Monkey Island

Jeg la ned et lite veto da vi var på øyhopping i Thailand. Da vi satt på bussen fra Bangok og bladde i reisebøker og planla neste trekk, så jeg nemlig at det lå en resort som het Monkey Island på en av øyene. Dit ville jeg. Dit måtte jeg. Jeg sa til de andre at så lenge vi dro dit og bodde der en natt, ville jeg være fornøyd. Da vi kom frem, etter først å ha overnattet på en annen øy og kjørt båt i flere etapper, viste det seg å være et så supert sted at vi ble der lenge med glede.

For de som ikke helt ser appellen: La meg forklare. Jeg spiller jo en del dataspill, som den glade geeketten jeg er. Monkey Island-spillene er en legendarisk spillserie som regnes for å være noe av det aller beste innen min favorittsjanger, og som har satt standarden for intelligente, morsomme, engasjerende eventyrspill i all ettertid. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har tilbragt i Monkey Island-universet, og disse spillene har gitt meg så mye glede, og jeg har intromusikken som ringetone på mobilen min! Derfor var det helt nødvendig for meg å oppsøke stedet med dette navnet, om det så skulle vise seg å være en kjip erfaring. Jeg var forberdt på å ta skylden for eventuelle negative opplevelser… De uteble!

Monkey Island Resort ligger på den lille øya Koh Mak, som jeg har vist frem litt av her. Ettersom denne øya er såpass lite besøkt av turister, og dermed har beholdt mye av den ville jungelen og det sjarmerende særpreget sitt, var det ekstra hyggelig å gå i land her. Anlegget ligger langs den hvite stranden ved det turkisblåhavet, og her kan man leie stråhytter og leve det glade slaraffenlivet!

Monkey IslandDet var et så fint, forseggjort område. Innimellom hyttene gikk det svingete stier, og det sto palmer overalt som forsynte oss med ferske kokosnøtter, og noen bygg hadde festlige apeillustrasjoner.

Monkey IslandMonkey IslandMonkey IslandMonkey IslandMonkey IslandI hovedhuset lå resepsjonen og restauranten, og her var det alltid svalt og godt.

Monkey IslandRestauranten tilbød god mat hele dagen. Khao phad, altså stekt ris, ble gjerne servert i fine former.

Monkey IslandVi leide to hytter ved siden av hverandre som hadde små terrasser og tak av bananblader.

Monkey IslandFor å låse oss inn i hyttene brukte vi banannøkler!

Monkey IslandInne fantes en behagelig seng, et lite bad og viktigst av alt: Vifte og myggnetting. Alt man trenger!

Monkey IslandDa vi hadde funnet oss til rettem var det bare å begynne å kose seg.

Jeg var ærlig talt litt redd for at dagene skulle føles lange i en solstol på stranden. Jeg vil helst oppleve mest mulig når jeg er på reise, og jeg liker ikke egentlig å sole meg, så jeg blir lett rastløs i en slik situasjon. Her ble jeg likevel overrasket over hvor naturlig det føltes å ta det helt, helt rolig. Det hadde jeg godt av! Jeg fant rytmen. Jeg fulgte sola og kroppen. Jeg brukte ikke klokke, jeg hadde strøm bare deler av døgnet, jeg så meg ikke i speilet. Vi gjorde akkurat det vi helst ville til enhver tid, sammen eller på egenhånd, i et bedagelig tempo. Det gjorde godt. Jeg kan nok bli flinkere til å slappe helt, helt av, og Monkey Island innbød til nettopp det.

Når det er sagt: Vi måtte fordele noen aktiviteter utover dagene for at jeg ikke skulle føle at jeg visnet vekk. Vi snorklet, vi gikk turer, vi badet, vi spilte kort, vi drakk øl i ettermiddagssola.

Monkey IslandVi dro på padletur i solnedgangen.

Monkey IslandVi fikk thai-massasje, på en platting i skyggen noen skritt fra vannkanten. Så herlig!

Monkey IslandVi drakk mye iskaffe, for den ble laget på espresso fra bønner som ble kvernet for hånd. Åh.

Monkey IslandVi leste masse! Hurra for strandlektyre! Gode pocketbøker er jo uunnværlig på reise.

Monkey IslandHer leser jeg Good Omens, skrevet av Neil Gaiman og Terry Prachett. En helsprø, humoristisk historie om det gode, det onde og apokalypsen. Jeg satt i sola og lo høyt for meg selv!

Eventuelt lå jeg i hengeløya, da. Man må jo veksle på litt.

Monkey IslandDe tre andre er også glade i å lese, så vi kunne utveksle anbefalinger og inntrykk. Alltid en bonus!

Monkey IslandVi tok en kveld i hotellets bar, som hadde dansegulv på stranda og serverte selvlysende drinker.

Monkey IslandMonkey IslandDessuten fant vi det som satte en ekstra nerdete spiss på oppholdet: En gummikylling! En rubber chicken! Jeg holdt på å klikke. De som har spilt Monkey Island-spillene vil kjenne igjen dette elementet. Dette kan ikke ha vært en tilfeldighet! Noen må ha kjøpt den, tatt den med seg og krevd at den skulle få bo i baren og glede besøkende spillere. Som meg. Jeg ble overlykkelig da jeg oppdaget denne raringen.

Monkey IslandJeg er så glad for at vi bodde på Monkey Island. Både fordi det var et optimalt sted å tilbringe noen solfylte dager midt i desember, og fordi ….det het Monkey Island! Et av mine personlige nerdereferanse-høydepunkter, hoho!

Monkey IslandGode ferieminner er gull verdt!

– – – – –

In other words: I vetoed when we were on vacation in Thailand. On one of the tropical islands there was a resort called Monkey Island! My geeky goodness, how great! I absolutely love the series of legendary adventure games, and I absolutely loved this oasis. I saw the name in a guide book and begged my travel companions to join me in staying there one night, just because the games have meant so much to me, but we ended up staying for several days. The Monkey Island Resort was such a friendly place, so well kept and fun, with monkey illustrations and banana keys. We lived in bungalows right by the beach, and the environment encouraged us to relax and enjoy ourselves. I am actually quite a restless person, and when travelling I always want to explore and experience as much as I can, but here we were able to wind down and take things slow, following the rhythm of the sun and our bodies. I didn’t wear a watch,there were no mirrors, there was no electricity during parts of the day. It was such a laid-back and lovely life! Nevertheless we had to do activities now and then so I didn’t feel like I was wasting away. We spent the days lounging in the sun, bathing in the sea, snorkelling, drinking local beer and iced coffees, taking walks and renting canoes, playing cards, getting Thai massages, eating heart shaped fried rice, reading fun books and enjoying eachother’s company. We also went to the resort bar one night, and they did not only have a dance floor on the beach and fluorescent drinks, they had a rubber chicken! This could not be a coincidence. Someone must have brought it here and demanded it stay in the bar to bring joy to visiting geeks. Like me – I was so happy when I discovered it, and I am so happy to have stayed at Monkey Island. A personal gamer highlight and great holiday memories!

Graphic USA

Aller først må jeg takke så mye for de mange fine tilbakemeldingene på det forrige innlegget.
Her i kommentarfeltet, Facebook, på Twitter… Takk! Jeg setter så stor pris på dere som leser.

Nå skal dere få et lite boktips! (Mammutsalget begynner jo passende nok i dag!)

Graphic USA

Graphic USA : An Alternative Guide to 25 US Cities er den fineste reisehåndboka jeg har sett.

Cicada har samlet et kreativt kollektiv bestående av kunstnere og designere, og de har fått presentere og illustrere hver sin by. Resultatet er personlig, fargerikt, variert og veldig inspirerende.

Graphic USA

Graphic USA

Graphic USA

Graphic USA har alt man forventer av en reisehåndbok – lokalkunnskap og tips om overnatting, restauranter, kaféer, markeder, muséer, parker og annet interessant, pakket inn på en helt spesiell måte. Jeg har alltid likt reiselitteratur, og denne boka gir meg ekstra lyst til å dra på eventyr!

Graphic USA

Graphic USA

Graphic USA

Graphic USA

Graphic USA

Graphic USA

Graphic USA

Graphic USA

Graphic USA

Jeg ga denne boka til kjæresten min. Vi har allerede reist ganske mye sammen, blant annet til New York, og jeg gleder meg allerede til neste gang vi utforsker Amerika.

Graphic USA

Anbefales for de som liker å reise, de som liker å drømme seg vekk og de som liker visuelt godteri.

– – – – –
In other words: I’d like to start by saying my sincere thanks for all the kind feedback on this post. Here’s a tip in return! This beautiful book is called Graphic USA : An Alternative Guide to 25 US Cities and was published by Cicada. It is the prettiest travel handbook I have ever seen! A creative collective of artists and designers were given a city each to present and illustrate, and the result is personal, colourful, varied and truly inspiring. I love daydreaming about my next adventure by reading travel literature, and this book is such a boost. I gave it to my boyfriend, as we have already travelled together quite a lot and visited New York once, and I wrote on the first page that I hope to explore more of the US with him. This guide is highly recommended for everyone who likes travelling and visual treats.

The Bangkok beat

Regnet kom og gjorde snøen til slaps. Ettersom både bakken og himmelen utenfor vinduet mitt er grå for øyeblikket, tenkte jeg at vi kunne ta en tur tilbake til varme, solfylte, fargerike Bangkok.

(Mitt forrige innlegg fra Bangkok ligger her. Det er greit å dele opp inntrykkene iblant, særlig når man får så mange av dem som jeg gjorde i denne store, travle, vennlige og varierte byen.)

Bangkok har voldsom biltrafikk hele døgnet. De aller fleste veiene har fire felt i hver retning, men det er likevel dårlig flyt og mange køer. Jeg valgte å gå ganske mye, for da ser man så mye mer!

Traséene er stort sett utstyrt med fortau, og det er plantet mye grønt rundt omkring.

The Beat of BangkokMan ser forresten mye rart i trafikken, ikke bare biler og tuk-tuks. Man kan henge motor på så mangt, vet dere, som gamle rullestoler. Det er dessuten ingen grenser for hvor mange som kan kjøre på én scooter; kanskje er hele familien med, kanskje har man hunden på styret, kanskje sitter bestemor i en sidevogn man har sveiset på selv. Kan man holde følge med bilene, så er visst det meste greit.

Det går for øvrig også flere toglinjer gjennom byen, og togene er av den varianten man kan se i gamle filmer, med åpne luker hvor tøffe typer kan stå og følge med.

The Beat of BangkokPå fortauet kan man snuble over fine detaljer, som nedstøpte blomster og gullfisk…

The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok

…og vender man blikket opp, ser man at mange bygg har en garuda, Thailands nasjonalsymbol.

The Beat of BangkokAndre er pyntet med drager eller har fått mer uoffisiell dekor.

The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok

Byen er naturligvis full av skilt med stilige tegn som man ikke forstår noe av. I tillegg dukker det opp skilt med latiske bokstaver og mer eller mindre klassisk påskrift.

The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok

Bussbilletter, internett og ekteskap på ett sted, til og med for aliens!

Storbyer skifter gjerne ham når dag blir til natt. Bangkok er intet unntak.

The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok

Da Jonasflotte og jeg så oss om i dette området, rundet vi et hjørne og oppdaget at noen viste en Terminator-film på storskjerm i en støvete bakgate. Ute-kino under åpen himmel er alltid kult!

The Beat of BangkokSmå boder og kjøkken serverer mat på gata, og det settes opp provisoriske uteserveringer overalt.

The Beat of BangkokMan får kjøpt så mye godt og spennende!

The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok

På dagtid også, så klart. Lurer på om man blir lei av ananas om man jobber her?

The Beat of BangkokJeg benyttet anledningen til å spise masse fersk frukt og drikke kokosmelk rett fra kilden.

The Beat of BangkokDet er viktig med forfriskninger når man er ute på vift i mange, mange timer!

Etter lang tid på beina er det fint å søke mot kanalene. Ved de gamle vannveiene er det frodig og kjølig, og langs bredden står husene tett i tett. Her bor folk tett på vannet, og man kan se dem fiske middag fra broene eller fire ned bøtter for å vanne blomstene. Tempoet er litt lavere langs kanalene i Bangkok, slik det har vært i mange generasjoner.

The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok

Tenk, så forskjellig deres hverdag er fra vår.

The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok

Det er så fint å se dagliglivet utfolde seg, synes jeg!

I Bangkok tilbringer folk mye av tiden sin utendørs, særlig de som ikke har kjøleanlegg i hjemmene sine. Kvinnene henger ut oppvasken ved veien. Mennene møtes i bakgården etter jobb. Skoleelever sitter på fortauskanten og gjør lekser. Varmen kan være utmattende, særlig for pelskledde firbeinte og søte småbarn, som gjerne slumrer i skyggen.

The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok
The Beat of Bangkok

Bangkok kan være en slitsom by, men den har et stort, bankende hjerte, og en lærer å følge rytmen.

– – – – –

In other words: The rain came and turned the world grey outside my window, so I thought we’d go back to warm, sunny and colourful Bangkok! Like I’ve said before (here is the other post from Bangkok) the car traffic in this city is massive, and even with most roads being eight lanes wide (!), there are still tailbacks all the time. Among the cars there are tuk-tuks and scooters, often carrying a whole family, a dog on the handlebars and grandma in a sidecar which has been glued on. It seems as long as the thing can keep up with the cars, any rolling transportation is fine! There are also several train tracks that go through the city centre, and the trains on them are of the old variety where sturdy types are seen standing in the doorways. Anyway, I love exploring new places on foot! One has to be on the lookout for nice details like fish ponds, flowers and dragon decorations. I love fun signs abroad – notice how one place offers internet, bus tickets and «alien marriage»! I also like how the feel of a big city changes when the night falls. One evening stumbled on an outdoor film screening in a dusty alley! There are street vendors absolutely everywhere in Bangkok, selling all kinds of exotic temptations. I like buying lots of fresh fruit and drinking coconut milk straight from the source. It’s important to keep hydrated when walking around for hours on end! After a long time on your feet it is also a nice change to head down to the canals, where it’s cool and green. People live right on the water, and they can be seen fishing from the bridges and pulling buckets of water up from their balconies to water the plants. I love watching everyday life unfold around me. Imagine how different it is from our own. It is interesting to see that people here spend most of their time outside, because their homes are not air conditioned. As you can see they dry their clothes on the sidewalk, and school kids do their homework sitting on the curb, and the adults meet in the backyards after work. The heat is exhausting at times, especially for our furry friends and for little children, who are often seen slumbering in the shade. Bangkok can sometimes be a strenuous place, but the city has a big heart, and everyone learns to follow the beat.

Koh Mak

Noen ganger er man så heldig at man får både i pose og i sekk. Det føles helt uvirkelig at jeg var i Thailand for en drøy måned siden, og selv om mitt forrige innlegg var en kjærlighetserklæring til snøen, tenkte jeg at vi nå kunne ta en tur til en tropisk øy!

Koh Mak ligger utenfor østkysten av Thailand, omtrent fem timers kjøring og en times båttur fra Bangkok. Vi var fire stykker som tok den turen, etter tre dager i hovedstaden, og vi var veldig klare for å kjenne vind i håret og sand under fotsålene. En sjarmerende trebåt fraktet oss det siste stykket.

Koh MakVi steg i land på Koh Mak, oppkalt etter en spesiell type steinfrukt som vokser på palmene. De sto tett langs kanten av det turkise vannet, under den strålende desembersola, og hilset oss velkommen.

Koh MakPå denne lille øya finnes det veldig få turister, og det var et stort pluss for oss. Vi ville jo ha en mest mulig autentisk opplevelse! Det var godt å kjenne frisk sjøluft og slå fast at forurensning, forsøpling og andre urbane bivirkninger ikke hadde nådd frem hit ennå. For eksempel er det et ganske begrenset veinett på øya, og mange steder er det bare grusvei, ikke asfaltdekke. Vegetasjonen er ofte tett og viltvoksende, og det er få gatelys. Det morsomste for oss bortskjemte nordmenn var kanskje at øya er uten strøm og vann i to timer hver dag. Jaså, du vil sku på lyset eller vaske hendene mellom klokka tre og fem om ettermiddagen? Det skulle du ha tenkt på før du dro fra byen, hoho.

På Koh Mak bor det omtrent 800 fastboende. Noen av dem kjører drosje – det vil i praksis si at de eier en pick-up. En slenger sekken på lasteplanet, klatrer etter og holder seg fast som best man kan. Gøy!

Koh MakNoen av dem driver bensinstasjoner, med litt mer rustikke pumper enn vi har her hjemme.

Koh MakNoen av dem bor i hus som dette. Koselig!

Koh MakKoh Mak er omtrent seksten kvadratkilometer stor, og sandstrendene ligger som hvite silkebånd langs kysten. Det var så fint å endelig komme helt ned til havet og kjenne sand mellom tærne!

Koh MakJeg var kjempefornøyd med å kunne vasse i det varme, klare vannet.

Koh MakNå er det riktignok på tide med en liten innrømmelse: Strandliv er, om jeg skal være heeeelt ærlig, ikke noe for meg. Jeg er veldig glad i å bade, men jeg er ikke så glad i å sitte i sola og …ikke gjøre stort. Jeg blir så rastløs! Jeg vil aller helst utforske og oppleve når jeg er på ferie, men ettersom jeg tilbragte nesten en uke på oppdagelsesferd i travle Bangkok, var det faktisk helt greit å ta det rolig i fem dager på Koh Mak. Dette stedet innbyr til avslapping og livsnyteri.

Koh Mak
Koh Mak
Koh Mak
Koh Mak

Dessuten kunne jeg spionere på sandkrabbene!

Koh MakJeg lot meg også fascinere av de ulike palmene. Noen hadde kongler, andre hadde advarende skilt.

Koh Mak
Koh Mak

De falne kokosnøttene ble sanket inn og nedkjølt hver morgen, slik at man kunne kjøpe seg en nøtt og drikke fersk, forfriskende kokosmelk rett fra skallet. Stort mer kortreist blir det ikke.

Der Koh Mak ikke er dekket av jungel og palmer, er det gjerne store plantasjer med gummitrær. Sevjen tappes (på samme måte som lønnesirup) og brukes til å utvinne gummi, som så blir til produkter av alle slag – støvlene vi går i eller ballongene vi blåser opp kan stamme herfra!

Koh MakIkke langt fra denne plantasjen ligger det noen restauranter på rekke. Der spiste vi veldig god mat, laget fra bunnen med lokale råvarer og servert av blide, imøtekommende folk. Spisestedene er gjerne dekorert med blomster, skjell og fargerike lys, på en sånn sjarmskranglete måte, så man har mye å se på hvis det tar litt tid på kjøkkenet. Ved ett tilfelle fikk vi faktisk utdelt kortstokk av innehaveren da det ble klart at vi måtte vente en stund på maten. Så lurt! Vi drakk øl og spilte Boms og president en stund, og så kom den beste fisken jeg kan huske å ha spist: Nyfisket og nygrillet barracuda! Det er en tropisk rovfisk som visstnok kan være veldig farlig, og som i noen deler av verden er mer fryktet enn hai. Vi lot oss ikke skremme, og det ble et minneverdig måltid.

Dagen etter den ekstra vellykkede middagen ville vi ut på eventyr, og derfor dro vi til en annen del av øya for å snorkle. Det er jo så morsomt å plaske rundt på jakt etter fargerike fisk og anemoner! (Jeg har dykkerlappen også, men det ble ikke dykking på meg denne gangen.) Vi ble tatt med til en brygge hvor vi betraktet stilig stolpebebyggelse…

Koh Mak…før vi gikk ombord i en blå båt med en svart og hvit dekkshund.

Koh MakBåten tok oss til de beste snorklestedene, og vi var ute hele dagen. Vi hoppet fra taket og svømte omkring med snorkler, masker og store smil. God lunsj var også inkludert i prisen for utflukten. Topp!

Vi kunne føle oss som hjemme ombord, så lenge vi ikke tullet med dekoren i fronten. Dette var nemlig the holy temple of the boat. Det er alltid interessant å observere slike skikker på reise.

Koh MakDa jeg satt på soldekket og tørket etter det siste badet, tenkte jeg at jeg gjerne skulle hatt varmt, klart vann og en egen snorklebåt hjemme også – men da ville det jo ikke vært noe vits i å reise hit!

Koh MakMed saltvann i håret og lett røde rygger dro vi tilbake til land.

Jeg er så glad for at vi valgte å bo på Koh Mak. Hver kveld så omgivelsene slik ut.

Koh MakBare pasteller, palmesus og bølgebrus. Ganske herlig, selv for en storbyentusiast som meg.

Jeg tar dere med tilbake til Koh Mak om ikke så lenge!

– – – – –
In other words: It feels unreal that I was in Thailand little more than a month ago. We spent five days at this lovely little island called Koh Mak. It is situated by the east coast, a five-hour car ride and one-hour boat ride from Bangkok. We were four people who took this trip after three days in the busy capital, and it was such a change of pace. There are only 800 inhabitants on this tiny island, and it’s named after a special drupe that grown on the palms, which are everywhere. The beaches lie like a white silk ribbon along the coast, inviting you do do nothing in the sun all day. (Although I’m a restless person who doesn’t really like spending lots of time at the beach, I could feel how this total relaxation was good for me. I did keep an eye on the sand crabs, though.) I was happy to see that the pollution and littering of urban life hasn’t reached this place yet. There aren’t many roads, and there are few street lights, and the vegetation is wild. The most interesting thing for us spoiled Norwegians was the fact that for two hours every day, the island has no water or electricity. (Oh, so you want to turn on the fan or wash your hands between three and five in the afternoon? Guess you should have thought of that before you left the city!) Koh Mak is such a care-free and relaxing place. The inhabitants are open and friendly, and you feel really welcome. Where the island isn’t covered with jungle and palms, there are rubber trees. The sap is tapped and turned into rubber, used in all kinds of products – maybe your wellies or those birthday balloons stem from these trees! There are a few little restaurants that serve rustic, tasty food with local ingredients. One evening we had a superb meal, after having waited at the table for quite some time – but the waiter gave us a deck of cards to keep us busy. How clever! We played cards and drank beer for a while, and then we were served the best fish I’ve ever had; freshly fished, freshly grilled barracuda. The next day we went snorkeling (I do have a diving certificate, but I didn’t dive on this trip). A blue boat took us to the best locations, and there was a cute dog on board. We could jump from the roof and lounge on the sun deck as much as we wanted – as long as we didn’t disturb the holy temple of the boat in the front. Local customs are so fascinating to see. When I sat in the sun drying after my last swim, I caught myself thinking that I wouldn’t mind having warm, clear water and a boat available at home – but then what would be the point of traveling here? Koh Mak is an oasis. The pastel sunsets are so pretty, and there is nothing to hear but the waves breaking and the breeze playing with the palm leaves. Quite wonderful, even for a big city enthusiast like myself. I’ll take ye back soon!

Challenge: My 2013

Min kjære Ida utfordret meg før jul, og jeg har vært så opptatt (?) i ferien at jeg følger opp først nå.
Her er en liste som danner et lite resymé av året vi legger bak oss!

Beskriv 2013 med ett ord.

Todelt. Jeg bodde i Paris frem til 15. juni, og det siste halvåret har jeg bodd i Tigerstaden. Det er virkelig snakk om to helt forskjellige hverdager! Det var veldig fint å komme hjem til Jonasflotte og alle de andre jeg er glad i, men jeg savner selvfølgelig Lysets by og de fine folka jeg ble kjent med der. Håper på en tur tilbake i løpet av dette året!

CIMG4550
CIMG9462

Hva er det beste minnet fra 2013?

Thailand-turen havner høyt oppe på lista, og det samme gjør ferien i Sør-Frankrike i april. Reising er tross alt noe av det jeg liker aller, aller best! Hjemkomsten i sommer, da familien og kjæresten min møtte meg og flyttelasset på Gardermoen, var også et sterkt og lykkelig øyeblikk.

Og det verste?

2013 var stort sett et godt år for meg og mine, og det er jeg inderlig glad for. Jeg følte meg noen ganger litt bortkommen og maktesløs da jeg bodde i Paris og gikk glipp av store ting her hjemme. Jeg skulle gjerne tatt del i bursdagsfeiringer da noen hadde jubileum, gått på sykebesøk til de som var uheldige og trøstet dem som mistet noen eller hadde kjærlighetssorg. Heldigvis kan man minne folk på at man tenker på dem, selv om man er et stykke unna… Dessuten savnet jeg kjæresten min så det gjorde fysisk vondt innimellom. Denne våren gikk vi nesten ni uker uten å se hverandre, det lengste noensinne, og det ønsker jeg ikke å gjenta. Ellers har det vært et år uten store nedturer, og jeg føler meg heldig på så mange måter.

Hvilke steder har du reist?

Dette har vært et år med lite reising til meg å være. Jeg var i Sør-Frankrike på ferie med Jonasflotte i april, og det var en helt annerledes og utrolig morsom tur. Da jeg flyttet jeg hjem til Norge i sommer hadde Paris spist opp alle pengene mine, så jeg jobbet og var hjemme hele høstsemesteret, foruten en liten tur til Danmark i november. Så holdt jeg ikke ut lenger og dro til Thailand i desember, hihi.

CIMG6167
Frederikshavn
A hint of Bangkok

Hva gjorde du som du aldri har gjort før?

Skal vi se… Jeg begynte å skrive for nettmagasinet Oh Chérie. Det var i februar. Jeg skrev også et teaterstykke (!) på fransk som en del av studiet mitt i Paris. Det ble ferdig i mai, og nå føles det egentlig helt absurd å ha produsert noe sånt. I juli ble jeg tilkallingsvikar i Kulturnytt og Dagsnytt 18 på NRK P2. Hurra! I november spiste jeg frokost i gallakjole på Grand Hotel klokka sju om morgenen, etter å ha holdt det gående på nachspiel hele natta siden jussballet kvelden før. Små og store prestasjoner, haha.

Hva har engasjert deg i 2013?

Hverdagsdiskriminering av kvinner, fremmedfrykt og fordommer rettet mot flyktninger og innvandrere, sløseri og overforbruk, blåblått flertall, dårlig språk, fransk byråkrati. På den andre og morsommere siden: Bøker jeg har lest, filmer jeg har sett, musikk og radio jeg har lyttet til, spill jeg har spilt, gode samtaler jeg har hatt, ting jeg har hørt eller observert… Jeg lar meg lett engasjere, både av ting jeg misliker og av ting jeg liker!

Hvilket er det fineste bildet som har blitt tatt av deg i 2013?

Jeg liker bildet oppe til høyre her på bloggen, for der er jeg så glad. Dessuten liker jeg dette, som ble tatt av min gode venn Dag Robert da han besøkte meg i Paris i februar.

72660_10152633766355341_1377222347_n

Jeg er veldig trøtt, men veldig fornøyd. Særlig med bakgrunnen. Mario og meg! <3

Om du kunne gi en ekstra klem til noen, som et takk for alt i 2013, hvem ville fått den?

Den ville gått til familien min, tror jeg. Jeg er så glad for at de støtter meg i alt jeg gjør, og så takknemlig for alt de gir og tilfører meg, og jeg gleder meg til å kunne tilbringe mer tid med dem i 2014.

Hvem/hva ville du gitt et sviende bitchslap til?

Haha, jeg har ikke noen konkrete ørefiker å dele ut, men egoister fortjener gjerne en smekk.

Om du kunne tatt med deg noe/noen fra 2013 inn i det nye året, hva/hvem ville det være?

Fransken min. Jeg lærte så mye i løpet av Paris-året, og vil gjerne holde fast på kunnskapen som best jeg kan! Derfor har jeg gjerne franskspråklig TV og radio på i bakgrunnen, og jeg snakker med meg selv på fransk som en annen raring. Slik håper jeg å kunne holde språket ved like utover 2014. Heldigvis tar jeg også med meg venner, kjæreste og familie – menneskene er jo det viktigste!

Jeg syntes det var fint å kunne oppsummere fjoråret litt på denne måten, så jeg sender utfordringen videre til tre fine frøkner: Karoline, Tine Katrine og Johanne.

Samt til dere som leser, men i miniformat: Hva er deres beste minne fra 2013?

– – – – –

In other words: I was challenged by the lovely Ida to sum up last year by answering these questions. Describe 2013 using one word. My little word doesn’t translate very well, so in English I’ll have to replace it with the expression «made up by two distinctly different halves». I lived in Paris until the 15th of June, and then I moved home to Oslo. Two very separate everyday lives! I love being closer to my friends, my boyfriend and my family, but I do miss the City of Lights and my friends there. What is your best memory from this past year? My trip to Thailand and to the South of France are high up on my list. Then there’s seeing my family and my boyfriend waiting for me at the airport when I moved home. That was a very emotional and happy moment. How about the worst one? Luckily, me and my loved ones have been spared from big problems or tragic incidents this year. I did feel a little lost and helpless at times while living in Paris, when big things happened at home: I missed a birthday jubilee, I couldn’t do hospital visits, I wanted to hug those who had lost someone or who were suffering from heart ache… That’s the price you pay for living abroad. Thankfully there are ways to let people know that you are thinking of them! I might also mention that I missed my boyfriend terribly this spring. We were apart for almost nine weeks, the longest so far in our relationship, and I don’t ever want to do that again. Otherwise I’ve had a very good year, and I feel truly privileged. Where did you travel in 2013? I travelled very little compared to what I usually do. I went to the South of France with my boyfriend in April, and took a little trip to Denmark in November. Then I couldn’t stand it any longer and went to Thailand in December! What fired you up in 2013? Discrimination against women, xenophobia and judgement towards immigrants, the waste and greed of consumerism, the right-wing government change here in Norway, bad spelling and grammar, French bureaucracy. Also, on the more fun side: Books, music, films, games, conversations and observations. I’m easily intrigued by things I like! What did you do that you had never done before? I stared writing for an online magazine. I wrote a play (!) in French s a part of my studies in Paris. I started making radio for the Norwegian national broadcaster. I managed to stay up all night after a What’s the nicest photo taken of you in 2013? I like the one I use on the top right of the blog, and the one above, taken by a good friend visiting me in Paris in February. I look tired, but happy, and I’m in such great company. Mario and me! If you were to give an extra hug to someone, as a thank you for everything in 2013, who would it be? My loving family, for always supporting me. I’m so thankful for everything they give me, and I’m looking forward to spending more time with them in 2014. A bitchslap, on the other hand? Haha, I don’t really feel the need to slap anyone in specific, but selfish people could often use a little wake-up call. If you could take something with you into 2014, what would it be? My French – I’ learned so much during my year in Paris, and I’m trying to keep the language alive. Also, luckily, my family and friends and boyfriends are joining me in the new year. People matter the most!

Patchwork: December

Nå tar vi en titt på desember, slik den gikk for seg på Instagram. Det siste lappeteppet fra 2013!

Fjorårets tolvte måned besto av to deler: Jeg tilbragte én halvpart (den første) i Thailand og én i Norge. Jeg er så veldig glad for at jeg benyttet anledningen til å besøke Smilets land, og jeg gleder meg til å dele flere opplevelser derfra med dere etterhvert!

(Første innlegg finnes her, dersom dere gikk glipp av det før jul: A hint of Bangkok.)

mosaicdd6104ddeb51e13a8945b340789ea1d68304243a

Jeg rakk å skrive og sende alle julekortene mine før vi reiste. Så, den 2. desember, pakket Jonasflotte og jeg hver vår digre ryggsekk og satte kursen østover. Jeg hadde håndbok og nerdete sovemaske med meg på flyet, hihi.

Vel fremme utforsket vi Bangkok i tre dager, og jeg viste frem et overdådig tempeområde. Deretter dro vi til kysten og lot en fin trebåt frakte oss til øyene. Det var herlig å kjenne sol og bris mot huden igjen!

mosaic23e55a58c5af97fed670af2ab91bd905fa078279

Vi fant oss godt til rette på den lille øya Koh Mak. Der bodde vi i slike stråhytter et steinkast fra stranda, og solnedgangen var praktfull. Etter fem dager med livsnyteri dro vi tilbake til Bangkok, hvor jeg lot meg sjarmere av livet langs kanalene, og jeg fikk servert en bamse laget av ris.

mosaicbfe56aefc8661ababb0713429b9b8b9bce0fb713

I Bangkok kjørte jeg tuk-tuk, som seg hør og bør, og det siste bildet fra Thailand er tatt i en bar på byens tak. I 64. etasje, med uovertruffen utsikt og en fyr som spilte flygel under åpen himmel. Stilig!

Så tok eventyret slutt for denne gang, og tilbake i Oslo viste jeg frem fangsten min: Tre kjoler hadde fått bli med hjem i ryggsekken. Den helt til venstre var helt uten lapper, for den var sydd på det lille markedet der jeg kjøpte den, og den gikk i stykker etter første gangs bruk. Sånn kan det gå! Den kostet ikke mer enn førti kroner, da, så det var en grei pris for å føle seg fin en dag, og jeg synes likevel at det er koselig å støtte opp om små, lokale foretak når jeg er på reise. De to andre kjolene er begge vintage, og jeg håper å få glede av dem i årevis!

Kort tid etter hjemkomsten gikk Jonasflotte og jeg til Schouskjelleren for å drikke juleøl med gode venner. Jeg var ganske desorientert, men godt brygg og godt selskap i en ølhall under bakken hjelper mot jetlag, høhø.

mosaic1d1b97e754ee9da9f3fc66b9bb7a49bcca791094

Jeg var på julebord med kollegene mine i Kulturnytt, og jeg var begeistret over lyset i Den blå timen. Det var likevel vanskelig for meg å forstå at vi var over halvveis i desember, og at jula var rett rundt hjørnet! Bakgården på Bare Jazz gjorde det litt lettere, og så dro jeg endelig hjem til jul. Der hjalp jeg til med forberedelsene ved å røre tyttebær. Nam!

mosaic25cb5748bf299cb3402c20963f8f014da6292555

På julaften skålte vi i champagne, og jeg beundret juletreet, og brikkene falt endelig på plass etter en uvanlig adventstid med manglende julestemning. Juledagene var akkurat slik de skulle være! I romjula viste jeg frem en Mummi-refleks jeg fikk av min kjære lillesøster, og så kom Jonasflotte på besøk, og vi gikk på rusletur langs isete stier i skumringen. Så var det tid for å heve glasset igjen. På nyttårsaften bar jeg en retrokjole og et stort smil, og plutselig var både måneden og året over.

Jeg heter Synnebollen på Instagram, hvis dere har lyst til å følge med der!

– – – –

In other words: This is what my December looked like on Instagram! It was quite a confusing month, as I spent the first half of it in Thailand. I’m so glad I took the opportunity to visit The Land of Smiles, and I’m looking forward to sharing more of my travel experiences with ye soon! Some photos are from Bangkok, and some are from the islands. Then, back in Oslo, I tried to get my head around the fact that the holidays were just around the corner. When I went home for Christmas with my family, all the pieces finally fell into place. I raised my glass on New Year’s Eve, and then the month and the year was over. For more thorough explanations of the squares that make up this patchwork, look me up on Instagram (I’m Synnebollen!), where all my captions are in English.

A hint of Bangkok

Da vi dro til Smilets land var det passende nok en glad ballong som fulgte med på Gardermoen.

To the Land of Smiles

Første del av turen vår utspilte seg i hovedstaden, hvor sju millioner mennesker bor.
Vi landet i Bangkok klokka seks en varm og disig morgen, og tok toget inn til sentrum.

A hint of Bangkok

Hotellet vi bodde på het Royal Ivory Nana og hadde elefanter som gjennomgående tema.

A hint of Bangkok

Klimaanlegg, stor seng og palmer utenfor vinduet. Hva annet kan man ønske seg?

A hint of Bangkok
A hint of Bangkok

Vi hadde dessuten en egen karaokekanal på TV’en, haha!

Etter å ha satt fra oss bagasjen og skiftet til sommerklær var vi klare for oppdagelsesferd. Bangkok er visstnok verdens varmeste hovedstad, med en gjennomsnittlig temperatur på 32 grader hele året. Det var med andre ord ganske godt å få av seg de tykke strømpene jeg forlot desember-Norge i!

På grunn av mye forurensning ligger det et slør over byen til enhver tid, så man slipper å bekymre seg for å bli solbrent. (Det hindrer riktignok ikke de lokale i å dekke til hele kroppen og bruke paraply for å beskytte seg mot sola – det hvite, vestlige skjønnhetsidealet råder. Vi fikk tips om å kjøpe med solkrem hjemmefra, for omtrent alle hudprodukter i Thailand har påstått «whitening effect»!)

Varmen bidrar til at alle lukter forsterkes, og lufta i Bangkok er et virvar av lukt. Blomster, frukt, hvitløk, ingefær, sitrongress… Disse herlige duftene kommer svinsende med en liten bris. Så snur vinden, og man plukker opp kloakk, råtnende søppel og enkelte andre ting man ikke klarer å sette fingeren på, men ikke orker å stå stille lenge nok til å identifisere… Man må bare ta det som det kommer.

Mange av disse tingene kjente jeg igjen fra Beijing. Asiatiske storbyer er så spennende!

Arkitekturen og byplanleggingen i Bangkok er en variert og kontrastfylt. Luksushoteller og enorme kjøpesentra på den ene siden, trange kår og travle markeder på den andre. Overdådige templer blant ordinærbolighus. Høye skyskrapere og lave blikkskur. Smale smug og åpne plasser.

A hint of Bangkok
A hint of Bangkok

Legg merke til kongen! Han er utrolig populær blant folket, så det henger slike bilder av ham overalt, og det er ulovlig å tråkke på papirpenger fordi portrettet hans pryder sedlene.

Kongen hadde bursdag da vi var der, og dagen ble feiret med fyrverkeri om kvelden og hengivne hilsener i alle de store mediene, gatene var pyntet med vimpler og blomster.

A hint of Bangkok

Thailand har et strømnett som ville få mange norske elektrikere til å rynke på nesa.

A hint of Bangkok

Bangkok er bilenes by. Trafikken er nesten ikke til å tro. Kjøretøy på to, tre og fire hjul farer rundt på firefeltsveier i absolutt hele byen, og sentrum er langt bedre tilrettelagt for dem enn for de mye trafikantene. Drosjene er over alt og koster praktisk talt ingenting, men man må overtale sjåføren til å bruke taksameteret, og det er ikke lov med våpen eller fysiske utfoldelser i baksetet!

A hint of Bangkok

Det står gjerne staselige statuer i rundkjøringene, som man rekker å beundre når man sitter i kø.

A hint of Bangkok

Tuk-tuk hører med! Man får bråket og eksosen rett i fanget, men det er er liksom en del av pakka, og dette er et festlig fremkomstmiddel som man godt kan bruke på kortere avstander.

A hint of Bangkok

Aller helst vil jeg gå til fots når jeg utforsker ukjente byer. Bangkok er som nevnt best tilrettelagt for biler, men jeg gikk og gikk og gikk likevel. Jeg liker å ta meg tid til å observere de hverdagslige detaljene og se dagliglivet utfolde seg rundt meg.

A hint of Bangkok
A hint of Bangkok
A hint of Bangkok
A hint of Bangkok
A hint of Bangkok
A hint of Bangkok

Jeg ble begeistret for Bangkok, og jeg gleder meg til å dele flere inntrykk med dere!

– – – – –

In other words: When we left for the Land of Smiles, there was a balloon with a happy face wishing us a safe flight at the airport. What a nice coincidence! Our trip started with a few days’ stay in the capital of Bangkok, home to seven million people. We landed early on a bright and foggy morning and took a train to the city centre. We found our hotel, called the Royal Ivory Nana, which has an elephant theme. Our room had air condition, a big bed and palms outside the window – not to mention a karaoke channel on the TV, haha. We stashes our luggage in our room and changed into summer clothes, and then we were ready to explore the city.
Bangkok is said to be the hottest capital in the world, with a mean temperature of 32*C / 90*F all year round. There is a constant smog in the air above the city, caused by pollution, but at least you don’t have to worry about sunburn! This doesn’t stop the locals from covering up, though, or from using umbrellas to protect themselves from the sun. The western, white beauty ideal is very powerful here. We were told to bring sunscreen from home, because almost everything for sale in Thailand claims to have a «whitening effect»! The heat makes every odour stronger, so wherever you go your nose is in overdrive. A little breeze might bring the lovely scent of flowers, fruit, fresh ginger and lemongrass. Then the wind changes and you pick up the smell of the sewers, of rotting rubbish or of other things you don’t want to stand still long enough to identify. It’s just a part of the package! I recognised these things from my stay in Beijing in 2010. Asian cities are so interesting!
The architecture in Bangkok is very varied. Luxury hotels and huge shopping centres on the one hand, cramped apartment buildings and neighbourhood markets on the other. Amazing temples among ordinary houses. Skyscrapers and sheds. Narrow streets and open spaces. Don’t miss the picture of the king on the square! The king is very popular, so they hang his portrait everywhere, and stepping on paper money is illegal because his face is on the notes. While we were there, his birthday was celebrated with flags and fireworks. By the way, I believe the messy, DIY power line system would puzzle Norwegian electricians.
Bangkok is known as the car capital. Traffic is almost unfathomable. There are four lanes in all directions, filled with vehicles on two, three and four wheels, around the clock in all parts of the city. Pedestrians aren’t considered important, but taxis are everywhere and cost practically nothing. As you can see from the signs, no funky business is allowed in the back seat! You can admire the pretty statues in the roundabouts while stuck in traffic. I also rode a tuk-tuk, mostly because it’s such a fun cliché, but there’s nothing wrong with choosing this means of transport for shorter distances (the pollution and the noise make them too tiring for long trips). Anyway, I prefer walking when exploring new cities. Even though Bangkok isn’t well adapted for pedestrians, I still chose to go by foot for hours and hours every day. I like taking the time to observe the everyday details and watch daily life unfold around me. I became rather fond of Bangkok, and I’m looking forward to sharing more of my impressions with ye!