The Bangkok beat

Postet den 7. februar 2014 av Synne Cinnamon

Regnet kom og gjorde snøen til slaps. Ettersom både bakken og himmelen utenfor vinduet mitt er grå for øyeblikket, tenkte jeg at vi kunne ta en tur tilbake til varme, solfylte, fargerike Bangkok.

(Mitt forrige innlegg fra Bangkok ligger her. Det er greit å dele opp inntrykkene iblant, særlig når man får så mange av dem som jeg gjorde i denne store, travle, vennlige og varierte byen.)

Bangkok har voldsom biltrafikk hele døgnet. De aller fleste veiene har fire felt i hver retning, men det er likevel dårlig flyt og mange køer. Jeg valgte å gå ganske mye, for da ser man så mye mer!

Traséene er stort sett utstyrt med fortau, og det er plantet mye grønt rundt omkring.

Man ser forresten mye rart i trafikken, ikke bare biler og tuk-tuks. Man kan henge motor på så mangt, vet dere, som gamle rullestoler. Det er dessuten ingen grenser for hvor mange som kan kjøre på én scooter; kanskje er hele familien med, kanskje har man hunden på styret, kanskje sitter bestemor i en sidevogn man har sveiset på selv. Kan man holde følge med bilene, så er visst det meste greit.

Det går for øvrig også flere toglinjer gjennom byen, og togene er av den varianten man kan se i gamle filmer, med åpne luker hvor tøffe typer kan stå og følge med.

På fortauet kan man snuble over fine detaljer, som nedstøpte blomster og gullfisk…

…og vender man blikket opp, ser man at mange bygg har en garuda, Thailands nasjonalsymbol.

Andre er pyntet med drager eller har fått mer uoffisiell dekor.

Byen er naturligvis full av skilt med stilige tegn som man ikke forstår noe av. I tillegg dukker det opp skilt med latiske bokstaver og mer eller mindre klassisk påskrift.

Bussbilletter, internett og ekteskap på ett sted, til og med for aliens!

Storbyer skifter gjerne ham når dag blir til natt. Bangkok er intet unntak.

Da Jonasflotte og jeg så oss om i dette området, rundet vi et hjørne og oppdaget at noen viste en Terminator-film på storskjerm i en støvete bakgate. Ute-kino under åpen himmel er alltid kult!

Små boder og kjøkken serverer mat på gata, og det settes opp provisoriske uteserveringer overalt.

Man får kjøpt så mye godt og spennende!

På dagtid også, så klart. Lurer på om man blir lei av ananas om man jobber her?

Jeg benyttet anledningen til å spise masse fersk frukt og drikke kokosmelk rett fra kilden.

Det er viktig med forfriskninger når man er ute på vift i mange, mange timer!

Etter lang tid på beina er det fint å søke mot kanalene. Ved de gamle vannveiene er det frodig og kjølig, og langs bredden står husene tett i tett. Her bor folk tett på vannet, og man kan se dem fiske middag fra broene eller fire ned bøtter for å vanne blomstene. Tempoet er litt lavere langs kanalene i Bangkok, slik det har vært i mange generasjoner.

Tenk, så forskjellig deres hverdag er fra vår.

Det er så fint å se dagliglivet utfolde seg, synes jeg!

I Bangkok tilbringer folk mye av tiden sin utendørs, særlig de som ikke har kjøleanlegg i hjemmene sine. Kvinnene henger ut oppvasken ved veien. Mennene møtes i bakgården etter jobb. Skoleelever sitter på fortauskanten og gjør lekser. Varmen kan være utmattende, særlig for pelskledde firbeinte og søte småbarn, som gjerne slumrer i skyggen.

Bangkok kan være en slitsom by, men den har et stort, bankende hjerte, og en lærer å følge rytmen.

– – – – –

In other words: The rain came and turned the world grey outside my window, so I thought we’d go back to warm, sunny and colourful Bangkok! Like I’ve said before (here is the other post from Bangkok) the car traffic in this city is massive, and even with most roads being eight lanes wide (!), there are still tailbacks all the time. Among the cars there are tuk-tuks and scooters, often carrying a whole family, a dog on the handlebars and grandma in a sidecar which has been glued on. It seems as long as the thing can keep up with the cars, any rolling transportation is fine! There are also several train tracks that go through the city centre, and the trains on them are of the old variety where sturdy types are seen standing in the doorways. Anyway, I love exploring new places on foot! One has to be on the lookout for nice details like fish ponds, flowers and dragon decorations. I love fun signs abroad – notice how one place offers internet, bus tickets and «alien marriage»! I also like how the feel of a big city changes when the night falls. One evening stumbled on an outdoor film screening in a dusty alley! There are street vendors absolutely everywhere in Bangkok, selling all kinds of exotic temptations. I like buying lots of fresh fruit and drinking coconut milk straight from the source. It’s important to keep hydrated when walking around for hours on end! After a long time on your feet it is also a nice change to head down to the canals, where it’s cool and green. People live right on the water, and they can be seen fishing from the bridges and pulling buckets of water up from their balconies to water the plants. I love watching everyday life unfold around me. Imagine how different it is from our own. It is interesting to see that people here spend most of their time outside, because their homes are not air conditioned. As you can see they dry their clothes on the sidewalk, and school kids do their homework sitting on the curb, and the adults meet in the backyards after work. The heat is exhausting at times, especially for our furry friends and for little children, who are often seen slumbering in the shade. Bangkok can sometimes be a strenuous place, but the city has a big heart, and everyone learns to follow the beat.

Koh Mak

Postet den 21. januar 2014 av Synne Cinnamon

Noen ganger er man så heldig at man får både i pose og i sekk. Det føles helt uvirkelig at jeg var i Thailand for en drøy måned siden, og selv om mitt forrige innlegg var en kjærlighetserklæring til snøen, tenkte jeg at vi nå kunne ta en tur til en tropisk øy!

Koh Mak ligger utenfor østkysten av Thailand, omtrent fem timers kjøring og en times båttur fra Bangkok. Vi var fire stykker som tok den turen, etter tre dager i hovedstaden, og vi var veldig klare for å kjenne vind i håret og sand under fotsålene. En sjarmerende trebåt fraktet oss det siste stykket.

Vi steg i land på Koh Mak, oppkalt etter en spesiell type steinfrukt som vokser på palmene. De sto tett langs kanten av det turkise vannet, under den strålende desembersola, og hilset oss velkommen.

På denne lille øya finnes det veldig få turister, og det var et stort pluss for oss. Vi ville jo ha en mest mulig autentisk opplevelse! Det var godt å kjenne frisk sjøluft og slå fast at forurensning, forsøpling og andre urbane bivirkninger ikke hadde nådd frem hit ennå. For eksempel er det et ganske begrenset veinett på øya, og mange steder er det bare grusvei, ikke asfaltdekke. Vegetasjonen er ofte tett og viltvoksende, og det er få gatelys. Det morsomste for oss bortskjemte nordmenn var kanskje at øya er uten strøm og vann i to timer hver dag. Jaså, du vil sku på lyset eller vaske hendene mellom klokka tre og fem om ettermiddagen? Det skulle du ha tenkt på før du dro fra byen, hoho.

På Koh Mak bor det omtrent 800 fastboende. Noen av dem kjører drosje – det vil i praksis si at de eier en pick-up. En slenger sekken på lasteplanet, klatrer etter og holder seg fast som best man kan. Gøy!

Noen av dem driver bensinstasjoner, med litt mer rustikke pumper enn vi har her hjemme.

Noen av dem bor i hus som dette. Koselig!

Koh Mak er omtrent seksten kvadratkilometer stor, og sandstrendene ligger som hvite silkebånd langs kysten. Det var så fint å endelig komme helt ned til havet og kjenne sand mellom tærne!

Jeg var kjempefornøyd med å kunne vasse i det varme, klare vannet.

Nå er det riktignok på tide med en liten innrømmelse: Strandliv er, om jeg skal være heeeelt ærlig, ikke noe for meg. Jeg er veldig glad i å bade, men jeg er ikke så glad i å sitte i sola og …ikke gjøre stort. Jeg blir så rastløs! Jeg vil aller helst utforske og oppleve når jeg er på ferie, men ettersom jeg tilbragte nesten en uke på oppdagelsesferd i travle Bangkok, var det faktisk helt greit å ta det rolig i fem dager på Koh Mak. Dette stedet innbyr til avslapping og livsnyteri.

Dessuten kunne jeg spionere på sandkrabbene!

Jeg lot meg også fascinere av de ulike palmene. Noen hadde kongler, andre hadde advarende skilt.

De falne kokosnøttene ble sanket inn og nedkjølt hver morgen, slik at man kunne kjøpe seg en nøtt og drikke fersk, forfriskende kokosmelk rett fra skallet. Stort mer kortreist blir det ikke.

Der Koh Mak ikke er dekket av jungel og palmer, er det gjerne store plantasjer med gummitrær. Sevjen tappes (på samme måte som lønnesirup) og brukes til å utvinne gummi, som så blir til produkter av alle slag – støvlene vi går i eller ballongene vi blåser opp kan stamme herfra!

Ikke langt fra denne plantasjen ligger det noen restauranter på rekke. Der spiste vi veldig god mat, laget fra bunnen med lokale råvarer og servert av blide, imøtekommende folk. Spisestedene er gjerne dekorert med blomster, skjell og fargerike lys, på en sånn sjarmskranglete måte, så man har mye å se på hvis det tar litt tid på kjøkkenet. Ved ett tilfelle fikk vi faktisk utdelt kortstokk av innehaveren da det ble klart at vi måtte vente en stund på maten. Så lurt! Vi drakk øl og spilte Boms og president en stund, og så kom den beste fisken jeg kan huske å ha spist: Nyfisket og nygrillet barracuda! Det er en tropisk rovfisk som visstnok kan være veldig farlig, og som i noen deler av verden er mer fryktet enn hai. Vi lot oss ikke skremme, og det ble et minneverdig måltid.

Dagen etter den ekstra vellykkede middagen ville vi ut på eventyr, og derfor dro vi til en annen del av øya for å snorkle. Det er jo så morsomt å plaske rundt på jakt etter fargerike fisk og anemoner! (Jeg har dykkerlappen også, men det ble ikke dykking på meg denne gangen.) Vi ble tatt med til en brygge hvor vi betraktet stilig stolpebebyggelse…

…før vi gikk ombord i en blå båt med en svart og hvit dekkshund.

Båten tok oss til de beste snorklestedene, og vi var ute hele dagen. Vi hoppet fra taket og svømte omkring med snorkler, masker og store smil. God lunsj var også inkludert i prisen for utflukten. Topp!

Vi kunne føle oss som hjemme ombord, så lenge vi ikke tullet med dekoren i fronten. Dette var nemlig the holy temple of the boat. Det er alltid interessant å observere slike skikker på reise.

Da jeg satt på soldekket og tørket etter det siste badet, tenkte jeg at jeg gjerne skulle hatt varmt, klart vann og en egen snorklebåt hjemme også – men da ville det jo ikke vært noe vits i å reise hit!

Med saltvann i håret og lett røde rygger dro vi tilbake til land.

Jeg er så glad for at vi valgte å bo på Koh Mak. Hver kveld så omgivelsene slik ut.

Bare pasteller, palmesus og bølgebrus. Ganske herlig, selv for en storbyentusiast som meg.

Jeg tar dere med tilbake til Koh Mak om ikke så lenge!

– – – – –
In other words: It feels unreal that I was in Thailand little more than a month ago. We spent five days at this lovely little island called Koh Mak. It is situated by the east coast, a five-hour car ride and one-hour boat ride from Bangkok. We were four people who took this trip after three days in the busy capital, and it was such a change of pace. There are only 800 inhabitants on this tiny island, and it’s named after a special drupe that grown on the palms, which are everywhere. The beaches lie like a white silk ribbon along the coast, inviting you do do nothing in the sun all day. (Although I’m a restless person who doesn’t really like spending lots of time at the beach, I could feel how this total relaxation was good for me. I did keep an eye on the sand crabs, though.) I was happy to see that the pollution and littering of urban life hasn’t reached this place yet. There aren’t many roads, and there are few street lights, and the vegetation is wild. The most interesting thing for us spoiled Norwegians was the fact that for two hours every day, the island has no water or electricity. (Oh, so you want to turn on the fan or wash your hands between three and five in the afternoon? Guess you should have thought of that before you left the city!) Koh Mak is such a care-free and relaxing place. The inhabitants are open and friendly, and you feel really welcome. Where the island isn’t covered with jungle and palms, there are rubber trees. The sap is tapped and turned into rubber, used in all kinds of products – maybe your wellies or those birthday balloons stem from these trees! There are a few little restaurants that serve rustic, tasty food with local ingredients. One evening we had a superb meal, after having waited at the table for quite some time – but the waiter gave us a deck of cards to keep us busy. How clever! We played cards and drank beer for a while, and then we were served the best fish I’ve ever had; freshly fished, freshly grilled barracuda. The next day we went snorkeling (I do have a diving certificate, but I didn’t dive on this trip). A blue boat took us to the best locations, and there was a cute dog on board. We could jump from the roof and lounge on the sun deck as much as we wanted – as long as we didn’t disturb the holy temple of the boat in the front. Local customs are so fascinating to see. When I sat in the sun drying after my last swim, I caught myself thinking that I wouldn’t mind having warm, clear water and a boat available at home – but then what would be the point of traveling here? Koh Mak is an oasis. The pastel sunsets are so pretty, and there is nothing to hear but the waves breaking and the breeze playing with the palm leaves. Quite wonderful, even for a big city enthusiast like myself. I’ll take ye back soon!

Challenge: My 2013

Postet den 8. januar 2014 av Synne Cinnamon

Min kjære Ida utfordret meg før jul, og jeg har vært så opptatt (?) i ferien at jeg følger opp først nå.
Her er en liste som danner et lite resymé av året vi legger bak oss!

Beskriv 2013 med ett ord.

Todelt. Jeg bodde i Paris frem til 15. juni, og det siste halvåret har jeg bodd i Tigerstaden. Det er virkelig snakk om to helt forskjellige hverdager! Det var veldig fint å komme hjem til Jonasflotte og alle de andre jeg er glad i, men jeg savner selvfølgelig Lysets by og de fine folka jeg ble kjent med der. Håper på en tur tilbake i løpet av dette året!

CIMG4550
CIMG9462

Hva er det beste minnet fra 2013?

Thailand-turen havner høyt oppe på lista, og det samme gjør ferien i Sør-Frankrike i april. Reising er tross alt noe av det jeg liker aller, aller best! Hjemkomsten i sommer, da familien og kjæresten min møtte meg og flyttelasset på Gardermoen, var også et sterkt og lykkelig øyeblikk.

Og det verste?

2013 var stort sett et godt år for meg og mine, og det er jeg inderlig glad for. Jeg følte meg noen ganger litt bortkommen og maktesløs da jeg bodde i Paris og gikk glipp av store ting her hjemme. Jeg skulle gjerne tatt del i bursdagsfeiringer da noen hadde jubileum, gått på sykebesøk til de som var uheldige og trøstet dem som mistet noen eller hadde kjærlighetssorg. Heldigvis kan man minne folk på at man tenker på dem, selv om man er et stykke unna… Dessuten savnet jeg kjæresten min så det gjorde fysisk vondt innimellom. Denne våren gikk vi nesten ni uker uten å se hverandre, det lengste noensinne, og det ønsker jeg ikke å gjenta. Ellers har det vært et år uten store nedturer, og jeg føler meg heldig på så mange måter.

Hvilke steder har du reist?

Dette har vært et år med lite reising til meg å være. Jeg var i Sør-Frankrike på ferie med Jonasflotte i april, og det var en helt annerledes og utrolig morsom tur. Da jeg flyttet jeg hjem til Norge i sommer hadde Paris spist opp alle pengene mine, så jeg jobbet og var hjemme hele høstsemesteret, foruten en liten tur til Danmark i november. Så holdt jeg ikke ut lenger og dro til Thailand i desember, hihi.

CIMG6167
Frederikshavn
A hint of Bangkok

Hva gjorde du som du aldri har gjort før?

Skal vi se… Jeg begynte å skrive for nettmagasinet Oh Chérie. Det var i februar. Jeg skrev også et teaterstykke (!) på fransk som en del av studiet mitt i Paris. Det ble ferdig i mai, og nå føles det egentlig helt absurd å ha produsert noe sånt. I juli ble jeg tilkallingsvikar i Kulturnytt og Dagsnytt 18 på NRK P2. Hurra! I november spiste jeg frokost i gallakjole på Grand Hotel klokka sju om morgenen, etter å ha holdt det gående på nachspiel hele natta siden jussballet kvelden før. Små og store prestasjoner, haha.

Hva har engasjert deg i 2013?

Hverdagsdiskriminering av kvinner, fremmedfrykt og fordommer rettet mot flyktninger og innvandrere, sløseri og overforbruk, blåblått flertall, dårlig språk, fransk byråkrati. På den andre og morsommere siden: Bøker jeg har lest, filmer jeg har sett, musikk og radio jeg har lyttet til, spill jeg har spilt, gode samtaler jeg har hatt, ting jeg har hørt eller observert… Jeg lar meg lett engasjere, både av ting jeg misliker og av ting jeg liker!

Hvilket er det fineste bildet som har blitt tatt av deg i 2013?

Jeg liker bildet oppe til høyre her på bloggen, for der er jeg så glad. Dessuten liker jeg dette, som ble tatt av min gode venn Dag Robert da han besøkte meg i Paris i februar.

72660_10152633766355341_1377222347_n

Jeg er veldig trøtt, men veldig fornøyd. Særlig med bakgrunnen. Mario og meg! <3

Om du kunne gi en ekstra klem til noen, som et takk for alt i 2013, hvem ville fått den?

Den ville gått til familien min, tror jeg. Jeg er så glad for at de støtter meg i alt jeg gjør, og så takknemlig for alt de gir og tilfører meg, og jeg gleder meg til å kunne tilbringe mer tid med dem i 2014.

Hvem/hva ville du gitt et sviende bitchslap til?

Haha, jeg har ikke noen konkrete ørefiker å dele ut, men egoister fortjener gjerne en smekk.

Om du kunne tatt med deg noe/noen fra 2013 inn i det nye året, hva/hvem ville det være?

Fransken min. Jeg lærte så mye i løpet av Paris-året, og vil gjerne holde fast på kunnskapen som best jeg kan! Derfor har jeg gjerne franskspråklig TV og radio på i bakgrunnen, og jeg snakker med meg selv på fransk som en annen raring. Slik håper jeg å kunne holde språket ved like utover 2014. Heldigvis tar jeg også med meg venner, kjæreste og familie – menneskene er jo det viktigste!

Jeg syntes det var fint å kunne oppsummere fjoråret litt på denne måten, så jeg sender utfordringen videre til tre fine frøkner: Karoline, Tine Katrine og Johanne.

Samt til dere som leser, men i miniformat: Hva er deres beste minne fra 2013?

– – – – –

In other words: I was challenged by the lovely Ida to sum up last year by answering these questions. Describe 2013 using one word. My little word doesn’t translate very well, so in English I’ll have to replace it with the expression «made up by two distinctly different halves». I lived in Paris until the 15th of June, and then I moved home to Oslo. Two very separate everyday lives! I love being closer to my friends, my boyfriend and my family, but I do miss the City of Lights and my friends there. What is your best memory from this past year? My trip to Thailand and to the South of France are high up on my list. Then there’s seeing my family and my boyfriend waiting for me at the airport when I moved home. That was a very emotional and happy moment. How about the worst one? Luckily, me and my loved ones have been spared from big problems or tragic incidents this year. I did feel a little lost and helpless at times while living in Paris, when big things happened at home: I missed a birthday jubilee, I couldn’t do hospital visits, I wanted to hug those who had lost someone or who were suffering from heart ache… That’s the price you pay for living abroad. Thankfully there are ways to let people know that you are thinking of them! I might also mention that I missed my boyfriend terribly this spring. We were apart for almost nine weeks, the longest so far in our relationship, and I don’t ever want to do that again. Otherwise I’ve had a very good year, and I feel truly privileged. Where did you travel in 2013? I travelled very little compared to what I usually do. I went to the South of France with my boyfriend in April, and took a little trip to Denmark in November. Then I couldn’t stand it any longer and went to Thailand in December! What fired you up in 2013? Discrimination against women, xenophobia and judgement towards immigrants, the waste and greed of consumerism, the right-wing government change here in Norway, bad spelling and grammar, French bureaucracy. Also, on the more fun side: Books, music, films, games, conversations and observations. I’m easily intrigued by things I like! What did you do that you had never done before? I stared writing for an online magazine. I wrote a play (!) in French s a part of my studies in Paris. I started making radio for the Norwegian national broadcaster. I managed to stay up all night after a What’s the nicest photo taken of you in 2013? I like the one I use on the top right of the blog, and the one above, taken by a good friend visiting me in Paris in February. I look tired, but happy, and I’m in such great company. Mario and me! If you were to give an extra hug to someone, as a thank you for everything in 2013, who would it be? My loving family, for always supporting me. I’m so thankful for everything they give me, and I’m looking forward to spending more time with them in 2014. A bitchslap, on the other hand? Haha, I don’t really feel the need to slap anyone in specific, but selfish people could often use a little wake-up call. If you could take something with you into 2014, what would it be? My French – I’ learned so much during my year in Paris, and I’m trying to keep the language alive. Also, luckily, my family and friends and boyfriends are joining me in the new year. People matter the most!

Patchwork: December

Postet den 4. januar 2014 av Synne Cinnamon

Nå tar vi en titt på desember, slik den gikk for seg på Instagram. Det siste lappeteppet fra 2013!

Fjorårets tolvte måned besto av to deler: Jeg tilbragte én halvpart (den første) i Thailand og én i Norge. Jeg er så veldig glad for at jeg benyttet anledningen til å besøke Smilets land, og jeg gleder meg til å dele flere opplevelser derfra med dere etterhvert!

(Første innlegg finnes her, dersom dere gikk glipp av det før jul: A hint of Bangkok.)

Jeg rakk å skrive og sende alle julekortene mine før vi reiste. Så, den 2. desember, pakket Jonasflotte og jeg hver vår digre ryggsekk og satte kursen østover. Jeg hadde håndbok og nerdete sovemaske med meg på flyet, hihi.

Vel fremme utforsket vi Bangkok i tre dager, og jeg viste frem et overdådig tempeområde. Deretter dro vi til kysten og lot en fin trebåt frakte oss til øyene. Det var herlig å kjenne sol og bris mot huden igjen!

Vi fant oss godt til rette på den lille øya Koh Mak. Der bodde vi i slike stråhytter et steinkast fra stranda, og solnedgangen var praktfull. Etter fem dager med livsnyteri dro vi tilbake til Bangkok, hvor jeg lot meg sjarmere av livet langs kanalene, og jeg fikk servert en bamse laget av ris.

I Bangkok kjørte jeg tuk-tuk, som seg hør og bør, og det siste bildet fra Thailand er tatt i en bar på byens tak. I 64. etasje, med uovertruffen utsikt og en fyr som spilte flygel under åpen himmel. Stilig!

Så tok eventyret slutt for denne gang, og tilbake i Oslo viste jeg frem fangsten min: Tre kjoler hadde fått bli med hjem i ryggsekken. Den helt til venstre var helt uten lapper, for den var sydd på det lille markedet der jeg kjøpte den, og den gikk i stykker etter første gangs bruk. Sånn kan det gå! Den kostet ikke mer enn førti kroner, da, så det var en grei pris for å føle seg fin en dag, og jeg synes likevel at det er koselig å støtte opp om små, lokale foretak når jeg er på reise. De to andre kjolene er begge vintage, og jeg håper å få glede av dem i årevis!

Kort tid etter hjemkomsten gikk Jonasflotte og jeg til Schouskjelleren for å drikke juleøl med gode venner. Jeg var ganske desorientert, men godt brygg og godt selskap i en ølhall under bakken hjelper mot jetlag, høhø.

Jeg var på julebord med kollegene mine i Kulturnytt, og jeg var begeistret over lyset i Den blå timen. Det var likevel vanskelig for meg å forstå at vi var over halvveis i desember, og at jula var rett rundt hjørnet! Bakgården på Bare Jazz gjorde det litt lettere, og så dro jeg endelig hjem til jul. Der hjalp jeg til med forberedelsene ved å røre tyttebær. Nam!

På julaften skålte vi i champagne, og jeg beundret juletreet, og brikkene falt endelig på plass etter en uvanlig adventstid med manglende julestemning. Juledagene var akkurat slik de skulle være! I romjula viste jeg frem en Mummi-refleks jeg fikk av min kjære lillesøster, og så kom Jonasflotte på besøk, og vi gikk på rusletur langs isete stier i skumringen. Så var det tid for å heve glasset igjen. På nyttårsaften bar jeg en retrokjole og et stort smil, og plutselig var både måneden og året over.

Jeg heter Synnebollen på Instagram, hvis dere har lyst til å følge med der!

– – – –

In other words: This is what my December looked like on Instagram! It was quite a confusing month, as I spent the first half of it in Thailand. I’m so glad I took the opportunity to visit The Land of Smiles, and I’m looking forward to sharing more of my travel experiences with ye soon! Some photos are from Bangkok, and some are from the islands. Then, back in Oslo, I tried to get my head around the fact that the holidays were just around the corner. When I went home for Christmas with my family, all the pieces finally fell into place. I raised my glass on New Year’s Eve, and then the month and the year was over. For more thorough explanations of the squares that make up this patchwork, look me up on Instagram (I’m Synnebollen!), where all my captions are in English.

A hint of Bangkok

Postet den 19. desember 2013 av Synne Cinnamon

Da vi dro til Smilets land var det passende nok en glad ballong som fulgte med på Gardermoen.

Første del av turen vår utspilte seg i hovedstaden, hvor sju millioner mennesker bor.
Vi landet i Bangkok klokka seks en varm og disig morgen, og tok toget inn til sentrum.

Hotellet vi bodde på het Royal Ivory Nana og hadde elefanter som gjennomgående tema.

Klimaanlegg, stor seng og palmer utenfor vinduet. Hva annet kan man ønske seg?

Vi hadde dessuten en egen karaokekanal på TV’en, haha!

Etter å ha satt fra oss bagasjen og skiftet til sommerklær var vi klare for oppdagelsesferd. Bangkok er visstnok verdens varmeste hovedstad, med en gjennomsnittlig temperatur på 32 grader hele året. Det var med andre ord ganske godt å få av seg de tykke strømpene jeg forlot desember-Norge i!

På grunn av mye forurensning ligger det et slør over byen til enhver tid, så man slipper å bekymre seg for å bli solbrent. (Det hindrer riktignok ikke de lokale i å dekke til hele kroppen og bruke paraply for å beskytte seg mot sola – det hvite, vestlige skjønnhetsidealet råder. Vi fikk tips om å kjøpe med solkrem hjemmefra, for omtrent alle hudprodukter i Thailand har påstått «whitening effect»!)

Varmen bidrar til at alle lukter forsterkes, og lufta i Bangkok er et virvar av lukt. Blomster, frukt, hvitløk, ingefær, sitrongress… Disse herlige duftene kommer svinsende med en liten bris. Så snur vinden, og man plukker opp kloakk, råtnende søppel og enkelte andre ting man ikke klarer å sette fingeren på, men ikke orker å stå stille lenge nok til å identifisere… Man må bare ta det som det kommer.

Mange av disse tingene kjente jeg igjen fra Beijing. Asiatiske storbyer er så spennende!

Arkitekturen og byplanleggingen i Bangkok er en variert og kontrastfylt. Luksushoteller og enorme kjøpesentra på den ene siden, trange kår og travle markeder på den andre. Overdådige templer blant ordinærbolighus. Høye skyskrapere og lave blikkskur. Smale smug og åpne plasser.

Legg merke til kongen! Han er utrolig populær blant folket, så det henger slike bilder av ham overalt, og det er ulovlig å tråkke på papirpenger fordi portrettet hans pryder sedlene.

Kongen hadde bursdag da vi var der, og dagen ble feiret med fyrverkeri om kvelden og hengivne hilsener i alle de store mediene, gatene var pyntet med vimpler og blomster.

Thailand har et strømnett som ville få mange norske elektrikere til å rynke på nesa.

Bangkok er bilenes by. Trafikken er nesten ikke til å tro. Kjøretøy på to, tre og fire hjul farer rundt på firefeltsveier i absolutt hele byen, og sentrum er langt bedre tilrettelagt for dem enn for de mye trafikantene. Drosjene er over alt og koster praktisk talt ingenting, men man må overtale sjåføren til å bruke taksameteret, og det er ikke lov med våpen eller fysiske utfoldelser i baksetet!

Det står gjerne staselige statuer i rundkjøringene, som man rekker å beundre når man sitter i kø.

Tuk-tuk hører med! Man får bråket og eksosen rett i fanget, men det er er liksom en del av pakka, og dette er et festlig fremkomstmiddel som man godt kan bruke på kortere avstander.

Aller helst vil jeg gå til fots når jeg utforsker ukjente byer. Bangkok er som nevnt best tilrettelagt for biler, men jeg gikk og gikk og gikk likevel. Jeg liker å ta meg tid til å observere de hverdagslige detaljene og se dagliglivet utfolde seg rundt meg.

Jeg ble begeistret for Bangkok, og jeg gleder meg til å dele flere inntrykk med dere!

– – – – –

In other words: When we left for the Land of Smiles, there was a balloon with a happy face wishing us a safe flight at the airport. What a nice coincidence! Our trip started with a few days’ stay in the capital of Bangkok, home to seven million people. We landed early on a bright and foggy morning and took a train to the city centre. We found our hotel, called the Royal Ivory Nana, which has an elephant theme. Our room had air condition, a big bed and palms outside the window – not to mention a karaoke channel on the TV, haha. We stashes our luggage in our room and changed into summer clothes, and then we were ready to explore the city.
Bangkok is said to be the hottest capital in the world, with a mean temperature of 32*C / 90*F all year round. There is a constant smog in the air above the city, caused by pollution, but at least you don’t have to worry about sunburn! This doesn’t stop the locals from covering up, though, or from using umbrellas to protect themselves from the sun. The western, white beauty ideal is very powerful here. We were told to bring sunscreen from home, because almost everything for sale in Thailand claims to have a «whitening effect»! The heat makes every odour stronger, so wherever you go your nose is in overdrive. A little breeze might bring the lovely scent of flowers, fruit, fresh ginger and lemongrass. Then the wind changes and you pick up the smell of the sewers, of rotting rubbish or of other things you don’t want to stand still long enough to identify. It’s just a part of the package! I recognised these things from my stay in Beijing in 2010. Asian cities are so interesting!
The architecture in Bangkok is very varied. Luxury hotels and huge shopping centres on the one hand, cramped apartment buildings and neighbourhood markets on the other. Amazing temples among ordinary houses. Skyscrapers and sheds. Narrow streets and open spaces. Don’t miss the picture of the king on the square! The king is very popular, so they hang his portrait everywhere, and stepping on paper money is illegal because his face is on the notes. While we were there, his birthday was celebrated with flags and fireworks. By the way, I believe the messy, DIY power line system would puzzle Norwegian electricians.
Bangkok is known as the car capital. Traffic is almost unfathomable. There are four lanes in all directions, filled with vehicles on two, three and four wheels, around the clock in all parts of the city. Pedestrians aren’t considered important, but taxis are everywhere and cost practically nothing. As you can see from the signs, no funky business is allowed in the back seat! You can admire the pretty statues in the roundabouts while stuck in traffic. I also rode a tuk-tuk, mostly because it’s such a fun cliché, but there’s nothing wrong with choosing this means of transport for shorter distances (the pollution and the noise make them too tiring for long trips). Anyway, I prefer walking when exploring new cities. Even though Bangkok isn’t well adapted for pedestrians, I still chose to go by foot for hours and hours every day. I like taking the time to observe the everyday details and watch daily life unfold around me. I became rather fond of Bangkok, and I’m looking forward to sharing more of my impressions with ye!

Back in Oslo

Postet den 15. desember 2013 av Synne Cinnamon

Oppdatering: Kommentarfunksjonen var blitt skrudd av ved en feil, men nå er det fritt frem.
Update: The comments had been turned off by mistake, but now we’re back in business.

Hei, dere!
Nå er jeg hjemme igjen etter et annerledes, innholdsrikt og sommerlig avbrekk i Smilets land. Jeg er ganske trøtt og litt snufsete, men det er ikke annet å vente etter tolv timer på fly, seks timers tidsforskjell og et fall i tenperatur på nesten førti grader. Uansett føles det godt å være hjemme. Morsomt nok er det jo slik at uansett hvor mye man storkoser seg på tur, er det alltid hyggelig å komme hjem.

Åh, jeg har hatt det så fint!

Turen forløp som følger: Først reiste jeg sammen med Jonasflotte til Bangkok og var der i to dager. Vi rakk å få et inntrykk av denne store og varierte byen, og likte den begge ordentlig godt! Der møtte vi dessuten et vennepar, som har vært på rundtur i Asia og kjenner Thailand godt fra før, og sammen reiste alle fire til nordøstkysten for å utforske øyene. Vi tilbragte først en natt på Koh Chang, som er blitt litt mer turistifisert enn vi hadde håpet, og deretter dro vi videre til lille Koh Mak, som var akkurat hva vi ønsket oss. Der bodde vi i stråhytter ved stranden i fire dager. Full ferie, med andre ord! Så måtte Jonasflotte reise hjem, men vi tok følge tilbake til Bangkok. Der tilbragte jeg tre døgn på egenhånd, og ble bedre kjent med og ganske glad i hovedstaden, og så dro jeg hjem lørdag natt.

Nå skal jeg sortere inntrykk, bilder, opptak og notater. Jeg skal spise julemarsipan, klementiner og knekkebrød med geitost. Jeg skal drikke friskt kranvann, gløgg og sterk kaffe. Jeg skal gi Jonasflotte ekstra mange klemmer og holde hånda hans på rusletur før dagslyset forsvinner. Jeg skal trekke til meg julestemning som en svamp, og prøve å fatte at det er ni dager igjen. Jeg skal oppdatere meg på små og store ting som har skjedd i løpet av de siste ukene.

Ja, hva har skjedd? Nå er jeg nysgjerrig på hvordan dere har hatt det, og dessuten helt utsultet på førjulshygge, hihi. Jeg vil gjerne høre om det fineste hittil i desember!

– – – –

In other words: Hi there! I’m back from my two weeks in the Land of Smiles. It’s been such a different and eventful holiday! I’m quite tired and have a little cold, but that’s only to be expected after twelve hours on a plane, a six hour time difference and a temperature which has dropped by almost forty degrees Celsius. It still feels good to be home – it’s funny how no matter how much you enjoy a vacation, it’s always nice to come home. I’ve had such a great time! This is how the trip looked: I flew to Bangkok with my boyfriend, and we spent two days getting to know this huge and interesting city. We met up with a couple we’re friends with, who have taken a round trip around Asia and already know Thailand well. All four of us travelled to the north-east coast to explore the islands. First we spent a night at Koh Chang, but it was too touristy for our taste. Then we went to tiny Koh Mak, which was everything we had hoped for. We spent four days there in bungalows on the beach – total relaxation! Then my boyfriend had to head home, but we travelled back to Bangkok together. I was there for three more days on my own, getting more acquainted with and quite fond of the place, and then I flew home Saturday night. Now I’m going to sort through my impressions, photos, recordings and notes. I’m going to eat Christmas marzipan and drink mulled wine. I’m going to give my boyfriend lots of hugs and hold his hand on a walk while there’s still daylight. I’m going to soak up the Christmas spirit like a sponge, and try to get my head around the fact that we’re only nine days away. I’m going to update myself on what’s happened when I’ve been gone. Yes, please tell me! I’m curious, and I hope ye’ve all been very well over the last two weeks. Please tell me about the best thing that’s happened in December so far!

To Thailand!

Postet den 2. desember 2013 av Synne Cinnamon

Herlighet, dere. Jeg drar i dag, og kommer hjem 14. desember.

Den siste tida har vært en bisarr blanding av juleglede og reiseglede:
Kanelkaffe, julemusikk, pynt og snø i lufta på den ene siden – vaksiner, ryggsekk, sommerklær, vanskelige thai-fraser, sandaler og kart på den andre.

Starten på årets tovte måned ser vanligvis ganske annerledes ut.

Hele denne turen har kommet så brått på, så jeg kan nesten ikke tro at jeg snart går ombord i et fly, og jeg kan i hvert fall ikke fatte at når jeg går ut igjen elleve timer senere, er jeg i Thailand.
I Asia har jeg tidligere bare vært i Dubai og i Beijing, så det blir kjempespennende å bli bedre kjent med en ny, liten del av denne ekstremt fascinerende verdensdelen.

Jeg ELSKER jo å reise, så jeg gleder meg sånn!

Det ville riktignok være synd om bloggen lå helt brakk i to uker, så jeg har forberedt et par ting til dere, og dessuten er jeg glad for å kunne meddele at to av mine favorittfrøkner har skrevet gjesteinnlegg!
Med andre ord blir det ikke helt stille her inne, og det føles bra.

Nå tar jeg sekken på ryggen og stikker ut på eventyr.

Jeg ønsker alle en fabelaktig førjulstid frem til 14. desember!

– – – – –

In other words: I’m leaving for Thailand today! I can hardly believe it. Lately my life has been a bizarre mix of Christmas preparations and travel preparations; cinnamon coffee, Christmas music, decorations and snow on the one hand, and vaccinations, tricky Thai phrases, sandals and maps on the other. The start of December normally looks very different! This trip was quite a spontaneous thing, so I haven’t quite wrapped my head around the fact that I’m boarding a plane soon, or that when I exit the plane eleven hours later, I’m in Thailand. I’ve only been to Dubai and Beijing in Asia, and so I’m really excited to get acquainted with another little part of this extremely fascinating continent. I absolutely LOVE travelling; I can’t wait! However it would be a shame if I left the blog completely neglected for the next couple of weeks. I’ve prepared a few post for ye, and I’m also happy to announce that two dear blogger friends have guest posts coming (but they won’t be translated, I’m afraid). Now it’s time to put my rucksack on, take off and have an adventure! I wish everyone a wonderful time until the 14th of December!

Et dryss kanel

A Sprinkle of Cinnamon

Kategoriarkiv: Travels and adventures

The Bangkok beat

Koh Mak

Challenge: My 2013

Patchwork: December

A hint of Bangkok

Back in Oslo

To Thailand!