Ny uke, den siste i mars, kan det virkelig stemme? Denne måneden har virkelig flydd forbi, men det er vel ganske klassisk at dagene går fortere når våren kommer for alvor. Det går fort rundt i hodet mitt også, skal jeg si dere. Her kommer et knippe ting jeg lurer og tenker på for tida!

Foto: Windows Spotlight

Kan man forelske seg i ei bru? Svaret er selvfølgelig ja, for Windows viste meg et bilde av dragebrua i Da Nang i Vietnam i morges, og se, for et mesterverk! Noen har kanskje fått det med seg i årenes løp, at jeg er litt ekstra glad i drager. Enten jeg finner dem i en butikk i New York, et smug i Edinburgh, en borg sør i Tyskland, ei hemmelig handlegate i London eller et slott i Kraków! Denne brua er med andre ord heeeelt meg, og den spruter til og med ild, muaha! Da Nang er herved satt opp på lista over drømmereisemål.

Hvordan vil torsdagens generalforsamling i boligaksjeselskapet gå for seg? Jeg har klart å forville meg inn i styret, haha, og det er så typisk, for jeg vil jo bare hjelpe til, og så ender jeg opp med å si ja til for mye og ta meg vann over hodet. Jeg lærer en masse, i det minste, og nå blir det i hvert fall generalforsamling på torsdag, den første vi har kunnet gjennomføre fysisk siden jeg ble styremedlem. Det blir spennende.

Hva er det med hele den Tate-LaBianca-drapssaken fra 1969 som gjør at den fortsatt lever i populærkulturen den dag i dag? Jeg kjente ikke til historien i noen særlig grad før jeg så Once Upon a Time in Hollywood da den kom i 2019, men da måtte jeg sette meg litt inn i saken i ettertid, for å forstå filmen bedre. Det var svært ubehagelig lesning. Jeg hadde hørt om Charles Manson, liksom, men ellers visste jeg ikke stort om selve drapene – og det er jo ikke så rart, med tanke på at de fant sted i USA i 1969, nesten 20 år før jeg ble født. Saken dukket opp igjen i brettspillet Time Stories forleden – vi spiller det med et vennepar, og scenarioet vi holder på med nå (Estrella Drive fra 2017), er også basert på de samme hendelsene. Tenk at de fortsatt brukes som utgangspunkt for slike ting, 50 år etter. Er det fordi flere av ofrene var berømte? Fordi drapene var så bestialske? Fordi Manson selv var så fullstendig forrykt? Det er vel en kombinasjon, kanskje. Ordentlig fælt er det uansett, også i dag.

Når kan jeg ta min aller første tur med den nye trikken? Den er visstnok skikkelig stilig! Jeg har sett den på avstand to ganger, og jeg kjenner flere som har tatt den, og jeg gleder meg til sjansen byr seg for min del!

Er det verdt å se Cruella kun for kostymenes del? De ble jo nettopp premiert med en Oscar, så det er nok en del inspirerende antrekk i omløp, i tillegg til et par veldig dyktige damer i hovedrollene. Filmen skal visst få en oppfølger også. Jeg har ikke prioritert å se den, men det bør jeg kanskje endre på? Forresten så har jeg lyst til å se Drive My Car, som vant prisen for beste utenlandske film, og som ligger på HBO.

Hva skjedde med trafikken i Carl Berner-krysset rundt klokka ett i dag? Det stoppet opp i alle retninger i en liten evighet – fra kjøkkenvinduet kunne jeg plutselig kunne telle 15 busser som sto bom stille samtidig. Den firkantede rundkjøringen («firkjøringen»?) er morsom, men jeg vet at en del bilister helst unngår den, og det skal kanskje litt mindre til før det stokker seg akkurat der.

Går det muligens mot russisk tilbaketrekning i Ukraina? Herlighet, jeg håper det. Dette varer og rekker, det er så trist.

Hvor rart ville det være om jeg ringte på hos fremmede i naboblokka og sa at jeg gjerne vil være vennen deres? Gaaanske rart, det skjønner jeg, men det pleide å være slik jeg gikk fram i barnehagen og på barneskolen, hvis jeg traff noen som jeg likte. Jeg bare ruslet bort og spurte: «Skal skal vi være venner?» Det ville kanskje fungere i voksen alder også? Saken er nemlig den at denne naboen har fire pinball-spill i stua si, så det er åpenbart snakk om en dødskul person! Jeg har aldri sett ham eller henne, og aner ikke hva vedkommende heter, men jeg kikker inn i leiligheten hver eneste gang jeg går forbi, og hvis jeg en dag ser noen i vinduet, så tror jeg faktisk at jeg kommer til å vinke.

Hva slags sko vil jeg gifte meg i? Burde jeg prøve å finne et par skikkelige pumps i god tid før bryllupet? Jeg er veldig i tvil, for egentlig bryr jeg meg ikke om fottøy i det hele tatt; jeg er blitt superkjedelig på skofronten, jeg vil bare ha komfort og anvendelighet, og går nå nesten utelukkende med svarte sko fra Clarks eller Ecco. Sånn sett er det jo dumt å kjøpe et par i gull, sølv eller grønt til bryllupet, som jeg ville bruke lite ellers? Samtidig er dette muligens en fin anledning til å utfordre meg selv litt, og kanskje jeg vil føle meg ekstra pyntet om jeg ser ned på noe annet enn svarte føtter? Uansett er det vanskelig å finne sko brukt, for man må jo gå dem inn til de passer ens egen fot. Dermed blir det eventuelt et nytt par, og jeg vil som kjent ikke kjøpe noe nytt med mindre jeg må. Ordentlige sko er dessuten ikke billig, og for meg er det slik at det eneste som rettferdiggjør at man kjøper noe nyprodusert, er god kvalitet. Det må i det minste være noe som varer. Et nytt par med slike pumps vil sannsynligvis ende opp med å koste mer enn selve kjolen! ( Den er vintage, så klart <3 ) Er det legitimt, liksom? Jeg vet virkelig ikke. Jeg får tenke litt til.

Har jeg Oslos reneste vinduer akkurat nå? Det er ganske sannsynlig, vil jeg si. Det er så værhardt her oppe at jeg stort sett må pusse vinduer minst annenhver måned gjennom hele året, så jeg er blitt rene proffen! Jeg tok en runde i helga, og vasket rutene i balkongrekkverket også, og nå fryder jeg meg over hvor fint det er blitt.

Da vet dere litt om hva som rører seg i toppen her for tida! Hva tenker dere på i disse dager, mine venner?

– – – – –
In other words: These are some things I’m wondering and thinking about these days! For an English version, please use the translation widget!