Day three in Brussels: Parks, frites, murals & a dress

Postet den 14. oktober 2014 av Synne Cinnamon

Min siste dag i Brussel startet som den forrige, ved at en gutt og ei jente spiste frokost sammen før førstnevnte dro på jobb. Deretter hadde sistnente dagen til rådighet i en ukjent by, og det er tilfeldigvis en av de beste situasjonene hun kan tenke seg å være i.

Jenta var klar til dyst, i rød vintage-kjole og midjekort cardigan. Kosekombinasjon!

Jeg begynte med å gå ut og kjøpe meg en kaffekopp på en liten, fargerik kafé i nærheten av Europaparlamentet.

Jeg hadde planer om å besøke tre parker!

Først utforsket jeg en grønn lunge rett i nærheten, som lå litt bortgjemt blant skyskraperne. Den hadde rare konstruksjoner og renner i bakken som fraktet vann til et tjern i bunnen. Stilig!

Morgenlyset lå som et mykt slør over gatene på den andre siden av vannet.

Etter litt vandring kom jeg til neste park, og der fant jeg Brussels staselige svar på trimufbuen i Paris. Dessuten kunne jeg glede meg over hekketrær (parkmannskapet fletter og spjelker greinene så de vokser sammen til lange, smale hekker i lufta!) og eventyraktige tårn.

Jeg gikk videre, blant annet forbi noen særdeles smale hus. (Legg merke til art nouveau-stilen på det til høyre!)

Etterhvert kom jeg til siste parkmål, den botaniske hagen, og der var det flotte drivhus og en hekklabyrint! Hekkene var ikke så høye at man kunne rote seg bort, dessverre, men det var veldig fint der likevel.

Etter flere timers rusling var det på tide med lunsj. Jeg besluttet å spise noe typisk belgisk, nemlig frites! Det som ironisk nok kalles french fries på engelsk kommer opprinnelig fra Belgia, og de beste får man visst i små boder som kalles friteries. Jeg fant en slik. Pommes frites er ikke akkurat hverdagskost for meg, men disse var helt ærlig blant de beste jeg har smakt! Jeg satt ved et lite bord på et trivelig torg med sensommersol i ryggen, så det kan selvfølgelig hende at omgivelsene bidro til opplevelsen, men det var riktig godt.

Jeg skrev noen postkort før jeg gikk videre. Denne gangen ble det bare fire stykker, men alt er bedre enn ingenting, så klart. Så fortsatte rusleturen. Nå var jeg ikke på utkikk etter parker, men tegneserievegger!

Jeg fant, jeg fant!

(Som dere ser har flere av kunstnerne latt seg inspirere av lokalkjendisen Manneken Pis.)

Den fineste var nok denne, med kattepuser på. Nå hadde jeg havnet i et ekstra hyggelig område med bakerier, uteserveringer og frodige fasader.

Hvor koselig er det ikke at middelaldrende menn står og spiser østers og drikker vin på gata?!

Her dukket det også opp flere bruktbutikker, så jeg kunne fortsatte jakten på en souvenir-kjole. Hurra! Jeg fant en veldig fin, stripete vintage-venn som dere skal få hilse på etterhvert! Funnet kunne ikke passet bedre inn i tidplanen, for nå var det på tide å rusle i retning hotelleiligheten igjen.

På veien passerte jeg en smurf! Den var ikke blå, men den var gedigen. Tilbake i leiligheten rakk jeg å pakke kofferten før Jonasflotte kom hjem fra jobb.

Vi spiste pizzarester til middag – lykke! – og drakk en siste liten øl. (Jeg kan virkelig anbefale Leffe Blond, det er så krydret og sødmefylt og kraftig på smak, og finnes på polet her til lands.) Etter å ha spist og skålt måtte jeg samle sakene mine og vende nesa mot flyplassen. Jonasflotte fulgte meg til busstoppet, og selv om det var trist å reise fra ham, skulle han komme hjem til Oslo en uke senere. Det er en bonus å være i samme land, altså.

På flyplassen kjøpte jeg en fjasete kasse med ølkonfekt. (Jeg tenkte vel at ettersom øl og sjokolade er så belgisk og så godt hver for seg, ville det være godt sammen. Det var det ikke, haha.) Det var slutten på mitt opphold i Brussel! Takk for at jeg har fått dele det med dere!

(En dag brukte jeg ikke i hovedstaden, men en annen by i Belgia. Det magiske stedet kommer tilbake til senere!)

– – – – –
In other words: My last day in Brussels began with my boyfriend leaving for work and me putting on a red vintage dress, ready to explore the city on my own. I went out to get coffee, and then I visited three parks: One was hidden behind some skyscrapers and had little streams that led to a pond, one had the Belgian Arc de Triomphe as well as cool hedge trees and a fairy tale tower, and one was the botanical garden which had old green houses and a labyrinth! (It wasn’t tall enough to get lost in, but I still loved it.) After hours of walking i lunched on a Belgian classic, frites. Ironically, the French fries are from Belgium! I took the time to write a few postcards while seated in the sun. Then I went on a hunt for comic strip murals, and I found several great pieces. My favourite is the one with the cats! This search took me into a lovely area of little shops, bakeries, overgrown buildings and people having wine in the street. Such charm! I visited several vintage shops, and in one of them I found a beautiful striped dress which got to come home with me. The timing was perfect, because I had to head towards the apartment, and I passed a giant smurf on the way. I packed my suitcase while I waited for my boyfriend to come home from work, and we ate pizza leftovers for dinner – oh, the joy! – and had one last beer together before I had to take the bus to the airport. There I bought a little crate of beer chocolates – I guess I thought it would be tasty in combination because the two things are delicious on their own. However these things were foul, haha! Thus ended my stay in Brussels. (I did spend one day in another city in Belgium, and I’ll share that adventure with you later!)

In the forest with my family

Postet den 10. oktober 2014 av Synne Cinnamon

Jeg elsker å reise, og det er ikke alltid man behøver å dra så langt. Ikke alle turer trenger å inkludere pass og hotell. Ethvert avbrekk gjør meg glad! Noen ganger er det godt å kjenne jord og mose under føttene, heller enn asfalt og brostein. Det er fint å trekke pusten og kjenne lukta av solvarm lyng, heller enn støv og eksos.

De siste månedene har jeg skrevet mye om byer som Edinburgh og Brussel, og jeg holdt på å glemme en annen ekskursjon, en tradisjonsrik familietur til skogs. Jeg liker å bo i byen, med alt det medfører av kulturtilbud og kollektivtransport og serveringssteder og sosialisering, men innimellom er det deilig å være langt unna alt sammen. Langt unna sivilsasjonen, hvor alt går så fort. Tida går sakte mellom trestammene, slik at man kan nyte alt som omgir en.

Hvert eneste år drar storfamilien vår på skogstur. (Jeg vet at ord som «staycation» og «microadventure» er blitt veldig populære i sosiale medier i det siste, men slekta vår har tatt denne turen i femti år. Lurer på om det gjør oss til hipstere, haha!) Noen ganger er vi så mange som tredve stykker, og dette er et av sensommerens høydepunkter. Vi kjører langt inn på Finnskogen, og har med oss telt og kanoer og kokekaffe og fiskestenger og forventninger. Vi slår opp leir ved et vann og kjenner roen senke seg.

Vi fyller ei helg med kvalitetstid og kos under åpen himmel. Matlaging på stormkjøkken i gylden kveldssol.

Vi finner frem kart og utforsker området og diskuterer hvilket vann som kalles hva på solung-dialekt.

Fisking begeistrer store og små.

Den flotte veteran-brannbilen vår er med! (Vi så nærmere på den her!)
Alle har med seg masse godt å spise, og noe finner vi i skogen underveis.

Det blir kanopadling, bading og sandslottbygging i vannkanten. I år var vi heldige med august-været!

Jeg plukker alltid med meg noen vannliljer når jeg er ute og padler. De gjør seg som bordpynt.

Jonasflotte var med for tredje år på rad, og han hadde verktøy i beltet og fikk anerkjennende nikk.

Sara flettet blomsterkranser.

Bål er best! Vi pleier å sitte i sirkel rundt flammene til langt på natt, og håret må vaskes flere ganger når vi kommer hjem før lukta forsvinner. Det er litt av sjarmen, sammen med varme kinn og kald rygg og røverhistorier som alle har hørt mange ganger før.

Når sola går ned bak trærne, blir hele verden pastellfarget og mild.

Stort finere blir det jo ikke. Denne utflukten hører sensommeren til, og jeg gleder meg like mye hver gang.

– – – – –
In other words: These past months I’ve written a lot about cities like Edinburgh and Brussels, and I almost forgot another kind of trip I was on this autumn. It was the kind that didn’t include a passport or a hotel. One where I didn’t walk on cobblestones, but on moss. My extended family spends a weekend deep in the woods every year, by a little lake, and everyone looks forward to it all year. (I’ve seen words like staycation and microadventure trending on social media this past year, but we’ve done this for fifty years already – maybe that makes us a hipster family, haha!) Sometimes there are as many as thirty of us, paddling canoes and fishing and telling old stories around the bonfire and just enjoying the silence of the forest. I do love living in the city, with its cafés and transport and culture, but sometimes it’s a real treat to just get away from everything and feel the time slow down between the trees. When the sun sets and the whole world becomes mellow and pastel coloured… It doesn’t get much better. These little excursions feel like such a luxury!

Day two in Brussels: Exploring, urban charm & pizza

Postet den 6. oktober 2014 av Synne Cinnamon

Den andre dagen i Brussel begynte med lys gjennom takvinduet i hotelleiligheten. (Den første dagen kan du lese om her!)

Legg merke til kunsten ved senga – det er jo langt mer nakenhet å se lenger sør enn her i nord!

Jonasflotte, som hospiterte i to uker, tok på seg dressen og dro på jobb. Han er ekstra kjekk i dress, så klart.

Jeg spiste frokost og gjorde meg klar, og så gikk jeg ut i byen. Jeg hadde hele arbeidsdagen til å utforske den på egenhånd!

Det lå en grå dis over eføykledde blokker og byggeplasser.

Travle gater var i ferd med å våkne til liv; skiltene ble satt ut og dukene lagt på bordene.

En morsk mann hadde slått seg ned utenfor et bakeri med sigarett og vinglass før klokka ti om morgenen. Kontinental-Europa!

Jeg hadde et konkret mål, nemlig en intervjuavtale med sjefen på et stilig hotell som jeg hadde solgt inn en sak om før jeg dro.

Etter å ha brukt god tid på å knipse bilder, stille spørsmål og ta notater med stor iver, var jeg klar for å rusle videre.

Jeg tok en kaffe og en titt på kartet for å forberede neste etappe. Jeg hadde ingen store planer, jeg ville bare ut på oppdagelsesferd!

Ikke langt fra hotellet så jeg en fin retrobil som solgte belgiske vafler (selvfølgelig). Her ble jeg stående og snuse litt.

Jeg tok en gratis, utendørs heis (!) fra en høyde og ned til en veldig koselig bydel.

Les Marolles har masse sjarm!

Ettersom det var blitt lunsjtid, slo jeg meg med på et crêperie. Matcrêpe pluss dessertcrêpe pluss kaffe for ti euro. God greie.

Omnomnom!

Etter lunsj gikk jeg videre, og sola glimtet til, og det var mange pene blomster og flotte bygg å se.

Nå var det dessuten tid for vintage-titting!

Jeg liker å kjøpe ett plagg (helst en kjole!) hver gang jeg er på reise, slik at jeg kan tenke tilbake på turen når jeg bruker det. Jeg var innom flere butikker, men fant ikke noe i første omgang.

Jeg gikk og gikk og gikk, slik jeg helst gjør når jeg utforsker nye byer. Jeg vandret opp brede boulevarder og ned smale smug, inn i bakgårder og ut på store torg. Jeg hørte folk snakke fransk og nederlandsk om hverandre, og så mange på sykkel, og måtte beherske meg hver gang jeg gikk forbi en sjokoladeforretning. De ligger virkelig overalt, hoho.

Ettermiddagen forsvant fort blant parkanlegg og variert arkitektur og hyggelige detaljer.

Jeg begynte å gå tilbake mot leiligheten da arbeidsdagen nærmet seg slutten, for Jonasflotte hadde bare fått én nøkkel, så vi hadde avtalt å møtes der klokka fem.

En diiiger statue av tegneseriefiguren Viggo dukket opp da jeg var på tur tilbake, og den var populær blant barna.

Jeg passerte også det kongelige slottet.

Så fant jeg et speil på en fasade. Hei!

Leiligheten lå i en rolig og trivelig del av byen, ved denne fine plassen.

Jeg slo opp balkongdørene, og da arbeidsmauren kom hjem, tok vi en øl i det spesielle kveldslyset og den behagelige temperaturen.

Mørket falt tidlig, og da vi gikk ut for å spise middag, var de fineste byggene opplyst langs veien.

Det ble italiensk mat! Denne restauranten serverer ypperlig pizza.

Et perfekt måltid etter en lang dag med mange timers jobbing og vandring!

Det var så mye og så god mat at restene fikk bli med hjem.

Å ha pizzarester i kjøleskapet er som kjent noe av det beste i hele verden, så vi var riktig fornøyde med dagen og kvelden, og feiret med South Park og vin før vi la oss.

Nok en god dag i Brussel!

– – – – –
In other words: My second day in Brussels started with light falling from the ceiling window into the bedroom in the hotel apartment. My boyfriend, being stationed in the city through his job, was going to work. He put on his suit, which makes him even more handsome than usual. After he’d gone, I had my breakfast and got ready, and then I left the apartment to spend the whole work day in the city by myself. Yay! I walked out in the bright, foggy morning, down streets which were slowly waking up. A grumpy man had set up camp outside a bakery with a cigarette and a glass of wine before ten in the morning. Oh, the European continent! I had an appointment: An interview with the manager of a fun hotel about which I had sold a piece to a magazine. After the freelance work I had a coffee and a look at the map to prepare my next movements. I didn’t have any big plans, I just wanted to explore! I walked from the hotel, past a cute retro van selling Belgian waffles (of course), and took an outdoor elevator (!) from a height to a very charming neighbourhood called Les Marolles. Soon it was time for lunch, and I found a crêperie which served one savoury and one sweet crêpe plus coffee for ten euros. Good deal, omnomnom! After lunch I wandered on, and there were glimpses of sun and lots of lovely things to see. I had a look at some vintage shops, as I always like to buy one garment when I’m visiting a new place, so that I can think about the trip when I wear it. I had no shopping luck, but I had more shops on my list for the next day, so I wasn’t too worried. I had such a lovely time exploring – walking up broad boulevards and narrow passageways, peeking into backyards and admiring the charm around me. I heard French and Dutch and saw people of bikes everywhere. The afternoon disappeared between lovely parks and interesting architecture and fun details. I passed the Royal Palace, a huge cartoon figurine and a mirrored facade on my walk home, and got to the pretty little square where the apartment was. When my boyfriend returned from work, we had a beer on the balcony in the mild air and lovely evening light. After a while the darkness fell, and it was time for dinner. We went to an Italian restaurant with delicious pizza – the perfect meal after a long day! There was lots of food, so what we couldn’t eat was sent home with us. Leftover pizza is, as I’m sure we all agree, one of the very best things on the planet. My boyfriend and I were very happy with how the day turned out, and we ended it with some South Park and some white wine.

Day one in Brussels: Comics, architecture & gueuze

Postet den 26. september 2014 av Synne Cinnamon

Oppholdet i Belgia begynte med et gledelig gjensyn og en fin utsikt.
Jonasflotte har vært i Brussel i snart to uker, i forbindelse med jobb, og det var så godt å se ham igjen da han møtte meg på flyplassen!

Vi dro rett til hotelleiligheten hans, som hadde sjarmerende utsyn fra balkongen. Hustak, eføy og kirketårn i ettermiddagssol ble mitt første inntrykk av byen. En god start!

Vi hadde ingen tid å miste, for det var lørdag, og vi hadde planer. Jeg parkerte kofferten, og vi gikk ut i byen, gjennom en nydelig park.

Til tegneseriemuseet! Mange av verdens beste og mest berømte serier kommer fra Belgia, vet dere!

Vi hadde bare halvannen time på oss før stedet stengte, og jeg skulle gjerne brukt det dobbelte, men jeg er så glad for at vi tok turen. Muséet er ikke bare fullt av god kunst, viktig historie, humoristiske installasjoner og vekjente figurer….

… det ligger dessuten i et praktfullt art nouveau-bygg, med flott utsmykning fra gulv til tak!

Jeg STORTRIVDES, hoho. Jeg hadde ikke engang rukket å skifte ut av reiseantrekket, men var i strålende humør, så klart!

Da muséet stengte, var det tid for øl. Vi gikk til et av byens eldste og mest kjente sjenkesteder, À la Mort Subite.

Der var det mer fin arkiterktur å se på, i en klassisk, kontinental ølhall!

Vi slo oss ned og tittet på omgivelsene og menyen.

Dette stedet brygger sitt eget, veldig anerkjente øl. Jeg bestilte signaturbrygget gueuze. Det er en syrlig øltype som bare kan lages i Belgia på grunn av den spesielle gjærkulturen som kreves. Eksklusivt og annerledes!

Etter ølen følte vi oss klare for mer kultur og arkitektur, så vi satte kursen mot Grand Place, byens berømte torg.
Jonasflotte viste vei, med litt litt hjelp fra kartboka.

Grand Place er like flott som navnet tilsier, med storslagne bygg og forseggjorte detaljer!

På vei videre passerte vi en av byens mange flotte tegneserievegger. Tintin, kaptein Haddock og Terry <3

Dessuten stakk vi innom en sjokoladeforretning. De er tross alt overalt!

Vi så også Brussels mest kjente statue, den urinerende lille pjokken som kalles Manneken Pis. Han blir ofte påkledd i forbindelse med høytider, demonstrasjoner og arrangement, og i dette tilfellet var han iført en latvisk folkedrakt.

Nå la skumringen seg over byens steinhus, uteserveringer og ruiner.

Jonasflotte og jeg var begge ganske slitne, så vi satte kursen mot leiligheten igjen.
Vi avsluttet dagen ved å spise pastamiddag, drikke hvitvin, holde hender i sofaen og se noen episoder South Park.

Maken til fin start på besøket!

– – – – –
In other words: My stay in Brussels began with a lovely reunion at the airport and a beautiful view. My boyfriend met me when I arrived, and since he’s been in Brussels with work for almost two weeks, it was great seeing him again. We went straight back to his hotel apartment, which had a balcony overlooking rooftops and and ivy-clad backyard. A good start! We couldn’t linger, because it was Saturday afternoon and we had plans. I just parked my suitcase, and then we were off, through a very pretty park. We were going to the Comic Strip Center! We only had an hour and a half before it closed, but we made the most of our time there, and I absolutely loved it. Not only were the exhibitions packed with great art, important cultural history, fun figurines and beloved characters, but the building was an architectural gem from the art nouveau period. I was thrilled with the place! As you can see in my mirror selfie, although I hadn’t even had time to change out of my travel clothes, I was very happy. When the museum closed it was time for beer! We went to a very famous bar called À la Mort Subite, where they serve their own exclusive brew called gueuze in classic continental surroundings. I tasted their speciality, of course, and it was sour and very interesting! Afterwards we went sightseeing – my boyfriend showed the way, with a little help from his guidebook. The Grand Place was as grand as the name suggests, with splendid buildings and ornate details, and the most famed statue in Brussels, a little urinating lad called Manneken Pis, was dressed in a Latvian costume. We also dropped by a chocolaterie – they’re everywhere! – and passed one of the city’s many comic strip murals, featuring Tintin, Captain Haddock and Terry <3 When the twilight fell over pavement cafés and ruins, we were quite fatigued and felt like an evening in, so we went back to the apartment. The day ended with a pasta dinner, a bottle of white wine, holding hand sin the sofa and watching some episodes of South Park. This first day was such a great start to my stay!

Bonjour, Bruxelles!

Postet den 20. september 2014 av Synne Cinnamon

Hipp hurra, jeg reiser til Brussel i dag!

Kofferten er klar, og det er jeg også.

Klar for oppdagelsesferder i en helt ny by, og for klosterøl, brosteinsgater, belgisk sjokolade, tegneseriefigurer, bakervarer og kjæresterier. Dette blir fire fine dager, det er jeg helt sikker på, og jeg gleder meg sånn!

Kos dere i mellomtida, så snakkes vi igjen i midten av uka som kommer!

– – – – –
In other words: Yay, I’m off to Brussels today! My suitcase is ready, and so am I. Ready for exploring a new city, and for abbey beers, Belgian chocolate, cartoon characters, cobbled streets, baked goods and boyfriend time. These four days are going to be great! Have fun in the meantime, we’ll talk again when I return!

A Sunday at sea

Postet den 8. september 2014 av Synne Cinnamon

En søndag i august fikk jeg tilbud om å bli med ut på sjøen for å drikke riesling og spise krabbe. Jeg lot meg ikke be to ganger.

Arrangementet «Crab a Riesling» ble arrangert for andre år på rad, og det var Tysk vininformasjon som inviterte til seilas.

Det var ingen hvilken som helst båt som skulle frakte oss, men en flott, gammel treskute. Hun het Johanna.

Ombord var det godt med plass til de vinglade!

Vi var over hundre stykker som ble med på tokt, og alle fikk utdelt hvert sitt glass fra Riedel.

Så var det bare å si «ja, takk» hver gang noen kom og tilbød seg å fylle det opp!

Ti vinimportører var representert, og alle ville at vi skulle smake på nettopp deres viner. En klassisk luksussituasjon.

Noen av de utsendte hadde passende tatoveringer…

…og noen hadde fin stil med sløyfe og bart…

…og noen hadde magnumflasker. Her behøvde ingen å legge bånd på seg.

Mannskapet kastet loss, og vi seilte ut i Oslofjorden. Forbi Sjømannsskolen, som alltid tar seg ut oppe i åsen.

Skuta var full av fine detaljer, og etterhvert slo skylaget sprekker, så vi fikk blå himmel og sol. En bonus!

Jeg ble invitert med av moren min, som er sommelier, sammen med to andre glade jenter. Her ser vi mor Ingvild og Martelene…

…og her har vi Synne og Taran, også kjent som Søstrene Suse!

Vi var et veldig fornøyd firkløver som var ute på eventyr. Vi skålte for livet og det gode i glasset.

Etterhvert var det tid for å spise litt! En anerkjent kokk hadde tilberedt store mengder taskekrabbe.

Det ble disket opp med krabbe-buffet!

Drikke til maten, ja? Det skulle vise seg at Riesling passer aldeles utmerket til krabbe. Her var det smil og flasker i fleng.

Jeg er egentlig ingen stor tilhenger av skalldyr, men bedre krabbe har jeg aldri smakt, faktisk.

Vi spiste og drakk i timevis. På en nydelig skute, i godt selskap og sensommersol. For en måte å bruke søndagen på!

Etterhvert dukket det opp faretruende mørke skyer, men da hadde vi allerede satt kursen mot kaia igjen, etter en hel dag på vannet.

Vi rakk akkurat i land før det begynte å regne, og lyset over Oslofjorden var ganske magisk!

Vi var alle ekstra blide og en tanke påseilet (pun intended) etter denne utflukten. Jeg er så glad for at jeg fikk være med.

Tusen takk for turen!

– – – – –
In other words: When I was invited to spend a Sunday at sea, tasting Riesling aboard a beautiful old sailing ship, I didn’t have to think twice. The event «Crab a Riesling» was held in Oslo this August. More than a hundred happy sailors participated, and everyone was given a riedel glass when they arrived. Our little group of four included my mother, who is a sommelier, my sister Taran, her friend Martelene and myself. We were all thrilled to be part of the adventure. Ten wine distributors were present (some of which had fun tattoos or great style or magnum bottles), and they all wanted us to taste their wine – we just had to say «yes, please» when they toured the deck to fill our glasses. Quite a snug situation! After a while the clouds parted to reveal the blue sky, and a warming sun was a delightful bonus. Then it was time for dinner, and a renowned chef had prepared lots of fresh crab, which of course was perfect with the Riesling. We ate and drank for hours, and when dark clouds gathered, we were already headed back to land after a whole day on the water. The rain started just a while after we had left the boat, and the sky looked quite magical. I had a marvellous time!

The marvellous museum

Postet den 4. september 2014 av Synne Cinnamon

Jeg har alltid likt å gå på museum. Jeg synes det er fint å rusle rundt og se på interessante ting i eget tempo og egne tanker. Jeg har besøkt ganske mange muséer i mitt liv, men det fineste hittil fant jeg i Edinburgh i sommer.

National Museum of Scotland ligger sentralt i hovedstaden, og jeg hadde fått flere oppfordringer om å gå dit (blant annet mente Maren at jeg måtte ta turen), og det angret jeg ikke på at jeg gjorde! Dette er det viktorianske Grand Gallery. Her kunne jeg bodd.

Et stort, lyst, luftig galleri med trapper og takvinduer og pillarer. Med utsmykninger overalt. Fine gelendre…

…fine buer…

…og til og med fine varmeovner!

Selve samlingene er også fulle av spennende og flotte ting. Muséet er digert, med flere fløyer og mange etasjer, og temaene spenner vidt. Fra astronomi og vitenskap via industriell utvikling og gamle sivilisasjoner til kunst- og kulturgjenstander, bare for å nevne noe.

Jonasflotte og jeg brukte flere timer på å utforske alskens kriker og kroker og temautstillinger. Personlig er jeg litt ekstra svak for (sjørøver)skuter, maritime antikviteter og vitenskapelige instrumenter. Jeg elsker slike greier, selv sånt jeg ikke aner hva er, hoho!

I dyregalleriet gikk jeg for øvrig litt i spinn. Det var fullt av store og små skapninger, både i utstoppet utgave og som skjeletter. En salig blanding av landdyr, vanndyr og utdødde dyr fylte hele salen, fra gulv til tak!

Overdimensjonerte småkryp på utstilling er alltid litt ekkelt, synes jeg, men edderkopper er intenst fascinerende!

Gamle, merkelige masker er faktisk langt eklere, spør du meg. Denne fyren ser ikke god ut.

I andre områder kunne man la seg forundre av eldgammelt håndverk fra fjerne land…

…og fra vårt eget! Disse sjakkbrikkene er fra 1100-tallet og ble laget i Trondheim, og regnes for å være virkelige kulturskatter. De er skåret ut av hvalrosstenner og utrolig forseggjorte og uttrykksfulle. (Han glane-gubben til venstre her får meg til å le!)

Selvfølgelig fant jeg kjolene, forresten. De var nydelige.

Dessuten forelsket jeg meg i en skrivemaskin, slik jeg har for vane.

Akkurat denne skrivemaskinen hang på veggen i det som kanskje må være verdens vakreste museum.

Besøker du Edinburgh, så besøk nasjonalmuséet.

– – – – –
In other words: I’ve always liked museums. I love walking around looking at fascinating things in my own pace and my own thoughts. I’ve been to quite a few museums, but in Edinburgh I visited the prettiest yet. The National Museum of Scotland has a Victorian Grand Gallery which I simply wanted to move into! It’s big and bright, and there are are stairs and windows and pillars and arches, and everything is beautifully ornate. Even the radiators are decorated! The collections were really interesting, too, and the place was enormous, so they covered nearly everything! Some of my favorite subjects are maritime antiques (arrr!) and scientific equipment – I don’t even know what half of the instruments do, but they’re so cool! I also loved the animal gallery, which was was filled with creatures living and extinct, living on land and in the sea, some taxidermied and some in skeletal form, all the way up to the ceiling. The huge spiders give me the chills, although they’re immensely fascinating – but if you ask me, that nasty mask is a lot more creepy. I admired ancient handiwork from faraway lands, and from my own. Those chess pieces are made in Trondheim, here in Norway, in the 12th century. They were carved from walrus teeth (!) and have amazingly detailed outfits and expressions. (The staring fellow makes me giggle!) After a while I located the dresses, of course. They were gorgeous. Besides I fell in love with a typewriter, like I often do. This particular one was hanging on the wall in what might be the prettiest museum on the planet. Go there if you can.