Stikkordarkiv: Paris

Parc de Monceau

Postet den av

Min favorittpark i Paris! Med skulpturer, vann og karusell, og med lov til å gå på gresset.

Altfor mange franske parker består av støvete stier og perfekte plener med hekker eller gjerder rundt, som det ikke er lov til å tråkke over. Hva er da poenget med en park? Joda, man kan gå dit for å se på blomster og statuer, og krysse fingrene for at det er ledig plass på en av benkene – men det er ikke så ofte man kjenner gress under føttene midt i Paris. Enten må man ta metroen litt ut av sentrum, eller så må man oppsøke en av parkene som faktisk gir de besøkende lov til å boltre seg.

Parc de Monceau er en av dem, og den er derfor full av folk som bedriver yoga eller leser på et pledd, av glade barn som spiller ball og av flørtende par som ruller rundt på plenen og putter gress i hverandres lommer. Den føles folkelig og livlig, i motsetning til mange av de upersonlige parkanleggene som bare er til pynt.

Bli med på en park-promenade, da vel!

Vi begynner ved den snirklete porten og det runde, staselige bygget ved inngangen.

CIMG7301

Vi finner oss en sti å følge, og forsvinner inn i det grønne.

CIMG7334

Karusellen dukker opp ganske tidlig, til glede for store og små.

CIMG7306

Se deg godt om, det er fine detaljer å se overalt! Som bekker og bruer…

CIMG7313

…eller hydranter og pyramider…

CIMG7319

…eller hva nå dette egentlig er for noe.

CIMG7346

På noen steder sitter ensomme, forsteinede menn som skuer mot takene i horisonten.

CIMG7320

Andre menn får pyntehjelp av damene.

CIMG7350

Kjenner du blomsterlukta? Vi går forbi busker og trær som er gule, rosa og hvite.

CIMG7365
CIMG7328
CIMG7354

Som om ikke de mange nyansene av grønt er nydelige nok i seg selv, hihi.

CIMG7355

Rundt parken ligger dessuten flotte hus og hager…

CIMG7338

…og noen av veggene har hemmelighetsfulle porter…

CIMG7337

…og på noen steder kan man se inn i herskapelige bakgårder med hvite hagemøbler.

CIMG7348

La oss gå denne veien! Jeg vil vise deg noe rundt svingen, om jeg ikke slår hodet i den lave greina.

CIMG7322

Denne stien er oppkalt etter historiens første fallskjermhopper!

CIMG7341
CIMG7345

Monsieur Garnerin landet her. Jeg elsker sånne kuriøse detaljer, altså.

Dessuten liker jeg enorme trær som brer seg ut og beskytter søte småjenter…

CIMG7335

…og steinportaler som tilsynelatende har dukket opp fra ingensteds…

CIMG7356

…og små hus midt i parken med tårn, runde vinduer og ukjent funksjon.

CIMG7330

Parc de Monceau er kanskje aller mest kjent for sin søylebue.

CIMG7300

Den krummer seg rundt en dam som rammes inn av iris-blomster…

CIMG7362
CIMG7363

…og på en øy i vannet står Bestemor Piletre og passer på.

CIMG7359

Nå begynner jeg å få lyst på en kaffekopp. Hva om vi begir oss tilbake mot inngangen?

På veien kan vi glede oss over blomsterbed som gløder når sola stikker frem…

CIMG7373

…og sverge på å komme tilbake til denne parken når kirsebærtrærne blomstrer til våren.

Hurra for parkliv og oppdagelsesferd! Takk for turen!

– – – – –

In other words: This is my favourite park in Paris. I love how varied it is! It has water and a carousel, and people are allowed to walk on the grass. Many Parisian parks are just a collection of dusty tracks with perfect lawns and trimmed hedges where you cannot tread on the grass, and then what’s the point of going to the park? Sure, they are pleasing to look at, and if you’re lucky you might find a bench, but feeling the grass under your bare feet is not a given in central Paris. You can take the metro out of the city centre, or you need to know which parks allow you to step on to the green. This one does, and as a result it’s full of people doing yoga or reading on the lawns, and happy children playing soccer, and flirting couples rolling around filling eachothers’ pockets with grass. Parc de Monceau feels so much more friendly and authentic than many of the parks that are obviously just for show. Let’s go for a walk, shall we? Do look around – there are bridges, sculptures, flowers and other nice details everywhere. The flowers have pretty much every colour, and the trees and bushes have every possible nuance of green! One of the roads is named after the first parachutist in history, and the park is lined with beautiful buildings and secretive gardens. It is also well known for its arch of columns which curves around the water. The iris flowers by the pond are really pretty, and Grandmother Willow looks after everyone from her little island. I absolutely love exploring this park! Thanks for joining me!

Manga Café, Paris

Postet den av

Høstregnet har kommet, og det gjør meg ingenting, for jeg liker å sitte inne og lese når det drypper utenfor vinduet. Enten hjemme i leiligheten, med tente lys og noen kjeks innen rekkevidde, på biblioteket (da kan man smugtitte på folk for å se hva de låner med seg, hoho), eller ute på kafé. Jeg har stort sett alltid en bok I veska! For noen dager siden satt jeg med et glass ferskpresset appelsinjuice på et hyggelig sted i sentrum, med en god bok i hendene og lyden av trikken som bakgrunnsmusikk. Slike timer i eget selskap har jeg alltid vært glad i.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg noen ganger savner den kontinentale kafékulturen – det skulle jo egentlig bare mange, for det er så utrolig mange hyggelige og morsomme kaféer i Paris! Jeg har vist frem flere av favorittene mine allerede, og nå er turen kommet til en geeky godbit, nemlig Manga Café.

Tegneserier er en viktig del av den franske litterære tradisjonen. Tegneserier ansees å være en viktig og verdifull kunstform, og de er mye mer utbredt og anerkjent i Frankrike enn i Norge. Man kan se folk i alle aldere, med alle jobber og stiler, som leser tegneserier over alt. Dresskledde menn på metroen, gamle damer på benker i parkene, skolebarn, unge jenter med designervesker… Utvalget er jo enormt, så alle finner noe de liker!

Det ligger rene tegneseriebutikker i alle deler av byen, og bibliotekene har store seksjoner med alt hjertet begjærer  – både striper, blader og album av alle slag, grafiske romaner og mer eksperimentelle former for tegneserier. Manga, denne karakteristiske typen fra Japan, er også veldig populær. Den er ikke bare tilgjengelig i butikker og på bibliotek, men også på egne kaféer. Som denne.

CIMG7977

Manga Café finnes på to steder i Paris, og den ene ligger tilfeldigvis i nærheten av universitetet jeg gikk på, så det var kjekt å kunne stikke innom og få noen nye impulser etter forelesning!

Konseptet er som følger: Man betaler per time. For tre euro kan lese alt man orker og drikke så mye kaffe, te og mineralvann man vil. Snakk om valuta for pengene! Café crème og kattepus, takk.

CIMG7964

Lokalet består av hylle på hylle på hylle med manga, flere sittegrupper med myke sofaer og en rekke med små lesekroker hvor man kan slange seg. Det er pyntet med motiver fra mange kjente serier, laget av berømte tegnere.

CIMG7956
CIMG7954
CIMG7963

Jeg titter gjerne på mye forskjellig, for jeg er foreløpig ikke så bevandret i mangaens verden, og nettopp derfor er det gøy med slike steder hvor man kan lese og gjøre seg kjent med ulike ting! (Meta-lektyre er alltid en morsom bonus.)

CIMG7960

Kafeen har også en butikk, i fall man finner noe man liker så godt at det må bli med hjem.

CIMG7961

I kjelleren finnes dessuten et spillrom hvor man har tilgang til arkademaskiner og konsoller, som er pyntet med pikselperler på tak og vegger. Jeg følte meg hjemme umiddelbart! (Foreløpig er det ti perlefigurer på veggene her jeg bor, og flere blir det nok.)

CIMG7969
CIMG7971
CIMG7975

Åååh. Breddfulle bokhyller fra gulv til tak gjør meg helt mo i knærne.

CIMG7966

En tegneseriekafé star på lista over ting jeg gjerne skulle sett i Oslo, hoho!

– – – – –
In other words: The autumn rain has come to Oslo, and I don’t mind – I love reading with the sound of raindrops outside my window! When I’m not reading at home, I like sitting in the library or at a café. I pretty much always have a book in my handbag. Sometimes I miss the café culture on the European continent. Who wouldn’t? Paris is full of fun, charming places. I have shown ye several favourites already, but here’s a delightfully geeky one: The Manga Café. There are two of these is Paris, and one happens to be not far from the university I went to, so I loved coming by after a long lecture. The concept is as follows: You pay by the hour. For three euros you can read as much as you want and drink as much coffee, tea and soda as you wish. Now that’s good value! The café has shelves upon shelves with comic books, and there are lots of soft sofas to sit on and little alcoves to lie down, and on the walls are drawings made by famous manga artists. There is a shop, too, and in the cellar there are arcade games, consoles and pixel art – I felt right at home! There is something about a floor-to-ceiling bookcase that just makes me weak in the knees, haha. I’d love it if this kind of place opened in Oslo!

Colourful Paris

Postet den av

Det franske flagget er kanskje trefarget, men i den franske hovedstaden er det alltid mange flere farger å se! Jeg savner Paris litt ekstra for øyeblikket, kanskje fordi at jeg på denne tida i fjor var i ferd med å flytte dit. Her kommer et lite bildedryss!

CIMG2263

CIMG8220

CIMG0763

CIMG5853

CIMG0883

CIMG1682

CIMG7162

CIMG2030

CIMG7886

CIMG7953

CIMG6564

CIMG7710

CIMG6520

CIMG4207

CIMG7280

CIMG5695

CIMG6970

CIMG5102

Det er godt å vite at denne flotte byen ligger bare en kort flytur unna, og dessuten er det fint å ha en harddisk full av bilder derfra!

– – – – –

In other words: The French flag might only have three colours, but there are always plaenty more to see on the streets of the French capital! I miss Paris a little more than usual right now, maybe because at this point last year, I was preparing to move there. I love that this pretty place is only a short plane ride away, and it also helps to have a hard drive full of photos!

Dark days

Postet den av

Før jeg flyttet hjem fra Paris, midt i juni, ventet vi lenge på at sommeren skulle komme. Det ble liksom aldri ordentlig varmt, selv om vi fikk enkelte utrolige soldager i april og mai – det stabiliserte seg bare ikke, og det regnet ganske mye. Når det er grått og vått i en by som Paris, er det bare å begi seg til et museum i påvente av bedre vær!

I dette tilfellet gikk jeg først ned til elva…

CIMG6919

…og så over elva…

CIMG6922

…til et av mine yndlingssteder: Musée d’Orsay. Det ligger i en gammel jernbanestasjon ved elvebredden, og bygget er nydelig både inne og ute.

CIMG6925

Dette muséet har, i tillegg til en flott permanent utstilling full av skulpturer og malerier fra mange ulike epoker, mange spennende midlertidige utstillinger. (Jeg har tidligere vært der blant annet for å se på gamle kjoler!) Denne gangen gikk jeg dit på egenhånd for å se utstillingen L’ange du bizarre – Le romantisme noir, som dreide seg om den mørke siden av kunsten. Det ødelagte, det dramatiske, det groteske, det monstrøse, det makabre. Perfekt for meg! Jeg synes utstillingen var kjempeinteressant, og likte å se hvordan kjente og ukjente kunstnere lot seg inspirere av for eksempel gotisk litteratur, skumle folkeeventyr, fysisk forfall og moralsk fordervelse.

Musée d’Orsay har én stor feil, mener jeg: Fotoforbud. Jeg kan ikke dele annet enn mine tre favorittverker i form av postkort fra museumsbutikken, og oppfordre folk til å besøke stedet selv.

CIMG6957

På veien hjem gikk jeg over elva på nytt, forbi Louvre…

CIMG6931

…og dets elegante utsmykning og mørke snirkler passet godt med dagens øvrige estetikk.

CIMG6938
CIMG6939

Jeg hadde forresten svarte blonder under kjolen i anledning utflukten.

CIMG6943

Et par dager etter ble det sol, og det var tid for å gå på oppdagelsesferd utendørs. Ferden gikk til Cimetière de Montparnasse, en av de største og mest kjente kirkegårdene i Paris. (Den desidert største og mest berømte er Père Lachaise, og det er som en egen verden!)

Gravlunden er omgitt av høye murer…

CIMG8024

…med noen dører her og der, som får meg til å tenke på boka Den hemmelige hagen.

CIMG7991

Inne er det graver og krypter tett i tett, over bakken, slik skikken er i Frankrike.

CIMG8013
CIMG8022
CIMG8023

Døden er en del av livet, enten man vil eller ikke. Vi setter ikke ordentlig pris på lyset uten at mørket viser oss kontrastene, og jeg mener at mørket er vakkert. Jeg vet at noen ikke trives i slike omgivelser, men jeg synes det er spennende å vandre omkring på franske kirkegårder, for det er så mye fint å se! Staselige gravsteiner og overdådige familiekrypter med interessante detaljer som inskripsjoner, ikoner, skilt og statuer, alt rammet inn av velfriserte hekker og giftig eføy.

CIMG7996
CIMG8021
CIMG8000
CIMG8009
CIMG8003
CIMG8011
CIMG8010

På Cimetière de Montparnasse ligger forresten kjente franske kulturpersonligheter som Simone de Beauvoir, Jean Paul Sartre og Serge Gainsbourgh. For ikke så snakke om en av mine litterære helter, poeten Charles Baudelaire. Jeg fant alle gravene deres, og det føltes bra å sende dem en tanke.

Uansett om man har konkrete mål eller ikke, er denne kirkegården verdt et besøk.

CIMG8014
CIMG8017

Etter litt gravlundslys var jeg klar for enda mer mørke.

Det finnes veldig mange døde mennesker i jorda under gatene og fortauene i Paris, men ikke alle ligger på kirkegårdene. Ikke nå lenger. De ble flyttet som et ledd i byutviklingen, de ble gravd opp og deretter tatt med ned, ned, ned. Laaaangt under byen, der metroen ikke lenger høres og grunnvannet pipler, ligger et enormt, labyrintisk nettverk av huler og ganger. Det er blitt utviklet og utvidet over flere hundre år, og det huser i dag levningene etter seks millioner mennesker. Velkommen til katakombene.

CIMG8030

Her i Les Catacombes de Paris er det dunkelt, kaldt og fuktig.

CIMG8034

Her har arbeiderne som gravde ut gangene, i behov for avveksling etter timer, uker og år med hakking og stabling, laget detaljerte relieff og skulpturer etter hukommelsen.

CIMG8052
CIMG8053

Her finnes en underjordisk kilde som kalles «steinhoggernes fotbad».

CIMG8056

Her tuslet Ida og jeg rundt med gåsehud og senkede stemmer.

CIMG8058

Her kommer man inn i store grotter med latiske ord langs dørkarmene.

CIMG8067

Her er det rester av døde mennesker absolutt over alt.

CIMG8072

Det ligger hodeskaller og skjeletter i store hauger og i tykke lag, fra gulv til tak. Anonyme, oppstykkede levninger er brukt som fyllmasse, som byggemateriale, som isolasjon og som dekor. Noen knokler er slitte, noen kranier har kulehull, noen bein har tydelig tilhørt barn…

Det er stille og tett og intenst, og det er noe av det særeste og mest fascinerende jeg har sett.

CIMG8073
CIMG8068
CIMG8092
CIMG8070

Dette stedet er ikke noe for klaustrofobikere eller sarte sjeler, men jeg elsket det. NOE SÅ FETT.

Joda, man kan reise til Paris kun for å spise fargerike makroner og drikke griltrende sprudlevin på solfylte uteserveringer – men hvis du som jeg liker å skape balanse og utforske den andre siden, finnes det mange mørke muligheter.

– – – – –

In other words:

Before I moved home from Paris, in the middle of June, the summer was missing. We had a few super sunny days in April and May, but the weather was cold and unstable, with a lot of rain. On grey days I like going to museums! As luck would have it, there was a great exhibition on at one of my favourites, the Musée d’Orsday. I went down to the river, and I crossed it, and I entered the old railway station just by the bank. The building is so beautiful, both inside and outside, but sadly photography indoors is prohibited. That means I can’t show ye the permanent exhibition, which is full of great paintings and sculptures, nor the temporary one, which I loved. It was a collection of works which represented the dark part of the romanticism, with its influences from mythology, horror fiction and nature’s own destructive and dramatic aspects. It was grotesque and macabre and perfect for me! I found three of my preferred paintings as postcards in the gift shop, and I wore black lace for the occasion.

A few days later the sun came out, and I took the opportunity to visit one of the largest and most notable graveyards – the Cimetière de Montparnasse. (The biggest and most famous by far is the Père Lachaise, which is a world of its own!) This cemetery is surrounded by high walls covered in ivy, and it is filled with graves and crypts which lie above ground, contrary to the Norwegian tradition. It is such an interesting place – I love looking at the plaques, statues and flowers! I know that some people feel uncomfortable in surroundings like these, but I see death as a natural part of life, and I think the dark side of things is beautiful. We can’t fully appreciate the light if the darkness doesn’t show us the contrast… By the way, in this graveyard you find the final resting place of several important personalities from French cultural history, like Simone de Beauvoir, Jean Paul Sartre and Serge Gainsbourg. Not to mention one of my literary heroes, the poet Charles Baudelaire. I found all of their graves, and it felt good to honour their memory. Even if your’re not looking for anyone specific, this pretty place is worth an hour of your time.

Last but not least I visited the Catacombes, which are found far, far under the sunny sidewalks of the city. They dug up several cemeteries during the development of the city, and they spent hundreds of years creating a labyrinth of caves and corridors, waaaay down where the metro is no longer heard and water seeps through the stone walls. Here you find long, narrow, murky passages, and here you find sculptures that the workers made when they needed to unwind, and here you find an underground source, and here you find huge grottos with Latin inscriptions above the doors, and here you find the remains of six million people. It is overwhelming. It is damp, quiet and intense. There are skulls and skeletons from floor to ceiling. Some craniums have bullet holes, some bones clearly belonged to children. This place is not for the claustrophobic or the faint of heart, but I found it absolutely amazing. I loved it.

Sure, one might go to Paris just to eat brightly coloured macaroons or drink sparkling wine, but I like to find the balance between light and dark.

Cinnamon Exclusive: Espace Kiliwatch

Postet den av

I dag har jeg sittet i parken iført en sommerkjole fra Paris. Jeg kom på at jeg hadde glemt å vise frem en favorittbutikk, så derfor kommer det et bildedryss her!

Når sommersola steker kan det jo være godt å søke tilflukt i kjølige forretninger med morsomme detaljer og stort utvalg, som selger gamle plagg til nye eiere. I lokaler med pent brukte klær og godt ivaretatt tilbehør fra gulv til tak, lokaler som er fylt med lukten av tekstiler og folk på jakt etter røverkjøp. Slik er det på Espace Kiliwatch! Bli med inn, da vel!

Det er ikke egentlig lov til å ta bilder her. Det er synd, for stedet er stort og labyrintisk og fullt av overraskelser! Derfor vekslet jeg noen ord med personalet, og de var utadvendte og hyggelige, og så fikk  jeg knipse litt likevel. Det var ikke så enkle omgivelser å fotografere i, for det er bare en liten del av lokalet som har vinduer, men man får i det minste et inntrykk… Man må jo bare gå dit selv, om man har anledning. Espace Kiliwatch er et selvfølgelig besøk og en toneangivende aktør på second hand- og vintage-scenen i Paris.

Innredningen oppleves som futuristisk og rustikk på én gang. Nesten en selvmotsigelse, eller hva? CIMG4772 CIMG4795

Her finnes klær fra alle epoker, i stoffer med ethvert tenkelig mønster og alle regnbuens farger… CIMG4781

…rammet inn av morsomme lamper, retro reklame, påfuglfjær, svevende steiner og trådsneller og økser og sko som henger oppunder taket, gamle telefoner og radioer, sommerfugler… Her er det nok å se på også for den som ikke skal kjøpe noe! CIMG4796 CIMG4798 CIMG4802 CIMG4805 CIMG4803 CIMG4807 CIMG4782 CIMG4774 CIMG4820 CIMG4797 CIMG4808 CIMG4815 CIMG4810 CIMG4814 CIMG4816 CIMG4831 CIMG4819 CIMG4817 CIMG4832

Man må bare ta seg god tid blant hyllene med bukser, jakker, topper, skjørt, kjoler, sjal, solbriller, vesker, armbåndsur, småsko, belter, blader og hatter, og se seg godt om. Samt ta med seg et kort. CIMG4839

Anbefales!

I likhet med denne skattekista av en butikk, hvor jeg fikk den samme typen tillatelse, som jeg har vist frem tidligere. Det er så fint å kunne dele favorittene mine med dere!

– – – – In other words: I spent some time in the park today, wearing a vintage dress I bought in Paris, and I remembered that I had forgotten to show ye one of my favourite shops. Espace Kiliwatch is always worth a visit, and it’s an important part of the Parisian second hand/vintage shopping scene. They have everything you can imagine – all colours and styles, all kinds of clothes and accessories, filling up the rooms from the floor to the ceiling. There are interesting, surprising details everywhere. Creative lighting, retro phones and radios, diverse objects hung with string, old advertisements… Such a fun place to explore! I was given permission to take pictures at Espace Kiliwatch, after a little chat with the outgoing, friendly staff. Normally you’re not allowed to photograph here, but luckily I got to share it with ye! My previous exclusive peek: This magic shop.

Street art, flowers, three cats and a collective

Postet den av

Jeg rakk en siste promenade med inspiratoren Peter før jeg flyttet fra Paris!

Vi bestemte oss for å utforske Ménilmontant, som ligger i 20e arrondissement. Jeg foreslo at vi kunne starte i Rue Sainte Marthe, som jeg hadde lest om, og som var full av fine farger og rufsesjarm.

CIMG7146
CIMG7148
CIMG7151
CIMG7149
CIMG7156
CIMG7153

I enden svingte vi inn på en annen gate, og der lå det en slags passasje med fine glassmalerier i.

CIMG7165

Vi gikk opp en bakke, for dette området er mer ondulert enn resten av byen, som stort sett er flat. Vi passerte et hus med en trapp hvor det går rykter om at Edith Piaf ble født, og det henger en liten plakett på veggen for å markere det – men en gammel dame som tilfeldigvis haltet forbi kunne avkrefte det hele.

CIMG7173

Da vi kom til toppen av bakken, fikk vi utsikt over en park og en slags arena.

CIMG7177

Her var det ny og fin utsmykning.

CIMG7179

I toppen sto dessuten et slags soltak med murvegger. Sola kom passende nok frem etterhvert…

CIMG7189

…og lyste opp skråningen, husene og blomstene. En fin bonus!

CIMG7190

På veggene under taket hang flere dekorasjoner av ulike typer, blant annet denne fyren!

CIMG7185

På vei videre gikk vi forbi en Wisteria, som jeg liker så godt, og som jeg har skrevet mer om her.

CIMG7193

Vi passerte smale gater – jeg går aldri lei!

CIMG7196

Peter fortalte at denne veggen var dekorert av en anerkjent gatekunstner. Så fin!

CIMG7198

Så kom vi til et lite, bortgjemt nabolag med hager og gjerder og sydfransk stemning.

CIMG7208

Her fantes også noen utsmykninger, som en «magic shot» jeg gjerne skulle smakt på…

CIMG7214

…og et lite, anonymt portrett. Kanskje kunstneren egentlig ville erklære sin udødelige kjærlighet til denne alvorlige, elegante damen, men ikke fant motet, og dermed valgte å forevige henne i stedet?

CIMG7218

På den andre siden av gata begynte det å skråne nedover igjen. Her ble det visstnok spilt inn film!

CIMG7225

Her hang det dessuten psykedeliske kattedyr som passet på.

CIMG7226

Langs denne veien var det blomster på begge sider, høyt og lavt, i alle primærfargene.

CIMG7212
CIMG7230
CIMG7236

Dessuten møtte vi totalt tre katter! Da blir jeg euforisk, vet dere!

CIMG7232
CIMG7234
CIMG7207

Senere passerte vi et alternativt kollektiv som bor i en nedlagt speilfabrikk, La Miroiterie.

CIMG7251

Peter fortalte at dørene vanligvis er stengt, men nå kunne man gå inn og se seg om, så det gjorde vi.

CIMG7237
CIMG7244
CIMG7238
CIMG7242
CIMG7248

Tenk, så gøy å være på en bråkete, folksom, halvveis illegal konsert på dette stedet, da!

Kontrastene ble store da vi gikk videre til en kirke innhyllet i blomster og blekt sollys.

CIMG7256

CIMG7262

Vi tok en tur innom, for å se på glassmaleriene…

CIMG7266

…og kom ut på den andre siden under en himmel som ble stadig mer blå.

CIMG7273

Ikke langt unna så vi et annet verk fra den samme kunstneren som hadde utfoldt seg på veggen ovenfor, og noen elementer gikk igjen. Jeg liker den lekne stilen, og her ble ringen sluttet!

CIMG7278

Etter noen timers tur var vi fulle av inntrykk, og det var på tide å fylle på med noe annet. Vi gikk innom et bakeri, og jeg valgte meg en stor kake med en nærmest naturstridig kombinasjon av eplefyll, vaniljekrem, mandler og sjokolade. Den var latterlig god, og det ble en optimal avslutning på runden.

CIMG7281

Våre to forrige ekskursjoner kan gjenoppleves her og her.

Hjertelig takk for de fine byvandringene, Peter!

– – – – –

In other words: I had time for one last promenade with Peter, a great inspiration of mine, before I left Paris. We decided to explore Ménilmontant in the 20th arrondissement. These are some of the things we saw; fun colours, flowers, narrow passages and charming details, street art, a nice view from the top of the hill, three cats (which always make me euphoric!), lots of fun street art (two of these works were done by the same artist, and I really like his playful style). We visited a collective which is normally not open to the public, where I’d love to see some underground metal banad play, and which made a nice contrast to the old church surrounded by blossoming trees. After a few hours of exploring, before going our separate ways, we decided to drop by a bakery. I had a huge treat with an almost preposterous combination of apple, custard, almonds and chocolate. It was mighty good. Thanks for the lovely city walks, Peter!

Door to door

Postet den av

Som varslet: Jeg er på ingen måte ferdig med Paris!

Det er fortsatt mye jeg vil dele med dere, selv om jeg nå går rundt i Oslo. (Det er så åpent og lyst her, og bilister stopper for fotgjengere, og folk ser hverandre i øyene!) Det er en stor overgang på mange måter, og det er helt uvirkelig å tenke på at jeg bodde i en annen by og et annet land for bare fem dager siden. Hittil denne uka har jeg truffet herlige folk jeg ikke har sett på lenge, og jeg har undret meg over at t-banenettet har endret seg og at butikker har flyttet eller lagt ned, og jeg har spist mer av sånt jeg har savnet, og jeg har vært veldig følelsesmessig uforutsigbar, haha. Jeg merker også på blant annet huden min og håret mitt at jeg er inne i en omstillingsprosess – det er for eksempel mye lavere luftfuktighet her til lands, og vannet er langt renere, og kroppen trenger alltid litt tid på å tilpasse seg nye omgivelser. Hverdagslivet mitt er snudd på hodet, og det tar nok litt tid før jeg kommer inn i rytmen og rutinene igjen, men i mellomtida tenkte jeg at vi kunne se litt på dører!

Nei, jeg mener det. Det er så mange fine dører i Paris! Vi begynner med det som pleide å være min egen inngangsdør. Den er knallblå og leder til bakgården og leiligheten jeg pleide å bo i.

CIMG5053

Deretter følger vi på med en samling av fine farger, snirklete utskjæringer, blanke håndtak, iøynefallende dørhammere og andre sjarmerende detaljer. Knock, knock! Who’s there?

CIMG8228

CIMG5034

CIMG8151

CIMG5038

CIMG5076

CIMG5032

CIMG5049

CIMG7275

CIMG5092

CIMG5031

CIMG5052

CIMG5037

CIMG5036

CIMG8240

CIMG6522

CIMG6731

CIMG4546

CIMG5051

CIMG6857

CIMG7233

Ha en fortsatt fin uke, alle sammen!

– – – – –

In other words: As I’ve mentioned before, I’m not done with Paris! I have lots of things to share, although I am back in Oslo. It is so light and open here, and drivers stop to let pedestrians cross the road, and people look each other in the eyes. It’s so refreshing and friendly! This change of country and city is taking a while to get used to, and it’s only been five days. It’s still unreal. I can tell that my hair and my skin need time to adapt to the low air humidity and the clean water, for example, and the metro lines have changed since the last time I was here, and shops have moved or closed down, and my emotions are all over the place. Anyway, let’s have a look at doors! No, for real, the doors in Paris are so varied and fun! Cute colours, shiny handles, pretty decorations and other details… Here’s a collection. Knock, knock! Who’s there?