♫ It’s a kind of magic ♫

Postet den 14. februar 2015 av Synne Cinnamon

Jeg hører Mr. Mercury inni hodet mitt hver gang jeg ser en skikkelig fin himmel, åpner en perfekt avocado eller heller melk oppi en annen væske. Vi er omgitt av små og store gleder hele tida!

Hverdagsmagi er kanskje den beste typen magi.

(God valentinsdag til de som bryr seg om sånt, og god helg til de andre!)

– – – – – –
In other words: I hear Mr. Mercury in my head every time I see a colourful sky, open a perfect avocado or add milk to something else. There is always a reason to smile! Everyday magic might be the best kind of magic.

Good book: Cappelen Forslags konversasjonsleksikon

Postet den 21. januar 2015 av Synne Cinnamon

Jeg har vokst opp i et hjem hvor vi «slår det opp» når det er noe vi ikke vet. Når jeg lurte på noe som liten, før vi fikk internett, brukte jeg leksika. De fleste diskusjoner endte ved at noen fant svaret i ei tjukk bok. Slik er det ikke med alle oppslagsverk.

For noen av julegavepengene mine kjøpte jeg meg en unik bokutgivelse. Den ble folkefinansiert i fjor høst, og da hadde jeg dessverre ikke nok penger å avse, men jeg gledet meg til å kjøpe boka så fort jeg fikk mulighet. En av sedlene under juletreet var øremerket «bok med stive permer», og jeg lot meg ikke be to ganger!

Cappelens Forslag (nei, det er ingen skrivefeil!) er e liten, uavhengig bokhandel i Bernt Ankers gate her i Oslo, som satte i gang et ambisiøst prosjekt i 2014. De ville gi ut ei bok, og de ville gjøre det selv, og boka skulle være noe helt annet. De har fått med seg dyktige, festlige folk som Thomas Seltzer, Knut Nærum og Christopher Schau, og de har virkelig lykkes i å skape noe helt annet.

Det begynner bra, allerede på siden med formaliteter.

Hele boka føles som et overskuddsprosjekt, fullt av personlighet og påfunn. Den er dessuten kledd i stoff og har en preget forside man kan stryke på, og det er alltid et pluss for raringer som meg!

Hva er så egentlig et konversasjonsleksikon? Det er et leksikon uten skrupler. Tilsynelatende tilfeldig utvalgte oppslagsord er definert og forklart på høyst subjektivt vis. Med andre ord er dette oppslagsverket helt motsatt av alle andre, som søker å gi objektive svar på spørsmålene våre. Her er ikke målet å opplyse oss, men å få oss til å konversere.

Ofte er deifinisjonene humoristiske eller poetiske. Man får noe uventet, noe å tenke på, noe å snakke om. Boka er pyntet med illustrasjoner som kan være både fine og forvirrende. I det hele tatt er dette en svært tankevekkende utgivelse, akkurat slik den var ment å være.

Enkelte definisjoner er jeg helt uenig i, så denne boka har ført til diskusjon allerede.

Denslags vil jeg ha meg frabedt, hoho! Jeg sender jo haugevis av postkort!

Boka finnes i begrenset opplag og selges hos utvalgte bokhandler, og den er noe helt for seg selv. Jeg er stolt over å ha den i hylla.

Anbefales sterkt!

– – – – –
In other words: I bought this book with some of my Christmas money. It was crowdfunded this fall, but I could not afford to take part in it at the time, so I bought a copy as soon as I had the chance. This is a very peculiar and rare thing published by a small, independent book shop here in Oslo. It’s called a Conversation Encyclopedia. The publishers wanted to make something altogether different, and they asked lots of great Norwegian writers to contribute, and the whole book is full of seemingly random words defined in a highly subjective fashion. It is the opposite of other encyclopedias! This book is not meant to inform you, but to make you think. The definitions and descriptions are often poetic and humorous, and there are some I don’t agree with at all, so this book has sparked discussions in our home already. For instance, one of the writers has defined the word «postcard» the following way: «A rectangular, stamped piece of cardboard which serves to move the feeling of guilt from one person to another.» No, I won’t have it! I love postcards! I also love this book. It is unique and unusual, only published in a small quantity and sold in a handful of shops, and I’m proud to have it in my bookshelf.

Lamp love

Postet den 4. oktober 2014 av Synne Cinnamon

Jeg har forelsket meg, dere. I ei lampe. Den aller fineste jeg har sett.

Ettersom jeg har ei eplekake i ovnen i skrivende stund, tenkte jeg at dette var et godt øyeblikk å introdusere dere på.

Bildet er lånt og lenket / Photo borrowed and linked

Denne lampa heter «Bake me a cake» og er utformet av Northern Lightning. Er den ikke herlig?

For det første synes jeg den er pen og morsom, og jeg elsker jo å bake! Dessuten ville designerne spille på konseptet «gjemme fil i kake før fengselsbesøk», som vi kjenner fra tegneseriene. Derfor kontaktet de et fengsel utenfor Bergen og spurte om de innsatte ville ha noe nytt å gjøre, så nå produseres disse lampene av vaskeekte fengselsfugler. For en god idé, for en festlig detalj!

Denne lampa er helt meg på alle måter. En vakker dag vil jeg ha et stort, lyst kjøkken med sjakkruter på gulvet og alskens urter i vinduet, hvor jeg kan bake og boltre meg så mye jeg vil, og hvor ei slik lampe har hedersplassen på bordet.

– – – – –
In other words: I have fallen head over heels for a lamp. As I have an apple cake in the oven at this very moment, I thought this would be a good time to introduce you. This beauty is called «Bake me a cake» and designed by the Norwegian agency Northern Lightning. I think it’s pretty and fun, and I love to bake! What’s more, the designers wanted to play with the concept of hiding a file inside a cake before taking it to visit someone in prison, which we all know from cartoons. Therefore they contacted a prison, and now the inmates produce this lamp! Such a good idea! This lamp is just so me, and one day I would love to have a big, bright kitchen with chess tiles on the floor and lots of herbs in the window, where I can cook and bake and enjoy myself, and where this lamp is on proud display.

The marvellous museum

Postet den 4. september 2014 av Synne Cinnamon

Jeg har alltid likt å gå på museum. Jeg synes det er fint å rusle rundt og se på interessante ting i eget tempo og egne tanker. Jeg har besøkt ganske mange muséer i mitt liv, men det fineste hittil fant jeg i Edinburgh i sommer.

National Museum of Scotland ligger sentralt i hovedstaden, og jeg hadde fått flere oppfordringer om å gå dit (blant annet mente Maren at jeg måtte ta turen), og det angret jeg ikke på at jeg gjorde! Dette er det viktorianske Grand Gallery. Her kunne jeg bodd.

Et stort, lyst, luftig galleri med trapper og takvinduer og pillarer. Med utsmykninger overalt. Fine gelendre…

…fine buer…

…og til og med fine varmeovner!

Selve samlingene er også fulle av spennende og flotte ting. Muséet er digert, med flere fløyer og mange etasjer, og temaene spenner vidt. Fra astronomi og vitenskap via industriell utvikling og gamle sivilisasjoner til kunst- og kulturgjenstander, bare for å nevne noe.

Jonasflotte og jeg brukte flere timer på å utforske alskens kriker og kroker og temautstillinger. Personlig er jeg litt ekstra svak for (sjørøver)skuter, maritime antikviteter og vitenskapelige instrumenter. Jeg elsker slike greier, selv sånt jeg ikke aner hva er, hoho!

I dyregalleriet gikk jeg for øvrig litt i spinn. Det var fullt av store og små skapninger, både i utstoppet utgave og som skjeletter. En salig blanding av landdyr, vanndyr og utdødde dyr fylte hele salen, fra gulv til tak!

Overdimensjonerte småkryp på utstilling er alltid litt ekkelt, synes jeg, men edderkopper er intenst fascinerende!

Gamle, merkelige masker er faktisk langt eklere, spør du meg. Denne fyren ser ikke god ut.

I andre områder kunne man la seg forundre av eldgammelt håndverk fra fjerne land…

…og fra vårt eget! Disse sjakkbrikkene er fra 1100-tallet og ble laget i Trondheim, og regnes for å være virkelige kulturskatter. De er skåret ut av hvalrosstenner og utrolig forseggjorte og uttrykksfulle. (Han glane-gubben til venstre her får meg til å le!)

Selvfølgelig fant jeg kjolene, forresten. De var nydelige.

Dessuten forelsket jeg meg i en skrivemaskin, slik jeg har for vane.

Akkurat denne skrivemaskinen hang på veggen i det som kanskje må være verdens vakreste museum.

Besøker du Edinburgh, så besøk nasjonalmuséet.

– – – – –
In other words: I’ve always liked museums. I love walking around looking at fascinating things in my own pace and my own thoughts. I’ve been to quite a few museums, but in Edinburgh I visited the prettiest yet. The National Museum of Scotland has a Victorian Grand Gallery which I simply wanted to move into! It’s big and bright, and there are are stairs and windows and pillars and arches, and everything is beautifully ornate. Even the radiators are decorated! The collections were really interesting, too, and the place was enormous, so they covered nearly everything! Some of my favorite subjects are maritime antiques (arrr!) and scientific equipment – I don’t even know what half of the instruments do, but they’re so cool! I also loved the animal gallery, which was was filled with creatures living and extinct, living on land and in the sea, some taxidermied and some in skeletal form, all the way up to the ceiling. The huge spiders give me the chills, although they’re immensely fascinating – but if you ask me, that nasty mask is a lot more creepy. I admired ancient handiwork from faraway lands, and from my own. Those chess pieces are made in Trondheim, here in Norway, in the 12th century. They were carved from walrus teeth (!) and have amazingly detailed outfits and expressions. (The staring fellow makes me giggle!) After a while I located the dresses, of course. They were gorgeous. Besides I fell in love with a typewriter, like I often do. This particular one was hanging on the wall in what might be the prettiest museum on the planet. Go there if you can.

Two new for oldies

Postet den 30. juli 2014 av Synne Cinnamon

I sommer har det åpnet to nye retro-steder i Oslo! De ligger begge på Grünerløkka, og det passer meg utmerket, ettersom det er bydelen jeg bor i. Jeg er blitt begeistret for disse stedene på kort tid, så jeg tenkte at vi kunne ta en titt på dem!

Første tips ut: Retrolykke kaffebar!

Fasaden var gul og fin i begynnelsen av juli, men nå har den visst blitt grå.
Innsiden er heldigvis den samme! Så fargerikt og koselig!

De ansatte er veldig blide og hyggelige, og hele stedet har personlig sjarm.

Her finner alle skjærer noe de liker.

God kaffe har de også!

Inne i alkoven har de bruktklær. Det beste jeg vet, jo! Jeg prøvde en nydelig, gammel og asiatisk-inspirert kjole.

Den satt som et skudd, men den hadde så høye splitter i sidene at jeg ikke kunne sitte uten at trusa syntes på sidene!
Ingen handel, haha. Bedre lykke neste gang!

Jeg kunne likevel plukke med meg noen klestips på veien ut. Slike gamle blader er så morsomme!

Dette livsglade stedet ligger i Markveien 33, litt overfor Olaf Ryes plass.

Neste tips: Bess Retro!

Denne lille butikken selger vintageklær i god kvalitet, og innehaveren driver dessuten med omsøm. Bess har lang erfaring i bransjen!

Butikken er full av fine detaljer og gamle bilder av flotte damer.

Klærne finnes i alle regnbuens farger…

…og selv rosetten i taket har fått et strøk pasteller.

På lave bord er det plassert festlige småsaker og gamle skatter.

Min favoritt er nok platespilleren som snurrer i hjørnet. Den spiller klassiske låter som setter stemningen!

Bess Retro ligger i Herslebs gate 2, et skjevt steinkast fra Schous plass.

To nye favoritter! Jeg ville bare dele dem med dere!

– – – – –

In other words: Two new places that have opened up in Oslo lately, both by and for retro lovers. Delightful!

Three summer treats

Postet den 12. juni 2014 av Synne Cinnamon

Det er så varmt og sommerlig ute! Jeg blir så glad og så rastløs!
Nå vil jeg bare fjase i sola hele dagen, og så vil jeg bake når kvelden kommer.

Her er tre sommerlige oppskrifter som jeg kribler etter å prøve.

Triple berry summer buttermilk bundt fra herlige Smitten Kitchen.

Sugar plum and currant crumbly tart fra elegante Canelle et vanille.

Classic Lemon Bars fra min absolutte favoritt, Joy the Baker.

Bildene er lånt og linket/Photos are loaned and linked

Den nederste oppskriften har jeg besluttet å prøve meg på allerede i morgen, slik at jeg kan ta med sitronbiter i parken på lørdag.
Jeg gleder meg til å kjenne lukta av sitrus spre seg i leiligheten, og til å by venner på søt og syrlig kake i solskinnet.

Forresten, ikke glem at du kan vinne Willy Wonka! Hittil er det bare 18 stykker som deltar i konkurransen, og det betyr reale vinnersjanser, hihi. Jeg mistenker at mange (i likhet med meg selv) er på vei inn i feriemodus, så jeg kommer til å utsette trekningen med en uke, hoho.

Håper alle kan nyte sommeren for tida!

– – – – –

In other words: It’s so lovely and warm out, and it makes me so happy and so restless! These days I just want to run around in the sun all day, and then I want to bake summery things when evening comes. Here are three recipes I’m dying to try at the moment. I hope it’s summer where you are!

Three pearls

Postet den 16. april 2014 av Synne Cinnamon

I dag får jeg påskeferie!
La oss feire med noen visuelle godbiter. Jeg vil gjerne anbefale tre ting som jeg liker å se på.

Her kommer de som perler på en snor!

Elgin Park er en amerikansk småby som er full av gamle biler og fine fasader. For en sjarm!

Det virker kanskje for godt til å være sant at et slikt sted er så godt bevart – og det er det. Besøk Michael Paul Smith, mannen som har tatt disse utrolige bildene, for å se hvordan han har fått det til. Jeg vil ikke avsløre for mye, men kan si at ingenting er limt inn digitalt; det er rett og slett godt håndverk!

Zubrowka Film Commission er liksom-hjemmesiden til en liksom-kommisjon i liksom-landet Zubrowka, hvor The Grand Budapest Hotel er spilt inn. Siden er laget av folka bak filmen, og den er full av artige produksjonsnotater og nyyydelig bildemateriale!

Jeg vil helst bare forsvinne inn i den siste gif’en.

Cardboard Box Office er hjemmesiden til et par lekne foreldre som gjenskaper scener fra kjente filmer hjemme i stua. De bruker det de har for hånden, og flere av filmene de har valgt er blant favorittene mine, og deres ett år gamle sønn får være med på moroa.

Tenk, for et familiealbum gutten kan bla i når han blir eldre!

Disse tre nettsidene har jeg altså moret meg over i det siste. Jeg blir så glad når jeg oppdager sånt som det ligger kreativitet og arbeid bak. Jeg synes det er så fint å vite at folk koser seg med å skape smått og stort, og at de deler resultatet på nettet for å glede andre.

Inspirerende!

Alle bilder er lånt og lenket til kildene sine / All photos are loaned and linked to their sources

– – – – –

In other words: My Easter holidays start today! Let us celebrate by enjoying some fun visuals. Here are three pearls on a string! Elgin Park is the name of a small, American town which is full of gorgeous cars and pretty façades. Such charm! The place is so well preserved – it almost looks too good to be true. It is. I don’t want to give away too much, you’ve just got to drop by the photographer Michael Paul Smith, and see how he takes these photos. Next up is the Zubrowka Film Commission, the make-believe site of a make-believe committee in the make-believe country where The Grand Budapest Hotel was filmed. This page is full of humorous production notes and beautiful imagery. I just want to dive into the last gif! Last but not least: Cardboard Box Office is run by a pair of imaginative parents who recreate famous film scenes at home. Some of the films they’ve done so far are among my personal favourites, and their one-year-old son is always in the picture. What a family photo album he’ll get to flip through when he’s older! So, these three sites have made me smile lately. I’m always happy when I stuble across something that requires creativity and time to create, that someone has made for their own amusement and shared for others to enjoy. Inspiring!