMG8960

Slike utflukter er så fine hverdagseventyr, og jeg skal innkapsle alle de gode, solfylte sommerminnene fra i år, og varme meg på dem utover høsten og vinteren.

– – – – –

In other words: There are many little islands in the sea just outside Oslo. This summer my boyfriend and I made sure to take advantage of that fact, as they’re only a sort ferry ride away. I love these little excursions – the sound of the boat engine, the smell of the sea, the glittering sun. On this particular island, called Hovedøya, there is a beautiful little forest and even some ruins. After exploring I bit I like finding a spot of green grass, reading and drinking lemonade in the sun, watching people, swimming and splashing around when it becomes too hot. After hours of everyday luxury you can take the ferry back to the mainland and enjoy a different view of Oslo while waiting for the boat to dock. It’s been such a lovely summer here, and I feel like I deserve it after a long winter and a cold spring in Paris (we Norwegians can handle anything, but this was supposedly the worst spring for a hundred and fifty years, so I just had bad luck). I have enjoyed the sunshine and the hot temperatures tremendously, and I’m going to save sunny memories like these to bring out on chilly autumn evenings!

A weekend in the woods

Akkurat nå er det veldig, veldig vått i Oslo. Jeg sitter inne med åpen balkongdør og hører tungt sommerregn dundre i bakken. Det er faktisk forfriskende med litt kjøligere luft og noen godlynte skyer etter disse utrolige solskinnsukene vi har hatt!

I går var Jonasflotte og jeg på sykkeltur, men i dag har vi ingen store planer. Det er så fint med slike tilbakelente feriedager i rolig tempo! Lange frokoster, kyss i nakken, sommerlektyre, en neve blåbær, god musikk på radioen, hjemmelaget iste, lette kjoler, få bekymringer. Jeg elsker sommeren, både med og uten strålende sol.

Nå som det til en forandring er mer fristende å være inne enn ute, tenkte jeg å vise dere hvor fint vi hadde det på sommerens skogstur med storfamilien! Denne tradisjonen er et årlig høydepunkt. Slekta samles på Finnskogen hver sommer, og slik har det vært så lenge jeg kan huske, for slik var det i flere tiår allerede før jeg ble født. Vi kjører langt vekk fra sivilisasjonen, langt inn i furuskogen, der lufta er frisk og elgen beiter og kreklingen glimter i det grønne. Der ligger et rolig vann, og der slår vi oss ned for noen dager, med telt og stormkjøkken og røverhistorier.

CIMG8687

Vi kunne ikke fått bedre vær. Etterhvert ble nesetippene røde, for himmelen var latterlig blå.

CIMG8709

Sol og lyng og furulegger fungerer som terapi.

CIMG8884

Vannet var kaldt i år, fordi juni ikke bød på mye sol, men vi badet likevel – og de som ikke ville legge på svøm, kunne slå seg ned og plaske med føttene i vannkanten.

CIMG8711

Eller padle seg en tur i en mørkegrønn kano!

CIMG8712

Om kvelden samler vi oss rundt bålet…

CIMG8719

…med for eksempel vaffeljern og rørte bær og seterrømme…

CIMG8732

…og med akevitt i små glass.

CIMG8783

Skål for solnedgangen!

CIMG8766

Selv når sola har forsvunnet, blir det aldri mørkt. Dette bildet er tatt klokka halv tre om natta.

CIMG8736

Sommer-Norge,altså!

Når man våkner, er kanskje sola tilbake for å skape morsomt lys på innsiden av teltduken.

CIMG8740

Da er det tid for en utflukt. Vil dere være med på padletur, når vi først er her inne? La oss spise frokost (nam, speilegg stekt på primus og kaffe kokt på bålet!) og finne frem noen flytevester.

CIMG8830

Vi dro på bever-safari! Her har de laget seg en sti…

CIMG8817

…og her har de bygget seg et feriehus.

CIMG8825

Vi satt stille som mus og lot kanoen drive nedover det blanke vannet.

CIMG8836

Det er så fint langs elva!

CIMG8832

Da vi tok årene fatt igjen, lot jeg meg begeistre av virvlene i vannet, som vanlig.

CIMG8872

Fangsten besto av vannliljer – det hører liksom med å nappe opp noen!

CIMG8745

Når man bor i Oslo til daglig (og ikke minst når man nylig har flyttet hjem fra travle Paris), er det nesten ingenting som er finere enn et lite avbrekk i naturlige omgivelser og godt selskap.

CIMG8692

Jeg ser alltid frem til neste tur!

– – – – –

In other words: The heavy summer rain has come to Oslo, after almost a month of hot and sunny weather. It’s refreshing! I’m sitting in the living room with the balcony door wide open, listening to the drumming of the drops. Yesterday my boyfriend and I went for a bike ride, but today we don’t have any big plans – I love a relaxed, slow day now and then. Long breakfasts, little kisses, summer reading, a fistful of blueberries, good music on the radio, home-made ice tea, light dresses, few worries. I love summer, even when the sun isn’t shining. Now, as it’s more tempting to be indoors than outdoors for a change, I thought I’d show ye how good a time we had when my extended family spent a weekend in the woods!

We go each summer, and this has been  tradition for more than forty years. We drive way into the forest, to a little lake, where we sleep in tents and paddle canoes and exchange stories by the campfire. It’s such an idyllic site. This year’s weather was splendid – the sky was intensely blue and the tips of our noses turned red! The weather in June wasn’t of the same sunny quality, so the water in the lake was quite cold, but we bathed nonetheless. In the evenings we sat down to enjoy waffles cooked in the flames and aquavit in little glasses. I love the fact that darkness never falls here in summer – it is quite magical. The picture after the fiery red sunset is taken at two thirty in the morning, and it never get any darker in July. When the sun comes back up, it makes the tent hot and creates fun shadows. Time to get up and go out! After a breakfast consisting of eggs fried in a pan on the primus and coffee cooked over the campfire, of course. We went on a little beaver safari up the stream – you can see the track they’ve made and the summer house they’ve built. I love peacefully gliding around in a canoe, and I love the swirls in the water! We came back with some water lilies – that’s just part of it. I’m always looking forward to next year’s excursion!

Noen ord fra nord

Jeg hører ingenting annet enn vinden i gresset, måkene i fjæra og bekken som bruser i fjellskrenten. Jeg er nord for Polarsirkelen, og det er like lyst både dag og natt, og jeg klarer ikke finne nett med laptop’en mellom de grå bergene. Dette blir mitt første forsøk på blogging fra mobilen, bare for å fortelle at jeg har det strålende her oppe.

Det er slik ferie skal være. Godt selskap, god mat, fin natur. Sene kvelder med vin og brettspull, sene morgener med kosefrokost og radio i bakgrunnen, utflukter til ukjente steder. Videre utover sommeren venter hverdagsgleder i Oslo og mange mimre-innlegg fra Paris, men akkurat nå skal jeg lage meg en ny kopp kaffe og nyte utsikten fra stuevinduet.

utsikt

Ha en fortsatt fin uke, dere!

– – – – –
In other words: I hear nothing but the wind in the grass, the gulls by the shore and the little waterfall in the hillside behind the house. I can’t find an internet connection for my laptop between the steep mountains, so this is my first attempt at blogging from my phone, just to tell ye that I am having a delightful time. I’m north of the Polar Circle, and there is no light difference between night and day. I enjoy good food, good company and beautiful surroundings. We stay up late drinking wine and playing board games, and then we lie in and have big, hearty breakfasts with the radio on, and we visit local sights and explore unknown territory. This is the stuff that real vacations are made of! Later this summer I will share loads of everyday joys from Oslo and many good memories from Paris, but right now I’m going to have another cup of coffee and look at the view from the living room window. I hope everyone is having a wonderful week!

One month at home and one week away

I dag er det en måned siden jeg flyttet hjem, og jeg markerer dagen ved å reise vekk.

CIMG8319

Utflukten er innenfor Norges grenser, riktignok: Jeg skal tilbringe en uke langt nord i det flotte landet vårt, på et lite sted jeg aldri har besøkt, sammen med folk jeg er begeistret for. I en uke skal jeg nyte feriefølelsen og bare kose meg. En hel uke med ro, frisk luft, godt selskap og midnattssol. Jeg skal sove til jeg våkner av meg selv, gå i fjellet, spise god mat, lese tegneserier, drikke vin, se gamle filmer og ta livet heeeelt med ro. Noe så herlig!

Jeg skal prøve å gi dere noen livstegn innimellom, hvis jeg finner et nettverk mellom bergveggene, men jeg håper uansett at det er flere enn meg som tilbringer mer tid ute i solskinnet enn foran skjermen i disse dager. Nyt ferien, alle sammen!

– – – – –

In other words: Today it’s been one month since I moved home from Paris. I celebrate by going away, but I’m not leaving the country – I’m going to the north of Norway, to a little place I’ve never visited, to spend a week under the midnight sun. It is truly magical. I’m going to enjoy the time off and wind down completely – I have plans to go to sleep without setting an alarm, take hikes in the mountains, share good meals with great people, read comic books, drink wine, watch old films and really relax. It’s going to be great! I’ll try to update a few times during the week, if I find an internet connection among the hills, but in any case I hope ye guys are too busy basking in the sunshine to spend time looking at screens. Enjoy the summer holidays, everyone!

«We’ll always have Paris»

På den siste dagen i Paris sto jeg opp klokka sju for å få fullt utbytte. Jeg ikledde meg et skjørt med høy svisjefaktor, og jeg gledet meg over den gode sommerklipp-følelsen, ettersom jeg var hos frisøren dagen før. Jeg spiste frokost ute på en fortauskafé, som seg hør og bør.

Jeg tilbragte noen timer hjemme med koffertene og vaskefilla. Jeg hørte på …Like Clockwork, det nyeste albumet til Queens of the Stone Age, som jeg liker veldig godt. Jeg utvekslet hyggelige hadet-meldinger med noen av vennene jeg har fått her, og lovet å komme tilbake på besøk.

Jeg var i parken med Ida, og vi spiste lunsj og drakk rosé på gressplenen. Jeg måtte kjøpe papirbilletter på metroen, for månedskortet mitt er sendt tilbake til kollektivselskapet. Jeg hilste på en av naboene i oppgangen, sannsynligvis for siste gang.

Jeg pakket og ryddet ferdig. Jeg spiste en middag bestående av tilfeldige ting som sto igjen i kjøkkenskap og kjøleskap (haha, sånne måltider er virkelig noe for seg selv!). Jeg tok oppvasken med en fransk nyhetssending i bakgrunnen. Jeg plukket alt som er fint og søtt og nerdete og personlig ned fra veggene i leiligheten min, ettersom den snart vil være noen andres.

Jeg tenkte på hvor heldig jeg er som kan flytte fra én by hvor jeg føler meg hjemme, som jeg er blitt inderlig glad i, til en annen by jeg hvor jeg også føler meg hjemme, og som jeg også er inderlig glad i. Jeg har savnet den ene, og nå kommer jeg til å savne den andre.

Jeg ringte og bestilte en drosje til klokka åtte lørdag morgen. Jeg koste meg med ost og vin til kvelds, for det føltes riktig å spare et lite glass og et lite stykke helt til slutt. Nå er det franske eventyret over. For denne gang.

CIMG8250
CIMG7979
CIMG7951
CIMG7752
CIMG7890

Au revoir betyr «på gjensyn».

Jeg er enig med de to tidligere turtelduene i klassikeren Casablanca: I’ll always have Paris.

– – – – –

In other words: On my last day in Paris I ate breakfast at a litte café, and I wore a swooshy skirt, and I enjoyed the feeling of freshly cut summer hair, as I went to the hairdresser’s the day before. I spent some time packing and cleaning while listening to the new Queens of the Stone Age album, and I exchanged goodbye messages with some of my friends here, promising them to come back to visit. I went to the park with Ida, and we had lunch and drank rosé on the grass. I had to buy paper tickets on the metro, as my card has been sent back to the underground company. I smiled to one of my neighbours as I came home, probably for the last time. I did the rest of the packing, and I ate a dinner composed of random things I had left in the cupboards and the fridge (those meals are really something!). I did the dishes while listening to the news in French. I took everything nice and fun and cute and nerdy and personal down off the walls in my apartment, as it will soon be someone else’s home. I thought about how lucky I am to get to move from one city I love that feels like home, to another city I love that feels like home – I’ve missed one, and now I’m going to miss the other. I phoned and ordered a cab for Saturday morning at eight o’clock. I had one last glass of wine and a little bit of my favourite cheese as an evening snack, because it felt right to save some for the very last night. My French adventure is over. For now. Au revoir means we’ll see eachother again. I agree with the main characters in the classic film Casablanca – I’ll always have Paris.